Teater: Ordet

I dag er det endelig duket for forestilling på DnS igjen. Denne gangen er det stykket Ordet av dansken Kaj Munk som står på planen. Stykket ble skrevet på 6 dager i 1925, og ble satt opp på et teater i København i 1932. Forfatteren som snakket litt for høyt da Danmark var okkupert, ble henrettet av tyskerne, og ble dermed en martyr for Danmarks frihet.
Stykket handler om tro og tvil, og den maktesløshet en står over for ved plutselig død. Lommetørkle er lagt i lommen...
Programmet for høsten kom dumpene ned i postkassen min i går, og her var mye spennende lesning. Tenk at jeg skal få se både Per Gynt og Gjengangere av Henrik Ibsen. Stykket "Når det slutter å regne" passer jo bra i Bergen, med handling fra 2039 det er jo litt uvandt. Babettes Gjestebud gleder jeg meg veldig til, og selvfølgelig gjensyn med La Cage aux Folles.

Etterpå: Dette var..... nynorsk. Jeg brukte første halvtimen til å venne meg til den voldsomme nynorsken, dette danske stykket er oversatt til. Det blir liksom så veldig teater, når skuespillerne må radbrekke seg på nynorsk.  Kampen sto i store trekk mellom grundtviganere og pietister. Grundtvig var en teolog som stod for en frilynt og intellektuell form for kristendom, med vekt på folkeopplysning. Ideene hans var opphavet til folkehøyskolene slik som vi kjenner dem. Indremisjonsfolkene har selvfølgelig en helt annen tilnærming til sin gudstro, og sånn oppstår konflikter når en jente og en gutt fra hver familie faller for hverandre.
Det var mye drama på kort tid i dette stykket, og etter litt fordøying kan jeg si at jeg likte det, bortsett fra slutten, som jeg ikke skal røpe.