5. Energi

Oppsummering:
- drikk minst ½ liter vann 4 ganger om dagen
- ikke drikk til maten
- gjør noen måltider i uken vegetariske

Vi teller ikke kallorier – litt om energi
Regnestykket er ”enkelt”: Vi må få i oss færre kallorier enn vi trenger i løpet av en dag. Og hva er så en kallori? Det er en fellesbetegnelse på den energien som kroppen får fra maten vi spiser.
Energien vår deler vi i 3: karbohydrater, fett og protein.
Karbohydrater er den energien som kroppen tyr til først, det er det som gir energi raskest. Hvis du tilfører kroppen ferske karbohydrater hele tiden vil den alltid ta av dette og du vil aldri bli kvitt overskuddet, som er lagret som fett på kroppen.
Det vi trenger er mat som gir energi og som gir oss metthetsfølelse lenge. Du vil bare føle deg forbigående mett av karbohydrater. Industrifremstilt hvetemel er så godt som ribbet for næringsstoffer. En grunn til at kroppen gir beskjed om at den vil ha mer mat, er at den trenger næring. Da hjelper det lite om du spiser en bolle, du føler deg mett i en kort stund når den ligger i magesekken, men kroppen er like lite tilfredstilt når det gjelder næringsstoffer, og du er like langt. Norge er en brød nasjon, de fleste av oss spiser skiver til frokost, lunch og kvelds (og poteter til middag) så vi får i oss alt for mye karbohydrater og alt for lite næringsstoffer.
En utfordring: Bytt ut skivene med andre ting, først ved et måltid om dagen, deretter to eller tre. Dette er ikke lett. Mer om tips og oppskrifter senere, men legg de små grå i bløt og prøv deg frem.

Proteiner trenger vi en liten del av hver dag, for vedlikehold og oppbygging av bla. muskler. Spiser du for mye proteiner vil kroppen lagre dette på kroppen som glukose akkurat som når du spiser for mye karbohydrater.
Og så har vi fettet. Spis fett! Det er ikke dette du blir feit av, det er karbohydratene som hindrer kroppen din å forsyne seg av fettlagrene dine.

I Norge spises det for mye av det dårlige fettet, og for lite av det gode fettet. Vet du forskjellen?
Dårlig fett = mettet fett. Det er hardt og finnes i dyreriket og i noen planteprodukter. Ost, melk, fløte, rømme, smør, harde margariner, oppblandete kjøttprodukter, fastfood, søtsaker og snacks, har mye mettet fett.
Dårlig fett = transfett. Det er flytende plante- eller fiskefett som endres industrielt for å bli fast. Dermed har det fått mange av de samme (dårlige) egenskapene som mettet fett.
Godt fett = enumettet fett. Det er flytende, men stivner i kjøleskap. Vi finner mye av det i nøtter, og i oliven- og rapsolje.
Godt fett = flerumettet fett. Det er helt flytende og er det sunne fettet vi finner i fisk- og planteoljer. Omega 3 og omega 6 er navnet på to flerumettede fettsyrer.
VERSTINGENE
1. Oljer, margarin og flytende plantefett. Delvis hydrogenerte oljer inneholder transfett. Solsikkeolje, soyaolje, maisolje og varmpresset rapsolje er blant verstingene. I norsk margarin skal herdet vegetabilsk olje eller delvis hydrogenert fett nå være fjernet. Gå for kaldpressede oljer på salater, men ikke bruk disse til steking, bruk meierismør eller kokosfett. Salatdressinger, majones og påleggssalater kan også inneholde mye transfett.
2. Fritert mat. Frityroljer inneholder mye transfett. Hold deg unna pommes frites og gå forbi smultringboden på hjørnet.
3. Kjeks og kjøpekaker. Datostemplede bakervarer, kaker, kjeks og muffins er en av de store synderne. Norske kjeks inneholder ikke transfett, men sjekk utenlandsk kjeks og billigmerker.
4. Potetgull og snacks. Potetgull, popcorn og annen snacks inneholder mye transfett. Selv snacks som skal inneholde lite fett, kan inneholde denne typen fett. Ferdig dip bør du også sjekke varedeklarasjonen på.
5. Dessert Kakemiks, paideigmiks, dessertpulver og kakepynt kan inneholde ganske mange gram transfett per porsjon. Sjekk innholdsfortegnelsen.
6. Suppe- og sausepakker. Buljongterninger, nudler, supper og sausepakker inneholder vegetabilsk fett som kan være hydrogenert.
7. Frossenmat. Frossenmat inneholder generelt sett mye transfett. Fiskepinner og annen fritert fisk er gjerne stekt i delvis herdet hydrogenert olje. Også snitzler og annen panert mat. Sjekk også varedeklarasjonen på paier og annen frossen mat, selv lav-fett produktene kan inneholde transfett.
8. Søt frokost. Søte frokostblandinger, sjokoladepålegg og annet søtt pålegg kan inneholde transfett. Det samme gjelder protein- og energibarer, selv om de gjerne er merket med ”sunne”.
9. Godteri. Sjokolade, karameller og annet godteri. ”Gummigodteri” som ikke inneholder fett, inneholder heller ikke transfett.
10. Kaffe og krem. Cappuccinopulver, smakssatt kaffe, krem på boks og fløteerstatninger er dessverre på verstinglisten.
Du finner sikkert mye på verstinglisten som er vanlig i ditt kosthold. Samtidig som du må avlære deg at fett er farlig, må du lære deg å styre unna det fettet som vi ikke vil ha. Som du vil se av listen er det snarveiene som er farlige. Det er ferdigmat og halvfabrikata, kjøpekjeks og kjøpekaker. Hvis du gjør det på gamlemåten kan du spise så mye kaker og sauser du bare orker. Lager du det selv styrer du unna det farlige fettet + en haug med salt og E stoffer som vi heller ikke har godt av. (Les gjerne thrilleren ”E nummer i maten”)Begynn å lage mat, ikke åpne en Toropose og fyll på vann, men lag supper og sauser fra bunnen av. Det er ikke vanskelig, og det tar heller ikke særlig mye lenger tid. Spar de siste Toro posene til en ekstra travel dag, kjøp ikke nye og bestem deg (!) for å gå inn for å lage sunn mat, i stedet for å røre sammen noe som metter, men som ikke gir næring.