The forgotten Waltz av Anne Enright

Anne Enright`s lille roman er lagt til Irland. The Guardian kaller sjangeren en utroskapsroman, en sjanger jeg ikke har hørt tale om før. Tema er vel ganske nytt i Irland som i mitt hode har vært ganske katolsk tilkneppet, med flere tabuer og hysj-hysjèr enn vi er vant med i Norge etterhvert.

Hovedpersonen Gina Moynihan på noen og tredve som jobber i et IT firma. Vi blir kjent med henne før hun gifter seg med Conor og før hun treffer Seàn som hun etter hvert får et forhold til. Seàn begynner å jobbe i samme firma som Gina, og han er tilfeldigvis også nabo av søsteren hennes. Dette danner grunnlag for utfordringer og drama.
Det som gjør dette til en fantastisk bok å lese er måten hun skriver på. Teksten er absolutt ikke rett frem, men det hoppes og forklares over en lav sko. Her er tankesprang, og lange innskutte bisetninger, men dette gjør det ikke forvirrende å lese. Jeg leste med et lite flir om munnen, for morsomt var det, selv om mye var tragikomisk, og absolutt ikke til å le av.

Gina flytter inn i sitt barndomshjem og våkner opp med bare fortid rundt seg. Hun tørker av speilet på badet for dugg:

The cleanest place in the house, that mirror; 

the way it refuses to hold the past. 

Ja, hvem har ikke tenkt det når en ser seg i speilet....
I denne historien kommer du godt under huden på Gina, men du får ikke helt god-følelsen for henne. Det er jo ikke bra det hun gjør, men du skjønner hvorfor hun gjør som hun gjør.
For oss som ikke har engelsk som morsmål, er dette en enkel bok å lese. Den kalles en page turner, og det kan jeg si meg enig i. Jeg likte boken godt, og tar gjerne imot anbefalinger på andre bøker fra denne forfatteren.

Har du lest bøker på engelsk i sommer?