Er det alderen eller sinnelaget?

Før kunne jeg ha program hver dag etter jobb, uten at det stresset meg noe særlig. Nå føles det veldig travelt, og jeg føler jeg går glipp av skikkelig batterilading. I stedet "innvilger" jeg meg et par dager i uken, hvor jeg gjør "ingenting", noe som betyr at jeg ikke har avtaler med noen.
Tidligere fylte jeg opp programmet med trening eller fjellturer når det lot seg gjøre, nå peiler jeg meg ut timer hvor huset er tømt for andre beboere, og nikoser meg. Noen ganger leser jeg mye, andre ganger er jeg på kjøkkenet og kokkelerer til min og de andres store glede.
Nå er jeg inni en litt segen periode. Trodde man ble yr av å registrere at våren er i anmarsj, men det føles ikke sånn. Det gikk opp for meg at jeg ikke har tatt den sedvanlige bokbloggrunden på flere dager, har unnlatt å delta på bokbloggutfordringer, og starter ikke pc`en i samme øyeblikk som jeg kommer hjem fra jobb.
I går var jeg på teater, i morgen skal jeg på korgfest på jobben så i dag har jeg hørt lydbok og strikket på Mariusgenseren jeg holder på med. Godt å trekke pusten, slippe den sakte ut igjen og kjenne at skuldrene senker seg.
Helgen nærmer seg, og godt er det. Ut mine vinduer ser jeg nå stjerner, og jeg priser meg lykkelig for at regnet holder seg borte en stund til, selv om det er litt for kaldt til å prise våren.
Jeg har registrert to vårtegn denne uken: To stykker som gikk med opprullede bukser og ankelsokker (i 5 minus!) og i dag suste tre gutter i hettegenser forbi meg på rullebrett. Deilige dager er på vei :)