Ting kan virkelig balle på seg, og genuint nyskjerrig som jeg er på det meste, så skal jo ingenting være halvgjort. Jeg kan ikke påstå at opera har vært min store lidenskap, men debut`en min med Don Giovanni, av Mozart i Royal Opera House, skremte meg ikke vekk. Det var Franziska som spanderte på min 20 års dag, da vi begge var au-pair i London. Min andre opera, Carmen (av Georges Bizet), så jeg sammen med Frode, i det store amfiet i Verona.
I år har jeg faktisk sett/hørt et par oppsettninger, og jeg har et par på kulturprogrammet for 2010.
For et uinnvidd øre, som jeg jo har, er det ikke så lett å virkelig forstå opera, og derfor er det lurt å kjenne storyen på forhånd. Av denne grunn har jeg laget meg en
liten enmanns studiegruppe, som startet på biblioteket i går. Der lånte jeg musikken til La Traviata, og noen bøker om Verdi. Internett er gode greier, men det var ikke meg forunt å finne mye stoff på norsk. Men jeg fant hans bibliografi, så når jeg nå leser Børre Qvammes bok om G. Verdi så kan jeg følge med på bibliografien.
Qvamme forteller om en Verdi som kommer fra fattige kår, i en helt umusikalsk familie, i en pitte liten landsby Le Roncole. Han var født i 1813 og Qvamme skildrer godt hvordan Europa var på den tiden, med mye kriging og flytting av grenser.
Giuseppe kom seg heldigvis sakte men sikkert frem i verden, støttet av mennesker som ante hans tallent. Han fikk gå på skole, bekostet av andre, og med tiden begynte han å komponere og klare seg selv.
Qvamme klarer å en fantastisk måte å få frem hvordan Verdi skrev hver stemme i en opera til en spesiell sanger, og jeg aner at det er mer til opera enn jeg først har trodd. Sin første utgivelse var Oberto, i 1839. Deretter skrev han ca. en opera i året, frem til 1862. De fire siste var med betydelig lenger mellomrom. Han har komponert 28 operaer men her i min forkortete liste tar jeg bare med de jeg kjenner:
Nabucco - 1842
Macbeth - 1847
Rigoletto - 1851
La traviata - 1853
Aida - 1871
Otello - 1887
Falstaff - 1893
Han døde som en gammel rik mann, 4 år etter sin kone som han hadde vært sammen med i 50 år.
Nå er det jo sånn med opera at komponisten må ha en story å sette musikk til (Librettoen). La traviata er bygget på Alexandre Dumas dy.`s roman "Kameliadamen", som kom ut i 1848. Denne anses å være delvis bygget på Dumas`egne erfaringer med Mari Duplessi en ung kurtisane han forelsket seg i.
Uroppførelsen av Verdis opera i 1853 ble ingen suksess. Publikum ble antagelig forbløffet og skuffet over å se en alvorlig opera i samtidige kostymer. Da den ble satt opp i Venezia året etter med andre sangere og gamle kostymer, ble den en stor suksess.
Opera har ofte litt av alt, lek og morro, intens dyp kjærlighet, gjerne ispedd sjalusi og forviklinger, som til sist ender med død og fordervelse. Det er bare å gi seg henn....
I år har jeg faktisk sett/hørt et par oppsettninger, og jeg har et par på kulturprogrammet for 2010.
For et uinnvidd øre, som jeg jo har, er det ikke så lett å virkelig forstå opera, og derfor er det lurt å kjenne storyen på forhånd. Av denne grunn har jeg laget meg en
liten enmanns studiegruppe, som startet på biblioteket i går. Der lånte jeg musikken til La Traviata, og noen bøker om Verdi. Internett er gode greier, men det var ikke meg forunt å finne mye stoff på norsk. Men jeg fant hans bibliografi, så når jeg nå leser Børre Qvammes bok om G. Verdi så kan jeg følge med på bibliografien.Qvamme forteller om en Verdi som kommer fra fattige kår, i en helt umusikalsk familie, i en pitte liten landsby Le Roncole. Han var født i 1813 og Qvamme skildrer godt hvordan Europa var på den tiden, med mye kriging og flytting av grenser.
Giuseppe kom seg heldigvis sakte men sikkert frem i verden, støttet av mennesker som ante hans tallent. Han fikk gå på skole, bekostet av andre, og med tiden begynte han å komponere og klare seg selv.
Qvamme klarer å en fantastisk måte å få frem hvordan Verdi skrev hver stemme i en opera til en spesiell sanger, og jeg aner at det er mer til opera enn jeg først har trodd. Sin første utgivelse var Oberto, i 1839. Deretter skrev han ca. en opera i året, frem til 1862. De fire siste var med betydelig lenger mellomrom. Han har komponert 28 operaer men her i min forkortete liste tar jeg bare med de jeg kjenner:
Nabucco - 1842
Macbeth - 1847
Rigoletto - 1851
La traviata - 1853
Aida - 1871
Otello - 1887
Falstaff - 1893
Han døde som en gammel rik mann, 4 år etter sin kone som han hadde vært sammen med i 50 år.
Nå er det jo sånn med opera at komponisten må ha en story å sette musikk til (Librettoen). La traviata er bygget på Alexandre Dumas dy.`s roman "Kameliadamen", som kom ut i 1848. Denne anses å være delvis bygget på Dumas`egne erfaringer med Mari Duplessi en ung kurtisane han forelsket seg i.
Uroppførelsen av Verdis opera i 1853 ble ingen suksess. Publikum ble antagelig forbløffet og skuffet over å se en alvorlig opera i samtidige kostymer. Da den ble satt opp i Venezia året etter med andre sangere og gamle kostymer, ble den en stor suksess.
Opera har ofte litt av alt, lek og morro, intens dyp kjærlighet, gjerne ispedd sjalusi og forviklinger, som til sist ender med død og fordervelse. Det er bare å gi seg henn....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar