Øyelokk operasjon

Dette måtte til. Jeg har tenkt på det i mange år, men ikke motet meg opp før mamma gjorde det samme for ikke så lenge siden, med flott resultat. Får du henvisning fra legen din koster det deg heller ikke skjorta.
I går var det endelig min tur. Fra henvisning er levert til øyelegen tar det gjerne 6 måneder før en får komme til, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet.
Inngrepet tar 45 minutter og det gjør ikke vont. Før de går igang, får du en liten pille som får deg til å slappe av. Du får noen små stikk med bedøvelse der de skal klippe, så ligger du og hører på skjæring, klipping og at de brenner blodkar som truer med å lekke. Jeg kan ikke si annet enn at jeg koste meg. De to legene som holdt på, hørte på radio og kommenterte, pratet og lo, og det var rett og slett veldig hyggelig, så jeg kjente ikke en gang at de sydde igjen.
Da de slapp meg ut av døren, utstyrt med en ukes sykemelding og time til å ta stingene på torsdag, var jeg godt plastret i pannen, med bandasjer over begge øyelokkene. Jeg kunne se godt, og selv om jeg var litt omtåket, klarte jeg å finne veien ned med heisen. Pappa var en engel og kom å hentet meg, og kjørte meg hjem. Det var absolutt ikke snakk om å ta bussen i denne tilstanden.

Her har jeg sovet bort smertene som bare varte i to timer

Ca. 2 timer etter operasjonen var avsluttet begynte jeg å få det litt vont. Tipper det var bedøvelsen som slapp taket, og jeg led litt i rundt 2-2,5 time. Da Sondre var gått på fotballtrening satt jeg meg i sofaen og småduppet i to timer. Da jeg våknet igjen var smertene borte og jeg følte meg mye bedre.
Jeg har ikke trengt å ta smertestillende, men har vært flink å følge instruksene.
En skal ikke bøye seg fremover, løfte tungt eller være fysisk aktiv.
Den første natten skal en ligge med hodet høyt, så Frode utstyrte meg med 4 hodeputer før han sa god-natt. Jeg hadde ingen forhåpning om å få sove, siden jeg normalt ligger på magen å sover, men det gikk forbausende greit.

Det er ikke lett å se noe

Tror jeg skal unne meg en hårklipp når dette er over

Det er ikke vont å bøye seg fremover

Lørdag morgen var det tid for å ta av bandasjen. Tapen var verst, siden den hang litt i håret, men bandasjene hadde ikke hengt seg fast i stingene, siden jeg ikke hadde blødd. Nå smurte jeg meg med en salve jeg fikk med av legen, og ankom stue og familie med min nye "monsterlook". Jeg er fremdeles litt hoven og rød, og med svarte sting over øynene er jeg ikke et vakkert syn.
Hvis noen lurer på hvordan jeg ser ut på dagene fremover, så legger jeg ut noen bilder her etterhvert :)
Tok du skrekken, eller frister det?
Jeg lovet noen fler bilder. Her er ett tatt mandag, altså på dag 3 av healingprosessen. Det hele har gått veldig fint, har ikke hatt vont etter bedøvelsen gikk ut. Nå klør stingene litt av og til, men det er da ingenting.

Gleder meg til en hårklipp og litt vårsol :)