Samfunnsbærerne av Leif GW Persson

Leif Gustav Willy Persson er krimolog og forfatter. Hans første bok Grisefesten kom ut i 1978, og han har siden gitt ut 9 bøker til om kriminalinspektør Lars Martin Johansson.
Samfunnsbærerne kom ut i Sverige i 1982, men ble først oversatt til norsk, og gitt ut i Norge i år. For denne mottok han en pris, for beste krim i 1982. I tillegg til krim, har han, sammen med Jan Guillou gitt ut en rekke jakt og kokebøker, av en typisk macho karakter.
De tre bøkene i kursiv, er en trilogi om Palme-drapet. Jeg har lest de to første av disse, og likte dem så godt at jeg ga dem en 5`er. Grisefesten var jeg ikke like fornøyd med, så den fikk en 3`er, hvorfor husker jeg ikke.
Rekkefølgen:
Grisefesten 
Profitørene 
Samfunnsbærerne
Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde
En annen tid, et annet liv
Linda, som i Lindadrapet
Faller fritt som i en drøm
Den som dreper dragen
Den døende detektiven
Gustavs grabb (har ikke kommet ut på norsk)

Og så en liten smakebit som viser litt av humoren, som boken er spekket med. 
"Dette var den ene halvdelen av sentralspaningens beryktede radarpar fra det fjerne syttitallet. Muskeldelen. Den største og sterkeste halvdelen. 
Den andre halvdelen var Wesslèns nåværende sjef, politiintendant Lars Martin Johansson, som ikke var noen smågutt han heller. Men i hans tilfelle var det vel mer overvekt enn rå styrke. Johansson og Jarnebring, tenkte Wesslèn. 
Berg og Borg. Bill og Bull. 
"Sett deg," sa alle musklene vennlig, men oppfordrende, og uten å kikke opp fra avisen."

Handlingen sitert fra Schibsted forlag:
Søndag 8. september ca. kl. 21.30 tar en utrykningspatrulje hånd om den overstadig berusede pensjonisten Nils Rune Nilsson i Klara Norra Kyrkogata i Stockholm. Han har ingen synlige skader, og settes i arresten. Men kl. 23 observerer vakten at Nilsson ligger bevisstløs på gulvet med store ansiktsskader. Hvordan har dette kunnet skje? 
Og hva kan den skamslåtte lassissen Nilsson ha til felles med en lagerleder fra Västerås, en pen og ordentlig jente fra landet, en polsk cellist, en restauranteier på Söder og to flyktninger fra Palestina? Har politiet for vane å mishandle folk de tauer inn i svartemarja? Hva er det egentlig Nilsson prøver å fortelle da han døende hvisker: «Bjørneborgernes marsj» i øret på politiintendant Lars Martin Johansson?
Da politiintendant Johansson og hans kolleger motvillig begynner å nøste i denne merkelige saken, viser det seg at den er langt mer alvorlig og skremmende enn noen hadde forestilt seg.

Det jeg liker best ved Leif GW Perssons forfatterskap, er skildringene hans. Han har en lun humor, og klarer å skape levende personligheter. Samfunnsbærerne er ingen thriller, jeg vil knapt kalle det en krim, men litt etterforskning foregår der jo, så krim er det vel. Intenst spennende er det ikke, men vi blir allerede på fremsiden av boken advart om at dette er "en roman om en forbrytelse". Da har de vel også gitt beskjed om at dette ikke er en krim, slik jeg tenker at krim skal være.
Forfatteren vant Svenska Deckarakedemins pris for Årets beste kriminalroman for denne i 1982. Den prisen har han vunnet tre ganger for sine bøker.
Det hadde vært interessant å vist hvorfor boken ikke ble gitt ut på norsk, den gang da??

Tusen takk til Schibsted forlag for leseeksemplaret :)