Fjellturer og ferieturer

søndag 30. september 2012

Søndagstur som batterilader. Hva tenker du på når du går på tur?

Så langt har høsten kommet i Bergen, når vi sier farvel til september
Siden jeg ofte og gjerne går på tur alene, merker jeg stor forskjell på hvilket tankegods jeg bærer med meg. Noen ganger hopper tanken fra det ene til det andre, og det blir ikke orden på noen ting. Andre ganger klarer jeg å tvinge meg selv til å "tenke ferdig" før jeg mer eller mindre bevist går videre til neste "tema".
I dag hadde jeg en dag hvor jeg lot tur kameratene mine gjøre andre ting, og la i vei på en tur i terreng som tar 3,5 time.
Jeg bestemte meg for å ikke snakke på denne tiden, men forsøke å "tenke ferdig" det som måtte dukke opp, før jeg gikk videre. Det er ikke lett dette, men en utrolig god øvelse i å holde fokus. Jeg opplever også at jeg får "ryddet" litt i topplokket, og blir på en måte ferdig med en del ting.
Det var ikke mange mennesker ute i ruskeværet i dag, men allikevel opplevde jeg at de tre første menneskene jeg traff, stoppet meg og begynte å prate. Så med 15 minutters mellomrom, tre ganger på rad røk altså forsettet mitt om å ikke prate.
Folk er veldig flinke å hilse i disse ikke så veldig bynære byfjellene, men jeg har aldri opplevd at noen har stoppet meg for å prate. Hvorfor akkurat i dag, som jeg ikke skulle prate? Rart...
Turen ble lang og tung for stien var fylt med vann og lignet ikke på en sti lenger. Myrene var tilsvarende superblaute, og vanskelig å komme seg forbi. Når vinden i tillegg var så kraftig at det måtte planlegges hvor neste steg skulle settes i forhold til vind og blautaskit, ja, da tar det sin tid.
Jeg kjente det godt på musklene i hele kroppen  at jeg hadde fått en ekstra utfordring, på denne eller så velkjente turen fra Hjortland - Vikinghytten (nesten) - eggen bort til Storsåta og ned til Rolland.

lørdag 29. september 2012

Stoltzekleiven opp - Bergens vakreste eventyr!!

Lykke til Frode!!
Jeg sto i startområdet en stund og trakk til meg masse deilig energi
For å få 5100 deltagere opp bakken, må arrangørene starte løpet fredagen. De sender løpere avgårde med 10 sekunders mellomrom. Aldri har jeg opplevd maken til idrettsglede. Står du nede i Fjellveien og følger med en stund blir du overveldet av energien som er tilstede. Lettrørt som jeg er, var det ikke fritt for en liten klump i halsen gitt.
Frode har mange treningskamerater som skulle avgårde, og overføring på nett gjorde det lett for oss å følge med på når de forskjellige løp. De startet litt spredt, og siden været var som det var, ble det ikke naturlig å henge rundt mål for å se dem alle i havn.
Det er veldig bra å løpe opp på 10-12 minutter, men all heder og verdighet til de som bruker 30 minutter! Dere er like slitne, men løper myyyyyyyye lenger :)
Frode perset på mandag, men ikke i dag, så han var sånn passe fornøyd med tiden 12:53. Det er et minutt bedre i fjor, så jeg synes han fortjener en applaus!!
Jon Tvedt sin rekord overlevde Thorbjørn i år også, da han kom inn på årets vinnertid 8,25 Applaus til deg også!
Den som virkelig kan være fornøyd i dag er Bjarne som karret seg ned på 10-tallet med tiden 10:58. En utrolig bra prestasjon.
Hipp hurra for dere, og alle dere andre som var avsted i dag!!

torsdag 27. september 2012

Harmonien sammen med Tim Steiner gir oss "Musikalske gåter"

"Den britiske komponisten Edward Elgar satt en dag og dagdrømte ved klaveret. 
Hans kone, Alice, likte så godt det hun hørte at hun ba ham spille den igjen. Elgar gjorde det, men spilte i tillegg variasjoner rundt melodien. I disse variasjonene portretterte han sine venner. Resultatet ble den kjente komposisjonen Enigmavariasjoner, som også inneholder et gåtefullt tema – et tema som ikke spilles! 
Mange har lurt på hva denne mystiske gåten kunne være for noe, men ingen har funnet noe svar. Tim Steiner ønsker også å løse gåten – kanskje sammen med publikum i salen? Kjenner vi han rett, har han noen lure knep i bakhånd!"
Dette skriver Bergen Filharmoniske Orkester om sesongens første av fire konserter for barn. Sondre og jeg, har i år som i fjor våre fine plasser på rad 8 og jeg gleder meg til å høre mer fantastisk musikk derfra.
Til lørdagens konsert trengte Sondre "stand inn" siden han skal spille OB kamp, og Aicha meldte seg frivillig til å være med tante på konsert. 
Har du lyst å gjøre noe annerledes med barna på en lørdag ettermiddag, anbefaler jeg Familieserien i Grieghallen!
Aicha ble hentet i god tid, sånn at vi jenter fikk tid til kafè besøk før forestillingen. Vi gikk på Aura i Marken, og der hadde de faktisk rawfood brownie. Selv om jeg ikke "trengte" kake, måtte jeg kjøpe et stykke for å støtte opp om tiltaket deres. Aicha ville ha den vanlige varianten, og det skjønner jeg godt. Både varm sjokolade og cappuchino kan anbefales hos Aura, de er både store, varme og veldig gode. 
Tim Steiner har vært sammen med BFO i Grieghallen før, og han fortsatte i kjent stil. Vi fikk masse musikk fra Harmonien og masse tull og tøys fra Steiner. Han er engelsk, men det fungerer bra, selv med ganske små barn i salen. 
Jeg kjente meg ikke særlig igjen i temaet (se teksten over). Der var tre utdrag fra Enigmavariasjonene og Nimrod likte jeg godt. Jeg fant ikke igjen noe gåtefullt tema, men det gikk tydelig frem at det skulle handle om vennskap.
Veldig bra musikk, og Steiner er veldig flink til å dra med publikum. Aicha ble til og med dradd opp av setet sitt, og Bergen Filharmoniske Orkester spilte en liten trudelutt bare for henne. 

søndag 23. september 2012

En rooooooooooolig søndag på balkongen - og ukens trening

I går var vi på fest. Det er ikke hverdagskost, og formen søndag minnet meg sterkt på hvorfor vi ikke er tilhengere av sene, fuktige kvelder. For all del, festen var fantastisk, det måtte den jo bli, når vi skulle feire en fantastisk jente`s 50 års dag.
Heldigvis var det strålende sol i dag og, og heldigvis hadde jeg en god bok. Solbriller ble funnet frem, og plassen på balkongen inntatt. Der ble jeg til solen gikk "ned" bak trærne til naboen ca. 5 timer senere. Eneste avbrytelsene var tur inn for å lage te/gå på do.
To ting hadde vi på programmet i dag, se ManU slå Liverpool (done) for deretter å sette kursen mot Brann Stadion, for å se Brann knuse Rosenborg (gjenstår...)
Så var det ukens trening da. Ikke like mye fres som forrige uke, av forskjellige grunner:
Mandag 11.00 Yoga
Mandag 17.00 Stepp og Styrke med stang
Tirsdag ingen trening, ingen unnskyldning...
Onsdag møte på jobben
Torsdag besøke farmor
Fredag eh... nei
Lørdag derimot, fin rask tur på Storsåta 435 moh, 1 time i motbakke, også nedigjen
Søndag kveld, fin rask tur til Veten 486 moh, tilsammen 2 timer hvorav 1 i bratt motbakke
Har du fått fart på treningen denne uken?

lørdag 22. september 2012

Det er sommer igjen! - fjelltur og sløving på balkongen

Himmelen viste seg vanvittig blå på vei opp til Storsåta
Ahhhhhhhhhhh..... dette har vi fortjent! Jeg takket nei til å bli med min alt for raske/spreke mann på Gullfjellet, og holdt meg nær heimen. Etter å ha fylt opp dehydratoren med to brett havrekjeks, ett brett banansnop og ett brett mango, strøk jeg på dør.
Stien opp til Storsåta var blaut i dag, og ga en fin påminner om været vi har hatt den siste måneden. Himmelen er knall blå, og alle jeg traff på turen var ekstra pratsom, like salig over det deilige været som meg.
Resten av dagen tilbrakte jeg i solen på balkongen, hvor jeg startet på annen gangs lesing av en bok, som jeg ikke likte første gangen. Siden denne boken er oppfølgeren til min favorittbok, bare må jeg gi den et nytt forsøk.
I kveld blir det fest! Marianne fylte 50 år på torsdag og har invitert til kjempefest. Jeg gleder meg!
Utsikten er fin mot Eidsvågen og Byfjorden og helt ut til Øygarden

Årets første snø! Glad jeg ikke ble med Frode til Gullfjellet i dag....

onsdag 19. september 2012

Carolina De Robertis "Perla" - om den skitne krigen i Argentina

En roman som får en til å tenke. "Perla" handler om den skitne krigen i Argentina 1976 - 1983.
30 000 mennesker forsvant, hvorav 500 gravide kvinner. Disse barna ble tatt fra mødrene sine, og gitt til barnløse militære som fostret dem opp som sine egne, før foreldrene ble tatt med opp i fly, og kastet ut over havet.
Perla var ett av disse barna, og fant ikke ut av det før hun var voksen. Spørsmålene rundt denne krigen var forvirrende for barna i Argentina. Det var synspunkter fra begge sider, og foreldrene til Perla var på den "feile" siden. Selv om hun vokste opp som et priviligert barn, var alltid fortielsen, av hva faren som militær hadde vært med på, til stede i livet hennes.
Jeg fikk ikke helt grep om gjesten hennes, som drypper litervis med vann og forblir på stuegulvet hennes i flere dager. Det ble litt for konkret for meg, og jeg ble litt irritert over at jeg ikke helt skjønte hva hun ville med dette.
Mot slutten av boken, endret min oppfatning seg og siste del av historien var nydelig, så jeg ga den til slutt terningkast 5. Se gjerne Rose-Marie`s anmeldelse for en utfyllende forklaring av handlingen.

tirsdag 18. september 2012

Orgelmeditasjon i flotte Nykirken

Dette er orgelet i Nykirken, som sendte ut nydelige toner i formiddag
Med mange litt triste tanker som surrer i tankeboksen er det godt å ha en rolig dag.
Jeg skulle en tur til by`n med timelisten min, og så i dagens BT at Nykirken inviterte til meditasjon til orgelbrus kl. 11.
Ja, hvorfor ikke? Meditere er noe jeg har gjort lenge, og lyden fra et kraftig kirkeorgel er nydelig å la seg synke inn i.
Vi var ikke mange sjeler som søkte sammen denne tirsdags formiddagen, max 20, og det så ut som alle de andre hadde vært sammen før. Samværet var hjertelig og orgelmusikken vakker, så da jeg takket nei til kirkekaffe og kom meg ut i regnet igjen, var jeg ganske godt innpakket i noe mykt og deilig.
Med hodet i en sky, tok det litt tid å gå fra Nykirken til mitt neste stopp Bystasjonen, og jeg våknet ikke skikkelig før jeg hørte noen si "er du Tine?"
Det var veldig, veldig kjekt at en annen blogger kjente meg igjen på gaten, og tok kontakt, og vi ble stående å skravle en liten stund. Den artige bloggen til Johanne som heter Skraatak85 har jeg fulgt lenge, og det var utrolig gøy å få hilse på henne.
Vet du hvor i Bergen dette huset er?
Et av de mange koselige smauene i Bergen
Med sekken full av godsaker fra Olivenmat gikk jeg forbi "Manufakturhuset", og kunne ikke dy meg og måtte ta et par bilder. Etter jeg begynte å lese den spennende historien om Nattmannens datter har de husene hun ferdes i på 1700-tallet fått en ny betydning. Jeg la merke til at Domkirken er fra 1709 og tenkte med en gang på Lucie, i boken, og at kirken må ha vært helt ny da hun levde.
Det siste jeg gjorde før jeg busset hjem, var å besøke nyflyttede BarBarista. De har flyttet fra et koselig lite lokale i Steinkjellergaten til et mye større lokale i travle Øvregaten. Ikke helt samme sjarmen, og litt sur betjening i dag gjorde at jeg tenkte at flyttingen ikke var noe sjakktrekk. Lokalene er koselig nok innredet, og cortadoen var god, men jeg velger meg en av de andre gode kaffebarene neste gang jeg er i by`n.

Les en kjempegod bok! Chris Cleave sin "Little Bee"

Det er ikke alle bøker jeg skriver om på bloggen min, selv om jeg har gitt dem høyt terningkast, men dette er en bok som sier noe viktig om verden vi lever i. Den kan også si noe viktig til oss priviligerte, som ikke har opplevd krig og forfølgelse. Boken har i alle fall gitt meg et mer nyansert syn på flyktninger.
I Chris Cleve sin roman følger vi to sterke damer. Moteblad redaktøren Sarah fra London og Little Bee som er flyktning fra urolighetene i Nigeria. Stiene deres krysset en gang på en strand, for to år siden da Sahra og mannen var på gratis tur til Nigeria, og Little Bee og søsteren hennes flyktet for livet fra soldatene som ville ta livet av dem.
Little Bee klarer å flykte med et te skip til London og blir sittende to år på asylmottaket før hun plutselig og uten papirer blir satt fri. Hun kjenner ingen i England men har et visittkort med telefon nummeret til Sarah`s mann.
Fortellingen gir oss innblikk i hvordan Nigeria taklet å finne olje, hva som skjedde med de mange landsbyene som måtte tømmes for folk, og hvordan masse mennesker ble drept og drevet på flukt. Sarah`s historie er en om kvaler og samvittighet, som vi kanskje lettere kan sette oss inn i.
Boken er veldig gripende, jeg leste den på et døgn, men den kommer til å sitte i mye lenger.

mandag 17. september 2012

Plutselig ble mandagen den aller BESTE dagen i uken!

Helt siden 1 august har jeg hatt en stilling hvor jeg har fri mandag og tirsdag. Siden jeg selvfølgelig stepper inn på fridagene mine når det trengs er dette faktisk første mandagen jeg virkelig har fri (bortsett fra for to uker siden, da jeg var i London).
Dagen har vært en "drømmedag" som jeg gjerne vil dele med dere.
Siden elektriker var ventet i morgentimene holdt Frode seg hjemme, og fikk servert Sondre frokost/lunch. Jeg kunne tusle opp i stuen i det begge to (alle tre inkl. elektrikeren) forsvant ut døren.
Et stort krus te ble nytt sammen med BT, mens Carmen del 1 strømmet ut av høytalerne. Så en koselig telefonsamtale før frokost med min lillesøss (som starter fasten sin i dag!).
Atter et stort krus te, ble inntatt i sofaen, før jeg beveget meg mot bibliotek og yogaklasse.
Etter yoga`en var det lunchtid, og Carmen del 2 ga meg en deilig fortsettelse på avspenningen fra yoga`en.
På biblioteket har de utstilt 9 bøker på 10-dagers lån, og jeg hadde lest 8 av dem. Valget var enkelt, "Little Bee" av Chris Cleave ble med hjem, og holdt meg med selskap frem til jeg skulle lage middag.
Sondre skal på trening kl. 15 i dag, og skal få "skikkelig" mat. Jeg har laget en deilig gryte som jeg gjerne skulle blogget, men jeg har lovet meg selv å slutte å ta bilde av maten og legge ut oppskriftene, så det får være. Gryten var laget på 10 minutter, så ingen skal komme her å si at hjemmelaget mat tar lang tid.
I ettermiddag blir det Stepptime og "Styrke med stang" etterpå. Kvir meg litt til den siste der, for fiskebollemusklene mine tilsier at jeg nesten ikke kan ha vekter på stangen, og det er litt flaut...
Jeg vet at det ikke er noe sjakktrekk, hverken for karriere, økonomi eller pensjonspoeng å jobbe deltid, men  en skal leve i nuet har jeg hørt noen kloke hoder si. Jeg synes det er vidunderlig å kutte ned på stresset ved å ha litt tid, ikke bare til meg selv, men også til familien. Det er alt for mange som lever i "tidsklemma" uten å tenke på at kanskje det er mulig å jobbe litt mindre, for å lette litt på trykket.

søndag 16. september 2012

Ut på tur, aldri sur :) og en liten treningsoppsummering for uken

Endelig er jeg igang med treningen igjen. Jeg har hatt angst for å nærme meg treningsstudioet som jeg hører til, men denne uken løsnet det.
Mandag: Egen stepp i 30 minutter før Stepp-klasse
Onsdag: Egen stepp i 20 minutter før Pilates-klasse
Torsdag: Egen stepp i 20 minutter før Corebar-klasse
Lørdag: Morgentrening før frokost med egen stepp og styrkemaskiner
Søndag: 2,5 timers hes/pes fjelltur
Målet mitt er å komme meg på to av tre av de nevnte klassene hver uke, og utover det, variere mest mulig. Jeg trenger mer muskler og kondis, og må prøve å glemme at jeg trener for å slanke meg.
Stepptimen til Jose på mandag var kjempegøy, og selv om jeg hadde fastet en god stund, hang jeg med i svingene som bare det. Pilatestimen ble vond, jeg var mye stivere enn jeg trodde jeg skulle være, og ser jeg har mye å hente på mer muskler.
Corebar er gøy & pes, spesielt siden klassen er helt full, så vi nesten dæljer til hverandre med bar`en. Lørdagstreningen med venninne ble mest kos og skravling, men jeg må skjerpe meg og legge mer vekter på apparatene, så får jeg mer utbytte av det. Det som ble den verste utfordringen denne uken, var søndagsturen. Vi gikk opp Tarlebøveien helt nede fra Svartediket. Den veien er drepen, ganske bratt og utrolig lang. Jeg peste voldsomt og beina hadde blylodd på seg. Hva skulle jeg skylde på? Fasten som nettopp var avsluttet? All treningen denne uken? Ikke vet jeg, men jeg håper inderlig at det blir en forbipasserende nedtur.
Sondre og Frode var i alle fall god drahjelp, og vi kom oss opp på Rundemanen.
Trener du? Liker du å variere, eller blir det det samme hver gang?

lørdag 15. september 2012

Fantastisk teater på DnS: Fanny og Alexander

Fanny og Alexander er ikke en av de gode gamle klassikerne, sånn som jeg hadde trodd, jeg ble derfor litt  forbauset da jeg lærte at regissør Ingmar Bergman står som manusforfatter, på dette som opprinnelig var skrevet som en film.
Dette episke dramaet fra 1982 regnes som den best kjente filmen fra Norden på verdensbasis. Bergman sa selv at ingen fikk røre ”Fanny og Alexander”, men allikevel ble historien dramatisert på Nationaltheateret i 2009. Flere teatre har fulgt etter, og i år er det vår tur.
For å trylle dette om til godt teater for bergenserne, har DnS med hell brukt Vibeke Bjelke som regissør. Alt i alt er det 22 skuespillere med i oppsetningen, så det var til tider folksomt på Store Scene.
Handlingen trekker mange paralleller til Bergman`s eget liv , og er lagt til Ingmar Bergman`s hjemby Uppsala på begynnelsen av 1900-tallet. Det er mye pomp og prakt, men i kulissene skjuler det seg vederstyggeligheter som bla. barnemisshandling. Bergmans stykker handler ofte om eksistensielle spørsmål, dødelighet og tro.
Jeg var alene på teateret i går, og satt midt på siste rad. Dette la ikke demper på det jeg så, for det var fantastisk. Virkelig fantastisk! Sceneteknisk ansvarlig må få en ekstra stjerne, for de hyppige sceneskiftene, gikk så glatt og elegant at det var nesten som å se film. Hele handlingen er spekket med en spenning, som gjorde at jeg på slutten følte at jeg hadde lest en spennende bok, ikke vært på teater.
Biskopen er den store stygge ulven, og den rollen klarer Stig Amdam med glans. Om jeg skal holde frem en skuespiller som overbeviste stort så må det være Kirsten Hofseth som spilte farmoren. Det er utrolig så "ekte" det blir, når hun fyller rollen.
Har du ikke vært på teater på lenge, så er dette et stykke du bare må se :)

fredag 14. september 2012

Å bryte fasten -

Det er ikke alltid man ser frem til å gå ut av den gode tilstand som det er å faste, men å bryte fasten er alltid deilig. Jeg bruker tid i forkant til å bestemme meg for hvilken smak jeg vil ha inn i munnen som den første, og valget falt på noen nydelige oliven fra Oliviers som hadde funnet veien inn i kjøleskapet vårt.
Etter 9,5 døgn (dvs. lunch i dag) spiste jeg oliven og litt grønn salat. Jeg ble ikke mett, men det var heller ikke meningen. I ettermiddag var selve festen, og jeg kokkelerte mens vi ventet på at Sondre skulle komme hjem fra fotballtrening.
Planen videre er å spise vegetarisk, lavkarbo (ikke brød, ris, pasta, poteter og frukt) og så rått som mulig. Dagens lille fest smakte vidunderlig og jeg har lyst å dele min avslutning av en meget vellykket faste med dere.
For noen blogginnlegg siden ytret jeg at jeg ville slutte å ta bilde av maten og blogge om den, og det tror jeg at jeg vil holde, kanskje bortsett fra hvis jeg prøver noen oppskrifter som bare må videreformidles.
Fatet fylles med salat, de to "sausene" legges en på hver side, og fatet pyntes med de kalde tingene. En fest for ganen, og en fryd for magen.  Spørs hva du tar mest av, men det blir ca. 60% rått, og med grønne grønnsaker blir det lavkarbo så det suser.
Salat av grønnkål, spirer, hjertesalat, spinat og litt tomat med olivenolje med sitron på 
Fløtegratinerte rosenkål og sølvløk med norvegia, parmesan og blåskimmelost
Kantareller stekt i smør med masse salt og pepper, kokt med finhakket grønnkål i litt fløte
Rå (masserte) brokoli, baba ghannouj og deilige oliven

søndag 9. september 2012

Siste oppdatering: Mine erfaringer etter 9 døgn med faste


Vi nordmenn bruker mye tid og penger på helsen vår, og vi elsker å forebygge med å trene og spise så sunt vi klarer. De positive virkningene fra en kortere eller lengre faste er ikke særlig kjent blant oss, så jeg tenkte jeg kunne dele min erfaring fra den fasten jeg holder på med
Mitt siste måltid var tirsdag kveld kl. 21, så i dag (søndag) nærmer jeg meg 5 fulle døgn uten mat.
Jeg har fastet før så reaksjonene fra kroppen kom som forventet. Jeg har ikke vært sulten i det hele tatt, men opplevd litt rumling når magen har vært helt tom lenge. Jeg har ikke opplevd noen form for ”cravings” (søtsug) noe jeg er kraftig plaget av når blodsukkeret mitt svinger. 
Dag 2 av fastingen fikk jeg hodepine litt utpå dagen, og den beit seg fast helt til neste dag. Dette var jeg forberedt på, for jeg får alltid vont i hodet på dag 2. Dag 3 var hodepinen vekke, og jeg opplevde en fantastisk energi. Den benyttet jeg meg av og fikk ryddet og vasket skikkelig. 
Dag 4 var vi veldig aktiv, og jeg oppholdt meg med bollespisende mennesker hele dagen, uten at jeg fikk lyst på noe som helst. Dag 5 var jeg klar for å gå et motbakkeløp, men vi byttet det mot kino pga. det forferdelige været.
Jeg opplever ikke humørsvingninger, er ikke svimmel eller kvalm og har god energi, dette etter 5 dager, hvorav de tre første på jobb.
Hvorfor? Jeg trenger å legge om kostholdet kraftig etter sommerens utskeielser. Jeg skal ha av 6 kilo, og dette er en skikkelig kick-start på et sunnere kosthold. Med så kraftige crawings som jeg opplever er det ikke lett å bare skjerpe seg litt, det fixer jeg ikke.
Jeg har hatt mageknip og luftproblemer de siste ukene, nesten etter hvert måltid, og dette ble helt borte fra dag 1 av fasten.
Huden min fikk et anfall av noe som måtte ut, men har nå roet seg kraftig og er på vei til en synlig bedre forfatning. Leddplager har løsnet litt, etter å ha vært veldig stiv de siste ukene.
Men det beste: Jeg føler meg rolig. Jeg er et veldig aktivt menneske, og kan til tider bli litt stresset. Når jeg faster blir jeg mer oppmerksom og rolig og føler meg mye bedre ballansert, noe som gir meg overskudd til å takle hverdagen bedre.
Det jeg drikker: Detox te og grønn te, grønnsaksjuicer fra helsekosten og en jeg lager selv av celleri, gulrot og appelsin. Jeg har drukket et par utvannede smoothier, bare 1 dl om gangen, det er godt som ”frokost”, eller som ”krisemat” hvis en er på bytur. 
I tillegg blir det mye vann, temperert for å skåne magen og holde på energien. Jeg er glad i ingefær, så jeg skjærer gjerne et par skiver og har i både vann og te. Dette demper evt. kvalme, hvis det skulle bli et problem.
Etter 4 ½ dag målte jeg med ketosestick og fikk bekreftet at jeg er i ketose. Det betyr at kroppen har tømt glukoselagrene og forsyner seg av lagringsfett for energi. Den glukosen kroppen trenger lager den nå av fettet, som jeg så gjerne vil ha bort.
Nå kan jeg lene meg tilbake og formelig høre kroppen slurpe til seg fettet fra bilringene.
Jeg må poengtere at dette er min måte å faste på, alle må finne ut hva som passer til seg. En må lytte til kroppens signaler, men ikke få panikk om en blir litt svimmel eller kvalm, eller om en føler litt sult, det går over.
Om dette er sunt eller ikke blir diskutert i massevis på nettet, og googler du temaet får du mange synspunkter på begge deler.
Jeg støtter meg til min egen erfaring, og synes dette gjør underverker for kropp og sinn. Tenk deg, vi er jo det eneste dyret som ikke faster når vi er syk. For alle andre dyr enn mennesket er det helt naturlig å faste når de ikke føler seg bra. Da vi var urmennesker var det også lenge mellom måltidene, siden vi måtte sanke eller fange noe, så da var faste en naturlig del av det å være menneske. Jeg kjører videre med et par dager til, så lenge det føles godt. Har du prøvd å faste?

Gå inn på Kjernesunn sin side for å se Schrødingers Katt om faste
Sjekk ut disse linkene: Faste - Faste - Faste
Dag 6: Først på jobb og så på trening. Energien er på topp, og det er humøret og tiltakslysten også. Er pitte litt "skjelven", men verken sulten, svimmel eller kvalm. Det beste er at smertene i knærne er helt borte. Jeg kan ta telemarknedslag så dypt som bare det, uten at jeg dør av smerte. 
Dag 7: Etter 8 timer på jobb strutter jeg av energi. Jeg lager middag til de som spiser her i huset, og stryker på dør for å besøke farmor i det de setter seg til å spise. En lang kveld på farten og jeg har fremdeles humør og energi til å lage grønnsaksjuice i kveldingen. Tror jeg går for en dag til!
Dag 8: Jeg er inne i andre uken av fasten. Jeg har det bra, har mye energi og har vært både på jobb og Pilatestrening i dag. I dag har jeg vært litt sulten, uten at jeg har følt noe ubehag ved det. I morges viste vekten at jeg har tatt av 4,1 kilo, så kanskje det er på tide å begynne forsiktig å spise igjen. Jeg vil ha av 3 kilo til, men jeg vil ikke at de skal forsvinne for fort, for da holder de seg ikke borte. 
Dag 9: Da jeg veide meg i morges var det første gangen jeg ikke hadde gått ned. Det var jo det jeg ville, så det er bra. Har bestemt meg for å avslutte fasten til lunch i morgen, så jeg tar ikke med meg grønnsaksjuice på jobb, men en grønn salat. Jeg savner egentlig ikke det å tygge (som ofte blir et savn) men jeg savner å lage mat. Jeg elsker å lage mat, og nå er det så masse deilig i grønnsaksdiskene. Grønnkålen har kommet! Derfor avslutter jeg fasten i morgen formiddag, etter 9 1/2 dag. Jeg går rolig og behersket over i lavkarbokost, med litt mindre melkeprodukter og litt mer grønnsaker enn det jeg pleier å ha. Ketose er jeg jo i allerede, så det er bare å balansere inntaket av grønnsaker så det ikke blir for mye. 
NB: Til dere som tror en blir slapp og sur av å faste: Jeg gjennomførte en knallhard Corebar time med glans! På denne timen er det muskler og energi som gjelder og det hadde jeg mer enn nok av, selv etter 9 døgn på faste.

Grafitti kan også være kunst. Noen bilder som ble fanget på ByLørdag

Heldigvis får de fleste av disse fine grafittiene stå i fred for "rablerne"
Liker du grafitti? Jeg synes sånn urban kunst i byen passer fint, og er glad for at kommunen og andre rablere lar det stå i fred. 
Kanskje det er noen som kan gi meg navnet på kunstneren?
Bildene gjør seg best "live" når hele bygningen kommer med, men da er det ikke lett å se hvor fine de er, for de er ganske små.
Bygningen står til nedfalls, så strekmannen er en god hjelper
Litt dramatisk, men passer bra på veggen til et gammelt slakteri
Litt vemodig denne her

lørdag 8. september 2012

Det er deilig med en bylørdag av og til

Rein flaks gjorde at Sondre og jeg hadde tid til overs denne lørdagen. Frode har sust avgårde for å løpe maraton i fjellene i Eidfjord, og Sondre har ingen fotball på tapetet. Vi studerte ByLørdag programmet nøye og noterte oss en del ting vi ville ha med oss. Heldigvis var det nokså opplett hele dagen, nøt dagen med å være turist i egen by.
Det blomstrer fremdeles i Bergen
Kulturhistorisk ligger faktisk i bygget bak, men for kr. 50,- slapp vi inn i begge husene
Dagen startet på Kulturhistorisk museum, hvor de skulle ha en utstilling om de norske klostrenes påvirkning på verden, eller var det motsatt? I alle fall, mannen på museet skjønte ikke hva jeg snakket om, og jeg fant ikke en sånn utstilling der inne, så besøket ble kortere enn planlagt.
Veldig koselig kafè som var fylt til randen i dag, men vi fikk sneket oss ned i en sofa
Videre var vi innom, Reindyrka og kjøpte grønnsaksjuice (min lunch siden jeg faster) og tok turen innom bokcafèen Krok og Krinkel hvor vi drakk kaffe/varm sjokolade og spilte et slag sjakk.
Vi heiv oss ut i folkemengden 
Etterpå var det Bondens Marked hvor vi kjøpte med oss noen godsaker, før vi betalte oss inn på Bergenhus festning, hvor det denne helgen avholdes en stor fest til ære for middelalderen. Der var mange stands som solgte sverd og andre middelalder "ting".
Før vi gikk til bussen fikk vi med oss en slag med høye rop og vilter sverdfekting. De hadde faktisk øvd i en halvtime, de hadde navn og kamprop, så dette her var ikke noe tull.
Slaget om Bergenhusfestning står her

Musical: Sweeney Todd. The demon barber of Fleet Street

Fra en av de mange reklameplakatene rundt om i London
I musikalen SweeneyTodd blir vi tatt med tilbake til 1800-tallet  i Londons Fleet Street. Her møter vi Sweeney Todd som har satt i fengsel for noe han ikke har gjort, og etter mye urett mot hans familie, vil han ta hevn. Han slår seg sammen med pai-baker Mrs. Lovett og får på en grusom måte sin hevn.
Dette er en mørk komedie basert på et teaterstykke av Christopher Bond, og med musikk av Stephen Sondheim. Den erfarne skuespilleren Imelda Staunton, kanskje best kjent fra Harry Potter spiller Mrs. Lovett, og i rollen som Sweeney Todd finner vi Michael Ball, som har lang erfaring fra forskjellige musicals i London.
Det er blodige greier dette her. Det er 12 års aldersgrense, og alle under 16 må være i følge med en voksen. Oppsetningen er fra i mars i år, og går på Adelphi Theatre.
Filmen med Johnny Depp og Helena Bonham Carter er basert på Broadway versjonen av musicalen, og heldigvis hadde Susanne denne i samlingen sin, sånn at jeg fikk forberedt meg litt. 

Filmen er mørk og blodig, så jeg var glad vi ikke hadde seter på de første radene.
Jeg ble veldig positivt overrasket. Musikken gjorde seg mye bedre "live" enn på film, og storyen var virkelig bra formidlet. 
Imelda Staunton var skikkelig vittig i rollen som Mrs. Lovett, og selv om dette skulle være mørkt og tragisk, hylte vi av latter mange ganger. 
Gøy var det at Stephen Sondheim satt på raden foran oss, og så sitt eget stykke. 

fredag 7. september 2012

Litt fler bilder fra Ice bar - hippeste bar i London

I Icebar er det - 5 grader, og gjestene blir utstyrt med varme klær for å holde ute kulden i de 40 minuttene en får "audiens". Jeg kunne ikke tenke annet enn, "for en tussete idè"!! En sånn en som kan komme opp på nachspiel, men hvem er det som klarer å virkeliggjøre noe sånt?
Gøy var det i alle fall, og mens vi sippet til Mohitos og ble grønn mellom tennene, gikk vi rundt å flirte med de andre, lyttet til musikken og så lyskastere endre all isen i vegger og disker til forskjellige farger.
Baren ligger i Heddon Str. en koselig liten avstikker fra store Regent Str. Susanne og jeg måtte bare vente på neste pulje, men de anbefaler å booke hvis du vil besøke baren på den hotteste tiden.
Det koster £14 å komme inn, og da får du låne klær, du får en valgfri drink og et eget glass av is. Påfyll er £6, så lenge du ikke har knust glasset ditt..




onsdag 5. september 2012

Londontur med rekordtett program

Dag 1: Tidlig avgang fra Bergen gjorde at vi hadde sjekket inn på hotellet før kl.10:00. Første post på programmet var et besøk i Borough Market. Her må du dra! Beste markedet i London, hvis du liker god mat, flotte fasader, bøttevis med stemning og glade mennesker. Ta tuben til London Bridge. Her spiste vi hjemmelaget pai til lunch, og det var jo litt skummelt med tanke på musikalen seinere på dagen, hvor Mrs. P lager pai av alle menneskene Sweeney Todd knerter.
Legg til bildetekst
Turen videre gikk til Regent Street og Kingley Court for å sette inn støtet på shoppingfronten. Etter en tur på hotellet for en dusj, og laste av oss fangsten, spiste vi middag på Sarastro i Covent Garden. Anbefales! Spennende interiør, og selv om vi var litt tidlig ute for mye liv og røre, skryter de av live klassisk/opera om kveldene, så bestill bord i tide!
Spennende restaurant som vi var glad vi fikk anbefalt før vi reiste
På kvelden var det Sweeney Todd som sto på programmet. Etter å ha sett filmen var jeg lett skeptisk, men musikken i stykket var kjempeflott, og drepingen og blodet var helt overkommelig.
Fantastisk musical!!
Dag 2: Vi starter med tur opp på toppen av Primrose Hill. Her er det nydelig å gå, og vi koser oss i fine-været. Planen var å spise på Manna, men vi var litt tidlig, så vi gikk videre til Camden (hotteste markedet i London) og var der i noen timer.
Utsikt fra Primrose Hill, høyeste toppen i London?
Etterpå tubet vi til Pickadilly og handlet og spiste lunch på den nye Whole Foods. De har flyttet denne perfekte helsekostbutikken 50 meter og fått et svært flott lokale, som bugner av delikatesser.
En butikk til å få vann i munnen av...
Videre tok vi for oss butikkene i Covent Garden, før vi tubet til hotellet for en dusj.
Fra OXO Tower nøt vi en utsøkt middag, flott solnedgang og nydelig utsikt
Kvelden tilbrakte vi i OXO Tower, hvor vi hadde bestilt bord på forhånd. Det var lurt for det var et megapopulært sted, for unge, hippe oppadstormende mennesker. Maten var kjempegod, og omgivelsene med utsikten over London var magisk.
London`s nye attraksjon som åpnet til OL
Dag 3: Emirates Air Line er "skiheisen" som er bygget over Themsen. En må tube til North Greenwich og stille seg i kø, for så å nyte noen minutter i fritt svev over Themsen. Vi hadde lyst å se områdene på andre siden av elven, så vi vekslet mellom å gå og busse tilbake igjen. På veien gikk vi på The Thames Foot Path et godt stykke, og gikk inn på en flott pub som lå i vannkanten og spiste en utsøkt lunch.  Pubben heter The Narrow hvis du har lyst å oppsøke den. Det anbefales!
Fantastisk god tradisjonsmat fra The Narrow
Da vi  kom inn til sentrum igjen, gikk vi på Planet Organic for å handle inn helsekost til høsten og vinteren. Jeg er fast gjest i den butikken som ligger i Torrington Place, og ble som alltid imponert over utvalget deres.
På kvelden kledde vi oss og gikk på The Ice Bar, atter et hippt, nytt sted i sentrale London hvor alt er laget av is. Vegger, bardisk og til og med glassene vi drakk av var laget av is. Vi ble utstyrt med forede caper for å stenge ute de 5 minusgradene. De slipper folk inn i puljer, og en får 40  minutter på seg til å nyte en drink eller to. Det var akkurat passe tid til å gulpe ned to mohitosser, og så var det vidunderlig å komme ut i Londons 22 graders kveldsluft etterpå.
Susanne på The Ice bar
Middagen inntok vi i vindusbordet til Mildreds, jeg spiste en utsøkt mezze mens Susanne bestilte en halumi burger med søtpoteter, som etter lydene hun laget å dømme, må ha vært veldig god.
To glade jenter på Mildreds - vegetar i Lexington Street som anbefales
Dag 4: I dag var dagen for hjemreise, så vi sjekket ut og plasserte koffertene på hotellet. Afternoon Tea er en skikkelig engelsk greie. Vanlige engelskmenn kaller ofte middagen sin for Tea, og det har ikke nødvendigvis så mye med te og gjøre. Afternoon Tea er skikkelig snobbete og de riktig dyre hotellene sloss om å få det beste skussmålet. Susanne hadde funnet det hotellet som vant i konkurransen om best Afternoon Tea.
Vi var derimot ikke så veldig imponert. Vi ble plassert i en liten sofa med et lavt bord helt for oss selv. Først fikk vi sandwicher (uten skorper) så en runde med scones og tilbehør, og til slutt kunne vi forsyne oss fra kake-trillebordet. Te fikk vi selvfølgelig velge, men de tynnet den ut med vann etterhvert som vi drakk, så de siste koppene var det ikke mye smak igjen i.
Afternoon tea på Pickadilly er ikke helt min greie...
Herfra tuslet vi sakte mot hotellet, innom Bond Street og Victorias Secret, hvor Susanne smilte et vilt smil og forsvant inn, mens jeg bråbremset på dørstokken og trakk meg raskt unna.
Turen til Victoria Station, Gatwick og Flesland gikk supert, og heldigvis har jeg en elskelig mann som kom å fraktet oss helt til dørstokken hjemme.
Som dere sikkert skjønner blir jeg litt tom for ord når folk spør meg om vi har hatt det gøy, og hva vi har gjort. Det var jo så myyyyyyyyyye, også var det jo sååååååååååååå gøy :)