Luke nr. 6 i aktivitetskallenderen - tur til Rundemanen

To fornøyde madammer som drikker gløgg på Fløyen etter en lang tur (Det er fusk å ta banen opp)

Gårsdagens "gave" var tur med en god venninne. I Bergen er det fremdeles stjerneklart og minusgrader, så god innpakning er et "møst" hvis en skal være ute. Vi parkerte ved Svartediket og la i vei oppover mot Rundemanen. Føret var perfekt for vandrere uten ski (perfekt for ski også) godt nedtråkket snø, uten spor av is. Denne bakken er veeeeldig lang, men iherdig skravling (når pusten tillot det) kortet ned følelsen av at tiden gikk, og vi nådde toppen lekende lett. Det var ikke nødvendig å ta på hodelykten, så vi gikk der med et stjerneteppe til tak, og nøt tosomheten.
Det var ikke mange trimmere ute, vi kvapp bare en gang da det kom en kostende forbi oss oppover bakken, han, uten å pese og uten hodelykt.
Da vi kom opp til Rundemanen måtte lykten frem, for der var det kjørt med bil, så vi var tvunget til å balansere i hjulsporene et stykke. Nede ved Fløyen tryllet jeg frem sitteunderlag mens Marianne tryllet frem deilig gløgg.
Så satt vi der da, nøt livet og hadde det egentlig ikke travelt med å komme oss tilbake til bilen.
Det var gått vel 2,5 time da vi var nede ved bilen igjen. Vi var slitne og veldig fornøyd med turen. Det fryktede eksosteppet som ofte ligger over Bergen sentrum, så vi ingenting til, det var utrolig klart og fint, både ned mot byen og opp mot stjernene.
Det anbefales på det sterkeste å prøve å gå tur på fjellet i mørket, med bare stjernene (eller en god venninne) til selskap.