Enda en onsdag tilbringes på DnS, i kveld er det Ulverock ! ! !

Ja, da det er barneteater, men har vi årskort så må vi jo se alt. Er det gøy skal jeg ta Sondre med meg og se det en gang til.
Ulverock er DnS`s versjon av filmen fra 1976 som på norsk heter "Med Grim og Gru". Filmen har blitt sendt i julen siden 80 tallet en gang, men jeg har faktisk aldri sett den, før i fjor, da jeg passet på å få den med meg.
Teaterstykket er en musical og musikken i DnS sin versjon tendenserer mot heavy metal, glam og David Bowie. Sånt kan vi like, både store og små.
I hovedrollene har vi Helge Jordal (som ulv...) og Kjersti Elvik som geitekillingmamma. Det er 24 barn fra Bergen Kulturskole med, så her kan det blir mye liv og røre.
Etterpå: Barna fra Bergen Kulturskole som spilte geitekillinger, kaninbarn og lam gjorde en kjempefin innsats. Resten kunne jeg faktisk spart meg for. At geitemamma skulle flørte litt med ulven var jeg forberedt på, men hallo!! her ble det litt for mye av det gode. Når det sitter en gjeng med barn i salen som holder på å lære seg konsekvenser, syns jeg mye av det som ble sagt var rein skivebom. 
Geitemamma er altså alenemor til fem barn.  Hun går fra barna sine for å dra på dans og flørter med en ulv, som samtidig har planer om å ta barna hennes fordi hun ikke ville danse med ham. For hun sa nemlig "nei" i første akt, (vel og merke i siste liten, og etter mye flørting) et nei, som ikke ble akseptert av ulven, men som han sverget hevn for....
Er dette greit da? Et nei er et nei, og det må alle gutter lære seg. Og hvorfor skal han ta dem? det er aldri snakk om at ulven er sulten og skal drepe for å spise dem, neida han er ensom og skal bare ta dem.... og med Helge Jordal med åpen munn og tungen alltid hengende ut, er det faktisk mer ekkelt enn skummelt, når han kommer for å ta dem.
Sekvensen med kaninmamma og kaninpappa kunne vært morsom, hadde det ikke vært for at det rett og slett ble for mye. Uansett hva kaninmamma sier, hører kaninpappa "skal vi gå hjem i sengen?" Noe de gjør, tre ganger.
Musikken var helt grei, heavy var det vel ikke akkurat og Bowie hørte jeg ikke noe til. Det jeg likte best var trapes akten til den ensomme svalen, den var søt. Her var mange fine ordspill, og dyrene hadde navn som Væra, Værmund og Søyfrid. 
Kjære DnS, når dere lager barneforestillinger, lag dem for barn, her har dere prøvd alt for hardt å fri til de voksne.