Første gang jeg leste en omtale av boken, var Dagbladet`s på flyet hjem fra Italia i høstferien. Anmeldelsen var ikke udelt positivt, men siden jeg har lest det meste av Guillou bestemte jeg meg for å presse meg gjennom den. Rett før jul kom beskjed fra biblioteket om at det var min tur til å låne den. Jeg slapp å presse meg gjennom den, for jeg syntes historien var veldig bra. Litt platt og lettvint enkelte steder ja, men selv om ikke alt er historisk korrekt, følte jeg at jeg lærte litt om tidsånden. Gleder meg til neste bok i serien.
Da havet tok både faren og onkelen deres, måtte de tre guttene i det lille fiskeværet på Vestlandet reise inn til Bergen for å prøve å forsørge familien. De tre små repslagerlærlingene viser seg å være uvanlig teknisk begavet og ved hjelp av bergenske velgjørere blir brødrene utdannet jernbane- og brobyggere ved universitetet i Dresden. Planen er at de skal tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne - byggingen av jernbane mellom Oslo og Bergen. Men kjærligheten vender om på alt. Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Øst-Afrika. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, han ender i London. Bare Lauritz, den eldste, vender tilbake til Norge. Som takk for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda. I det nye århundret var fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Lite ante man om at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar