En av mine store gleder i livet er å lese bøker. Jeg leser gode, dype romaner om livet og døden, som rører noe dypt inne i meg, og jeg leser spennende krim, som bare gir meg underholdning.
Det er sjelden jeg velger meg en tittel på må-få, som oftest velger jeg bøker på anbefaling, enten fra venninner eller bokomtaler. Når jeg hører om en forfatter som har vunnet en pris for en roman, blir jeg interessert. Siden bokhyllene mine er fulle, er jeg en flittig bruker av biblioteket. På de nyeste titlene må jeg ofte vente lenge i kø, før det blir min tur å låne den aktuelle tittelen. Det som av og til skjer når det endelig er min tur til å låne den, er at jeg kommer hjem med en bok, uten å ane hvem forfatteren er, hva den handler om eller hvorfor jeg ville lese den.
Jeg stuper som oftest rett i det, uten å sjekke bakpå hva den handler om. Noen ganger (ca. rundt side 50) når det er for sært, må jeg konsultere baksiden, bare for å få en knagg å henge handlingen på.
Boken jeg begynte på i kveld er Merethe Lindstrøm`s "Dager i stillhetens historie". Helt ukjent forfatter for meg, og jeg ante ikke hvorfor jeg hadde stått på venteliste så lenge for å få låne den. Overraskelsen ble derfor stor, da handlingen var lagt til Bergen (som i de to siste bøkene jeg har lest nå) og forfatteren (som er født i Bergen) har gitt ut ikke mindre enn 13 bøker tidligere.
Grunnen til at jeg bestilte boken, var øyensynlig at hun vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2012, for den.
Dette er ikke en bok du leser i full fart, jeg føler for å være alene hjemme når jeg leser den, og lese i lange økter, med mange tenkepauser, for dette er tekst som kryper under huden på deg. At dette er en prisvinner er i alle fall helt sikkert. Gleder meg til fortsettelsen.
Jeg leser også bare bakpå bøker når jeg MÅ. Ellers så føler jeg at det gir bort hele handlingen! :)
SvarSlett