Faen ta skjebnen

Tittelen på denne boken er fantastisk sterk.
Litt sånn, ungdomstittel tenkte jeg først, men etter å ha hørt boken, kjenner jeg kraften tittelen har.
Originaltittelen til John Green er "The Fault in Our Stars", så her synes jeg oversetteren, eller hvem som har bestemt den norske tittelen, har tatt en modig og kvalifisert avgjørelse.
John Green sin bok er en ungdomsbok, fra 14 år anbefaler forlaget. Det er mange år siden jeg var 14, men allikevel hadde jeg stort utbytte av å høre den. Jeg pleier ikke falle for bøker med ungdommer i hovedrollen, men denne skilte seg kraftig ut.
Å skrive en bok til å le og grine av, om unge mennesker med terminal kreft, kan ikke være lett. Denne boken handler om mye mer enn sykdom, og selv om den ikke er spennende (som en krim) så er det en nerve gjennom hele historien, som gjør at en vil gå lange omveier, bare for å få lov å høre mer.
Bodil Vidnes-Kopperud leser nydelig, akkurat passe fort og med følelse.

Hazel er 17 år, og kommer aldri til å bli frisk igjen. Det har hun visst siden den dagen hun fikk kreftdiagnosen. I tre år har legene behandlet henne. I tre år har hun levd med dødsdommen.

Hazel og Augustus møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom.
Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen er stor for at de dør unge er stor. Kreft er noe dritt.

Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg – så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. E p i s k.
Tusen takk til de som anbefalte boken! Dette blir den neste sekseren fra meg!