I dette stykket hadde scenografien en viktig rolle, og lyd, lys, tempo og dynamikk holdt forestillingen sammen.
Rollen som Shaya spillers av Milad Farokh som er utleid fra Afghanistans nasjonalteater i Kabul. Han og Feda som spilles av Stian Isaksen deler rom på et asylmottak. Sulekha Ali Omar, som vi har sett i sterke roller på DnS før, spiller Shayas kjæreste La`lia. Stykket skal handle om hvordan asylsøkere har det på mottak, når de kommer til Norge.
Forestillingen går på engelsk, og det burde jo være naturlig når det er nyankomne asylsøkere det her handler om.
Vel, hva skal jeg si om dette? Det positive først, det varer bare 55 minutter.
Den var litt ekkel, men spøk til side, dette var ikke særlig bra. Stian er, som han alltid er i rollene han får utdelt, en sutrebaby. Denne gangen en forvokst Tommy på speed, med den samme latteren og mimikken som han alltid har. Vi kjenner også alt for godt igjen mennesket bak La`lia. Sulekha har hatt noen gode roller før, men her fikk hun ikke vist seg frem. Den som var mest troverdig på scenen, var gjesteskuespilleren Milad Farokh, selv om også han hadde en utakknemlig jobb.
Jeg hadde jo trodd at Liv Heløe med dette stykket ville prøve å rokke ved noen av fordommene som mange av oss kanskje har mot asylsøkere. Dette fungerte dårlig. De to guttene som bodde på asylmottak var noen drittsekker. En fikk ingen forståelse av hvorfor de oppførte seg som de gjorde, og jeg følte ingen medlidenhet med dem. De tok bare gale avgjørelser, og oppførte seg rett og slett sånn som en ikke vil at ens medmennesker skal oppføre seg. Kan en da sitte å ønske at de skal få innvilget opphold?
Stykket går fra 28 mai til 15 juni, + noen uker i september
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar