Søndag er det allerede første søndag i advent, og jeg benyttet fridagen til å pusle litt i redet. Mine flotte lilla duker som mamma har sydd har kommet frem, og lysene er på plass. Lilla blomst (Azalea??) har kommet i hus, og orkidèen som mistet sin siste blomst for noen uker siden, kommer med flotte nye lilla skudd.
Sondre ilte hjem fra skolen i dag, siden vi hadde avtalt å bake pepperkaker. Vi gjorde en kjempeinnsats og fikk den største boksen full.
Nå er det dusjen neste, siden jeg skal tilbringe kvelden sammen med gode kolleger.
Fjellturer og ferieturer
▼
fredag 26. november 2010
onsdag 24. november 2010
La kasj å fåll
Eller, La Cage aux Folles som det egentlig heter, er musikalen som stod på programmet i kveld.
Det var et svingende stykke med massevis av humor. Jeg koste meg storveis, og siden Vidar Magnussen var med, fikk vi ledd masse. Stykket er med selveste Bjarte Hjelmeland i en av hovedrollene, og er et fyrverkeri av et stykke, med masse flotte kostymer. Bjørn Willberg Andersen som spilte "mot" Hjelmeland i rollen som hans samboer George gjorde en fantastisk jobb. De kan virkelig synge disse guttene.
Dette skriver DnS om stykket: George (Bjørn Willberg Andersen) og dragdronningen Albin (Bjarte Hjelmeland) bor sammen og driver nattklubben ”La Cage aux Folles”. Når Georges sønn, som har vokst opp hos dem, forteller at at han vil gifte seg med en verdikonservativ politikers datter, kaster den litt aparte familien seg ut i en stor manøver for å skjule sin egentlige livsstil. Det hele blir ekstra komplisert når det viser seg at den verdikonservative politikeren ønsker å stenge nattklubben. Og dermed er det duket for herlig situasjonskomikk.
Musikalen byr på fantastiske danse- og sangnummer som ”I am what I am”, heseblesende forviklinger og rørende, ettertenksomme situasjoner. Kanskje er fortellingen om familiebånd som går på tvers av kjønn, tradisjon og biologi enda mer aktuelt i dag, hvor det vi forbinder med etablerte familieverdier på mange måter er satt til revisjon? Uansett håper vi mange vil fryde seg sammen med oss, over denne sanselige hyllesten til forskjellighet, toleranse og sist, men aldri minst; til kjærligheten!
La Cage aux Folles har gått sin seiersgang på teaterscenen siden den hadde urpremiere i 1973. Historien har også blitt filmatisert flere ganger, ikke minst husker mange versjonen fra 1996 (”The Birdcage”/"I lånte fjær” med Robin Williams og Nathan Lane). Tidligere har det gjort stor suksess i Norge med henholdsvis Rolf Wesenlund og Sven Bertil Taube og Anders Hatlo og Dennis Storhøi som det skrullete ekteparet. Nå er det Bjørn Willberg Andersen og Bjarte Hjelmelands tur.
Musikalregissøren Lisa Kent er tilbake på DNS. Sist gjorde hun Les Misérable. Scenografi og kostymer er ved Ingeborg Kvamme, mens Norges store dragdiva, Cårejånni Enderud (kjent fra bl.a Great Garlic Girls), har kostymeansvaret for show-delene av forestillingen og vil sørge for at vi kan få noen usedvanlig glamorøse menn på scenen høsten 2010/våren 2011!
I kveld var Susanne og venninnen med på teateret, og Hildegunn hadde sin mor med seg, så det ble en koselig kveld med tre gode "standinner" for de to i CC som ikke var med.
Det var et svingende stykke med massevis av humor. Jeg koste meg storveis, og siden Vidar Magnussen var med, fikk vi ledd masse. Stykket er med selveste Bjarte Hjelmeland i en av hovedrollene, og er et fyrverkeri av et stykke, med masse flotte kostymer. Bjørn Willberg Andersen som spilte "mot" Hjelmeland i rollen som hans samboer George gjorde en fantastisk jobb. De kan virkelig synge disse guttene.
Dette skriver DnS om stykket: George (Bjørn Willberg Andersen) og dragdronningen Albin (Bjarte Hjelmeland) bor sammen og driver nattklubben ”La Cage aux Folles”. Når Georges sønn, som har vokst opp hos dem, forteller at at han vil gifte seg med en verdikonservativ politikers datter, kaster den litt aparte familien seg ut i en stor manøver for å skjule sin egentlige livsstil. Det hele blir ekstra komplisert når det viser seg at den verdikonservative politikeren ønsker å stenge nattklubben. Og dermed er det duket for herlig situasjonskomikk.
Musikalen byr på fantastiske danse- og sangnummer som ”I am what I am”, heseblesende forviklinger og rørende, ettertenksomme situasjoner. Kanskje er fortellingen om familiebånd som går på tvers av kjønn, tradisjon og biologi enda mer aktuelt i dag, hvor det vi forbinder med etablerte familieverdier på mange måter er satt til revisjon? Uansett håper vi mange vil fryde seg sammen med oss, over denne sanselige hyllesten til forskjellighet, toleranse og sist, men aldri minst; til kjærligheten!
La Cage aux Folles har gått sin seiersgang på teaterscenen siden den hadde urpremiere i 1973. Historien har også blitt filmatisert flere ganger, ikke minst husker mange versjonen fra 1996 (”The Birdcage”/"I lånte fjær” med Robin Williams og Nathan Lane). Tidligere har det gjort stor suksess i Norge med henholdsvis Rolf Wesenlund og Sven Bertil Taube og Anders Hatlo og Dennis Storhøi som det skrullete ekteparet. Nå er det Bjørn Willberg Andersen og Bjarte Hjelmelands tur.
Musikalregissøren Lisa Kent er tilbake på DNS. Sist gjorde hun Les Misérable. Scenografi og kostymer er ved Ingeborg Kvamme, mens Norges store dragdiva, Cårejånni Enderud (kjent fra bl.a Great Garlic Girls), har kostymeansvaret for show-delene av forestillingen og vil sørge for at vi kan få noen usedvanlig glamorøse menn på scenen høsten 2010/våren 2011!
I kveld var Susanne og venninnen med på teateret, og Hildegunn hadde sin mor med seg, så det ble en koselig kveld med tre gode "standinner" for de to i CC som ikke var med.
søndag 21. november 2010
Harry Potter og buss til by`n
Denne søndagen startet tidlig, da Sondre hadde håndballamp kl. 0810 i Arna. Det var ikke bare vi som ikke var skikkelig våken, så det gikk som det måtte går.
Neste post på programmet var å være med Sondre på kino, for uansett hva storesøster har sagt, han måtte se den nye Harry Potter filmen. Det er 11 års grense, og kinoen fraråder barn under 11 å se den. Siden han har lyttet til alle bøkene, og nettop er ferdig med Dødstalismanene, så ga vi etter for presset. Jeg har ikke lest Harry Potter, og dette var min første film, men jeg syntes ikke det var så fryktelig grusomt som Susanne ville ha det til.
Etter å ha lagt ut bilde av Bergen sentrum med eksoslokk i går, og oppmuntret folk til å la bilen stå, så kunne vi ikke være verre i dag. Vi tok bussen til by`n, noe som gikk smertefritt, men returen var en helt annen historie. Jeg har aldri vært på en fullere buss, med en surere bussjåfør. Fra Torget kjørte den forbi alle stoppene, bortsett fra når den måtte stoppe å slippe av folk. Det er rart at Tide ikke har skjønt at kanskje de burde sette inn litt fler busser, nå når Bergen kveles av smogg, og enkelte av oss faktisk respekterer det og ønsker å ta bussen.
Neste post på programmet var å være med Sondre på kino, for uansett hva storesøster har sagt, han måtte se den nye Harry Potter filmen. Det er 11 års grense, og kinoen fraråder barn under 11 å se den. Siden han har lyttet til alle bøkene, og nettop er ferdig med Dødstalismanene, så ga vi etter for presset. Jeg har ikke lest Harry Potter, og dette var min første film, men jeg syntes ikke det var så fryktelig grusomt som Susanne ville ha det til.
Etter å ha lagt ut bilde av Bergen sentrum med eksoslokk i går, og oppmuntret folk til å la bilen stå, så kunne vi ikke være verre i dag. Vi tok bussen til by`n, noe som gikk smertefritt, men returen var en helt annen historie. Jeg har aldri vært på en fullere buss, med en surere bussjåfør. Fra Torget kjørte den forbi alle stoppene, bortsett fra når den måtte stoppe å slippe av folk. Det er rart at Tide ikke har skjønt at kanskje de burde sette inn litt fler busser, nå når Bergen kveles av smogg, og enkelte av oss faktisk respekterer det og ønsker å ta bussen.
lørdag 20. november 2010
Lang dags ferd mot by`n
God benklitteratur på byfjellene :)
Etter en ekstremt vellykket kveld i går med utsøkt tapas, årets beste teaterstykke (og jeg har sett mange gode), sammen med verdens beste venninner, så var det godt å bli liggende i sengen da gutta boyz begynte å pakke seg ut i bilen. De startet skisessongen i dag, med tur til Myrkdalen.
Jeg derimot ble lenge i sengen, og etter en kjapp titt i BT pakket jeg niste i sekken og la i vei over fjellet. Fra Munkebotn og opp var det tungt som vanlig, men ikke is på bakken. Fra toppen var det litt is ned mot Brushytten, men ikke mer enn at jeg (og alle joggerene) klarte å holde oss på beina. Da jeg kom ned mot by`n svingte jeg rett ut i Skuteviken og tok bussen hjem til badekaret.
Fra matpakkespisestedet mitt tok jeg et bilde av byen som viser smoggen som er i ferd med å legge seg.
La bilen stå folkens, så det går ann for mennesker å leve her!!!
Etter en ekstremt vellykket kveld i går med utsøkt tapas, årets beste teaterstykke (og jeg har sett mange gode), sammen med verdens beste venninner, så var det godt å bli liggende i sengen da gutta boyz begynte å pakke seg ut i bilen. De startet skisessongen i dag, med tur til Myrkdalen.
Jeg derimot ble lenge i sengen, og etter en kjapp titt i BT pakket jeg niste i sekken og la i vei over fjellet. Fra Munkebotn og opp var det tungt som vanlig, men ikke is på bakken. Fra toppen var det litt is ned mot Brushytten, men ikke mer enn at jeg (og alle joggerene) klarte å holde oss på beina. Da jeg kom ned mot by`n svingte jeg rett ut i Skuteviken og tok bussen hjem til badekaret.
Fra matpakkespisestedet mitt tok jeg et bilde av byen som viser smoggen som er i ferd med å legge seg.
La bilen stå folkens, så det går ann for mennesker å leve her!!!
fredag 19. november 2010
Lang dags ferd mot natt
Kveldens forestilling er en jeg har gledet meg til lenge.
Riksteateret med Liv Ullmann i spissen, har vært på turnè og nå er det Bergen og DnS sin tur å få celebert besøk. Dette er en klassiker skrevet av Eugene O`Neill for lenge, lenge siden. Han så at likhetstrekkene med sin egen families tragedie var så stor, så han forbød oppsettning før 25 år etter sin død. Handlingen er lagt til et skjebnesvangert døgn hvor vi bivåner oppgjøret mellom to voksne sønner og deres foreldre. Med seg på scenen har Liv Ullman Bjørn Sundkvist som har spilt mange "ekle" roller, så det er med skrekkblandet fryd jeg går i teateret i dag.
Vi stiller heldigvis lettere bedøvet siden jentene og jeg skal møtes på Lille Escalon for å kose oss inn i rett stemning.
Denne fredagen, som de forrige startet på treningssenteret. Etter en dusj og en kopp te tar jeg en svipptur til byn og sikrer meg et par julegaver fra Sondres favorittbutikk. Hva resten av helgen vil by på er litt usikker. Jeg lever sammen med en stor og en liten, som har gått rundt seg selv den siste uken, for det går "rykter" om at nok snø har lagt seg ett eller annet sted... Hvis himmelen er blå, så kanskje jeg er med.
Etterpåklokskap: Oy, oy, oy... dette er desidert det beste jeg har sett noen sinne. At det er mulig. Siden jeg allerede krevde kvalitet av Liv Ullmann og Bjørn Sundkvist, så ble det ikke de som imponerte mest. Pål Christiansen Baasmo og Sverre Valheim Hagen som spilte sønnene Tyrone gjorde jobben med sånn ekthet at en glemte at dette bare er skuespill. Det var ingenting "teatralsk" over det, replikkene hørtes ikke ut som replikker men "ekte" snakk. Stykket er skrevet på 40 tallet, og det er den yngste sønnen som er O`Neill. Jeg kan godt skjønne at han ikke ville ha det fremført før han var blitt til jord. Problemene som blir tatt opp er like aktuell i dag, som de var dengang.
Riksteateret med Liv Ullmann i spissen, har vært på turnè og nå er det Bergen og DnS sin tur å få celebert besøk. Dette er en klassiker skrevet av Eugene O`Neill for lenge, lenge siden. Han så at likhetstrekkene med sin egen families tragedie var så stor, så han forbød oppsettning før 25 år etter sin død. Handlingen er lagt til et skjebnesvangert døgn hvor vi bivåner oppgjøret mellom to voksne sønner og deres foreldre. Med seg på scenen har Liv Ullman Bjørn Sundkvist som har spilt mange "ekle" roller, så det er med skrekkblandet fryd jeg går i teateret i dag.
Vi stiller heldigvis lettere bedøvet siden jentene og jeg skal møtes på Lille Escalon for å kose oss inn i rett stemning.
Denne fredagen, som de forrige startet på treningssenteret. Etter en dusj og en kopp te tar jeg en svipptur til byn og sikrer meg et par julegaver fra Sondres favorittbutikk. Hva resten av helgen vil by på er litt usikker. Jeg lever sammen med en stor og en liten, som har gått rundt seg selv den siste uken, for det går "rykter" om at nok snø har lagt seg ett eller annet sted... Hvis himmelen er blå, så kanskje jeg er med.
Etterpåklokskap: Oy, oy, oy... dette er desidert det beste jeg har sett noen sinne. At det er mulig. Siden jeg allerede krevde kvalitet av Liv Ullmann og Bjørn Sundkvist, så ble det ikke de som imponerte mest. Pål Christiansen Baasmo og Sverre Valheim Hagen som spilte sønnene Tyrone gjorde jobben med sånn ekthet at en glemte at dette bare er skuespill. Det var ingenting "teatralsk" over det, replikkene hørtes ikke ut som replikker men "ekte" snakk. Stykket er skrevet på 40 tallet, og det er den yngste sønnen som er O`Neill. Jeg kan godt skjønne at han ikke ville ha det fremført før han var blitt til jord. Problemene som blir tatt opp er like aktuell i dag, som de var dengang.
lørdag 13. november 2010
En knuserolig helg i heimen
Sondre startet lørdagen med håndballkamper i Framohallen. De knuste motstanderene sine i begge kampene, og begge gutta kom fornøyd tilbake. Jeg startet lørdagen så godt som alene på treningsstudio, og var fornøyd med innsatsen der.
Siden fjellene har litt snø og is på seg, sier det seg selv at en lokal fjelltur er utelukket. Jeg kjenner at det er lenge siden vi har vært på fjellet, og savner det.
Etter å ha sett Manchester United på tv i formiddag tar vi turen til byn og spiser før vi går på kino i kveldingen og ser "Keeper`n til Liverpool". Sondre samtykket til filmvalget og tror nok det er en fotballfilm, men fra omtalen ser det mer ut som en kjærlighetsfilm.
Den handler om Jo på 13 år, skolesmart og overbevist om at livet er livsfarlig. Skal du overleve ungdomsskolen gjelder det å unngå dødsfeller som bøllete medelever, helsefarlig sport og søte jenter. Og heller satse på harmløse aktiviteter som ligninger og fotballkort. Alt går etter planen. Helt til det begynner ei ny jente i klassen.
Etterpå: Filmen var kjempegod, spesielt scenen med "Sami 1000" fikk meg til å le som jeg ikke har ledd på mange år. Sondre likte den også, siden han kan relatere til det å samle på fotballkort, men det var alikevel ting i filmen som gikk ham hus forbi.
Vi satt der stappmette, etter et herremåltid på den indiske restauranten i Kong Oscarsgate, Agra tror jeg den heter. Vi var heldig med valgene våre, og fikk utrolig deilig mat. Med både forrett og dessert ble det litt mer enn magene våre pleier å få.
Siden fjellene har litt snø og is på seg, sier det seg selv at en lokal fjelltur er utelukket. Jeg kjenner at det er lenge siden vi har vært på fjellet, og savner det.
Etter å ha sett Manchester United på tv i formiddag tar vi turen til byn og spiser før vi går på kino i kveldingen og ser "Keeper`n til Liverpool". Sondre samtykket til filmvalget og tror nok det er en fotballfilm, men fra omtalen ser det mer ut som en kjærlighetsfilm.
Den handler om Jo på 13 år, skolesmart og overbevist om at livet er livsfarlig. Skal du overleve ungdomsskolen gjelder det å unngå dødsfeller som bøllete medelever, helsefarlig sport og søte jenter. Og heller satse på harmløse aktiviteter som ligninger og fotballkort. Alt går etter planen. Helt til det begynner ei ny jente i klassen.
Etterpå: Filmen var kjempegod, spesielt scenen med "Sami 1000" fikk meg til å le som jeg ikke har ledd på mange år. Sondre likte den også, siden han kan relatere til det å samle på fotballkort, men det var alikevel ting i filmen som gikk ham hus forbi.
Vi satt der stappmette, etter et herremåltid på den indiske restauranten i Kong Oscarsgate, Agra tror jeg den heter. Vi var heldig med valgene våre, og fikk utrolig deilig mat. Med både forrett og dessert ble det litt mer enn magene våre pleier å få.
fredag 12. november 2010
Årets Nobelprisvinner i literatur
Jorge Mario Pedro Vargas Llosa (født 28. mars 1936) er Perus mest kjente forfatter og mottaker av årets Nobelpris i litteratur. Siden romandebuten i 1963 har han vært en av det søramerikanske kontinentets viktigste stemmer. I 1990 lå han an til å bli sitt hjemlands president, men ble slått på målstreken av den japansk-ættede Alberto Fujimori, som senere ble avslørt for massiv korrupsjon og militære overgrep, samt tvangssterilisering av fattige kvinner på landsbygda. Vargas Llosa har siden valgnederlaget levd i Europa, hovedsakelig i Spania og Frankrike.
Bibliografien hans inneholder 13 titler, og jeg har, etter han mottok prisen for noen måneder siden, lest to av dem. Bukkefesten fra 2003 handler om grusomhetene i Trujillos tid på Den Dominikanske Republikk. Denne syns jeg ikke så mye om. Det var to handlinger som gikk parallelt, hvor kun den ene delen fenget, mens resten ikke "tok av". Rampejenta fra 2007 var bedre. Her starter vi i Peru på 70 tallet, og handlingen som flytter seg til Paris holder ikke mye spenning, men nok til at en ønsker å vite hvordan det går.
Han blir nok ikke min nye favorittforfatter.
Bibliografien hans inneholder 13 titler, og jeg har, etter han mottok prisen for noen måneder siden, lest to av dem. Bukkefesten fra 2003 handler om grusomhetene i Trujillos tid på Den Dominikanske Republikk. Denne syns jeg ikke så mye om. Det var to handlinger som gikk parallelt, hvor kun den ene delen fenget, mens resten ikke "tok av". Rampejenta fra 2007 var bedre. Her starter vi i Peru på 70 tallet, og handlingen som flytter seg til Paris holder ikke mye spenning, men nok til at en ønsker å vite hvordan det går.
Han blir nok ikke min nye favorittforfatter.
søndag 7. november 2010
Kulinarisk helg
I hverdagen holder vi på med masse forskjellig hver dag, så i helgene ser det ut som vi fordyper oss i en ting. Fra å ha fjellturer som tema hele sesongen, har vi nå hatt et par kultur-helger, og denne helgen var viet det kulinariske. Jeg ble tipset av Hildegunn om en flott kokebok som heter "Den store middelhavsmatkokeboken". Denne ble utgangspunktet for måltidet vi serverte familien i går. Vi ble 13 til bords for å feire farmors kommende 92 års dag, og mamma og pappas avreise til spania. Mye mat går med når alle vil smake på alt. Kjempekoselig ble det i alle fall, og jeg kan stolt konstatere at jeg klarte å stelle i stand uten å bli nevneverdig stresset. Nå skal det sies at Susanne tok i et tak, Frode laget sin deilige risotto med scampi til forret, og Trude hadde med kake. For senere referanse tar jeg her med menyen:
Risotto med scampi
Dolmades (fylte vinblad) fra boks denne gang, men skal snart lages
Kalamata oliven (de er de beste)
Fougasse (brød) s. 184
Kikertsalat med løk og rosiner
Tabulè
Hummus
Tunisisk gulrotsalat s. 250
Fylte sopp (lag fler neste gang...)
Galette s. 161 (fransk pai/pizza med chevre og ricotta)
Yoghurtsaus med urter
Grønn salat med bulgur og fetaost
Is med aprikoser nedlagt i Masala, pistasjenøtter og honning
Rullekake (Trude) og Firkløverkake
At vi ikke spiste mye av kakene, er vel et tegn på at vi hadde spist oss god og mett på de utsøkte rettene. Det var i alle fall ikke mye rester til søndag, så da satte jeg igang og steikte linse/bulgurpletter s. 31. Litt yoghurtsaus nå så er søndagsmiddagen i boks.
Risotto med scampi
Dolmades (fylte vinblad) fra boks denne gang, men skal snart lages
Kalamata oliven (de er de beste)
Fougasse (brød) s. 184
Kikertsalat med løk og rosiner
Tabulè
Hummus
Tunisisk gulrotsalat s. 250
Fylte sopp (lag fler neste gang...)
Galette s. 161 (fransk pai/pizza med chevre og ricotta)
Yoghurtsaus med urter
Grønn salat med bulgur og fetaost
Is med aprikoser nedlagt i Masala, pistasjenøtter og honning
Rullekake (Trude) og Firkløverkake
At vi ikke spiste mye av kakene, er vel et tegn på at vi hadde spist oss god og mett på de utsøkte rettene. Det var i alle fall ikke mye rester til søndag, så da satte jeg igang og steikte linse/bulgurpletter s. 31. Litt yoghurtsaus nå så er søndagsmiddagen i boks.