Mitt bidrag til onsdagens tematips: Verdens herligste romanfigur

Det er Bokbloggeir som hver onsdag utfordrer oss til å bidra med tips innen litteraturen. Temaene er forskjellige hver onsdag, og denne onsdagen vil han vite

Hvilken romanfigur som er min favoritt? 

Det finnes mange gull-gutter (og jenter) i litteraturen, jeg endte opp med tre stykker som jeg måtte trekke lodd blant.
Jimmy Perez som er Ann Cleeves sin karakter og
Gunnar Barbarotti som er Håkan Nesser sin karakter ble liggende igjen, mens
Jean Babtiste Adamsberg gikk av med seieren.
Det er Fred Vargas som skriver om ham, og under kan du se rekkefølgen på bøkene hun har gitt ut om denne sjarmerende mannen. Fullmektig Adamsberg i Paris-politiet bedriver sin etterforskning med en blanding av intuisjon og spontanitet, og for leseren byr arbeidsmetodene hans alltid på positive overraskelser.

Norsk tittel	Utgitt	Originaltittel	Utgitt
Mannen med de blå sirklene	2003	L'homme aux cercles bleus	1991
Varulven	2004	L'homme á l'envers	1999
Stikk av og bli borte lenge	2005	Pars vite et reviens tard	2001
Neptuns tenner	2007	Sous les vents de Neptune	2004
Den tredje jomfru	2008	Dans les bois éternels	2006
Vampyrens hevn	2010	Un lieu incertain	2008
Den rasende horden	2012	L'armée furieuse	2011

Chelsea Cain sin bok Døden to ganger

Døden to ganger er den femte boken i serien om massemordersken Gretchen Lowell og etterforsker Archie Sheridan. Jeg har ikke lest de fire første bøkene, men hadde allikevel stor glede av å høre Døden to ganger.
Boken er lest inn av Anne Ryg, og hun gjør en utrolig god jobb i å få med alt det creepye som foregår. Dette er nemlig ikke en bok for sarte sjeler, men liker du syke hjerner og blodige beskrivelser, er dette boken for deg.
En ting er sikkert, når Let me go kommer på lydbok må jeg få med meg den også.

Rekkefølgen er denne:
Heartsick eller Ondskapens hjerte
Sweetheart eller Hjerterdame
Evil at heart eller Hjerterått
The night season eller Mørketid
Kill you twice eller Døden to ganger
Let me go (ikke kommet ut)

Sånn begynner historien i den første boken:
I ti år prøvde etterforsker Archie Sheridan og hans spesialgruppe å spore opp den mest aktive seriemorderen i det nordvestlige USAs historie. Så ble Archie lurt rett i en felle - han ble den vakre Gretchen Lowells siste offer. Men hvorfor, etter ti dager med grusom fysisk og psykisk tortur, slapp hun ham fri og meldte seg for politiet? To år senere er en ny seriemorder på ferde i Portland. Archie, som sliter både fysisk og psykisk etter Gretchens behandling, kommer tilbake som leder for sin gamle spesialgruppe. Han ønsker at den unge journalisten Susan Ward skal følge ham i etterforskningen og skrive en artikkelserie om ham. Men jo mer Susan får vite om Archie, jo mer forstår hun at han skjuler noe.

Tusen takk til Lydbokforlaget for lydfil, denne kan jeg lett anbefale!

Solkrem for første gang i år, vi gikk til Gullfjellet i strålende sol

Et stykke opp fra Redningshytten åpenbarer den nydelige utsikten seg

Vinterferien er i gang for barna, og det betyr at vi voksne også kan snike oss til et par fridager og gjøre noe gøy. I morgen skal Sondre stå på slalom med sin far i Myrkdalen, men i dag var det min tur, og vi tok turen til toppen av Gullfjellet.
Vi kjører inn til Unneland, og opp til Osavatn. Derfra tar det 50 minutter å gå til Redningshytten, og videre er det 1,5 time å gå opp til Gullfjellstoppen. Turen er merket med flotte varder, som viste seg frem i sin beste vinterpryd.
I dag var det perfekte forhold. Det lå litt snø oppå isen, og skaren var hard nok til at vi ikke gikk igjennom.  Snø er jo ganske "levende" å gå på, så sliten ble vi, men det var ikke glatt, og vi ble ikke våte.
Frode var oppe på søndagskvelden, og da gjemte han to sjokolader i varden. En utrolig god motivasjon til å suse oppover bakkene. Sjokolader ble funnet, og lunchen ble inntatt i vindstille omgivelser på toppen av Bergen. Det var ikke før vi var nede mot "Korketrekkeren" igjen at vi traff på folk, så som alltid, det lønner seg å være tidlig ute.
I dag hadde vi med rompe-akebrett til både liten og stor. Det anbefales! Jeg kan ikke huske å ha akt på skrekkelig lenge, og det var faktisk utrolig gøy. Litt (veldig) vont i bakenden har jeg nå, men det får vi ta med.

Sondre på toppen

JA! Sjokoladene lå der :)

Vakker steinvarde pakket inn i snø og is

Verdens greieste gutt som haler moren med på tur :)

Boken på vent i uke 9 er: Veke 53

Dette er et nytt kapittel i serien "Tine gjør ting for første gang".
Denne gangen skal jeg lese en bok på nynorsk. Helt frivillig.
Som noen kanskje har fått med seg har jeg et litt trøblete forhold til nynorsk, og jeg har vært lite villig til å gjøre noe med det.
Jeg skjønner jo at dette sikkert er ganske barnslig, så før jeg sier opp BT abonnementet mitt i rein trass, skal jeg prøve å lese èn bok.
På nynorsk altså :)
Det er den bergenske superbloggeren Johanne Magnus som har kakket et hull i skallet mitt, og motivert meg til å gi nynorsken en sjanse. I BT søndag hyller hun forfatteren Agnes Ravatn, og da jeg skal gå inn på fbsiden hennes og trykke liker, ber hun meg likså godt med på Litteraturhuset, for der skal forfatteren lede søndagsskolen denne søndagen.
Jeg hadde dessverre andre planer, og måtte stå over, men boken (eller skal jeg si boka) hennes Veke 53 fant sin vei fra biblioteket til min lesestol i dag.

Jeg aner ikke hva jeg går til, men frempå boken står det:
Veke 53 er ein original, humoristisk og sår variasjon over eit kjent tema - midtlivskrisa.

Så får vi se da, om jeg med alle mine fordommer kommer meg gjennom en hel bok på nynorsk :)

Har du lyst å se hvilke bøker som ligger på vent rundt om i de tusen bokblogghjem, finner du veien via bloggen Beates bokhylle. God jakt på fine lesetips!

Jeg har lest Agnes L. Matre sin nydelige bok Stryk meg over håret

Når jeg leser boken er det siste helgen i februar her i kalde nord, men vi har blå himmel og varme i solen. Jeg har en nesten ubrukt balkong utenfor kjøkkenet, og her benker jeg meg for første gang i år, i solstolen med tepper og te.
Romanen til Agnes L. Matre handler om bulimi, men ikke bare om det. Historien tar oss med til Provence, og godt plassert i solstolen min, nyter jeg beskrivelser av lukter, smaker fønvind og stemninger. Det er en vidunderlig liten forsmak på sommeren jeg får servert mellom bokpermene. Det tar ikke lang tid før teen blir byttet ut med et glass hvitvin, og planer om duftende lavendel, urter og oliventre dukker opp. Jeg elsker sånne bøker som lar meg bruke alle sansene.
Det forfatteren har på hjertet er et alvorlig tema, og for meg som "alltid" passer vekten, og mer enn en gang har ønsket meg "et snev av" anoreksi, ga dette en god innsikt i hvordan det er å ha en sånn sykdom.
Til deg som tenker at du ikke vil lese om en stakkars dame med bulimi, glem det. Dette er en nydelig roman, som er godt skrevet og helt sikkert appellerer til alle.

Forlaget skriver:
Guro er en tilsynelatende vellykket karriere kvinne fra Bergen. Hun lider av bulimi, og legen ber henne om å ta tak i sykdommen sin. Alternativet er å dø. Hun bestemmer seg for å trosse legens råd, og heller reise bort i håp om at tingene vil ordne seg av seg selv. Hos Marie, en eldre kvinne i den lille fjellandsbyen Callian i Provence, møter Guro for første gang noen som ser henne og lytter til hennes historie. Midt i lavendelduft, god mat og vidunderlige viner, lengter Guro etter å få ta del i livet fullt og helt. Kroppen og tankene hennes sloss om å ville nyte dette vakre, samtidig som hun straffer seg selv for at hun nyter det. Fortvilet merker hun at fortrengte minner fra fortiden dukker opp igjen.Guro kjemper en indre kamp om å våge å slippe noen andre inn, løsrive seg fra fortiden og søke trøst der hvor hun aller minst venter å finne den.

Flere anmeldelser:
Rose Marie
Artemisias verden
Beates bokhylle

En liten smakebit fra Dandy av Jan Guillou

Jan Guillou er en svenske som har skrevet bøker siden tidenes morgen. Jeg har lest det meste av det han har skrevet, og liker stilen hans med mye historiske fakta.
Serien som Dandy inngår i, begynte han på for noen år siden, med Brobyggere. Den var gøy å lese, siden den handlet mye om byggingen av Bergensbanen, noe som jeg som bergenser synes er spennende.
I Brobyggere blir vi kjent med de tre fattige brødrene Lauritzen. Vi hører mest om Lauritz og Oscar, mens den tredje broren Sverre forblir i bakgrunnen. Dandy er Sverre sin historie, og vi følger ham fra 1901 da han etter endt ingeniørutdannelse i Dresden følger med kjæresten sin Albie hjem til Wiltshire, England. Boken handler mest om kunst og hvor vanskelig det var å være homofil på denne tiden, da det var forbudt ved lov. I dette stemmerettsåret 2013, er det artig å lese litt om problematikken også i Dandy, så.

Til å være en så sjarmerende forfatter av barne- og ungdomsbøker hadde Kipling en forbausende lang hatliste: tyskere, demokrati, skatter, fagforeninger, gruvearbeidere, irer, indiske nasjonalister og selvsagt pasifister, kvinner og sosialister. 
Året før hadde han kommet på enda et avgjørende argument mot stemmerett for kvinner, i tillegg til det gamle vanlige om kvinnens hjerne og kvinnens natur. Siden kvinnene i overensstemmelse med sin primitive natur tenderte til å være fredstilhengere, kunne man selvsagt ikke gi dem stemmerett, resonnerte han. Stemmerett for kvinner innebar jo en risiko for at England ikke ville dra ut i "Den store krigen" mot "hunerne".

Jeg likte Brobyggere veldig godt, og Dandy havner vel på hakket under. En del handlinger ble dradd godt ut, og jeg ble litt utålmodig på slutten. For all del, her er handling og spenning hele veien, og noen urettferdige episoder får en til å sitte å vri seg med hevntanker.

Helene Gremillon sin første roman "Den fortrolige"

Boken begynner i nåtid med Camille sin historie. Litt umerkelig er vi over i historien som Louis sender henne, bit for bit hver tirsdag. Da er det ny "jeg" person, og det er faktisk ganske forvirrende de første 60 sidene, hva som er hva.
Kanskje er det meg, men jeg måtte konsentrere meg ganske kraftig, for å ikke dette ut. Den historien som tar opp mest plass er historien til Annie, men også den er delt i to. Nåtid er fortalt av en tredje "jeg" person hennes barndoms kjæreste. Den første historien, den som blir sendt til Camille, er det Annie selv som forteller.
Hun blir gjort gravid av mannen til madame M.(dagen etter hun får sin første menstruasjon). Når det viser tar hun henne med til Paris og 16 mai 1940 føder hun en datter. Etter dette faller historien mer til ro, og jeg kan konsentrere meg om handlingen. Etter å ha vært stengt inne i en leilighet i Paris i 6 måneder, hiver madame M. henne på gaten, og beholder babyen. Annie havner hodestups ut i okkupasjonen av Paris.
Handlingen er lagt til 2. verdenskrig, og hun gir et levende bilde av hvordan det kan ha vært å bli okkupert av tyskerne.
Mot slutten får vi atter en ny forteller. Da er det Elisabeth, altså madame M. som forteller sin versjon av den samme historien.
Helene Gremillon har skrevet en historisk korrekt roman, med noen grufulle eksempler på hvordan det var å bo i Paris da byen ble okkupert. Den har et spennende plott, og er absolutt verdt å lese.
Jeg brukte mye energi på å forstå hvem som snakket, og hvilken tid vi var i. Jeg følte jeg falt i mange "hull", og måtte ofte bare bestemme meg for å lese videre, for å se om det ga mening senere.
Jeg gleder meg til å lese hva andre synes om denne boken, men jeg frykter at dette kan bli en av de bøkene som mange elsker, men som jeg slet litt for mye med, til å kunne anbefale. Terningkast 4

Fra Aschehoug forlag:
En liten landsby utenfor Paris. Det er rett før 2. verdenskrig. Mellom to kvinner oppstår et uvanlig vennskap.Unge, vakre Annie kommer fra enkle kår og drømmer om å bli maler, mens den velstående Madame M. tilsynelatende har alt - unntatt det barnet som hun så brennende ønsker seg. En dag inngår de to kvinnene en pakt som vil få uante konsekvenser for dem begge.

Mange år senere mottar forlagsredaktøren Camille en mengde kondolansebrev etter morens død. Blant dem er en tykk konvolutt fra en anonym avsender, og samme slags konvolutt dukker deretter opp i postkassen hver tirsdag. Litt etter litt forstår Camille at hvert av brevene er et nytt kapittel i en historie om umulig kjærlighet og ødelagte skjebner. Langsomt åpner tirsdagsbrevene opp en forferdelig hemmelighet som også angår henne selv.

Bokanmeldelse fra VG
Her kan du lese Rose-Marie`s flotte anmeldelse

Tapenade - lag den selv det er kjempe lett!

Lørdagskos tapenade, baba ghannouj og mye annet godt

Det siste halve året har vi hatt vår favoritt hjemmelagede pizza til lørdagskos nesten hver lørdag. Nå når jeg sverger til lavkarbo, er det litt opp til meg å innføre noen alternativer.
I dag hadde vi salat med fetaost, gutta boys spiste bruchetta med mozarella, til det hadde vi hjemmelaget  Baba Ghannouj og Tapenade. I tillegg marinerte jeg litt brokoli og laget salatdressing.
Nesten synd å si det, men denne tapenaden var like god som den vi kjøper i dyre dommer hos Oliviers.
Her skal du få oppskrift på deilig Tapenade:
400 g kalamata-oliven uten sten
2 fedd hvitløk, knuste
2 ansjosfileter
2 ss kapers
2 ts frisk timian
2 ts dijonsennep
1 ss sitronjuice
0,5 dl olivenolje
Mos alt sammen med stavmixeren til det får en jevn konsistens.

Anna Karenina på Bergen kino - en fin lørdag formiddag

Anna Karenina er Leo Tolstoj sin store episke kjærlighetsroman. Boken, er en murstein på nesten 1000 sider, som kom ut i 1878. I filmen er det Keira Knightley som spiller hovedrollen. Dette er hennes tredje samarbeid med regissøren Joe Wright. De har også jobbet sammen i filmene Stolthet og fordom og Om forlatelse.

Sånn beskriver Bergen Kino handlingen:
Denne tidløse fortellingen er evig aktuell, der den viser oss hvor mye vi mennesker er villige til å ofre for den store kjærligheten. Handlingen utspiller seg i 1800-tallets Russland. Vakre og sprudlende Anna Karenina har alt som hennes medsøstre kan drømme om. Hun er gift med Karenin, en høytstående embetsmann som hun har en sønn sammen med, og hennes sosiale status i St. Petersburg kunne nesten ikke vært høyere.Alt er harmonisk, helt til hun mottar et et brev fra sin bror som ber henne komme til Moskva. På togreisen dit blir hun kjent med den unge offiseren Vronsky, og møtet slår gnister som ingen av dem klarer å ignorere.
Anna strever med å beholde fatningen når hun vender tilbake til St. Petersburg, men Vronsky nekter å gi slipp på henne og følger etter. De innleder en lidenskapelig affære, som skaper stor skandale i St. Petersburgs sosietets kretser. Men velger Anna Karenina å forlate sin ektemann til fordel for den store kjærligheten, mister hun også sin sønn og sosial status.

Min mening om filmen:
Dette var en spesiell film. Ikke spesiell som dårlig, men som ytterst kreativ fra produsenter og regissører sin side. Det minnet meg om teater eller opera (uten sangen), og mange hendelser foregikk faktisk på en scene. Overgangene i filmen var elegante, selv om det var litt sånn "engelsk kostymedrama møter fantacy".
Keira Knightley gjorde en fantastisk Anna Karenina. Hun har utrolig mange ansikter, og laget et meget fargerikt bilde av karakteren. 
Hadde jeg kunnet velge ville jeg valgt en litt mer mandig skuespiller til rollen som Vronsky. Jeg klarte ikke helt sette meg inn i den voldsomme forelskelsen hennes, siden han var en feminin, litt veik type. Jeg så liksom ikke at han tok henne med storm, og da ble det litt vanskelig å forstå at hun gikk gjennom det helvetet for ham. 

Fasten er over etter 10 døgn og kostholdet i vår blir lavkarbo

Det er bare til å innse det, hvis ikke kroppen min skal lagre energi må jeg holde meg langt unna karbohydrater. Jeg har vært "slapp" det siste halve året, og 6 kilo har krøpet, sakte men sikkert på, og lagt seg sånn litt over det hele.
På askeonsdag tok jeg affære, og startet en faste. Denne varte i 10 døgn, og ble avsluttet i går. Da hadde jeg  gått til innkjøp av nye ketosesticks og kunne konstatere at de lyste mørkelilla, så jeg er allerede i min ønskede tilstand av ketose.
Ketose betyr at kroppen forsyner seg av fettlagrene på kroppen når den trenger energi, fordi der ikke er tilgjengelige karbo-reserver å ta av. Når du spiser brød, pasta, ris, poteter og frukt har kroppen din alltid sukker og ta av, og da vil den ikke forsyne seg av fettlagrene, noe vi som har lyst å kvitte oss med noen kilo er avhengig av.
Etter 10 dagers faste har jeg gått ned 3 kilo, jeg kommer i noen bukser som har lagt lenge urørt i skapet, fordi jeg har vært så oppblåst. Nå er magen "flat"... (ikke helt). Jeg har ikke sure oppstøt lenger, leddene er tøyelige og fine og energien er på topp.
Heldigvis har jeg massevis av flotte oppskrifter lagret på bloggen min, så det er ikke vanskelig å finne frem til god lavkarbo mat. Jeg har vært gjennom dette før, og frykter ikke omstillingen fra å ikke skulle spise poteter og pasta. Brød er det verste, så jeg laget i går en porsjon knekkebrød, sånn at jeg har å ty til hvis det blir krise. I utgangspunktet vil jeg ikke spise ting med pålegg på, men det hender jo at en har det for travelt til noe annet.
Fasten ble brutt i går med et deilig salatmåltid. Salat må alltid spises med dressing, oljer, salt og pepper. I går hadde Frode stekt sopp som han hadde krydret ekstra godt. Dette oppi salaten sammen med litt feta gjorde det til et herremåltid.
I kveld skal jeg også ha salat, med Baba ghannouj på siden som dressing. Dette er en dipp laget av aubergine. Den kan minne om hummus, men har ikke karbohydratene som kikertene i hummusen inneholder.
Vi har en deilig solfylt lørdag i Bergen. Jeg skal på bytur med kino med min mamma, før jeg skal sette meg ned å lese Den fortrolige. Ha en fin lørdag!

Tony Matelli besøker Bergen med utstillingen "A Human Echo"

På nært hold ser dette ut som en vaskeekte mann...

I dag kunne Kunstmuseene i Bergen ønske publikum velkommen inn til en helt spesiell utstilling i Stenersen. Dette er ikke kunst i glass og ramme, som skal tolkes opp og i mente. Tony Matelli lager installasjoner som er så virkelighets tro at du rett og slett ikke vil tro det. De som har greie på dette kaller det hyperrealisme, og det kan de ha rett i.
Tony Matelli er en kunstner fra Chicago, han bor og arbeider i New York, og har hatt utstillinger i en rekke land. Han bryr seg ikke om at kunsten hans skal bety noe, eller hva andre synes om den. Klikk HER for å se bilder av kunstverkene hans.
Utstillingen i Bergen inneholder 18 installasjoner til skrekk og forbløffelse for oss som besøker den.
Jeg besøkte Saatchi Gallery for noen år siden, og så en utstilling liknende til denne. Mulig det var samme kunstneren, det husker jeg ikke. Husker blant annet de "levende" menneskene som sto rundt i gangene. Jeg gikk helt opp til en, for å se om jeg kunne se at det var en dukke. Jeg var livredd for at han plutselig skulle si "bø"!
Har du aldri vært på kunstutstilling? Da er dette utstillingen for deg. 
Ta turen og la deg forbløffe!

Belinda Bauer - Har du lyst å lese en skrekkfilm? les Mørke dager

Blacklands var henne første bok. Jeg likte den så godt at jeg likså godt lånte bok nummer to på biblioteket, og satte i gang. I denne boken er det en del snakk om nationalparkene Exmoor og Darthmoor, og selv om det er spookie greier som foregår, fikk jeg utrolig lyst å reise dit.
Mørke dager ga meg ingen nedtur, med nerve fra første side holdt den meg fengslet. Belinda Bauer sine bøker har sin handling i Devon, et idyllisk landskap helt sør i England.
I denne boken blir vi kjent med politimannen i landsbyen Shipcott (fiktiv). Han var ikke med i første bok, men han holder til i samme landsby som hovedpersonen fra den boken, og saken og mennesker fra første bok blir referert til.
Det gjør ingenting at du ikke har lest den første om du vil begynne med Mørke dager.
Jonas Holly er en landsens politimann som etter beste evne holder orden på landsbyen han bor i, og de rundt. Hans historie med en kone som er syk av MS, er en varm og rørende del som gir fin motvekt til resten av handlingen.
Når en gammel, stum dame som er lam fra halsen og ned blir funnet drept i sengen sin, kommer Inspektør Marvel på banen. Han er en ufordragelig type som er ekkel mot, ikke bare Jonas men alle andre han snakker med. Siden han kommer nedover fra London, og er en ekte asfaltgutt, kan en jo undre seg om dette er det det generelle synet landsbybefolkningen har på byfolk.
Der skjer fler drap, og hele historien blir veldig skummel.
Jeg vil ikke røpe innspurten i boken, men sier bare at de siste 180 sidene leste jeg i en intens jafs.

Boklunch i fastetiden - hjemmelaget cappuchino og en spennende bok

Finders keepers er hennes tredje bok. Denne kommer ut på norsk til høsten, men jeg har kjøpt den og vil lese den på engelsk så snart jeg kan. Fra teksten bakpå ser jeg at politimannen Jonas Holly er med her også, noe som får meg til  lure, etter å ha lest slutten på Mørke dager....
I introen til boken står det at personer fra de to foregående bøkene er med, og saker blir belyst og oppklart.
Rubbernecker er hennes fjerde utgivelse.

Motebutikken "DAY Birger et Mikkelsen" har kommet til Bergen!

Den danske butikk kjeden Day Birger et Mikkelsen åpner sine dører i Kløverhuset, for publikum i morgen torsdag.
En venninne med foten litt innenfor, viftet med en invitasjon, og vi hev oss gladelig med på åpningsfesten som fant sted i kveld. Her ble vi tatt i mot med champagne og "goodibag", før vi fikk ta en runde i butikken å se på alle de fine vårklærene deres. Etterpå skulle det være motevisning og kanapeer. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne åpningsfesten ble en suksess, for det var fult hus og stormende jubel.

Teater på DnS: Pippi Langstrømpe med Katrine Dale i hovedrollen

Bilde lånt av DnS  :)

Pippi Langstrømpe trenger ingen introduksjon. Gammel og ung kjenner Pippi, Tommy og Annika fra bøker og den gode gamle svenske tvserien. Har vi ikke alle drømt om å være supersterk som Pippi som kan løfte hesten sin over hodet? Eller tenk å eie en sånn skattekiste full av gullpenger da?
I dag var det teaterklubben vår sin tur å se forestillingen.
Litt mektige blir vi fire voksne damer, der vi troner side om side, midt på rad fire, uten barn i mellom oss, men vi siger godt ned i setet, og prøver å gjøre minst mulig av oss.
Pippioppsettning er noe de har dreisen på, på DnS. Dette er sjette gangen de setter opp stykket, sist var i 2004. Det må være den mest moderne, musikalske og morsomme varianten av dem alle. Det var faktisk utrolig bra gjennomført, og vi (voksne) lo og koste oss gjennom hele forestillingen.
Katrine Dale var den sprelske Pippi, en rolle som hun greide med glans. De er jo alle like flinke, men Tormod Løvold og Kristoffer S. Aalberg, gjorde en fantastisk (lett trønderfientlig) tolkning av de litt blåste politimennene Kling og Klang. Stykket har siste forestilling 11 mai.
Løp og kjøp folkens, dette var meget bra barneteater!

Dag 7 av fasten og årets første vårtegn :)

I dag kl. 17 gikk fasten min inn i sitt 8 døgn. Jeg er veldig fornøyd med å ha passert halvveis i fasten, for det er faktisk ganske kjedelig. Det er ikke noe problem sånn energimessig, men døgnet mister liksom sin vante rytme. Også er det litt asosialt da...
I alle fall, i dag kjøpte jeg Ketosesticks, så når fasten avsluttes etter 10 døgn, på fredag kl. 17 skal jeg rett over i ketose. Det betyr et kosthold uten brød, ris, poteter og pasta, helt til de irriterende 5 kiloene er borte.
I dag gikk jeg til by`n for å besøke farmor. Jeg gikk i god tid sånn at jeg fikk tid til å handle Miso på Reindyrka, kjøpe håndballsko til den unge håpefulle, snope meg en ny Cambio til 70%  og drikke en stor deilig kopp te på bok kafèen Krok og Krinkel.
Lydboken jeg hadde på ørene i dag surret og gikk i 4 timer. "Døden to ganger" er ganske grotesk, så en stund da jeg gikk gatelangs og hørte på partering av mennesker, hadde jeg nok et pussig uttrykk i ansiktet.
Heldigvis hadde jeg kamera i sekken, så jeg fikk foreviget årets første snøklokker.

Boken på vent

Jeg er en flittig leser av mange fine bokblogger, og lar meg lekende lett rive med når dere skriver så flott om de gode bøkene dere har lest.
Noen spør jeg pent og får tilsendt fra forlaget, det hender jeg kjøper en bok, men de fleste bestiller jeg på biblioteket.
Siden det nå har vært Notabenesalg og Mammutsalg, så er stabelen av uleste bøker blitt ganske høy. Det er nesten så en ivrig leser blir litt svett.
I går leste jeg ferdig Håkan Nesser sin avslutnings bok om Gunnar Barbarotti.
Den var vidunderlig, og jeg hadde bestemt meg for å la den synke inn og vente med neste bok til i dag.
Belinda Bauer hadde imponert stort med sin første bok "Blacklands", og gårsdagens lille fysiske fostring ble en tur til biblioteket for å hente hennes andre bok "Mørke dager".
Jeg klarte selvfølgelig ikke å vente,  og jeg kan bare melde at den begynte veldig bra.

Siden jeg trengte en god bløting i badekaret, endte det med at jeg heller ikke klarte å vente med å begynne på min neste lydbok. Chelsea Cain sin "Døden to ganger". Den begynte skikkelig creepy, så det ble sporenstreks bestemt at på fridagen min i dag skal jeg gå hjemmefra til by`n, for å besøke farmor. Dette tar to timer, og er boken skikkelig bra, går jeg kanskje hjem igjen også.
Ikke så mange bøker på vent på biblioteket for tiden, men to av dem er bøker jeg har bestilt på tips fra dere.  Flere bøker på vent finner du hos Beate :)

Reserveringer

Passer det ikke å låne disse nå?

	Forfatter/Tittel	Materiale	Dato for bestilling	Plass i reserveringskø
	Lang, Maria  En morder lyver ikke alene	Bok	16/02/2013 (Endre)	Nr. 01, bibl. har 4 (0 på hylla)	Avbestill
	Odell, Jonathan  Helbredelsen	Bok	15/02/2013 (Endre)	Nr. 12, bibl. har 7 (0 på hylla)	Avbestill
	Delaney, Joseph  Vokterens kamp	CD Lydbok	07/01/2013 (Endre)	Nr. 01, bibl. har 5 (0 på hylla)	Avbestill
	Holt, Anne  Skyggedød	Bok	15/11/2012 (Endre)	Nr. 29, bibl. har 16 (0 på hylla)	Avbestill

De sørgende av Håkan Nesser kanskje siste om Gunnar Barbarotti?

Svensken Håkan Nesser har gitt oss en lang rekke bøker. Han har skrevet flere frittstående bøker men har også hatt serier, som den om Van Veteren og den om Gunnar Barbarotti.
De sørgende, er bok nummer fem i serien om Inspektør Barbarotti. Planen var fire bøker, men så kommer altså denne femte boken.
Rekkefølgen på Barbarotti bøkene:
Menneske uten hund
En helt annen historie
Beretningen om Herr Roos
De ensomme
De sørgende

Imperatorem stantem mori oportet. Tro meg på mitt ord. 
Jeg har fulgt Barbarotti gjennom alle bøkene, og har blitt glad i ham. Nesser har en helt egen måte å gi karakterene sine sjel og liv.
Boken begynner ganske sørgelig med at hans kone dør i sengen ved siden av ham. Han sørger kraftig og mye, og "Styckerskan från Lilla burma" (som boken heter på Svensk) er hans første sak, etter at han kommer tilbake på jobb.
Den norske tittelen blir mye mer forståelig etter en har lest boken.
Barbarotti sitter igjen med fem barn som han har lovet sin kone å "få vel i havn".
Alle barna er store, hans tre og hennes to. Det er Marianne sin 17 årige datter Jenny som får Gunnar gjennom dagene. Gjennom alle bøkene har Barbarotti hatt en direktelinje til Vårherre. Han snakker fremdeles med ham, men nå har han også en avtale med Marianne, at hun skal ta kontakt. Et veldig artig tilskudd til historien.

Når jeg leser boken med tanke på at jeg skal velge en smakebit, er det mye å velge i. Han har så mange finurlige tankespinn, at jeg sitter nærmest og smiler hele tiden.
Her er en søt liten smakebit:
Råsørge, det var hun som hadde sagt det. 
Kom nå, Gunnar, så setter vi oss og råsørger en stund. Bare du og jeg. 
Te, et stearinlys. Stille i huset, så stille det nå kunne bli i et åtti år gammelt trehus. Sporadiske ord. Sporadiske minner om Marianne. 
Tårer og en og annen latter når de følte på seg at hun lå og hørte på dem oppe på skydotten sin og sa at de måtte ta seg sammen. 
Ja, omtrent slik Det var legende stunder, og han syntes det var litt merkverdig.
"De sørgende" er mer en roman enn en krim. En veldig fin historie som handler aller mest om Barbarotti og hans politi kollega Eva Backman, men vi følger også sakene som både han og hun er satt på.
Jeg gir denne boken en 6`er, og ser muligheter i den fine avslutningen - kanskje det kommer en bok til....
Tusen takk til Gyldendal for leseeksemplar!

Meatfree monday: Raspeballer på veggis-vis

Deilige raspeballer på veggis-vis

I disse hestekjøttskandaletider er det litt godt å slippe å forholde seg til det.
Raspeballer er på menyen fra tid til annen, selv etter at vi sluttet å spise kjøtt for 10 år siden. Tilbehøret er selvfølgelig litt annerledes, men det smaker like godt.
Dette trenger du:
Kjøperaspeballer, de som ligger i en boks med lake.
2 gulrøtter, kuttet i cm store biter
1 kålrot
1 stor potet
smør, fløte, salt og pepper
1 løk
2 fedd hvitløk
1 boks kikerter
1 neve rosiner
Gurkemeie, paprikapulver

Sånn gjør du det:
Lag kålrabistappe. Det kan du :)

Kutt løken i smale ringer og del på tvers. Stek den i litt olje, sammen med hvitløk til den blir myk. Ha i rosiner og stek litt til. Til sist har du i kikertene, og steker litt til, mens du krydrer med gurkemeie, paprikapulver og annet du liker.

Hell laken i en panne, la det koke opp og ha i gulrøttene og la det koke 3 minutter.
Deretter har du oppi raspeballene som du har delt i to, og skrur ned varmen. Ha på lokk, og la det stå så raspissene blir varme inni, uten at det koker så fælt.

Søndag og ny smakebit fra en spennende bok

Er det dette vi kaller en psykologisk thriller? Vi følger både den ekle barnemorderen og 12 årige Steven som   leiter etter liket av sin for lengst døde onkel. Motivasjonen til Steven er å gjøre bestemor glad, og lette litt på stemningen i heimen. Han bor sammen med bestemor, mor og lillebror i bestemors hus, hvor de også bodde da Billy ble drept av en massemorder for 19 år siden.
Dette er en sår oppvekstskildring, men også en veldig spennende krim med en 12 åring som "etterforsker". Elegant bygget opp, med spenning fra første side.
Jeg skrev litt om den da jeg hadde den på vent på tirsdag.

Her er smakebiten:
Om bare Avery ble tatt i løpet av de neste timene. 
Om bare nyheten om at en fordums beryktet barnemorder var kommet seg over muren kunne holdes unna pressen inntil han var tilbake bak nettopp de samme murene...
Direktøren var en bra mann. 
Men han foretok et dårlig valg. 
Han varslet ikke politiet.

Les gjerne Bokdama`s flotte beskrivelse av boken, og vil du ha fler gode lesetips går du inn på bloggen Flukten fra virkeligheten, der finner du mange.

Årets faste har gått inn i sitt 5`te døgn - jeg er godt i gang!

Tradisjonen tro, startet jeg min årlige faste på askeonsdag. I fjor fastet jeg i september, så det er faktisk ikke så lenge siden sist. Den gang holdt jeg på i 9,5 døgn, noe jeg har håp om å få til i år også.
Når jeg faster så tygger jeg ikke i det hele tatt. Jeg har fått spørsmål om jeg spiser etter mørkets frembrudd, noe som tyder på at den muslimske fasten er mer kjent i Norge, enn den "norske".
En skulle gjerne tro at en går sulten, men det er ikke tilfelle. Jeg hører rumling i magen fra tid til annen, men jeg forbinder det ikke med sult. Jeg har heller ikke "cravings", så jeg slipper sug etter sjokolade og søtsaker.
Hodepinen har holdt seg borte og energien har vært på topp hele tiden. Jeg har vært i full jobb, hver dag, med aktiviteter på kveldstid. Dag 2 var jeg på whisky smaking, og det var ikke spesielt problematisk med tanke på fastingen.
Dag 4 gikk jeg en bratt, glatt fjelltur på to timer, og heller ikke dette bød på problemer.
Jeg drikker grønn te, vann, 1 lite glass juice, og et lite glass grønnsaksjuice. Dette holder meg gående. I dag har jeg kokt asparges og skal drikke avkoket, i håp om å få i meg nok fiber til at jeg må på do. Det er noe jeg ikke har gjort på fire dager... Noen tips anyone?
Sjekk gjerne ut denne linken hvis du vil lære mer, om hvorfor man faster, men det finnes mye annet lesestoff om faste på nettet, så det er bare til å sjekke ut der.
Har du lyst på en storrengjøring av kropp og sjel, så prøv selv da vel, da vet du hvordan du reagerer.
Gode virkninger som mye flatere mage, mer fleksibilitet i muskler og ledd, mer energi og jevnt humør merkes allerede etter 3-4 dager.
Faste er ingen slankekur. Starter du på `an igjen med gamle vaner vil kiloene som forsvinner krype raskt på igjen. Faste er en fin kickstart, for å slippe blodsukkersvingninger og søtsug. Hvis du bruker faste som starten på en slankekur, må du følge opp etterpå med sunt kosthold.
Faster du? Legg gjerne igjen en kommentar og del dine erfaringer med meg :)

I serien "Tine gjør ting for første gang": Whisky smaking...

De seks whiskymerkene vi smakte og lærte litt om

Som alltid i midten av februar arrangerer Hotel Terminus festivalen Whisky Meet. Dette er festivalen som i fire dager til ende, feirer whiskyens livgivende egenskaper. Nytt av året var at Grand Whiskybar arrangerte en helt egen smaking, hvor menn ikke hadde adgang, og det på selveste Valentinesday.
Det var svensken Jan Groth, som er en autoritet i whiskyverdenen som holdt foredrag, og guidet oss igjennom kvelden. Aldri har en presentasjon av maltwhisky blitt gjort på en mer kunnskapsrik og underholdende måte!
Vi smakte Cardhu - Royal Lochnagar - Gragganmor - Oban - Talister - Lagavulin
De to siste hadde en veldig kraftig smak, så der ble det meste værende igjen i glasset. Det eneste glasset jeg drakk opp, var Royal Lochnagar, den kunne jeg drukket, hvis etablissementet jeg skulle drikke sprit i, var helt tom for cognak.
Jeg syntes at selv de fire som ikke skulle smake røyk, smakte røyk. Siden jeg er godt forlikt med dyre cognakker, ble jo dagens dråper sammenlignet med disse, og i min munn falt de helt igjennom.
Men, at det er en læringskurve her, er helt klart, og jeg gir selvfølgelig ikke opp. Som illustrasjoner til foredraget hadde Jan Groth noen flotte bilder fra Scotland, så kvelden brakte nok med seg mer reiselyst enn lyst på mer whisky.

To av de mange sportye jentene som prøvde seg på whisky i dag

Sara Blædel`s "De glemte pikene" kommer ut på norsk i dag!

Sara Blædel har grafisk utdannelse og har arbeidet som kokk og servitør i tillegg til journalist og forfatter. I 1993 startet hun opp forlaget "Sara B" som skulle spesialisere seg på å gi ut krim.
I 2004 kom hennes første krim i en serie om kriminalassistent Louise Rick og venninnen, journalisten Camilla Lind.
Rekkefølgen er:
Grønt støv
Kall meg prinsesse
Kun et liv
Aldri mere fri
De glemte pikene
Jeg hadde allerede lest de to første bøkene for noen år siden, og likte dem veldig godt. Jeg kan ikke se at bok nr. 3 og 4 er oversatt til norsk, men i dag, på selveste Valentinesday, slipper Tiden  "De glemte pikene" på norsk.
Fremst i boken har de et flott portrett av Louise Rick, for de som vi stupe elegant, rett inn i bok nummer fem. Det må sies at disse bøkene svært godt kan leses uten å ha lest de andre.

Dagen jeg fikk leseeksemplar på denne i posten, ble bøker lagt til side, og planer endret. Dette var en bok jeg lot gå foran alt annet. Seks timer og noen krus te senere, var det ikke lett å gå å legge seg, for puls og adrenalin nivå var på topp. Dette var en spennende bok! Originalt plott, og selv om tema er ganske "creepy", balanserte handlingen helt på kanten av det jeg "tåler".
Det er ingen tvil i min sjel, dette er krim som får terningkast 6!

Forlaget skriver:
I en skog på Sjælland blir liket av en kvinne funnet. Ifølge rettsmedisinerne har hun vært død i et døgn, og et stort arr på den ene siden av ansiktet burde gjøre det lett å identifisere henne. Men ingen har meldt henne savnet, og kriminalassistent Louise Rick har ingen spor. Hvem kan hun være?
Etterforskningen ripper opp i gamle sår, også for Louise selv, som konfronteres med hendelser hun har gjort alt for å glemme.

Boken på vent: Belinda Bauer`s "Blacklands"

For ikke lenge siden leste jeg en anbefaling som satte meg på sporet av Belinda Bauer. Siden jeg liker å begynne med begynnelsen, endte det med at jeg bestilte hennes første bok "Blacklands" på biblioteket.
Jeg fikk samtidig fikk beskjed fra Cappellen at utgivelse av "Finders keepers" er utsatt til høsten, så jeg bestemte meg for å lese den på engelsk.
Da jeg ikke fant den hos ARK Beyer i dag, våget jeg meg inn på Amazon for å bestille den der. Nå kan jeg glede meg til pakke i posten, med den, og to av tre andre bøker som jeg hadde på handlelisten, for mitt neste London besøk.
Finders keepers er hennes tredje bok, og på nettsiden hennes skriver hun at løse tråder fra de to første bøkene vil bli nøstet opp her. Hennes bok nummer to Dark side har kommet ut på norsk og heter Mørke dager.
Klikk på lenken for oppklarende rekkefølge, selv om bøkene ikke ser ut til å måtte leses etter hverandre.
Belinda Bauer er en britisk forfatter. Da hun nærmet seg 40 debuterte hun med Blacklands, og har etter det skrevet tre bøker til. Handlingen er lagt til en liten landsby i Wales. Hun mottok Gold Dagger Award for beste kriminalroman for Blacklands i 2010.
Forlaget sier:
12 år gamle Steven Lamb er ikke som sine jevnaldrende når det gjelder fritidsaktiviteter. Etter skoletid graver han i jorda ute på heiene. Han vil så gjerne ha tilbake den hyggelige tonen hjemme. Mormor er alltid er trist og sur, og hver dag står hun ved vinduet og venter på at Stevens onkel Billy skal komme hjem. Steven har aldri møtt onkel Billy, for da Billy var 11, for 19 år siden, gikk han på butikken, og siden har ingen sett ham. Billy må være død, og Steven er ute og graver for å finne levninger som kan bevise det og bringe mormor ut av sorgen.På den tiden da Billy forsvant ble pedofile Arnold Avery livstidsdømt for seriemord på småbarn. Det er all grunn til å tro at han drepte Billy, og Steven skriver et brev til Avery for å spørre hvor han begravde Billy. Dette blir starten på fascinerende katt og mus lek mellom den desperate gutten og en drapsmann som har kjedet seg i mange år.

Fler gode boktips? Sjekk ut bloggen Beathes bokhylle

Jeg har hørt: Katherine Webb`s "En sang fra fortiden"

Katherine Webb er ikke en dame som gjør mye utav seg. Googler du navnet hennes får du opp masse greier om en amerikansk misse-babe. Det er Gyldendal som har gitt ut bøkene hennes på norsk, og til og med de greier å fortelle oss at hun nå jobber som husmor (!).
Forfatteren er født i Hampshire i England i 1977 og har gitt ut tre bøker.
Arven
Det du ikke ser
En sang fra fortiden

Jeg leste de to første i fjor, og ga "Arven" en 4`er mens "Det du ikke ser" fikk en 6`er.
En sang fra fortiden har jeg hørt på lydbok. Den ble lest av Cathrin Gram. Hun leser fort og med fin innlevelse, så henne noterer jeg meg som en favorittinnleser.
Jeg likte "En sang fra fortiden" veldig godt.
Lydfilen tar 17 timer, men handlingen hopper frem og tilbake i tid, med spenning i begge ender, så det virker ikke så lenge. Jeg gir boken en 6`er!

Litt av handlingen: Dorset, Sør-England, 1937: For 14 år gamle Mitzy Hatcher består livet av husarbeid, en dominerende mor og ensomme vandringer langs havet. Men da den berømte maleren Charles Aubrey inntar nabohuset med sin marokkanske elskerinne og deres to døtre, øyner Mitzy en fremtid hun ikke trodde eksisterte.Aubrey ber Mitzy sitte modell, og det blir starten på en serie skjebnesvangre begivenheter. I løpet av tre hektiske somre slutter Mitzy å se på maleren med barnets uskyldige beundring. I stedet overtar et besettende og uregjerlig begjær...Mange år senere forhekses gallerieieren Zach av tiltrekningskraften i Charles Aubreys førkrigsportretter. Trangen til å bli kjent med modellene og miljøet leder Zach til en landsby i Dorset. Her starter jakten på sannheten om hva som egentlig skjedde mellom Mitzy og Aubrey for 60 år siden.

Tusen takk til Lydbokforlaget som har sendt meg en lydfil!

Meatfree monday: Stekt ris

Stekt ris er en asiatisk rett som kan varieres i det uendelige. Vi lager dette når vi har bommet på risen, og sitter igjen med rester. Når du skal avkjøle den kokte risen, har du i litt olje da kleber ikke kornene seg sammen. Rør i den et par ganger mens den avkjøles, sånn at den blir luftig og fin. La den bli helt kald før du begynner. Retten kan gjerne lages kvelden før, og has i en ildfast form. Når du skal spise den, setter du bare formen inn i kald ovn, som varmes opp til 200 grader. Da er middagen ferdig på null komma swish.

Dette trenger du til stekt ris:
1/2 liter kokt og avkjølt ris
3 egg
1 løk
2 fedd hvitløk
1/2 purre
tilsammen 1 paprika i forskjellige farger
1 boks erter
5 sopp
1/4 squash
4 ss soyasaus
1 ss paprikapulver
1 ss gurkemeie

Sånn gjør du det:
Stek løk og sopp hver for seg. Bland det og ha i paprika og stek litt til. Legg dette til side.
Smelt en klatt smør i stekepannen og ha i de tre eggene. Før eggene blir stiv heller du over den kalde risen, og vender eggene rundt risen. Når risen er stekt, har du i resten av ingrediensene.

Karnevalsfesten er over, er du klar for faste?

Har du tradisjon for å faste? Nå nærmer den tradisjonelle fastetiden seg, og vil du prøve å faste er dette en fin tid å gjøre et forsøk. Når jeg sier forsøk, må jeg samtidig si at det går ikke an å bare faste litt.
Enten faster du, ellers gjør du det ikke. Hvis du ikke går helhjertet inn for det, piner du deg selv ved å være sulten hele tiden. Ved en skikkelig faste føler du ikke sult, men får stort sett positive reaksjoner fra kroppen din.
Fasten innledes, i følge norsk tradisjon, med avslutningen av karnevalet. I dag er det fastelavns søndag og vi skal fete oss opp med de tradisjonelle fastelavnsbollene. Mandagen i morgen heter blåmandag, (da angrer vi på bollene) tirsdag er fetetirsdag, hvor det er vanlig å spise feit mat, for eksempel rømmegrøt.
Så kommer askeonsdag, og det er første dagen, av de 40 dagene som gjenstår frem til 1 påskedag, når fasten skal avbrytes.

Dette var kort fortalt litt om historikken bak fasten. Jeg har fastet alt fra 3 til 9 døgn, og har god erfaring med både korte og lange fasteperioder. I september 2012 fastet jeg i 9 døgn, HER kan du lese om mine erfaringer fra den gang.
I forbindelse med fasten prøver jeg å leve rolig uten underholdning og sterke inntrykk. Mest for å teste meg selv, forsøker jeg å leve så asketisk som mulig, uten å bruke penger på annet enn mat. Jeg går lange rolige turer, tar lange bad, og lytter til avspennings cd`ene mine. Jeg skal også forsøke å komme litt bedre igang med meditasjon igjen, noe som gjør underverker for å roe sinnet.