Nedtellingen til Londontur med Culture Club har begynt, og foreberedelsene er inni den harde sluttspurten. Torsdag morgen er vi på vei, og planleggingen av hvordan jeg skal klare å beholde et snev av sunnhet i kostholdet gjennom helgen er i gang. Frokost på torsdag blir medbrakt yoghurt med frø og bær, som jeg pleier å spise. I emballasje som jeg kan kaste etterpå. Får bare håpe jeg får den med meg gjennom security`en. Jeg har pakket en liten matboks med hjemmelagete knekkebrød, til frokostene på Seven Dials (favoritthotellet i London). Siden de bare serverer svart te med sukker og melk, har jeg med en liten boks med grønn te, så får vi se om de sier seg villig til å servere meg varmt vann. En liten boks med assorterte nøtter har jeg alltid i vesken, så den er fylt opp.
London har et fint knippe med vegetarrestauranter (Mildreds, The Gate, Manna, Vita Organic, Food for thought), men jeg tviler på at følget mitt har lyst å bruke tid på å oppsøke disse. Å finne Rawfood, Supermat eller lavkarborestauranter er vel litt for mye å håpe på, men jeg skal ha øynene åpen. Siden jeg og flere av jentene har vært i London mange ganger så er ikke Oxford Street på programmet, men vi skal få med oss Phantom, Blithe og The children`s hour. Kanskje en Jack the Ripper tour lørdagskvelden, og selvfølgelig har vi alle våre favorittbutikker vi må innom (Planet Organic,
Fjellturer og ferieturer
▼
tirsdag 29. mars 2011
søndag 27. mars 2011
Kake med mye godt i
Bland det bløte i en bolle:
1,25 dl agave nektar
1,25 dl raps olje
160 g kokt quinoa
2 ss malte linfrø
2 ts vanilje pulver
1 ts eddik
40 g rosiner
40 g mandler hakket
2 store epler raspes
Bland det tørre i en annen bolle:
160 g malte havregryn (Bruk foodprosessoren)
1 ts bakepulver 0,5 ts natron
1 ts malt ingefær
2 ts kanel
1 ts kardemomme
0,5 ts himmalayasalt
24 g hele havregryn
Bland de to bollene sammen. Bre det utover en liten langpanne og stek i 30-40 minutter på 180 grader. Denne er knakande god, og holder seg fersk i mange dager.
1,25 dl agave nektar
1,25 dl raps olje
160 g kokt quinoa
2 ss malte linfrø
2 ts vanilje pulver
1 ts eddik
40 g rosiner
40 g mandler hakket
2 store epler raspes
Bland det tørre i en annen bolle:
160 g malte havregryn (Bruk foodprosessoren)
1 ts bakepulver 0,5 ts natron
1 ts malt ingefær
2 ts kanel
1 ts kardemomme
0,5 ts himmalayasalt
24 g hele havregryn
Bland de to bollene sammen. Bre det utover en liten langpanne og stek i 30-40 minutter på 180 grader. Denne er knakande god, og holder seg fersk i mange dager.
Å gå på besøk til andre sine blogger
Mitt lille bidrag til den store bloggverden er ganske så uproft.Ikke har jeg latt meg lokke av reklame, og den tekniske layouten er heller ikke særlig avansert. Det begynte som en måte for meg å holde styr på fjellturer, hvilke bøker jeg har lest, og litt oppskrifter og sånt. Ganske så personlig egentlig, for jeg tenkte at det ikke er mange som bryr seg. Vi har familie som vi ikke ser så ofte, og jeg regner med at det er kjekt for dem å se litt hva vi holder på med i Bergen. Jeg er opptatt av kosthold og helse og har blogget en del meninger rundt dette. Disse har ført meg videre til andre blogger på nettet, som jeg har stor glede av å besøke. Nå er de linet opp på Favoritter, så en enkel liten titt forteller meg om der er noe nytt. Jeg har masse spennende mennesker rundt meg i hverdagen, men det er ingen som er interessert i helse og kosthold på samme måte som meg. Derfor er det kjekt å få "venner" på nett som har de samme interessene, og som det går an å få nye innspill fra. En blogg jeg har hatt stor glede av er Superlivsstil, Anita er en kunstner på kjøkkenet og kommer stadig med nye oppskrifter på deilige godsaker. Siljesreise, er en annen blogg jeg besøker og blir stadig inspirert til å leve sunnere og mer miljøvennlig. Kjernesunn nordkvinne! er en annen favoritt, og jeg blir alltid like glad når hun kommenterer min blogg. Mjuuugly er bloggen til Anette, hun skriver om mange forskjellige temaer innen kosthold og er en racer på sjokoladegodterier. Den siste bloggen jeg har lagt til Favoritter er Espenrostrup, Espen er lege og forsker og skriver lett forståelig, om temaer som vi kostholdsfreaker er opptatt av. Jeg blir alltid veldig glad når jeg finner mennesker som har skjønt at fett ikke er farlig, og at lavkarbo er veien å gå for bedre helse. Dette bildet digget jeg, og har lånt det fra Espen sin blogg, gleder meg til å bli bedre kjent med ham.
lørdag 26. mars 2011
Black Swan
For en deilig lørdag! I dag har vi blå himmel og strålende sol i Bergen. Dagen startet med en treningsøkt, mens Sondre spilte sessongens siste håndballkamper. Siden vi får gode venner på besøk i kveld før vi skal på kino, ble det litt kokkelering på meg utover formiddagen. En salig blanding av rawfood og lavkarbo skal de få servert, så vi skal bli mett og god før vi busser til by`n. Filmen vi har valgt oss ut er den nydelige thrilleren Black Swan, som er nominert til en håndfull Oscars. Nina er en ballerina ved New York ballettkompaniet. Livet hennes, i likhet med alle andre i denne profesjonen, dreier seg kun om dans. Hun bor sammen med sin mor, en tidligere ballerina, som utøver en kvelende kontroll over sin datter. Når regissør Thomas Leroy bestemmer seg for å bytte ut Prima Ballerina Beth MacIntyre fra åpningsproduksjonen for den nye sesongen er Nina hans førstevalg. Men Nina har en konkurrent: En ny danser, Lily, som imponerer Leroy. Svanesjøen krever en danser som både kan spille den hvite svanen, uskyldig og elegant, og den sorte svanen som representerer list og sensualitet. Nina passer perfekt som den hvite svanen, mens Lily er rene personifiseringen av den sorte svanen. Etter hvert som de to unge danserne utvikler et merkelig vennskap gjennom rivaliseringen, blir Nina mer og mer kjent med den mørke siden ved seg selv - med en konsekvens som truer med å ødelegge henne. Etterpå: Hadde jeg vist at det var en så skummel film, hadde jeg valgt noe annet. Vi fire ble ikke helt enig om den var god eller ikke, men jeg likte dragningen mellom det gode og det onde, selv om det var litt "fantacy aktig". God spenning hele veien, og mange hopp i stolen. Jeg tror ikke det monner veldig å slå av lyset en times tid i året, men vi har alle godt av å bli minnet på hvor priviligert vi er som lever sånn som vi gjør. Slå av lyset, og vis din solidaritet med alle de som ikke kan sløse på samme måte som oss. Siden vi sitter inne på en mørk kino kl. 20:30 er vi bare passive deltakere til Earth Hour i år. Barna som er hjemme vil helt sikkert følge opp ved å spille scrabble til stearinlys :)
tirsdag 22. mars 2011
Inbody 720
Det er maaaaaaange år siden jeg sa opp fastlegen min, og siden da har jeg tatt fullt og helt ansvar for at kroppen min skal fungere 100%.
Jeg benytter meg ikke av vaksiner, medisiner eller smertestillende, og avverger forkjølelser og sånt ved å lytte til kroppen min. Jeg har full tiltro til at kroppen vet det som trengs, for å helbrede seg selv, bare jeg ikke prøver å "overstyre". Derfor spiller jeg på lag med kroppen min, og forebygger så godt jeg kan ved å unngå stress, trene jevnlig men med måte, og tilføre kroppen mat med høyest mulig næringstetthet. Rå mat og Supermat er det siste nye, mens vegetarkost (8år) og lavkarbo er godt innarbeidet.
For å ta en liten sjekk, har jeg bestilt meg en time hos TIF Viking Fysioterapi, for å få sjekket "ståa" i morgen.
Med Inbody 720 vil jeg blandt mye annet få svar på:
•Muskulatur i kg
•Fettmasse i kg og prosent
•Fordeling av muskulatur
•Visceralt fett (bukfett)
•Idealvekt
•Hvileforbrenning
•Kroppsbalanse
•Vannmengde
InBody 720 bruker IKKE estimering av fett og muskulatur basert på historiske data eller kjønn og alder.
InBody 720 viser 3 typer fett, depot fett, viceralt fett og underhudsfett
InBody 720 beregner idealvekt og tar samtidig hensyn til personens muskelmasse.
InBody 720 måler skjelletmuskulaturen, som er den muskulaturen som endres via fysisk aktivitet.
InBody 720 er det instrumentet med lengst analysetid og som måler med flest frekvenser, samt den eneste med 1000hz.
InBody 720 bruker ikke BMI som normal, dette er målemetoder som er på vei ut.
Man trenger ikke å være standard eller atletisk for å få like resultateter, da dette ikke registreres inn på InBody.
InBody 720 har en større rekkevidde (range) på sin måling av viceralt fett.
InBody 720 lagrer de 10 siste testene på resultatskjema.
InBody viser liv-hoftevidde og ødem.
Etterpåklok: Kjekt å se at etter 8 år uten å spise "proteiner" (kjøtt) så har jeg fine verdier
Med en BMI på 19,4 så er jeg ingen tungvekter, men jeg ble veiet og IKKE funnet for lett
Muskelmassen lå innenfor referanseområdet, men jeg har lovet megselv 2 kilo mer muskelmasse, til jeg skal måle meg igjen om 6 måneder, så her er det bare å stå på.
Jeg benytter meg ikke av vaksiner, medisiner eller smertestillende, og avverger forkjølelser og sånt ved å lytte til kroppen min. Jeg har full tiltro til at kroppen vet det som trengs, for å helbrede seg selv, bare jeg ikke prøver å "overstyre". Derfor spiller jeg på lag med kroppen min, og forebygger så godt jeg kan ved å unngå stress, trene jevnlig men med måte, og tilføre kroppen mat med høyest mulig næringstetthet. Rå mat og Supermat er det siste nye, mens vegetarkost (8år) og lavkarbo er godt innarbeidet.
For å ta en liten sjekk, har jeg bestilt meg en time hos TIF Viking Fysioterapi, for å få sjekket "ståa" i morgen.
Med Inbody 720 vil jeg blandt mye annet få svar på:
•Muskulatur i kg
•Fettmasse i kg og prosent
•Fordeling av muskulatur
•Visceralt fett (bukfett)
•Idealvekt
•Hvileforbrenning
•Kroppsbalanse
•Vannmengde
InBody 720 bruker IKKE estimering av fett og muskulatur basert på historiske data eller kjønn og alder.
InBody 720 viser 3 typer fett, depot fett, viceralt fett og underhudsfett
InBody 720 beregner idealvekt og tar samtidig hensyn til personens muskelmasse.
InBody 720 måler skjelletmuskulaturen, som er den muskulaturen som endres via fysisk aktivitet.
InBody 720 er det instrumentet med lengst analysetid og som måler med flest frekvenser, samt den eneste med 1000hz.
InBody 720 bruker ikke BMI som normal, dette er målemetoder som er på vei ut.
Man trenger ikke å være standard eller atletisk for å få like resultateter, da dette ikke registreres inn på InBody.
InBody 720 har en større rekkevidde (range) på sin måling av viceralt fett.
InBody 720 lagrer de 10 siste testene på resultatskjema.
InBody viser liv-hoftevidde og ødem.
Etterpåklok: Kjekt å se at etter 8 år uten å spise "proteiner" (kjøtt) så har jeg fine verdier
Med en BMI på 19,4 så er jeg ingen tungvekter, men jeg ble veiet og IKKE funnet for lett
Muskelmassen lå innenfor referanseområdet, men jeg har lovet megselv 2 kilo mer muskelmasse, til jeg skal måle meg igjen om 6 måneder, så her er det bare å stå på.
søndag 20. mars 2011
Høyt kolesterol er ikke farlig
Fler og fler går over til et kosthold med mindre karbohydrater. Lavkarbo har blitt et begrep som de fleste har hørt om. Spise oss mett flere ganger for dagen skal vi jo, så hvis vi ikke skal spise karbohydrater hva da? Mange husker myndighetenes gamle råd om å kutte på fettet, og skremselen om at høyt kolesterol er farlig. Les videre og bli beroliget, om at du trygt kan bytte ut brødmat, ris, pasta og poteter med godt fett både fra kjøtt og fisk, fra gode oljer og matvarer som avokado og valnøtter, uten å skjenke kolesterolet en tanke.
Verden vil bedras: Kolesterol, fett og fet fortjeneste
Media og medisinske fagtidsskrifter verden over har i flere årtier advart oss mot at mye fett i maten fører til en sterk økning av kolesterolnivåene i blodet, samt at dette er den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom. Frykten er spesielt stor for mettet fett, som det finnes mest av i animalske kilder. Revurdering av gamle studer og nyere forsking på andre årsaksfaktorer har ført til at disse dogmene nå står for fall…
Kroppen lager sitt eget kolesterol
Den første bommerten som gjøres av de som frykter kolesterol, er at de overser det faktum at dette livsnødvendige molekylet lager kroppen i rikelige mengder i alle celler (mest i leveren). Faktisk lager kroppen selv i gjennomsnitt 80-85 prosent av kolesterolet i blodbanen, dvs. at kun de siste 15-20 prosentene kommer fra maten, om man spiser som folk flest. Vi er så viselig innrettet at dersom vi spiser mer kolesterol, lager kroppen mindre.
Kolesterol er en viktig antioksidant, det er en del av alle cellemembraner og er byggestein for alle kroppens livsnødvendige steroidhormoner som progesteron, kortisol, dehydroepiandrosteron (DHEA), testosteron og østrogener. Våre celler omkranses av en komplisert sammensatt dobbeltmembran som består av fettstoffer, kolesterol, proteiner, karbohydratsidekjeder med mer. Membranen er mer eller mindre ”flytende” eller bevegelig fordi cellene har behov for å sende stoffer ut og inn over til cytosol (væsken inne i cellen) og cellekjernen (for å regulere genene). Hvis andel flerumettede fettsyrer (finnes blant annet mye av i planteoljer, tran, fet fisk og Udo’s Choice) i membranen øker, vil den ta opp mer kolesterol for å stabilisere den. Dette er m.a.o. en av årsakene til at inntak av flerumettede fettsyrer senker blodets kolesterolnivå.
Kolesterol tilført fra mat er av mindre betydning for mengden kolesterol i blodet. Totalt i vår organisme finnes det kanskje 4000 forskjellige enzymer som er nødvendige for at millioner av ulike kjemiske reaksjoner skal kunne skjer hvert eneste minutt. Normalt skjer kjemiske reaksjoner ved relativt høye temperaturer, men enzymene muliggjør kjemiske reaksjoner ved så lav temperatur som ca. 37o celsius. Et av disse enzymene er HMG CoA reduktase, som er nødvendig for å bygge opp kolesterol fra nedbrytningsprodukter av fett eller glukose. Kolesterol kan som sagt dannes i nesten alle celler i kroppen til internt bruk. Dessuten kan leveren og tynntarmen produsere så mye kolesterol at det også blir frigjort ut i blodet. Jo mer aktivt HMG CoA reduktase er, desto mer kolesterol blir produsert.
Av særlig interesse er at det anabole hormonet insulin aktiverer HMG CoA reduktase, og dermed øker insulin kroppens produksjon av kolesterol. Hvis man ønsker å holde kolesterolnivået lavt, er det følgelig viktig å holde insulinmengdene under kontroll. Siden insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen som svar på det vi spiser, er det viktig å vite hvordan forskjellige matvarer påvirker insulinnivået. Forskning har vist at de mest insulinpåvirkelige matvarene inneholder lettopptakelige karbohydrater, mens protein har mindre virkning, og fett i liten grad påvirker utskillelsen av insulin hvis det inntas alene.
En nøkkel til kolesterolsyntesen ligger dermed i mengden karbohydrater vi spiser fordi et stort inntak, indirekte øker kroppens kolesterolsyntese. Dette er stikk i strid med det mange tror, nemlig at fett er det eneste byggematerialet for kolesterol. Faktisk kan det hele forholde seg motsatt: Hvis vi øker inntaket av fett på bekostning av ”raske karbohydrater”, vil bukspyttkjertelen skille ut mindre insulin, og dermed nedreguleres kroppens produksjon av kolesterol. Selv om animalsk fett inneholder kolesterol, blir nettoeffekten av et lavglykemisk kosthold som gjerne kan inneholde mye fett, som oftest reduserte kolesterolverdier.
En av de første som viste dette, var den østerrikske legen Wolfgang Lutz. Senere har andre oppdaget det samme. Den amerikanske legen Diana Schwarzbein hevder til og med at et kosthold som inneholder mer kolesterol, kombinert med et lavt inntak av karbohydrater, er å foretrekke framfor et kolesterolfattig kosthold med mye karbohydrat. Årsaken er at kroppen da lettere kan regulere kolesterolnivået. At kroppen foretrekker å få kolesterol fra kosten i stedet for å lage det selv, er også en teori som forfektes av den polske legen Jan Kwasniewski. Hans erfaring er at hvis kroppen hele tiden blir tilført molekyler den trenger uten å måtte danne dem selv, vil kroppen få et overskudd som kan brukes på å helbrede seg med.
Når det snakkes om skadeeffektene av mettet fett, skiller man sjelden mellom ”kunstfett” (hydrolysert fett, som både inneholder ugunstige transfettsyrer og fettsyrer ødelagt av oksygen) og naturlige fettkilder som kokos, kumelk og nøtter. Heller ikke tas det hensyn til at det bør være et bestemt forhold mellom de essensielle omege-3- og omega-6-fettsyrene. I vestlige land inntar de fleste alt for mye av sistnevnte fettsyrer pga. et høyt inntak av korn, margariner og planteoljer som inneholder lite omega-3-fettsyrer som alfalinolensyre og ikke noe av de lange, flerumettede fettsyrene EPA og DHA. Det betyr at de fleste vil være tjent med et tilsudd av omega-3-kilder, gjerne i form av feit fisk og tran.
Nyere studier som er gjort på lavkarbohydratdietter, deriblant to basert på Robert C. Atkins’ kostholdsanbefalinger, men også andre, viser i all hovedsak at de ulike blodlipidverdiene (totalkolesterol, HDL- og LDL-kolesterol, triglyserider) endres i en retning som norske myndigheter mener er bra: mer HDL-kolesterol, mindre LDL-kolesterol og triglyserider. Litteraturen er tilgjengelig for alle som måtte ønske å vite mer. Påstanden om at det ikke er gjort langtidsstudier, faller på sin egen urimelighet når vi vet at William Banting (se M&H 5/2003) publiserte resultatene av egne forsøk med lavkarbohydratkosthold allerede i 1862 og når hundretusener av pasienter er blitt undersøkt på alle bauger og kanter av legene Lutz, Atkins, Kwasniewski, Schwarzbein og andre.
Triglyserider er den vanligste formen for fett i kroppen og utgjør ca. 65 prosent av innholdet i fettvevet. Mange trekker feilaktig konklusjonen at fett i kosten automatisk øker fettinnholdet i blodet og dermed sjansen for hjerte- og karsykdom. Imidlertid vil erstatning av høyglykemisk mat med mer fett senke nivået av triglyserider i blodbanen. Forklaringen er at dersom man er fysisk lite aktiv og spiser mye karbohydrater, vil energioverskuddet i kosten bli omgjort til fett (triglyserider) som særlig ender opp rundt magen (”insulinmage”). Jo mer karbohydrater man spiser, desto mer fett dannes av overskuddet, og desto høyere nivåer av triglyserider vil man finne i blodet. Ved å legge om kostholdet til mer fett og mindre karbohydrater vil nivåene av triglyserider reduseres nesten umiddelbart fordi insulinnivået synker. På den måten blir LDL-kolesterolet mindre farlig (eller kanskje det blir bra), også om verdien ikke skulle bli redusert.
Kolesterol er livsnødvendig
Kolesterol inngår ikke bare som en viktig bestanddel i alle cellemembraner (cellevegger), hvor det blant annet har ansvar for at membranene ikke blir for ”løse”.
Organismen kan ikke leve uten fett og protein, men karbohydrater og kolesterol kan den lage selv. Særlig hjernen og de beskyttende myelinlagene rundt nervene inneholder mye kolesterol. Myelin er et lag isolerende fett og minner om isolasjonen rundt elektriske ledninger. Siden kolesterol danner utgangspunkt for produksjonen av steroidhormoner, vil hormonbalansen og evnen til å føde barn bli forstyrret om ikke kroppen danner eller får tilført nok kolesterol.
Det ”farlige” kolesterolet inngår også i syntesen av vitamin D, som i virkeligheten er et hormon. Vitamin D er bl.a. nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen og for å bygge sterke knokler, men motvirker også en rekke forskjellige kreftformer (prostata, bryst og tykktarm), regulerer blodtrykket og motvirker leddslitasje (osteoartritt). Kolesterol omdannes i leveren til gallesalter, som skilles ut i tynntarmen og er nødvendig for å løse opp og fordøye fett fra maten. Kolesterol fungerer dessuten som antioksidant i blodet og kan til en viss grad kompensere for mangelen på vitamin C og E.
Disse viktige oppgavene til kolesterol har fått forsker Uffe Ravnskov til å advare mot kolesterolsenkende medisiner, som kan redusere kolesterolverdiene for mye. Han har i en rekke artikler argumentert for at kolesterol ikke spiller noen viktig rolle i å utløse hjerte- og karsykdom. Ved hjelp av bilder tatt inni arteriene har han påvist at det ikke er noen sammenheng mellom endringer i blodets kolesterolnivå og arteriosklerose (fortykning av åreveggen som kan føre til blokkering av blodstrømmen). De utløsende faktorene til arteriosklerose anses å være andre enn forhøyet kolesterol, slik som f.eks. et forhøyet nivå av den giftige aminosyra homocystein (som utløser frie radikaler), betennelse i åreveggen pga. mangel på næringsstoffer, frie radikaler (som skyldes mangel på antioksidanter), forhøyet blodtrykk og svake årevegger (pga. mangel på vitamin C og protein til å bygge kollagen).
Hvis kolesterol ikke er annet enn en ”gratispassasjer” i dannelsen av arteriosklerose, vil det være galt å senke kolesterolnivået. Bruk av medikamenter kan redusere nivået mer effektivt enn kostholdet, men studier viser at medikamenter kan ha alvorlige bivirkninger ved at også produksjonen av den viktige antioksidanten koenzym Q10 hemmes. Siden en rekke dyrestudier med medikamenter har vist økende kreftrater, ses det ikke bort fra at vi om noen år opplever en epidemi av kreft hos mennesker som resultat av overdreven bruk av medikamenter.
Siden Q10 er en viktig antioksidant og protondonor i mitokondriene, anbefaler stadig flere forskere tilskudd av Q10 dersom man bruker medikamenter mot høyt kolesterol. Medikamentene hemmer det tidligere nevnte enzymet HMG CoA reduktase, som også kreves for å danne Q10 i leveren. Hjertemuskulaturen har spesielt mange mitokondrier (cellenes ”energifabrikker”) og har derfor behov for rikelig med Q10. Dermed kan kolesterolsenkende medikamenter øke sjansen for å utvikle svakere hjerte, med hjertesvikt som mulig resultat. Q10 har i mange studier vist positive resultater mot blant annet hjertesvikt, men også ved andre former for energiunderskudd. Tilskudd i doser på 300-400 mg/d har dessuten vist seg å bedre prognosen ved ulike former for kreft.
Diskusjonen omkring årsakene til hjerteinfarkt er blitt mye mer nyansert blant forskere de siste par tiårene, selv om man ikke skulle tro det var slik om man kun hørte på norske eksperter. Et godt råd er derfor å lytte til begge sider, foreta de blodprøvene som anbefales å kunne gi gode indikasjoner om framtidig infarktrisiko (homocystein, LDL-kolesterol, triglyserider, CRP og HbA1c) – og å følge med i hva som skjer i takt med at du legger om kostholdet og livsstilen.
Er det så umulig å bli enige om noe? Vel, det er i hvert fall ingen uenighet om at det er lurt å spise mindre sukker, kaker og annet snop, samt å kutte røyken. Gjør du det, vil du leve lengre i landet, enten du baserer deg på rådene til Lutz, Atkins eller Statens ernæringsråd.
Kilde: http://www.kursagenten.no/artikkel/359/Kolesterol-og-fett-Er-det-farlig-419.aspx
Media og medisinske fagtidsskrifter verden over har i flere årtier advart oss mot at mye fett i maten fører til en sterk økning av kolesterolnivåene i blodet, samt at dette er den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom. Frykten er spesielt stor for mettet fett, som det finnes mest av i animalske kilder. Revurdering av gamle studer og nyere forsking på andre årsaksfaktorer har ført til at disse dogmene nå står for fall…
Kroppen lager sitt eget kolesterol
Den første bommerten som gjøres av de som frykter kolesterol, er at de overser det faktum at dette livsnødvendige molekylet lager kroppen i rikelige mengder i alle celler (mest i leveren). Faktisk lager kroppen selv i gjennomsnitt 80-85 prosent av kolesterolet i blodbanen, dvs. at kun de siste 15-20 prosentene kommer fra maten, om man spiser som folk flest. Vi er så viselig innrettet at dersom vi spiser mer kolesterol, lager kroppen mindre.
Kolesterol er en viktig antioksidant, det er en del av alle cellemembraner og er byggestein for alle kroppens livsnødvendige steroidhormoner som progesteron, kortisol, dehydroepiandrosteron (DHEA), testosteron og østrogener. Våre celler omkranses av en komplisert sammensatt dobbeltmembran som består av fettstoffer, kolesterol, proteiner, karbohydratsidekjeder med mer. Membranen er mer eller mindre ”flytende” eller bevegelig fordi cellene har behov for å sende stoffer ut og inn over til cytosol (væsken inne i cellen) og cellekjernen (for å regulere genene). Hvis andel flerumettede fettsyrer (finnes blant annet mye av i planteoljer, tran, fet fisk og Udo’s Choice) i membranen øker, vil den ta opp mer kolesterol for å stabilisere den. Dette er m.a.o. en av årsakene til at inntak av flerumettede fettsyrer senker blodets kolesterolnivå.
Kolesterol tilført fra mat er av mindre betydning for mengden kolesterol i blodet. Totalt i vår organisme finnes det kanskje 4000 forskjellige enzymer som er nødvendige for at millioner av ulike kjemiske reaksjoner skal kunne skjer hvert eneste minutt. Normalt skjer kjemiske reaksjoner ved relativt høye temperaturer, men enzymene muliggjør kjemiske reaksjoner ved så lav temperatur som ca. 37o celsius. Et av disse enzymene er HMG CoA reduktase, som er nødvendig for å bygge opp kolesterol fra nedbrytningsprodukter av fett eller glukose. Kolesterol kan som sagt dannes i nesten alle celler i kroppen til internt bruk. Dessuten kan leveren og tynntarmen produsere så mye kolesterol at det også blir frigjort ut i blodet. Jo mer aktivt HMG CoA reduktase er, desto mer kolesterol blir produsert.
Av særlig interesse er at det anabole hormonet insulin aktiverer HMG CoA reduktase, og dermed øker insulin kroppens produksjon av kolesterol. Hvis man ønsker å holde kolesterolnivået lavt, er det følgelig viktig å holde insulinmengdene under kontroll. Siden insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen som svar på det vi spiser, er det viktig å vite hvordan forskjellige matvarer påvirker insulinnivået. Forskning har vist at de mest insulinpåvirkelige matvarene inneholder lettopptakelige karbohydrater, mens protein har mindre virkning, og fett i liten grad påvirker utskillelsen av insulin hvis det inntas alene.
En nøkkel til kolesterolsyntesen ligger dermed i mengden karbohydrater vi spiser fordi et stort inntak, indirekte øker kroppens kolesterolsyntese. Dette er stikk i strid med det mange tror, nemlig at fett er det eneste byggematerialet for kolesterol. Faktisk kan det hele forholde seg motsatt: Hvis vi øker inntaket av fett på bekostning av ”raske karbohydrater”, vil bukspyttkjertelen skille ut mindre insulin, og dermed nedreguleres kroppens produksjon av kolesterol. Selv om animalsk fett inneholder kolesterol, blir nettoeffekten av et lavglykemisk kosthold som gjerne kan inneholde mye fett, som oftest reduserte kolesterolverdier.
En av de første som viste dette, var den østerrikske legen Wolfgang Lutz. Senere har andre oppdaget det samme. Den amerikanske legen Diana Schwarzbein hevder til og med at et kosthold som inneholder mer kolesterol, kombinert med et lavt inntak av karbohydrater, er å foretrekke framfor et kolesterolfattig kosthold med mye karbohydrat. Årsaken er at kroppen da lettere kan regulere kolesterolnivået. At kroppen foretrekker å få kolesterol fra kosten i stedet for å lage det selv, er også en teori som forfektes av den polske legen Jan Kwasniewski. Hans erfaring er at hvis kroppen hele tiden blir tilført molekyler den trenger uten å måtte danne dem selv, vil kroppen få et overskudd som kan brukes på å helbrede seg med.
Når det snakkes om skadeeffektene av mettet fett, skiller man sjelden mellom ”kunstfett” (hydrolysert fett, som både inneholder ugunstige transfettsyrer og fettsyrer ødelagt av oksygen) og naturlige fettkilder som kokos, kumelk og nøtter. Heller ikke tas det hensyn til at det bør være et bestemt forhold mellom de essensielle omege-3- og omega-6-fettsyrene. I vestlige land inntar de fleste alt for mye av sistnevnte fettsyrer pga. et høyt inntak av korn, margariner og planteoljer som inneholder lite omega-3-fettsyrer som alfalinolensyre og ikke noe av de lange, flerumettede fettsyrene EPA og DHA. Det betyr at de fleste vil være tjent med et tilsudd av omega-3-kilder, gjerne i form av feit fisk og tran.
Nyere studier som er gjort på lavkarbohydratdietter, deriblant to basert på Robert C. Atkins’ kostholdsanbefalinger, men også andre, viser i all hovedsak at de ulike blodlipidverdiene (totalkolesterol, HDL- og LDL-kolesterol, triglyserider) endres i en retning som norske myndigheter mener er bra: mer HDL-kolesterol, mindre LDL-kolesterol og triglyserider. Litteraturen er tilgjengelig for alle som måtte ønske å vite mer. Påstanden om at det ikke er gjort langtidsstudier, faller på sin egen urimelighet når vi vet at William Banting (se M&H 5/2003) publiserte resultatene av egne forsøk med lavkarbohydratkosthold allerede i 1862 og når hundretusener av pasienter er blitt undersøkt på alle bauger og kanter av legene Lutz, Atkins, Kwasniewski, Schwarzbein og andre.
Triglyserider er den vanligste formen for fett i kroppen og utgjør ca. 65 prosent av innholdet i fettvevet. Mange trekker feilaktig konklusjonen at fett i kosten automatisk øker fettinnholdet i blodet og dermed sjansen for hjerte- og karsykdom. Imidlertid vil erstatning av høyglykemisk mat med mer fett senke nivået av triglyserider i blodbanen. Forklaringen er at dersom man er fysisk lite aktiv og spiser mye karbohydrater, vil energioverskuddet i kosten bli omgjort til fett (triglyserider) som særlig ender opp rundt magen (”insulinmage”). Jo mer karbohydrater man spiser, desto mer fett dannes av overskuddet, og desto høyere nivåer av triglyserider vil man finne i blodet. Ved å legge om kostholdet til mer fett og mindre karbohydrater vil nivåene av triglyserider reduseres nesten umiddelbart fordi insulinnivået synker. På den måten blir LDL-kolesterolet mindre farlig (eller kanskje det blir bra), også om verdien ikke skulle bli redusert.
Kolesterol er livsnødvendig
Kolesterol inngår ikke bare som en viktig bestanddel i alle cellemembraner (cellevegger), hvor det blant annet har ansvar for at membranene ikke blir for ”løse”.
Organismen kan ikke leve uten fett og protein, men karbohydrater og kolesterol kan den lage selv. Særlig hjernen og de beskyttende myelinlagene rundt nervene inneholder mye kolesterol. Myelin er et lag isolerende fett og minner om isolasjonen rundt elektriske ledninger. Siden kolesterol danner utgangspunkt for produksjonen av steroidhormoner, vil hormonbalansen og evnen til å føde barn bli forstyrret om ikke kroppen danner eller får tilført nok kolesterol.
Det ”farlige” kolesterolet inngår også i syntesen av vitamin D, som i virkeligheten er et hormon. Vitamin D er bl.a. nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen og for å bygge sterke knokler, men motvirker også en rekke forskjellige kreftformer (prostata, bryst og tykktarm), regulerer blodtrykket og motvirker leddslitasje (osteoartritt). Kolesterol omdannes i leveren til gallesalter, som skilles ut i tynntarmen og er nødvendig for å løse opp og fordøye fett fra maten. Kolesterol fungerer dessuten som antioksidant i blodet og kan til en viss grad kompensere for mangelen på vitamin C og E.
Disse viktige oppgavene til kolesterol har fått forsker Uffe Ravnskov til å advare mot kolesterolsenkende medisiner, som kan redusere kolesterolverdiene for mye. Han har i en rekke artikler argumentert for at kolesterol ikke spiller noen viktig rolle i å utløse hjerte- og karsykdom. Ved hjelp av bilder tatt inni arteriene har han påvist at det ikke er noen sammenheng mellom endringer i blodets kolesterolnivå og arteriosklerose (fortykning av åreveggen som kan føre til blokkering av blodstrømmen). De utløsende faktorene til arteriosklerose anses å være andre enn forhøyet kolesterol, slik som f.eks. et forhøyet nivå av den giftige aminosyra homocystein (som utløser frie radikaler), betennelse i åreveggen pga. mangel på næringsstoffer, frie radikaler (som skyldes mangel på antioksidanter), forhøyet blodtrykk og svake årevegger (pga. mangel på vitamin C og protein til å bygge kollagen).
Hvis kolesterol ikke er annet enn en ”gratispassasjer” i dannelsen av arteriosklerose, vil det være galt å senke kolesterolnivået. Bruk av medikamenter kan redusere nivået mer effektivt enn kostholdet, men studier viser at medikamenter kan ha alvorlige bivirkninger ved at også produksjonen av den viktige antioksidanten koenzym Q10 hemmes. Siden en rekke dyrestudier med medikamenter har vist økende kreftrater, ses det ikke bort fra at vi om noen år opplever en epidemi av kreft hos mennesker som resultat av overdreven bruk av medikamenter.
Siden Q10 er en viktig antioksidant og protondonor i mitokondriene, anbefaler stadig flere forskere tilskudd av Q10 dersom man bruker medikamenter mot høyt kolesterol. Medikamentene hemmer det tidligere nevnte enzymet HMG CoA reduktase, som også kreves for å danne Q10 i leveren. Hjertemuskulaturen har spesielt mange mitokondrier (cellenes ”energifabrikker”) og har derfor behov for rikelig med Q10. Dermed kan kolesterolsenkende medikamenter øke sjansen for å utvikle svakere hjerte, med hjertesvikt som mulig resultat. Q10 har i mange studier vist positive resultater mot blant annet hjertesvikt, men også ved andre former for energiunderskudd. Tilskudd i doser på 300-400 mg/d har dessuten vist seg å bedre prognosen ved ulike former for kreft.
Diskusjonen omkring årsakene til hjerteinfarkt er blitt mye mer nyansert blant forskere de siste par tiårene, selv om man ikke skulle tro det var slik om man kun hørte på norske eksperter. Et godt råd er derfor å lytte til begge sider, foreta de blodprøvene som anbefales å kunne gi gode indikasjoner om framtidig infarktrisiko (homocystein, LDL-kolesterol, triglyserider, CRP og HbA1c) – og å følge med i hva som skjer i takt med at du legger om kostholdet og livsstilen.
Er det så umulig å bli enige om noe? Vel, det er i hvert fall ingen uenighet om at det er lurt å spise mindre sukker, kaker og annet snop, samt å kutte røyken. Gjør du det, vil du leve lengre i landet, enten du baserer deg på rådene til Lutz, Atkins eller Statens ernæringsråd.
Kilde: http://www.kursagenten.no/artikkel/359/Kolesterol-og-fett-Er-det-farlig-419.aspx
lørdag 19. mars 2011
Ny vår på kjøkkenet?
Er du matlei og har lyst å fornye deg i kjøkkenveien? Hvorfor ikke prøve noe helt nytt, og samtidig være med i gjengen til hotshottene i USA? For Raw Food er den siste nye trenden innen matlaging og helse. Siden jeg kjøpte denne boken for noen uker siden, har jeg ikke lagt den bort. Jeg har laget noe fra boken hver helg og flere ukedager også. Boken har en teoridel, som forteller deg hvorfor det er mye bedre for kroppen din å spise rå mat, også kommer oppskriftene etterpå. Så lenge du har foodprosessor, er det ikke noe problem å lage disse rettene. Alle ingrediensene er vanlige norske matvarer, men kanskje ikke de du pleier å handle.
Jeg kan anbefale boken på det varmeste. I kveld nøt vi fire retter fra boken, og alle fire skal lages igjen.
Brokolisalat med rosiner
Karrispirer a la Brasil
Avokadorøre med sitrongress
Fluffy sjokolademouse
Nå har sikkert alle forstått at jeg er hekta, men jeg lover, ingen fler blogginnlegg om rå mat. Nå lurer våren rett rundt hjørnet, og da starter tursesongen endelig, og bloggen blir fylt med tursnakk igjen.
Jeg kan anbefale boken på det varmeste. I kveld nøt vi fire retter fra boken, og alle fire skal lages igjen.
Brokolisalat med rosiner
Karrispirer a la Brasil
Avokadorøre med sitrongress
Fluffy sjokolademouse
Nå har sikkert alle forstått at jeg er hekta, men jeg lover, ingen fler blogginnlegg om rå mat. Nå lurer våren rett rundt hjørnet, og da starter tursesongen endelig, og bloggen blir fylt med tursnakk igjen.
fredag 18. mars 2011
Alternativmesse i Grieghallen
Denne helgen skulle være den store vedhoggsthelgen, men vi våknet til 10 cm ny våt snø, så turen til Sogn sammen med gode venner ble utsatt. På min deilige frifredag ble derfor treningen byttet ut med snømåking, før jeg suste avgårde for å kjøpe Superfoods på Sun Kost Oasen til 20% rabatt. Med meg på lasset hjem igjen hadde jeg en splitta ny Alexander skinnjakke, (den også til 20%). Jeg har fler somre på rad leitet etter "den perfekte" skinnjakken, uten helt å ha klart å falle for en, men nå er den i hus, og våren trenger ikke gjemme seg lenger.
Utsatt vedhoggst betyr også at jeg kommer meg avgårde på den årlige Alternativmessen i Grieghallen. Her er det en haug med parallelle foredrag hver time i tre dager, så det er en masse kjekt å få med seg. En tur rundt for å titte på standsene må jeg også, kanskje Supernature er der? Jeg skal i alle fall hamstre nøtter etc. for de har pleid å ha en stand med et utrolig bra utvalg, til hyggelige priser.
Etterpå: Etter at jeg mente å ha brukt opp all tålmodighet, 25 minutter i kø for å komme inn, gikk det bare oppover.
Første foredrag var kjære kjente Morten Eriksen, han gir av seg selv og er proff til fingerspissene. Vil du sikre deg kvalitet er Morten en bankers.
Andre foredrag var Hope Jensen, som stilte spørsmålet, "Har du funnet ditt autentiske selv?" Veldig morsomt, lærerikt og tankevekkende foredrag. Litt nytt, mye gammelt nytt, men kjekt å få bekreftet at vi er på rett vei med vår måte å leve på.
Tredje foredragsholder var Reidar Risvold fra Haugesund Healing Senter som snakket om hvordan vi overser kroppens signaler om fare, helt til det manifiserer seg som en sykdom.
Til slutt spanderte jeg på meg en guidet meditasjon med Morten Eriksen. Det er alltid godt å få høre hvor vidunderlig vakker, kraftfull og gudommelig en er :)
Utsatt vedhoggst betyr også at jeg kommer meg avgårde på den årlige Alternativmessen i Grieghallen. Her er det en haug med parallelle foredrag hver time i tre dager, så det er en masse kjekt å få med seg. En tur rundt for å titte på standsene må jeg også, kanskje Supernature er der? Jeg skal i alle fall hamstre nøtter etc. for de har pleid å ha en stand med et utrolig bra utvalg, til hyggelige priser.
Etterpå: Etter at jeg mente å ha brukt opp all tålmodighet, 25 minutter i kø for å komme inn, gikk det bare oppover.
Første foredrag var kjære kjente Morten Eriksen, han gir av seg selv og er proff til fingerspissene. Vil du sikre deg kvalitet er Morten en bankers.
Andre foredrag var Hope Jensen, som stilte spørsmålet, "Har du funnet ditt autentiske selv?" Veldig morsomt, lærerikt og tankevekkende foredrag. Litt nytt, mye gammelt nytt, men kjekt å få bekreftet at vi er på rett vei med vår måte å leve på.
Tredje foredragsholder var Reidar Risvold fra Haugesund Healing Senter som snakket om hvordan vi overser kroppens signaler om fare, helt til det manifiserer seg som en sykdom.
Til slutt spanderte jeg på meg en guidet meditasjon med Morten Eriksen. Det er alltid godt å få høre hvor vidunderlig vakker, kraftfull og gudommelig en er :)
søndag 13. mars 2011
Raw food erfaringer
I dag har jeg kokt brocoli i kjøleskapet! Tro det eller ei, men det funker. Vel må du ha tre døgn på deg, og stadig stikke hendene inn til posen med brokolibitene som ligger til marinering (olivenolje, salt og sitron) for å massere denne. Som sagt så gjort, tre dager med massering og brokolien ble servert til middag i dag. Nydelig al dente ble den, litt syrlig men det passet godt til selleri og jordskokk risen, rucola, spinat og kjempescampiene vi hadde ved siden av.
Bildet er av kveldsen vår i går
Jordskokk/sellerirot "ris" med spirer, rucola/spinat, paranøttrøre og Tamari-marinert sashimi av Salmalaks.
Til pappa sin bursdag bakte jeg en tradisjonell ostekake, og en raw gulrotkake. Gulrotkaken ble faktisk så pass god at jeg lot de som turde smake. Frode og jeg som har blitt vant med rå mat syns den var kjempegod.
En skulle gjerne tro at midtvinters er en dum tid å begynne å spise kald mat på, men en glemmer på et vis når en spiser at maten er kald og ubehandlet av varme.
Oppskriftene i boken til Erica Palmcrantz er snedig satt sammen, sånn at smakene utfyller og fremhever hverandre. "Ris" av jordskokk og sellerirot er ikke særlig kraftig på smak, men sammen med paranøttrøren og litt rosèpepper var det knall.
Det samme med pastinakkrisen, denne er litt tam for seg selv, men har du den i en salat gjør den virkelig susen. Det er ikke planen at alt jeg spiser skal være rått heretter, men så lenge jeg er på mitt eget kjøkken, er det ikke noe problem å trylle fram deilige retter uten å bruke de hvite luringene: melkeprodukter, mel, sukker, salt, pasta, poteter.
Bildet er av kveldsen vår i går
Jordskokk/sellerirot "ris" med spirer, rucola/spinat, paranøttrøre og Tamari-marinert sashimi av Salmalaks.
Til pappa sin bursdag bakte jeg en tradisjonell ostekake, og en raw gulrotkake. Gulrotkaken ble faktisk så pass god at jeg lot de som turde smake. Frode og jeg som har blitt vant med rå mat syns den var kjempegod.
En skulle gjerne tro at midtvinters er en dum tid å begynne å spise kald mat på, men en glemmer på et vis når en spiser at maten er kald og ubehandlet av varme.
Oppskriftene i boken til Erica Palmcrantz er snedig satt sammen, sånn at smakene utfyller og fremhever hverandre. "Ris" av jordskokk og sellerirot er ikke særlig kraftig på smak, men sammen med paranøttrøren og litt rosèpepper var det knall.
Det samme med pastinakkrisen, denne er litt tam for seg selv, men har du den i en salat gjør den virkelig susen. Det er ikke planen at alt jeg spiser skal være rått heretter, men så lenge jeg er på mitt eget kjøkken, er det ikke noe problem å trylle fram deilige retter uten å bruke de hvite luringene: melkeprodukter, mel, sukker, salt, pasta, poteter.
onsdag 9. mars 2011
Godtekuler a la Raw Food
Jeg har studert mange rawfood sjokoladekonfektoppskrifter i det siste, og ventet tålmodig på at jeg ikke lenger har en ketose å ødelegge. Nå var tiden kommet til å prøve, og valget falt på en enkel oppskrift fra boken Raw Food av Erika Palmcrantz.
Jeg fikk 16 gode kuler, som fikk bein å gå på her i huset.
3 dl valnøtter finmales i foodprosessoren
1,5 dl rosiner tilsettes og kjøres til mel
1 ss honning
1,5 ss carobpulver
1 klype himmalayasalt
Ha i de siste ingrediensene og kjør til blandingen er en fin deig som du kan trille til kuler.
Jeg rullet kulene i hampfrø, det var godt
1 time til 7 dager i kjøleskap
Revet med av suksessen, (kulene "forsvant" fra kjøleskapet før jeg fikk spist mer enn to stykker", prøver jeg meg på en annen oppskrift som ikke skal ha "mystiske" søtninger som ikke er å få tak i i Norge.
Sjokoladekulene til Anita
1,5 dl mandler knuses i foodprosessoren
1,5 dl dadler
5 ss myk kokosolje (ikke smeltet)
4 store ss rått kakaopulver
1 ts vaniljepulver
noen klyper salt
Ha resten av ingrediensene i food processoren og kjør alt sammen til en deig. Konsistensen skal bli som tykk sjokoladekrem. Er det vanskelig å få massen til å gå rundt, tilsett 1 ss ekstra med kokosolje eller noen flere dadler.
Ta en passe mengde og rull til kuler. Avkjøl. Du kan også rulle de i det du vil, kakaopulver, hampfrø, kokos, lucuma osv., før du avkjøler de.
Jeg fikk ca. 25 deilige kuler rullet i kokos og hampfrø
3 dl valnøtter finmales i foodprosessoren
1,5 dl rosiner tilsettes og kjøres til mel
1 ss honning
1,5 ss carobpulver
1 klype himmalayasalt
Ha i de siste ingrediensene og kjør til blandingen er en fin deig som du kan trille til kuler.
Jeg rullet kulene i hampfrø, det var godt
1 time til 7 dager i kjøleskap
Revet med av suksessen, (kulene "forsvant" fra kjøleskapet før jeg fikk spist mer enn to stykker", prøver jeg meg på en annen oppskrift som ikke skal ha "mystiske" søtninger som ikke er å få tak i i Norge.
Sjokoladekulene til Anita
1,5 dl mandler knuses i foodprosessoren
1,5 dl dadler
5 ss myk kokosolje (ikke smeltet)
4 store ss rått kakaopulver
1 ts vaniljepulver
noen klyper salt
Ha resten av ingrediensene i food processoren og kjør alt sammen til en deig. Konsistensen skal bli som tykk sjokoladekrem. Er det vanskelig å få massen til å gå rundt, tilsett 1 ss ekstra med kokosolje eller noen flere dadler.
Ta en passe mengde og rull til kuler. Avkjøl. Du kan også rulle de i det du vil, kakaopulver, hampfrø, kokos, lucuma osv., før du avkjøler de.
Jeg fikk ca. 25 deilige kuler rullet i kokos og hampfrø
søndag 6. mars 2011
Vinterferie i Roma
Etter høyeste toppen i Vatikanstaten var besøkt gikk vi hele veien tilbake til hotellet. På veien var vi innom Pantheon som var andre post på programmet denne helgen.
Pantheon ble innviet av den Romerske Keiser Hadrian i år 120 e.kr. Den ble i år 609 ominnviet fra romersk ”alle guders tempel ” til kristen kirke. Det er herfra vi har fått Allehelgensdag i vår kristne kallender. For å gjøre overgangen fra Romernes tro på mange guder til kristendommens ene gud lettere, innførte de feiring av helgenene. Renessansekunstneren Rafael ble gravlagt som den første her, men senere ble Italias to første konger Vittorio Emanuelle II og hans sønn Umberto I gravlagt her. Omringet som den er av fantastiske kunstverk i Roma, brydde vi oss ikke så veldig om at døren var stengt sist vi var her. Nå har vi fått oppleve Pantheon fra innsiden, og det er litt av et syn. Et veldig tilgjengelig besøk i forhold til Vatikanet, siden det var gratis, og bare få skritt fra plassen utenfor, til en står og beundrer hullet.
På returen passerte vi gjennom Via del Gioverno Vecchio og i nr. 12 fant vi et skikkelig koselig stoppested. Caffe Novecento serverte utsøkt kaffe og te og en himmelsk kakebufè. Litt i dyreste laget, men vel verdt pengene.
Guideboken Gatelangs er ofte følgesvenn når vi er på storbyferie, også denne gangen. Her fikk vi litt tips til steder og spise, og fredagskvelden forsøkte vi oss på "Africa" som ble beskrevet som et vidunderlig eritreisk kjøkken med sterke smaksopplevelser. Et godt valg, med smakfulle fallafler, og litt "rar" mat til å utvide horisonten med.
San Crispino står også nevnt i Gatelangs som isbaren med den beste isen i hele Roma. Dette kan vi skrive under på etter å ha smakt denne, og et par andre isbarer.
Lørdag ville vi tilbringe i parken og besøke Villa Borghese, men det dryppet stadig fra himmelen, så parktur ble byttet ut med sightseeing.
Så lenge ungdom fra mange land sitter ubevæpnet i trappene, er det håp!
Scalinata della Trinita dei Monti eller Spansketrappen, har tradisjon for å være et mangfoldig møtested. Det er den spanske befolkningskolonien på 1500 tallet som har gitt navnet til Piazza di Spagna og Spansketrappen. Palazzo di Spagna ble bygget på 1600tallet som Spanias ambasade, og fungerer som det fremdeles. Området er pepret med minneplaketter over utenlandske kunstnere, bla. Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Sigrid Undset fra Norge.
Våre vandringer førte oss over Isola Tiberina og til Trastevere området, hvor jeg hadde googlet frem en vegetarrestaurant. Denne fant vi etter litt leiting, men den var stengt, så vi endte opp i en annen koselig restaurant, i Via della Lungaretta 76. "Ditta Trinchetti" het den og det hang garnnøster, og bestikk ned fra taket.
På kvelden ble det indisk på Il Guru i Via Cimarra 4. Her hadde de deilig smakfull mat, og vi spiste oss så god og mett at vi måtte ta en runde før vi kunne rusle tilbake til hotellet.
Søndag var det opp og ut, for flyet vårt gikk 10:50. Dette gjorde ingenting, for vi hadde egentlig sett det meste. Bortsett fra to silikonformer til konfekt, kjøpte vi absolutt ingenting. Vi undret oss over at vi ikke så noen typiske shopping-gater eller handelshus. Rundt Spansketrappen var der noen designerbutikker, Lewis og Adidas, men ellers så vi ingen steder det gikk ann å bedrive tradisjonell shopping. De butikkene som var åpne hadde for det meste stas & fjas, og er så overbefolket med ansatte at en ikke våger å gå inn. Shoppingen får vente 3 uker til jeg har gode støttespillere med meg til London.
Utsikten fra hotellrommet vårt
Gutta på tur!
Pantheon ble innviet av den Romerske Keiser Hadrian i år 120 e.kr. Den ble i år 609 ominnviet fra romersk ”alle guders tempel ” til kristen kirke. Det er herfra vi har fått Allehelgensdag i vår kristne kallender. For å gjøre overgangen fra Romernes tro på mange guder til kristendommens ene gud lettere, innførte de feiring av helgenene. Renessansekunstneren Rafael ble gravlagt som den første her, men senere ble Italias to første konger Vittorio Emanuelle II og hans sønn Umberto I gravlagt her. Omringet som den er av fantastiske kunstverk i Roma, brydde vi oss ikke så veldig om at døren var stengt sist vi var her. Nå har vi fått oppleve Pantheon fra innsiden, og det er litt av et syn. Et veldig tilgjengelig besøk i forhold til Vatikanet, siden det var gratis, og bare få skritt fra plassen utenfor, til en står og beundrer hullet.
På returen passerte vi gjennom Via del Gioverno Vecchio og i nr. 12 fant vi et skikkelig koselig stoppested. Caffe Novecento serverte utsøkt kaffe og te og en himmelsk kakebufè. Litt i dyreste laget, men vel verdt pengene.
Guideboken Gatelangs er ofte følgesvenn når vi er på storbyferie, også denne gangen. Her fikk vi litt tips til steder og spise, og fredagskvelden forsøkte vi oss på "Africa" som ble beskrevet som et vidunderlig eritreisk kjøkken med sterke smaksopplevelser. Et godt valg, med smakfulle fallafler, og litt "rar" mat til å utvide horisonten med.
San Crispino står også nevnt i Gatelangs som isbaren med den beste isen i hele Roma. Dette kan vi skrive under på etter å ha smakt denne, og et par andre isbarer.
Lørdag ville vi tilbringe i parken og besøke Villa Borghese, men det dryppet stadig fra himmelen, så parktur ble byttet ut med sightseeing.
Så lenge ungdom fra mange land sitter ubevæpnet i trappene, er det håp!
Scalinata della Trinita dei Monti eller Spansketrappen, har tradisjon for å være et mangfoldig møtested. Det er den spanske befolkningskolonien på 1500 tallet som har gitt navnet til Piazza di Spagna og Spansketrappen. Palazzo di Spagna ble bygget på 1600tallet som Spanias ambasade, og fungerer som det fremdeles. Området er pepret med minneplaketter over utenlandske kunstnere, bla. Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Sigrid Undset fra Norge.
Våre vandringer førte oss over Isola Tiberina og til Trastevere området, hvor jeg hadde googlet frem en vegetarrestaurant. Denne fant vi etter litt leiting, men den var stengt, så vi endte opp i en annen koselig restaurant, i Via della Lungaretta 76. "Ditta Trinchetti" het den og det hang garnnøster, og bestikk ned fra taket.
På kvelden ble det indisk på Il Guru i Via Cimarra 4. Her hadde de deilig smakfull mat, og vi spiste oss så god og mett at vi måtte ta en runde før vi kunne rusle tilbake til hotellet.
Søndag var det opp og ut, for flyet vårt gikk 10:50. Dette gjorde ingenting, for vi hadde egentlig sett det meste. Bortsett fra to silikonformer til konfekt, kjøpte vi absolutt ingenting. Vi undret oss over at vi ikke så noen typiske shopping-gater eller handelshus. Rundt Spansketrappen var der noen designerbutikker, Lewis og Adidas, men ellers så vi ingen steder det gikk ann å bedrive tradisjonell shopping. De butikkene som var åpne hadde for det meste stas & fjas, og er så overbefolket med ansatte at en ikke våger å gå inn. Shoppingen får vente 3 uker til jeg har gode støttespillere med meg til London.
Utsikten fra hotellrommet vårt
Gutta på tur!
torsdag 3. mars 2011
Citta dello Stato Vaticano
Vi har så vidt vært i Roma et par netter for noen år siden. Nå er det dags igjen, for å få med oss litt av det vi gikk glipp av sist.
Fjelltoppsankere som vi er, så er det en nasjonstopp som er motivasjonen for denne turen. Billett til pavens hage er kjøpt og betalt, så fredag gikk turen til Vatican Hill. Det er ingen bragd å komme seg opp de 78 meterene, som er høyden på ”toppen”, men litt planlegging på forhånd er påkrevet. På WWV sin side får en gode råd på veien, om hvordan bestille audiens hos paven.
Pass på å vær ute i god tid, vi gikk på en stappfull Metro på Termini, og den stoppet 5 minutter på hvert stopp. Gåturen fra metrostoppet til Vatikanet tar 10 minutter, men det er mye folk ute å går. Du skal ikke til Vatikanet, men gå til høyre rundt hele muren mot Vatikan Museene. Her blir du møtt av sikkerhetskontroll (kø) og hvis du har sekk med deg, må du sette denne fra deg (kø). Så er du klar til å møte ved luke 15 (lett å se fra inngangen)
Gabriella, guiden vår skulle vært komiker, hun var kunnskapsrik og genuint interessert i alt som hadde med hagen til paven å gjøre. Hun likte ikke at jeg stakk av fra gruppen da vi var på helikopterlandingsplassen, men Frode beroliget henne med at jeg kom straks tilbake. Markeringen for høyeste toppen er til venstre for landingsplassen, ca. 40meter opp en liten bakke. Der på døren til et tårn, er tallene risset inn.
Rundturen i hagen tok 1,5 time, men tiden gikk fort for Gabriella var morsom og flink, og hagen var fin. Da touren var slutt var vi kald (litt våt) og sliten i ryggen av å gå så seint, så før vi oppsøkte det Sixtinske Kapell, spiste vi pizza i restauranten. Selv en fredag i mars er her fult hus, så når kapellet var beundret fant vi veien utigjen, og lot resten av pavedømmet klare seg uten våre beundrende blikk.