17% av alle gutter og 22% av alle jenter i tredje klasse har en BMI på mer enn 25.
Det betyr at de er klassifisert som overvektige.
Hvis denne trenden fortsetter kan dette bli en alvorlig utfordring for helse Norge, da det antas at over 60 % av de som er overvektig før pubertetsalder vil forbli det som voksen.
Debatten raser (som det heter) når det gjelder overvektige barn, og de som skriker høyest har det ene argumentet, at barna må bevege seg mer. De snakker om flere gymtimer i skolen og bedre tilgang til aktiviteter på fritiden.
De som mener at barna kanskje må spise litt mindre tør ikke snakke så høyt. Det er fremdeles veldig fy-fy i Norge å snakke om slanking av barn.
Vi voksne skal hviske rundt ørene på barna og snakke bak ryggen på dem, om noe som de er fullstendig klar over selv. Vi må ikke lure oss selv til å tro, at et overvektig barn ikke vet om det selv. Vi innbiller oss kanskje at barnet vil bli fornærmet, sur eller lei seg om vi tar opp problemet? Vil ikke et barn, hvis foreldre og evt. helsesøster tør å kalle en spade for en spade, føle at det har den støtten det trenger for å klare å gjøre noe med problemene?
Helsesøster må komme på banen mye tidligere, og tørre å si til foreldrene at barnet er for tungt. Foreldrene må være sitt ansvar bevist, og servere barna den maten de fortjener.
Vi må vise barn at det ikke er farlig å være sulten en liten stund, og fokusere på fire faste måltider. Slutt å småspise på frukt og annet mellom måltidene, men drikk mer vann og vær i aktivitet til middagen er ferdig.
Fra boken til Bjørn Ferry "Treningssuksess og lavkarbo", skal jeg ta med et lite kapittel som handler om akkurat dette:
"Isolert sett er kostholdet det viktigste når det gjelder å bli kvitt overflødig kroppsfett og få bedre helse. Uttrykket "kosthold er kilo og trening er gram", er i så måte et godt bilde. Uten et sunt kosthold, har trening en tendens til å øke appetitten minst like mye som det ekstra energiforbruket den fører med seg. Spesielt øker appetitten for usunn mat og drikke.
Noen studier har endatil vist at intens trening blant overvektige kan bidra til vektøkning. En nyere studie viser at barn som begynner å trene, gjerne øker energiinntaket mer enn hva det økte energiforbruket fra treningen skulle tilsi.
En annen studie med 202 barn mellom 7 og 10 år, viser at overvekt og fedme fører til inaktivitet, men inaktivitet fører ikke til overvekt og fedme."
Selvfølgelig skal barna bevege seg. Klart de skal ha sykler og baller og alt som skal til for aktiv lek ute. Når alt dette er på plass, så nytter det ikke at vi voksne sitter inne og håper at barna skal gå ut å leke. Vi må bli mer ansvarlige og lære barna våre hvordan de skal være i aktivitet.
Vi voksne velger ofte "minste motstands vei" og dette fører til at når barna roer seg med Nintendoen, eller foran pc`en, så er alt såre vel...
De som roper på en time med daglig gym i skolen, driver med ansvarsfraskrivelse. På skolen kan barna lære det de skal, så kan foreldrene aktivisere barna sine på fritiden.
Hvis vi i tillegg tar barna med på kjøkkenet og lærer dem hva som er sunt og hva som ikke er det, så har vi kommet mye lengre på den tunge veien å snu fedmetrenden.
Hva synes du, er det samfunnet`s ansvar at barna våre blir fete?
Hva foreldre anser som rett/sunt/normalt er diktert av samfunnet de lever i, men så er det jo forskjell på årsak og ansvar. Årsaken kan ligge i samfunnsforhold, men får man et overvektig barn, så er det foreldrenes ansvar å gjøre noe med det. Som med alt annet i livet, så kan man ikke forvente at noen andre skal komme å ordne opp, eller legge skylden over på andre. Allikevel mener jeg at samfunnet har et visst ansvar, for de "sannhetene" om kosthold som har eksistert de siste 50 årene sitter godt innprentet i folk.
SvarSlettFor å ta et eksempel fra virkeligheten... Jeg har en vertssøster i England som har blitt veid og målt på skolen, og fått brev med hjem fra helsevesenet her om at hun er overvektig (type "obese" og ikke bare "overweight" selv om hun bare ser litt overvektig ut, men så har hun ikke mye muskler pga. mye inaktivitet), og i tillegg er hun konstant trøtt/sliten og lett deprimert. Moren syns fortsatt det ikke gjør noe om hun spiser en sjokolade eller mer om dagen, i tillegg til müslibarer, frokostblanding o.l. som de ikke tenker på at inneholder mye sukker, og så klart store mengder hvitt brød og pasta/hvit ris til alle måltider. I stedet går det i light-alt-mulig og sukkerfri saft som tørstedrikke. Jeg har prøvd igjen og igjen å forklare at sukker og hvitt mel er det som gjør at vi legger på oss, og i tillegg gjør oss deprimerte og slitne, men sannheten om at det er fettet som er farlig, er så godt indoktrinert at den er umulig å vinne over. Det er farligere å spise smør eller helmelk enn å spise rent sukker, virker det som. Engelske barn er i tillegg fryktelig inaktive, fordi så lenge det ikke er sol og varmt, så får de fleste skolebarn ikke lov til å gå ut og leke... Helt på trynet!
Takk for kjempefint svar Ida. Jeg er enig med deg at myndighetene burde hjelpe til å snu holdningene til folk om hva som er sunt. Derfor hjelper det fint lite at de som skal utarbeide de statlige rådene ikke har peiling. De er livredde for å innrømme at rådene om mindre fett/mer sukker som de ga for 40 år siden var helt feil.
SvarSlettDet er godt vi har lov å tenke selv her i landet :)