Ja, at det er 2010 er vi vel alle enig om, men det er også Bjørnson år. Type Bjørnstjerne Bjørnson altså. Lurer på hvem som sitter og bestemmer hvilken personlighet som skal få oppmerksomhet hvert år? Bjørnson døde altså i 1910 og det blir hundre år siden, derfor årets markering. Det virker på meg at det er mange som er uenig i denne oppmerksomheten. I Bergen er det vist ikke planlagt de helt store evenementene, noe jeg skjønner siden han bare oppholdt seg i Bergen et par år. Men, jeg er ikke vanskelig å be, og griper alltid sjansen til å utvide min horisont, så her er litt om Bjørnson: 
Bjørnstjerne Bjørnson ble født i 1832 på gården Bjørgan på Kvikne nord for Tynset. Han vokste opp som prestesønn i «Romsdalens stride land» . Allerede i 11-årsalderen begynte han å skrive dikt.
Etter fullført eksamen i 1852, begynte han snart å jobbe som journalist. Han skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for en fornorskning av scenekunsten. I 1858 giftet han seg med Karoline Reimers. Ekteskapet ble livsvarig, og Karoline Bjørnson skulle vise seg å bli en uunnværlig medarbeider og støtte for sin usedvanlig virksomme mann.
I 1857 publiserte Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken, den første av flere bonderomaner. I 1858 ble boka etterfulgt av Arne, i 1860 av En glad gutt, og i 1868 kom Fiskerjenten. Disse bøkene er de viktigste av forfatterens bondefortellinger. Denne delen av hans forfatterskap satte dype spor i norsk selvbevissthet og gjorde ham berømt også i utlandet. Han skrev også fedrelandssanger, og en av dem, med tone av Nordaak, ble som kjent Norges nasjonalsang.
På slutten av1857 ble Bjørnson blitt utnevnt av Ole Bull til direktør av teateret i Bergen. Denne stillingen beholdt han, ved hjelp av mye journalistarbeid, i to år, da han returnerte til hovedstaden. I 1859 var han teatersjef på Studenterdamfundets Theater ved. Fra 1860 til 1863 reiste han mye i hele Europa.
Poeten slo seg siden til ro på sin eiendom Aulestad i Gausdal. I 1877 ga han ut en ny roman Magnhild som var et uferdig verk hvor hans idéer rundt sosiale spørsmål ble utviklet. Han ga uttrykk for sine republikanske følelser i det polemiske teaterstykket kalt Kongen. I en senere utgave av dette tok han med et innledende essay ”Intellektuell frihet” som nærmere forklarte hans standpunkt
Særdeles opptatt av å oppnå suksess på scenen, satte Bjørnson sine krefter inn i skriving av et sosialdrama, Leonarda, som skapte full storm. Et satirisk stykke, Det nye System ble laget noen få uker senere. Selv om disse stykkene fra Bjørnsons andre periode ble sterkt debattert, var det ingen av dem (bortsett fra En fallit) som ble publikumsvinnere.
Da han enda en gang laget et sosialdrama, En handske, i 1881 var den ingen teaterdirektør som ville sette det opp, bortsett fra i en modifisert utgave. Dette til tross for at stykket viser hans fulle kraft som dramatiker. Om høsten samme år ga Bjørnson ut Over Ævne, der han gikk i rette med religiøst svermeri. Dramaet ble ikke satt opp før i 1899, og gjorde da stor lykke.
I 1903 mottok han Nobels litteraturpris.
Bjørnstjerne Bjørnson døde 26 april 1910. Han ble begravet med stor ære og sorg.
Vi får se hva året bringer, om det blir satt opp noe bygget på hans forfatterskap, jeg skal i alle fall spore opp Synnøve Solbakken og de tre andre "kjente" verkene hans og få lest dem.
Bjørnstjerne Bjørnson ble født i 1832 på gården Bjørgan på Kvikne nord for Tynset. Han vokste opp som prestesønn i «Romsdalens stride land» . Allerede i 11-årsalderen begynte han å skrive dikt.
Etter fullført eksamen i 1852, begynte han snart å jobbe som journalist. Han skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for en fornorskning av scenekunsten. I 1858 giftet han seg med Karoline Reimers. Ekteskapet ble livsvarig, og Karoline Bjørnson skulle vise seg å bli en uunnværlig medarbeider og støtte for sin usedvanlig virksomme mann.
I 1857 publiserte Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken, den første av flere bonderomaner. I 1858 ble boka etterfulgt av Arne, i 1860 av En glad gutt, og i 1868 kom Fiskerjenten. Disse bøkene er de viktigste av forfatterens bondefortellinger. Denne delen av hans forfatterskap satte dype spor i norsk selvbevissthet og gjorde ham berømt også i utlandet. Han skrev også fedrelandssanger, og en av dem, med tone av Nordaak, ble som kjent Norges nasjonalsang.
På slutten av1857 ble Bjørnson blitt utnevnt av Ole Bull til direktør av teateret i Bergen. Denne stillingen beholdt han, ved hjelp av mye journalistarbeid, i to år, da han returnerte til hovedstaden. I 1859 var han teatersjef på Studenterdamfundets Theater ved. Fra 1860 til 1863 reiste han mye i hele Europa.
Poeten slo seg siden til ro på sin eiendom Aulestad i Gausdal. I 1877 ga han ut en ny roman Magnhild som var et uferdig verk hvor hans idéer rundt sosiale spørsmål ble utviklet. Han ga uttrykk for sine republikanske følelser i det polemiske teaterstykket kalt Kongen. I en senere utgave av dette tok han med et innledende essay ”Intellektuell frihet” som nærmere forklarte hans standpunkt
Særdeles opptatt av å oppnå suksess på scenen, satte Bjørnson sine krefter inn i skriving av et sosialdrama, Leonarda, som skapte full storm. Et satirisk stykke, Det nye System ble laget noen få uker senere. Selv om disse stykkene fra Bjørnsons andre periode ble sterkt debattert, var det ingen av dem (bortsett fra En fallit) som ble publikumsvinnere.
Da han enda en gang laget et sosialdrama, En handske, i 1881 var den ingen teaterdirektør som ville sette det opp, bortsett fra i en modifisert utgave. Dette til tross for at stykket viser hans fulle kraft som dramatiker. Om høsten samme år ga Bjørnson ut Over Ævne, der han gikk i rette med religiøst svermeri. Dramaet ble ikke satt opp før i 1899, og gjorde da stor lykke.
I 1903 mottok han Nobels litteraturpris.
Bjørnstjerne Bjørnson døde 26 april 1910. Han ble begravet med stor ære og sorg.
Vi får se hva året bringer, om det blir satt opp noe bygget på hans forfatterskap, jeg skal i alle fall spore opp Synnøve Solbakken og de tre andre "kjente" verkene hans og få lest dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar