Fra huset nede til høyre må en klatre til topps selv for å nyte et vidunderlig skue |
Banen opp til foten av Kitzsteinhorntoppen er tredelt. Sondre og jeg tok den første banen opp, og ventet der til Frode kom pesende oppover bakkene. Sondre hadde stappet fotballen i sekken, så han underholdt seg med ballspill i alpefjellene, mens jeg hadde sneket med meg en bok. I Østerrike er de veldig flinke å legge til rette for barn i alle aldre, så her var også masse solide lekeapparater å boltre seg med.
Når Frode kom tok vi banene helt opp, og siden været var så fint bestemte vi oss for å klatre helt til topps. De siste 200 høydemeterne er bratt fjell, men heldigvis har de utstyrt det med wire, så det er forholdsvis trygt. Sondre som har vært plaget av høydeskrekk er helt kvitt den, for han flakset oppover som om det var flate veien.
Utsikten fra toppen var formidabel, og ja, vi så Grossglockner!
Frode og Sondre med Grossglockner mellom seg |
To glade gutter på vei opp på fjellet igjen |
Hei.
SvarSlettDet er virkelig greit å se hvordan dere utfolder dere i fjellheimen, storslått natur de byr på i Østerike.
Ha det fortsatt fint, lykke til Frode med bakkeløpet :-)
Vi gikk over Vidden i går, fire timer i fint vær. Allt vel hjemme. God helg.
pappa
Herlige bilder igjen...:) Jeg elsker jo fjell og topper og dette er jo bare toppers.:)
SvarSlett