Turer på fjellet, den ideelle familieaktiviteten

Sondre sin vandrestav fra han var 2 år

De aller fleste som driver med fysisk fostring, gjør ikke dette sammen med familien. Vår erfaring fra alle fjellturene vi har hatt, er at svært få har med seg barn på tur. Ved hyggeprat på turlagshytter kommer det ofte frem at de andre voksne har barn hjemme, gjerne eldre enn Sondre, men de får de ikke med seg.
I hverdagen er det greit at mor og far iler til treningsstudio, og bytter på  å være hjemme med barn, men når helgen kommer tenker jeg at det bør være rom for å gjøre noe sammen, og hvorfor ikke benytte tiden til å gå på tur sammen?
Vi begynte å gå tur da ammetåka lettet. Sondre var litt under 2 år da vi startet så smått. Turen ble selvfølgelig ikke lang, og vi holdt oss på kjerreveier, sånn at han skulle mestre det å gå. På en av de første turene laget vi en vandrestav sammen med ham, og i den skar vi inn et hakk for hver tur. Dette var kjempemotivasjon, og det var stor stas å ta frem staven og pakke sekken. De første turene ble det mye leking, men vi fokuserte på at vi ikke var ute for å leke, men for å gå, så litt fremdrift fikk vi til.  Barn synes også det er kjempegøy å nå toppen, så med litt bæremeishjelp, kom han seg opp til Preikestolen når han enda var veldig liten.
Pass alltid på å ha litt premiekos på lur i sekken, til toppen er nådd.
Gå å prat sammen, benytt sjansen når du har barnet ditt på tomanshånd til å undres over mangt og meget.

 God motivasjon er å ha en konkurranse på gang. Vi er med på ToppTrim for 4 år på rad nå, og det gir god motivasjon. I Bergen har vi også Trimtoppen, hvor vi finner en kode på 22 av toppene rundt Bergen. Disse legges inn på nettsiden, og der kan en se hvor en ligger an i forhold til andre. Litt eldre barn kan konkurrere med klokken, eller kanskje en skritteller? Gjettekonkuranser er gøy, og med skrittelleren kan en gjette på mye.
Vi har gått på turer gjevnt og trutt i 7 år nå. Nå er Sondre 9 år og er stadig like motivert. Han trenger ikke lenger kjeks eller sjokolade på toppen (kanskje det er fordi han nermer seg sukkerfri?) Han får være med å planlegge turer, og syns turen til Galdhøpiggen i snøstorm var kjempegøy. Vi har gått til Skålatårnet og overnattet i det runde tårnet der oppe, og vi har gått til Hårteigen og Innerdalstårnet (Blåfjell). Siste topp kom han seg ikke opp, det ble litt for spennende. For ytterligere motivasjon samler vi på kommunetopper. Vi begynte med de rundt oss i Hordaland, men etter vi ble kjent med WWV har dette utvidet seg. Vi har også hatt som prosjekt å skulle besøke alle hyttene til Bergen Turlag. Å bo på turlagshytte syns han er veldig gøy. Siden det sjelden er andre barn der, får han alltid mye positive tilbakemeldinger, som han vokser på.
Jeg skriver ikke alt dette for å skryte av Sondre, men for å motivere alle til å ta med barna ut i naturen. Begynn tidlig, og legg turen opp etter alderen til barnet. Litt motstand får du nok, men hjelp barnet over kneiken, med prat og leker, og fortsett turen.
God tur!!!