På `an igjen, denne gangen er det Gullfjellet Opp

Sondre og jeg, nesten nede ved bilen (etter jeg har fått igjen min naturlige ansiktsfarge...)

Blå himmel med noen få skyer og 15 grader. Perfekt turvær! Første gang vi var på Gullfjellet var Sondre bare 5 1/2 år gammel. Vi gikk en fredag etter jobb og brukte 6 timer. Siden det har vi vært på toppene rundt i forbindelse med Topp Trim. I dag var vi med på arrangementet Gullfjellet Opp. Frode i konkurranseklassen, og siden Sondre ikke er gammel nok måtte han stille i turklassen. Han spurte sin mor veldig fint om ikke jeg kunne være ledsager, og det kunne jeg ikke si nei til.
Så langt, var alt fryd og gammen. Vi løp opp til Redningshytten på 30 minutter og satte friskt avgårde videre. Herfra ble det tettere og tettere mellom snøflekkene, og etter ikke lange tiden var det snø hele veien. Ikke sånn hard fin snø å gå på neida, 20 cm med iskald slush. Da vi nærmet oss toppen var himmelen forvandlet til et svart inferno, som til slutt åpnet seg over oss. Det bøttet ned med dråper på størrelse med en voksen ert, og det gikk over i hagl etter en stund. Vi stormet opp på toppen og inn i et av to telt som var satt opp som garderobe for konkurranseklassen.
Været ga seg ikke og vi var nødt til å begynne å gå ned igjen. Våt til skinnet og fryktelig kald på beina hutret vi oss nedover de sleipe snøbakkene. Om litt sluttet det å regne, og før vi var nede ved Redningshytten igjen skinte solen. Det føltes som å våkne fra et mareritt.
Frode klarte løpet sitt på estimert tid, 1:09 og var veldig fornøyd, selv om også han var iskald på føttene i de fancye, dyre løpeskoene sine.