Jeg er blitt publisert

Litt småforarget etter mitt besøk til restauranten på Ulriken summet jeg til BA, og i dag står min mening på trykk:
I går tok jeg turen opp for å se den nye kafeen på Ulriken. Jeg spanderte ikke penger på Perle & Bruse denne gangen men kløv opp fra Montana i fine steg. Planen var å kjøpe en kaffe og sitte og lese litt før turen ned. På toppen ble jeg overrasket av at kafeen var borte og erstattet med en restaurant av det heller finere slaget. En sånn som jeg liker å gå på når jeg er nydusjet og strøken, ikke i svette treningsklær. Jeg motet meg opp og gikk inn, noe jeg ikke hadde gjort hadde jeg hatt ungene med. Jeg fikk den ønskede cappuchino (årets dyreste) og en plass i solen.
Ærlig talt. Dette er ikke et sted fjellfolk ønsker å komme fram til etter en fin tur over Vidden, eller en rask en som jeg tok.
Vi trenger en kafè hvor vi kan kjøpe en kaffe, brus, kvikklunch og noen vafler. Hvor vi føler det naturlig å gå inn i svett trenings tøy med håret i ustand. Hvor vi kan hvile trøtte ben uten å måtte hysje på ungene. Hvor vi kan gå på do uten å føle at vi ødelegger idyllen for andre. Hvor vi kan fylle vannflasken vår.
Restauranten var fin den, alt for fin. Jeg sier som Ole Brum: Ja takk begge deler, kan dere ikke lage en liten kafè til oss vanlige fjellfolk?