Langtur til Sandfloegga 1721 moh. i Odda Kommune

Middalsbu i august, ikke mange varmegradene igjen på fjellet

Sandfloegga er høyeste punktet i Odda Kommune. Den siste av kommunene vi har igjen i Hordaland bortsett fra de tre som ligger på Folgefonna. For å ta turen i Odda trenger vi hele helgen, først kjøringen inn til turstart, som tok 4 timer. Vi stanset på Røldalsterrassen og spiste deilig middag, før vi kjørte de siste kilometrene langs Valldalsvatnet, og frem til parkeringen. Herfra stiger du over kjettingen som sperrer veien, og går ca. 30 minutter på grusvei frem til turlagshytten Middalsbu. Dette er en liten hytte med bare 12 sengeplasser, og første natten var den så overfylt som det gikk an. 32 mennesker lå stablet, med to og to i hver seng, og armer og bein over alt. Vi bodde i sikringsbuen sammen med to tyske gutter, som Sondre og Frode spilte kort med helt til det ramlet inn 6 stykker til som skulle ligge under bordet.

Frode bærer sekk og leser kart og får oss trygt opp og ned igjen

Lørdag morgen tok vi fatt på de 900 høydemetrene opp til 1721 moh. Vi bommet litt på stien, og gikk i lyngen på kollen ved siden av, men snart kom vi over på stein og ur, og det var lett å se hvor vi måtte gå i det klare været. Vi brukte 3,5 time opp, for det meste i lettgått ur, hvis det er noe som heter det. (Steinene lå i ro og var ikke strødd med grus eller var glatt på annen måte).

To glade vandrere i et hav av stein

På toppen fikk vi i oss nisten før vi fikk selskap av gjengen fra hytten, de skulle heldigvis videre til Hellevassbu, så vi fikk fjellet for oss selv igjen. Utsikten var det ingenting å si på, vi så gamle kjenninger som Hårteigen og Hardangerjøkulen, og til og med Gaustatoppen i det fjerne. Det skyet raskt til, og det ble en lang og våt tur tilbake til hytten. Tilsammen 900 lette høydemeter ble forsert i løpet av 10,5 km, så det var på ingen måte en bratt tur.  Ingen luftige svev, bare jevn stigning oppover.

Tine tar oppstilling for topp-bilde. Det skyet til, og vi gikk rett inn i regnværet

Igjen overnattet vi på Middalsbu, og denne gangen fikk vi hovedhytten for oss selv. Deilig å kunne breie seg litt uten å måtte ta hensyn til en haug med andre. Stor kontrast til kaoset som rådet kvelden før.