Londonturen nærmer seg med stormskitt

Lørdag, grytidlig om morgenen har Susanne og jeg plass på flyet til London.
Her ankommer vi nesten til frokost, og skal ikke hjem før tirsdag seint om kvelden. Fire deilige dager, som er planlagt i detalj. For regel nummer 1 når du skal til London: Vit hva du har lyst å gjøre/oppleve, ellers ender det med at du trasker i Oxford Street og ikke får med deg mye av hva denne byen har å by på.
Susanne og jeg har vært i London maaaaaange ganger, både sammen og hver for oss, så vi fniser henrykt over lukten i undergrunnen, skravlingen av folk i kø, den grå himmelen og det meste annet som minner oss på at "nå er vi her".

For å komme oss litt over alt i denne store byen, og ikke bare jage rundt i butikkene sentralt, lager vi oss noen ærender på forskjellige kanter av byen.
Denne gangen skal vi  ta Emirates Air Line, som åpnet nær Greenwich før olympiaden. Dette gir oss anledning til å utforske området  øst for sentrum, et område som har blitt betydelig pusset opp. Etter å ha lest romanen "Call the midwife" som har sin handling her på 1950 tallet, ser jeg frem til dette. Vi skal gå tur på Primrose hill, som ligger nord for sentrum og nyte en deilig lunch på en av mine favoritt veggis restauranter Manna, som ligger ved Camden. Selvfølgelig skal vi innom Camden Market før vi tuber sørover til sentrum igjen.
Lørdag kveld har vi billetter til musikalen Sweeney Todd. Groteske greier, Susanne lånte meg filmen sin, så jeg er forberedt.
Søndag har jeg bestilt bord på restauranten i OXO Tower. Dette skal være den restauranten med best utsikt i London. Fin veggismeny hadde de også :)
En fin liten reiseskildring kommer nok når vi har kommet hjem igjen, så følg med å la deg friste til en Londontur!!

Treningshøsten har startet!!

I dag foretok jeg en stille tilnærming til innendørs trening. Jeg har de siste 3-4 månedene vært "støttemedlem" i treningsstudioet mitt, uten å ha hatt veldig dårlig samvittighet for det.
Nå rottet været og samvittigheten seg sammen mot meg, slik at jeg så meg nødt til å manne meg opp og komme meg bort dit.
For meg er trening alltid et ork. Jeg trener ikke for å holde meg sunn og frisk, ei heller for å få god kondis. Jeg innrømmer det gjerne, jeg trener kun for å holde kiloene vekke.
Nå er sommerkotelettene på plass igjen, så det i seg selv burde være motivasjon nok til å komme seg på trening.
Heldige er de som synes det er gøy å trene....
I dag ble det 30 minutter på steppmaskin med puls over 140 det meste av tiden, og svette. Deretter gikk jeg på en yoga klasse og fikk virkelig kjenne på hva treningsferien har gjort med kroppen min.
Nå håper jeg på drahjelp av spreke venninner som er klar til å begynne å trene igjen.

Styrkeprøven Rettvest 2012 - Endelig er de avgårde 24 timer forsinket

Et 50 km langt fjell løp som arrangeres for 24 gang

Fra Melkesyre: Frode og Bente 

Klokken 0600 lørdag morgen får Frode en telefon om at løpet er utsatt en dag.
"All dressed up, and no place to go" fikk en helt ny mening.
Det bøttet godt ned lørdag, så da vi søndag morgen gjorde oss klar for kjøreturen til Gullbotten, var det en mye klarere himmel å se.
Løpet som arrangeres i fjellene rundt Bergen i dag er et ultraløp. Et ultraløp er et løp som er lengre enn en et maraton. Styrkeprøven RettVest er 50 kilometer, og foregår på våt sti, oppetter og nedetter fjellene vestover fra Gullbotten til Kjøkkelvik. Her kan du se løypebeskrivelse hvis du er interessert i å lide med Frode denne lørdagen.

149 sprekinger stilte til start på Gullbotten 

Rekorden er på 5:08 og det ble lovet premie til de som klarer å slå denne. Thorbjørn så veldig sprek ut i morges, så kanskje han har planer om å se 4-tallet?
Han greide det! Kom først inn på tiden 4:50 Gratulerer Thorbjørn!!
Jeg fikk æren av å kjøre Frode og Bente Berle (de eneste representantene fra Melkesyre) til Gullbotten, grytidlig i morges, og plukket Frode opp igjen på Kjøkkelvik skole 9 timer og 40 minutter senere.
Planen var å gå til Turnerhytten for å gi ham tørre sko og sokker, men pga. utsettelsen ble også dagen til Sondre litt annerledes. I dag var det fotballtrening kl. 10 og bursdagsbesøk i ettermiddag, så vi møtte Frode ved Montana i stedet. Han lå fint etter rute, så litt "fortvilet" ut, men var ved godt mot. Tørre sokker og sko og et par sjokolader gjorde nok susen.

Støtteapparatet er på plass, så en sliten Frode får tørre sko

Frode løp inn 20 minutter før estimert tid på 9:40. En kjempebragd i denne lange sølete løypen

3000 høydemeter er ikke for hvermannsen

Opera i Espeland leir - Turandot av Puccini

Opera ute, det funker det, selv i våte Bergen. Før har vi vært utenfor ærverdige Håkonshall, så dette er første gang jeg har oppsøkt en fangeleir for å høre opera.
Stykket er Puccinis siste opera, uroppført på La Scala i Milano i 1926, to år etter han døde. Fra Puccini kjenner vi stykkene La Bohème, Tosca og Madame Butterfly, så Turandot kan vel sies å være et av hans mindre kjente stykker. Det er Opera Bergen som står for oppsetningen og Anne Randine Øverby dirigerte.
Selveste Anna Shafajinskaia fra Ukraina har kommet den lange veien til lille Bergen for å synge hovedrollen. Rollen sies å være et vanskelig stykke arbeide, men denne damen har hatt rollen i over 100 forskjellige oppsetninger, så det gikk over all forventning.
Turandot er basert på en komedie fra 1762 og handler om den iskalde kinesiske prinsessen som lover å gifte seg med den frier som kan svare på tre gåter. Svarer de feil blir de halshugget. Ganske bestialsk til komedie å være. At forestillingen er satt opp i en tidligere fangeleir, er litt spesielt men passet bra til den litt dystre handlingen i stykket.

Solveig, Anne-Mette og Hildegunn utenfor et av museumshusene

Etterpå: Vi var ute i god tid, og etter å ha sikret oss plasser tok vi en runde i museet som var åpen for publikum. Det har skjedd mye fælt i Espeland leir, og vi ble satt i en grøss & gru stemning før det hele startet. Sangerne var grundig utkledd med blod og gørr, og gjorde en kjempejobb med å formidle handlingen, selv om jeg syntes de kom litt lite til orde, og ofte sto langt bak og sang. 

Det var flere solister med, men ikke før hovedrolleinnehaveren kom på scenen midt i andre akt, ble det litt trøkk over det hele. Gjennom mye av solosangen hørte jeg faktisk fossen i høyre øre, bedre enn musikk og sang.  
Selv om vi hadde lest oss opp litt, savnet jeg etter en stund tekstingen, som ofte følger med en operaforestilling, og det at vi satt flatt med en liten helling "feil vei" gjorde at alle så inn i ryggen på den foran. Sånn er det når vi ikke har operahus i Bergen, da må en sloss med mygg, kulde, ekle blå bokser til å gå på do i, og bakhoder. Men, operaen var fin, for all del. Fantastiske kostymer, helikopter, traktor og motorsykkel og flotte kulisser, jeg kunne bare ønske meg mer av sangen. Mer korsang, kraftigere solostemmer og mer fremtredende orkester.

Anita Frekhaug, en av Bergen Operakor`s fremdragene sangere (og også solist i Tertneskoret)

De hadde lagt mye arbeid ned i scenografien

Her takker de for seg, etter en stemningsfull avslutning 

Blogginnlegg no. 1001 - og en liten evaluering

I disse dager er det fire år siden jeg begynte å blogge. Bloggen har forandret seg i takt med mine interesser og hva jeg fyller dagene mine med.
Dette er en personlig blogg, men den er ikke privat. Som alle andre bloggere er jeg klar over, at alle som leser bloggen får et kikkhull inn i livet mitt, og blir på en måte kjent med meg.
Min interesse for kosthold og helse fikk meg til å delta på et nettstudie i kostholdsveiledning. Etter det økte interessen min, og forståelsen for hva sukker, frukt, hvete, melk, egg og kjøtt gjør med helsen vår.
Jeg har blogget masse om kosthold, og formidlet og videreformidlet mange gode oppskrifter, og er fremdeles veldig opptatt av at vi skal spise sunt, for å holde oss friske og full av energi.
I det siste har jeg kjent på at jeg ikke har det store behovet for å ta bilder av all maten jeg lager. I de siste blogginnleggene gadd jeg ikke skrive oppskriften en gang...
Selv leser jeg mange fine kostholdsblogger skrevet av mennesker som virkelig har peiling, og jeg kjenner at jeg vil overlate folkeopplysningen og inspireringen til dem.
Hvis du er innom bloggen min og ikke finner noe om mat, så er det ikke fordi jeg ikke spiser lenger....
I fremtiden tror jeg bloggen min vil inneholde mest tur & kultur. Litt personlig fjas blir det nok, og jeg blir alltid kjempeglad hvis du vil kommentere, så ser jeg at jeg har hatt besøk.

Glutenfrie muffins, ost uten melk og rå paranøtt"ris"

Glutenfrie og sukkerfrie muffins til avkjøling på terrassen

I en perfekt verden ville jeg helst spist 100% rå mat. Ikke spist sukker, hvete, gluten, melk, egg eller andre medskapninger. Det med medskapninger er nesten i boks, nesten fordi vi etter 10 år som "liksomveggisser" fremdeles spiser litt fisk.
Siden jeg ikke er direkte allergisk mot egg, melk og gluten har jeg dette i kostholdet mitt, men forsøker å unngå det mest mulig. Hvete og melkeprotein/-sukker er de allergenene som er vanligst hos oss, og er årsak til massevis av problemer hos folk.
Hvete blir jeg oppblåst og kvisete av og egg blir jeg sur innvendig av, så målet er å styre unna som best jeg kan. Men... jeg er en kakemons av  dimensjoner, så jeg kan ikke unngå å få i meg både hvete og litt sukker.
I kjølvannet av min opprydning i kjøkkenskapene har jeg i dag laget glutenfrie muffins (uten sukker) som ble kjempegode. Det begynte som en vaffelrøre, men jeg prøvde et nytt mel fra "Doves farm", som har "self-raising" på pakken, og jeg burde jo skjønt at det este ut i volum. Røren så til slutt ut som en perfekt muffinsrøre, så da ble det muffins i stedet for. Og de ble kjempegode, så dette melet kan jeg anbefale!

Ost av nøtter er godt og rått og helt uten melkeprotein og melkesukker

I tillegg laget jeg en smøreost, av macadamianøtter, sitron, dill og litt rå honning. Nydelig deilig rå ost som passer perfekt til celleri (eller kjeks hvis du foretrekker det)
Til middag i dag hadde jeg ris av paranøttrøren som jeg laget i går. Jeg kjøpte en fersk cellerirot og kjørte denne til ris i foodprosessoren, og så hadde jeg i paranøttrøren. Skikkelig friskt ble det, og med litt grov pasta med pastasausen fra i går på så ble middagen 90% rå i dag.

Paranøttrøre med cellerirot-ris, deilig på spinat

Hva gjør man når ting begynner å gå ut på dato?

Mesquiteboller med litt av hvert annet som havnet på kjøkkendisken

I dag ble det kreativ kokkelering på kjøkkenet. Etter å ha ryddet i klesskapet, i boden og vasket huset fra topp til tå, gjenstår kjøkkenskapene. Jeg kjøper ofte inn litt "rare" ingredienser, som ikke blir brukt hver uke, og etter en kjapp gjennomgang så jeg at noe av dette holder på å gå ut på dato.
Melet jeg bruker, cocosmel, bokhvetemel, kikertmel og havremel, soyamel og rismel er også melsorter som ikke har spesielt lang holdbarhet.
Jeg fikk også øye på sitron, lime og et par litt tørre appelsiner, en forvokst basilikum og noen pinjekjerner som fortjener å bli spist. Til raw søtsaker går det masse ferske dadler og nøtter. Jeg kjøper dadler i litt drøye esker, og nå måtte jeg spise opp de siste. Macadamianøtter er også noe som har blitt kjøpt inn, og som har blitt stående litt for lenge.
Nå er jeg igang med å få brukt opp mye av dette, og første rett ut er Mesquite chockolate cockies. Mesquite er et søtningsstoff, som sammen med Lucuma er veldig godt i is, kaker og desserter.
Av appelsinen lager jeg Karrispirer. Det er en deilig rå røre av paranøtter, purre, nama shoyu (soyasaus) appelsin og pastinakk.

Kokosoljen i denne gjør at den blir fast når den står en stund, skal bli dipp til lunch i morgen

Dadler som "må" spises gir uante muligheter til å lage noe søtt. Denne gangen lager jeg rå pastasaus, med basis i cashewnøtter, krydder og dadler. Denne er supergod som dipp, på rå pasta og annen kokt fullkornspasta.
Er du ikke kjent med boken "Salig blanding" anbefaler jeg denne, hvis du vil ha en fin tilnærming til rawfood. Boken inneholder rawfood, og andre oppskrifter med mye smak og næring.
Til uken som kommer vil jeg ha fokus på å bruke opp ting som har "datoproblemer", mens jeg samtidig prøver å komme opp i over 60% rawfood i kostholdet mitt.
Ha en strålende uke alle sammen, enten du bryr deg om kosthold eller ikke :)

I dag er det 15 år siden jeg imponerte Frode med min skikjøring

Hentemat fra Nama og italiensk "sjampiss" i glassene

Imponerte skulle vel etter rett stått i anførselstegn. 16 august er datoen vi møttes, på tur til Jondalen med Fylkesbåtane. Her sto jeg på ski ned Folgefonna og badet i Hardangerfjorden kort tid etter. Mens jeg var ivrig opptatt av å ta for meg av moder naturs overflod, var Frode var mer opptatt av å se på, isbreen og fjorden...
15 år går fort i godt lag, og dagen er feiret med "sjampis" og store mengder sushi fra Nama, to nye bøker fra biblioteket og et langt karbad med bobler. Det er til og med gaver involvert, men de er hemmelige. Ingen løping på fjell på noen av oss denne ettermiddagen.
Jeg unner alle å ha en så grei livsledsager som jeg har :)
I morgen feirer vi Tinnbryllupsdag. Det er 10 år, for de som har kommet ut av tellingen.
Da er Frode forsvunnet i retning Loen og Skåla Opp, mens Sondre og jeg hoder oss hjemme og har planer om å besøke noen av de lavereliggende toppene rundt Bergen.

Leser du ferdig en kjedelig bok? Og hva er kjedelig??

Den siste boken jeg har lest er Leif Enger`s "Ned til elva". Hvis jeg skulle fortalt med et par setninger hva boken handler om, ville det blitt: En liten gutt som har kraftig astma. Eller en liten jente som skriver vakker cowboy-poesi. Eller en storebror som skyter to barn, blir fengslet og er på rømmen. Eller kanskje, boken handler om en alenefar til tre som kan utføre mirakler?
Rotete? Ja kanskje, men dette viser bare at de fire hovedpersonene i boken har sin egen historie.
Rundt side 57 pleier jeg å stoppe opp å spørre meg selv om jeg liker boken. Denne boken trengte jeg ikke stoppe opp, for det var tydelig for meg at dette var en kjedelig bok. Men hva gjør man når man er på campingtur og bare har tatt med en bok? Jo, leser videre. Og heldigvis for det.
Styrken til denne romanen er det vakre språket. Spesielt lillesøsters cowboydikt som vokser, ettersom historien går sin gang.
Litt brutal og hjerteskjærende er nok handlingen, men det går så rolig for seg, at jeg i begynnelsen forvekslet det med "kjedelig". Heldigvis leste jeg ferdig, og hadde tid/ro til å nyte den vakre poesien.
Har du lest denne første boken til Leif Enger?

Familien hadde to deltagere i årets NutenOpp arrangement

Sondre på toppen med et knippe andre deltagere i NutenOpp

Det fulle navnet på dette løpet er "TV 2 Rosendal NutenOpp". Dessverre ble det ingen filming fra TV2 sin side fra målområdet, for helikopteret kom seg ikke opp gjennom den tykke havtåken. Løperne derimot kom gjennom, og fikk en smak av sol og blå himmel som vi nede på havnivå ikke fikk i dag.
Vi parkerte bilen i det ordføreren i Kvinherad Synnøve Solbakken åpnet festen. 10 minutter senere hadde Frode og Sondre fått seg enda en ny t-skjorte til samlingen, og la i vei.
Mine knær tåler dessverre ikke mer enn en bratt tur med 1200 høydemeter på en helg, så jeg så dem vel avgårde og satt meg for å lese bok.
Klokken 12 var starten for menn i sin beste alder. Siden dette er et av løpene som inngår i NM i motbakkeløp, var det flere kjente fjes med, bla. Jonathan Wyatt fra New Zealand, som har vunnet mange år på rad. Han kom også i år inn på beste tid 35:57.
Thorbjørn Ludvigsen var bare 13 sekunder etter med 36:10, så han vant sin klasse. Varegg (Team Melkesyre) som Frode og Sondre stiller under, hadde mange bra løpere og Jon Arild ble mester i sin klasse. Til neste år er Sondre inne i sitt 12 år, så da kan han og Frode også stille i konkurranseklassen, det blir gøy.

Campingliv i Hardanger og besøk på Melderskin

Sondre koser seg på telttur

Vi ankom Rabben Camping i god tid til å sette opp telt og spise før temperaturen sank under 10 vinterlige plussgrader. Teltet bruker vi for tredje gang på litt fler år, men vi har sånne liggeunderlag med luft, og gode soveposer, så vi var ved godt mot. Jeg hadde til og med tatt med ulltepper og puter, så kulden om ikke som et sjokk.
Det vi ikke var forberedt på var bråket. Himmel og hav kor de på 60+ kan feste. Lyden ble høyere og høyere, det var lårklaskende latter, brunstbrøl, yodling og Vikingarna helt til kl. 0200 da Frode kneppet på seg buksen og gikk bort og ba om nåde. Campingen var full av fastboende som tydeligvis feiret gjensynsgleden, samt et knippe med bobiler som var på besøk. Vi var det eneste teltet, og nesten de eneste med barn, så dette var ikke noe sted for oss A-mennesker som hadde fjell å bestige.
Har du bedre erfaring med campingplasser?
Lørdag morgen kom, og etter å ha formidlet vår erfaring fra natten til campingsjefen, kjørte vi inn til Rosendal og parkerte ved Kletta. Stien opp til Melderskin er merket herfra, og er tydelig og kjempefin å gå. Det er himla bratt, så de første 1000 høydemetrene "forsvinner" fort. Vi gikk i tåke den første halvannen timen, og fikk et vidunderlig syn da vi endelig stakk hodet opp over tåken. For en utsikt!
Stien kan deles i 4. 2/4 går bratt oppover i skogen, så er det 1/4 som er ganske flat før siste 1/4 går i ur bratt opp mot toppen. På toppen er det en fin varde, og en av de fineste utsiktene jeg har sett, rett og slett fantastisk!

Etter ca. 1000 høydemeter fikk vi blå himmel over oss  (se kor bratt det er )

Turen opp tok 2,5 time, og det gjorde returen også. Heldigvis hadde Frode bært opp stavene mine, så det reddet nedstigningen for mine kronglete knær.
Vel tilbake i teltet, kunne vi følge med på bobilturistenes brøl når Brann scoret og senere håndballfinalen for jentene. Heldigvis hadde campingsjefen gjort seg upopulær, og gått og snakket til bråkmakerne, så det var betydelig lettere å få sove natt til søndag.

Frode og Sondre peker på toppen de skal løpe opp på i morgen

Vi skal bestige Melderskin - Dronningen blant Hordalandsfjellene

Det gikk mye penger i sommerferien, derfor fyller vi bilen opp med telt, soveposer, primus og alt som trengs for to døgn på  bakkenivå.
Værdamen lovet fin-vær så fredag suser vi innover til Rosendal og setter opp camp.
Lørdag er dagen for bestigning av Melderskin. Toppen rager 1426 moh. og det skal ta 4 timer og gå opp. Vi får no se på det, at det tar 4 timer å gå ned igjen, er helt sikkert. (Note to self: husk staver!)
At valget falt på denne helgen, er ikke tilfeldig. Lørdag går vi på Melderskin, og søndag skal Frode og Sondre være med på motbakkeløpet "Nuten opp", som også starter fra Rosendal sentrum. Håper på å komme sterkt tilbake med flotte bilder fra campingliv og fjellturer. God helg!

Melderskin til venstre, Nuten til høyre

Cornells alternativ - naturlig fri for gluten, hvete, gjær og sukker

Deilige brødstykker - god turmat til helgen

Et møte med Elin Cornell utenfor min foretrukne helsekostbutikk, gjorde at jeg kom hjem med en pose brødmix. Jeg pleier ikke kjøpe sånt, for jeg har til nå blandet mine egne glutenfrie brøddeiger, og hatt suksess med det.
Denne nye serien som kalles "cornells alternativ" består av 41% flak, 37% frø og 22% mel, alt økologisk og glutenfritt. Lavkarbo er det ikke, så de som sverger til det må styre unna.
Fra vårt møte fikk jeg også med meg et oppskrifthefte på focaccia, paibunn og mye annet godt. Prisen på 750 g "mel" lå på godt over hundrelappen, så det lønner seg nok å kjøpe inn de forskjellige ingrediensene og blande selv, men sånn i farten var dette et godt alternativ.

Platou Challenge er over for min del........

Hva er det BT Sprek driver med? Det er greit med konkurranser, men da må det være en vis kontroll med at de som er med følger konkurransereglene...
Etter første dag i Platou Challenge er det interessant å se hvordan deltagerne vrir og vender på reglene (eller overser dem) til sin fordel.
En kan gå inn på hver deltager og se hvilke turer den har gått. Mange "missforstår" opplegget.
Regel nr. 1: En tur, et "innsjekk". Så går du tur opp Stoltzen, kan du ikke legge returen inn som tur nr. 2. Det er jo derfor ingen av turene i tur-basen, begynner på fjellet, og ender mot sivilisasjonen. Retur-tiden skal heller ikke taes med.
En som har gått fra Åsane Terminal og opp mot Veten, har lagt Terminalen - Mellingen inn som en tur, og turen opp fra Mellingen som en tur, selv om hun innrømmer at hun ikke gikk helt opp til Veten en gang. Strengt tatt så er jo dette samme turen, og skulle vært registrert som en tur.
Fler har lagt turen til og fra butikken inn som en tur. Hadde Anne-Lise eller noen andre fra BT Sprek gått inn på deltakerne som har flest turer etter en dag, ville de sett at her er mye kreativt, og mange turer som er lagt inn dobbelt og trippelt.
Nei, dette gidder ikke jeg. For her er det snakk om fine premier til de 3 som har gått flest turer, og da er det bare å kjøre på med "innsjekkinger", enten du har vært ute å gått eller ikke.
Jeg savner den gode gamle Trimtoppen, hvor vi måtte opp på fjellet og notere oss en kode, før vi kunne sette oss med pc`en og skryte av at vi hadde vært på tur.
Jeg var på tur i går, og skal på tur i dag, men det blir ikke fler innsjekkinger for min del :(

Ny norsk rawfoodblogg fra Elin, en dame jeg har stor tillit til

 "Nordisk Raw Food" heter en flott, ny blogg om rå mat.
Dette gleder mitt hjerte, som har ambisjoner om å bli enda mer rå! Ligger på over 60% nå, men ønsker et kosthold som er enda råere og dermed enda sunnere.
Elin er fantastisk kreativ og kunnskapsrik, og i denne nye bloggen gir hun oss også informasjon om næringsinnhold i hver rett. Det gleder meg som til stadighet lurer på karbohydratinnholdet i matvarer og matretter. Lykke til Elin!

Platou Challenge - jeg har meldt meg på! Starter mandag

Sånne topper har vi ikke rundt Bergen

Vær med da vel! Utfordringen er å gå 15 turer på 21 dager. Hvor vanskelig kan det være?
Det er BT Sprek som formidler Platou Challenge, og turene man skal gå er valgfritt av de som de har i basen sin. Det er ikke lov å gå samme tur to ganger, så utfordringen ligger nok der. Konkurransen varer fra 6-26 august og det trekkes en premie blant de som er med.
Det er mange turglade i Bergen, så noe premie kan jeg se langt etter, men det skal bli godt å ha en motivasjon til å komme meg ut på tur.
Jeg vet om flere spreke jenter i Bergen, er dere med?

Nå har Norges første lavkarbokafe åpnet, i Oslo

Det er ikke lett å spise lavkarbo når en tar seg en spontan tur til by`n. Jeg har ofte tenkt at kafèene godt kunne hatt en ting som er lavkarbo.
Men, endelig er det noen som har skjønt det; Lavkarbokafè!! Den åpnet i disse dager, i Oslo (selvfølgelig). Maten ser aldeles lekker ut, så jeg håper de vet at det er mange som spiser lavkarbo i Bergen også... Lykke til!
Low carb & coffee
holder til i Parkveien 6.

Hvorfor har vi det så travelt at vi må gå å spise?

To lure gutter som drikker dessert på Raw42 i København

I sommer var vi på biltur i 3 uker, gjennom 6 land (Danmark, Tyskland, Liechtenstein, Østerrike, Italia og Sveits) og minst dobbelt så mange små byer. Vi har vært i store byer som Roma og Milano, men foretrekker de små italienske byene som oser av sjarme.
Et par dager etter vi kom tilbake fra ferie, tok jeg meg en tur inn til Bergen sentrum, og da slo det meg:
Bybildet i Bergen er pepret med steder å kjøpe noe å spise. Da snakker jeg ikke om restauranter eller skikkelige kaffesteder, men Seven Eleven, Narvesen, Burger King og alle bollebutikkene. Du kan nesten ikke gå 10 meter uten å få tilbud om noe å stappe i munnen.
Dette fenomenet finner du ikke i tilsvarende store byer nedover i Europa. Skal en spise så må en sette seg pent ned, og vente på service. Ikke noe "ta med" kaffe her i gården. Kanskje det er derfor italienerne er slankere enn oss? De må faktisk ta en avgjørelse om at det er tid for mat, og ta et initiativ for å sette seg ned, før de putter noe i seg. Verdt å tenke på....