Engelens spill

Jeg hadde gledet meg til oppfølgeren til Vindens Skygge og kastet meg over Engelens spill med stor iver da den kom. Første del svarte til forventningene 100%. Kjempespennende med et plott så gjorde at jeg satt som på skrekkfilm. Gleden var stor da jeg litt uti boken kjente igjen karakterer fra den forrige boken.
Men, dessverre må der komme et men. Halveis i boken tok han av, jeg merket at jeg leste med en rynke på nesen. Det ble mye dreping og jeg fant ikke ut hvilken verden han levde i. Epilogen var heldigvis litt oppklarende og gjorde at jeg gleder meg til oppfølgerene. (Det kommer to til). Jeg liker det når en serie består av bøker skrevet på helt forskjellig måte, og det klarte han fint. Han hadde noen vidunderlige skildringer av Barcelona på 1920 tallet, så nå har jeg virkelig lyst å dra dit.