tag:blogger.com,1999:blog-77230877046445718942024-03-18T19:44:09.125+01:00Tine sin blogg - litteratur, kultur og turTinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.comBlogger3893125tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-84055440486844835832024-03-17T09:07:00.002+01:002024-03-17T09:07:14.125+01:00Andromeda av Therese Bohman<p>Den svenske romanforfatteren og journalisten Therese Bohman har skrevet fire romaner, siden hun debuterte som romanforfatter med <i>Den druknade</i> i 2010. Jeg har lest <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2018/12/aftenland-av-therese-bohman.html">Aftenland</a> og <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2021/02/den-andre-kvinnen-av-therese-bohman.html">Den andre kvinnen</a>, før jeg valgte meg ut årets utgivelse på norsk, Andromeda.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCa0v0mXAc_OkoZ6JQMRKUlu9e323-fyQAKzY4tOMgl4j3gBqU_Pk4Xj5ynFdu2q08hQnAufuBKlXV0RhnjJPbhKPPTIM1RiC7z-jCzUwiI9Fg_aSWbPquPhHm1YTJECIZar1bn7XJTvcCSWI4pNRgwsN9hL-_GTJpWK6BeiIHd3Yzhj3W5Ljoop5716I/s2487/Andromeda.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2487" data-original-width="1555" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCa0v0mXAc_OkoZ6JQMRKUlu9e323-fyQAKzY4tOMgl4j3gBqU_Pk4Xj5ynFdu2q08hQnAufuBKlXV0RhnjJPbhKPPTIM1RiC7z-jCzUwiI9Fg_aSWbPquPhHm1YTJECIZar1bn7XJTvcCSWI4pNRgwsN9hL-_GTJpWK6BeiIHd3Yzhj3W5Ljoop5716I/w250-h400/Andromeda.jpg" width="250" /></a></span></div><span style="color: #073763;"><span style="font-size: large;">Forlaget om handlingen: </span><br />Da studenten Sofie kommer til forlagshuset Rydéns som praktikant, blir hun ved en tilfeldighet oppdaget av redaktørnestoren Gunnar. Han ser noe eget i den unge kvinnen og betror henne raskt større ansvar – for raskt, vil enkelte kolleger hevde. Snart innvier han henne i arbeidet med den eksklusive bokserien Andromeda.</span><p></p><p><span style="color: #073763;">Det oppstår en fortrolighet mellom den aldrende redaktøren og den yngre kollegaen som begge setter høyt. I krokene hviskes det om det skjeve maktforholdet dem imellom, men selv strever de med å sette på ord på det som binder dem sammen. </span></p><p><span style="color: #073763;">Hvis det ikke bare er litteraturen som trekker dem mot hverandre, hva er det da?</span></p><p><br /></p><p>Andromeda er en roman, som nær sagt leser seg selv. Den har litt ulikt fokus underveis, og for meg ble det en leseopplevelse preget av noen langdryge sekvenser, men også overraskende vendinger som fenget.</p><p>Siden vi befinner oss i fagmiljøet i et forlagshus, så handler romanen mye om litteratur og språk. Bransjen er også preget av posisjonering og en smule misunnelse, og dette skaper innimellom litt drama, selv om det ikke er av det brutale slaget.</p><p>Hoveddelen av historien skildrer det profesjonelle vennskapet mellom to kolleger i Rydèns forlag, den unge praktikanten Sofie Andersson, og hennes nestor Gunnar Abrahamsson. Del 1 er fortalt i førsteperson, og det er Sofie som holder ordet. Hennes historie begynner når hun får jobb i forlaget, ganske så ulik Gunnars historie, som kommer etterpå.<br /><br /></p><p> <span> </span><span> </span> <span style="color: #073763; font-size: medium;">Hele relasjonen vår var en stille protest mot alt vi begge avskydde ved samtiden: vulgærfeminismen, tabloidavisspråket, politiseringen av hver minste detalj i eksistensen, kommersialiseringen av det sanne og det skjønne, den trangsynte tanken om at en eldre mann og en yngre kvinne ikke kunne ha gjensidig utbytte av hverandre siden maktforholdet så soleklart var i min disfavør. Han var mann, og mer enn dobbelt så gammel som meg, han var sjefen min, og det var han som betalte for vinen.</span><br /></p><p><span><br />Halvveis i boken skifter blikket, og det er Gunnar som forteller. Historien starter fra hans tidlige barndom, og fokuset skifter over på klassereisen han gjorde, for å komme dit han var, da Sofie ble kjent med ham. I denne delen får vi en forklaring på noe av oppførselen hans i deres relasjon, men det er den mer eller mindre motiverte kampen for å bli noe i livet, som får mest plass.</span></p><p><span>Mens jeg leste første del, syntes jeg den ble vel detaljert og langdryg. Ikke før helt mot slutten, skjønte jeg at dette var påkrevd. Da fokuset skiftet i del to var jeg forberedt, men denne delen var annerledes fortalt, og ikke langdryg på samme måte.</span></p><p><span>Andromeda er en lavmælt roman, melankolsk og ettertenksom. Her er ikke mye drama å spore, selv om leseren gjerne aner at det viskes bak ryggen på Sofie. Jeg koste meg med de litterære diskusjonene som finnes her, og frydet meg over en jordnær skildring av et kollegialt forhold, som i disse tider føles temmelig uvanlig.</span></p><p><span>Nå er jeg spent på om Therese Bohman er en forfatter mine svenske lesevenner kjenner godt til ☺- ha en fin søndag alle sammen!<br /> </span></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://cappelendamm.no/">Cappelen Damm</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2022/på norsk 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 184</div><div style="text-align: center;">Kilde: Biblioteket</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-41100011203897271202024-03-16T12:11:00.000+01:002024-03-16T12:11:34.056+01:00Jeg skal ha revansje og andre noveller av Torborg Nedreaas<p>Akkurat i tide før Torborg Nedreaas sin berømte roman <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2019/08/av-maneskinn-gror-det-ingenting-av.html">Av måneskinn gror det ingenting</a> settes opp på DnS, kommer denne lille godbiten ut. Som medlem av forfatterens <a href="https://www.facebook.com/torborgnedreaas">"fanklubb"</a> fryder jeg meg over både teateroppsetningen, og ikke minst over denne samlingen. Jeg har i tillegg lest <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2019/06/trilogien-om-herdis-av-torborg-nedreaas.html">trilogien om Herdis</a> og romanen <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2021/02/de-varme-hendene-av-torborg-nedreaas.html">De varme hendene</a>, og anbefaler disse romanene varmt, etter at du har varmet opp med årets utgivelse, som er et knippe av Nedreaas sine beste noveller.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAvAcz3DjK6-eVAd_noFHImzWgrWhd8GS6Sk8joxsgC11XtxKj7s8VKL6jskk96Jyz0kNvODEe5_bN2jsRa7MzKf9VSLClHSvUVQv-J3ZDep71irBzMJCHCecpc5EsF7EgyYwEcis-Tfoo-nRjCzFq2Ksow24lLBS3dG5RHy2Um11eE9KH7EfhyphenhyphenaFuahQ/s2419/torborg.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2419" data-original-width="1495" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAvAcz3DjK6-eVAd_noFHImzWgrWhd8GS6Sk8joxsgC11XtxKj7s8VKL6jskk96Jyz0kNvODEe5_bN2jsRa7MzKf9VSLClHSvUVQv-J3ZDep71irBzMJCHCecpc5EsF7EgyYwEcis-Tfoo-nRjCzFq2Ksow24lLBS3dG5RHy2Um11eE9KH7EfhyphenhyphenaFuahQ/w248-h400/torborg.jpg" width="248" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #660000;">Forlaget om novellesamlingen: </span></span><span style="color: #660000;"><br />Et sjakkparti som handler om mer enn brikker på et brett. En tysk soldat som er full på en trikk. To brødre som er ute for å stjele poteter. En kvinne som ligner en hegre. En død mann som likevel lever.</span><p></p><p><span style="color: #660000;">Det er ikke døden som skiller menneskene fra hverandre, skriver Torborg Nedreaas i novellen "Andrei". Like mye er det klasseskiller, mangel på kommunikasjon, fordommer og redsel som hindrer sann kontakt. I denne boken er seksten av Nedreaas' beste noveller samlet for første gang. </span></p><p><span style="color: #660000;">Novellene hører til blant de ypperste i norsk novellekunst, og har ofte krigen som motiv, men handler også om barndom, sosial ulikhet og kjærlighet.</span></p><p><br /></p><p>I Nedreaas sine noveller, kan du aldri være helt trygg på hva, som kommer til å bli den snertne avslutningen på historien. De fleste fortellingene har et bakteppe fra da den tyske okkupasjonsmakten holdt befolkningen i sitt klamme grep, mens handlingen er satt blant skakkjørte mennesker, som lever under dårlige betingelser.</p><p><span style="color: #660000; font-size: medium;"><i><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span>Ser</i> du på tyskerne du da? Isch nei, - jo, jeg <i>måler</i> dem. Forleden dag traff jeg to stykker, faktisk forferdelig stilige, og så sa de "süsses Mädchen" til hverandre og ville smile til meg. Men da ble jeg så jævla rasende og så så jeg sånn på dem forstår du, aldeles knusende, så de ble røde og måtte se vekk. Du skal ikke se på dem. Vi skal ikke ense dem. Nei det mener jeg også. For meg er de <i>luft!</i> For meg også, dårlig luft, hi hi. Dolukt, ha ha. Jammen gud du må da faktisk innrømme at det er mange av dem som er jævla stilige.</span></p><p>Å skildre menneskeskjebner er Torborg Nedreaas sin absolutte styrke, hun briljerer når hun maler frem lidelse, så tydelig at det verker i hjerterota. Når leseren i tillegg opplever at de moralske avklaringene underveis er litt utydelige, blir en holdt skikkelig på pinebenken.</p><p>Gjennom disse 14-15 novellene møter vi mennesker som er bleke av hat og ensomhet. Vi leser om det kvalmende sterke behovet for hevn, om vanskjøtsel av barn, om utroskap og konemishandling. </p><p>Felles for alle historiene er at menneskene er fattige, de fleste var jo det i tiårene etter krigen var slutt. Hjemløshet, tigging og sult gir hjerteskjærende lesning, men som oftest finnes det et skjult budskap i historien, som åpenbarer seg mot slutten.</p><p><span style="color: #660000; font-size: medium;"><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span>Og Dikteren sa til meg, du skal stikke fingeren i jorden - og jeg grov begge mine hender i jorden, og da jeg tok dem opp igjen, var det blod på hendene mine.</span></p><p>Noen noveller har en blanding av dunkle drømmer og uklare stemninger, marerittene i de Virginia Woolf-aktige historiene, rystet meg ikke like mye som de mer virkelighetsnære scenene. Tekstene har mye humor, spesielt i dialogene. Der den gammelmodige bergenske dialekten skinner gjennom, nikker jeg begeistret når jeg gjenkjenner utdaterte ord og uttrykk.</p><p>Det er umulig for meg å plukke ut et par favoritter av disse novellene, men nevner ensomheten i Akvariet, Fru lossearbeider i Knøsesmauet i Nå, den organiserte skamklippingen av jentene som hadde gått med tyskerne, i Gjengjeldelsens lov, og ikke minst ensomheten i Kall meg Line-mor, som virkelig fikk frem klumpen i halsen min.</p><p>Liker du måten Karin Fossum skriver på, da har du vunnet gullpotten med Torborg Nedreaas sine noveller. Selv jeg som var forberedt på en godbit da jeg satt meg ned med <i>Jeg skal ha revansje</i>, ble blåst av banen av disse historiene - gled deg ⚅<br /><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://aschehoug.no/">Aschehoug</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 231</div><div style="text-align: center;">Kilde: PDF fra forlaget</div><p></p><p><i><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></i></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-30762885201172552912024-03-14T06:44:00.001+01:002024-03-14T06:44:45.934+01:00Fuglekongen av Eva Fretheim<p>Etter å ha lest <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2022/10/dronningland-av-eva-fretheim.html">Dronningland</a> i 2022, debutkrimmen til Eva Fretheim, har jeg gledet meg til å lese mer fra henne. Det var kjekt å møte Vigdis Malmstrøm igjen, spesielt hennes personlige historie gjorde inntrykk. </p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeZ4HRydqT9me52y7d4yzyUi-Te1IRHJXGp_Ssj6az32unWI8xbZPq8iwZmMIpCHziwxEx9G7yw43fnMoDNOtIX7r4rC4PVThyphenhyphenSVTAkCBOoxzzXKvpiPYnCKS0vFCs3onMpX3huDGQks2P7v9mJXLvVP8fobZzu_VD6I1GyXOO5vVJeFtLHVvYDysbT2Y/s2500/Fuglekongen.webp" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2500" data-original-width="1595" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeZ4HRydqT9me52y7d4yzyUi-Te1IRHJXGp_Ssj6az32unWI8xbZPq8iwZmMIpCHziwxEx9G7yw43fnMoDNOtIX7r4rC4PVThyphenhyphenSVTAkCBOoxzzXKvpiPYnCKS0vFCs3onMpX3huDGQks2P7v9mJXLvVP8fobZzu_VD6I1GyXOO5vVJeFtLHVvYDysbT2Y/w255-h400/Fuglekongen.webp" width="255" /></a></span></div><span style="color: #38761d;"><span style="font-size: large;"><span>Forlaget om handlingen: </span></span><span><br />Da Lars Ove Jansen - på folkemunne kjent som Love - blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro - og panikk. </span></span><div><span style="color: #38761d;"><br /></span></div><div><span style="color: #38761d;">For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?</span><p></p><p><span><span style="color: #38761d;">Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene - og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.</span><br /></span><br /></p><p>Fuglekongen er en politikrim fra landsbygda, hvor oppmerksom lytting til innbyggerne er en viktig metode for å få løst mysteriet. </p><p>Historien har en moderat spenningskurve, den er karakterdrevet, og spesielt det som skjer rundt Vigdis Malmstrøm og Gry Arnesen engasjerte. For oss som har lest mye krim, byr ikke etterforskningen på noen overraskende grep, men Fuglekongen er et solid håndverk. </p><p>Eva Fretheim har et levende persongalleri, noen trauste gubber og enkelte litt mer skrullete karakterer. Grys mor bor i en campingvogn, og i den fraflyttede nabovogna har barnebarnet hennes Carla flyttet inn for sommerferien. Gry jobber på bensinstasjonen og er alenemor til Carla. Hun har aldri villet sagt hvem som er faren, men sladderen om at det er Love som er faren hennes, har gått i årevis, og dette ryktet har også nådd Carlas ører.</p><p>Jeg kjente igjen skrivemåte og språket fra Dronningland, og frydet meg over de mange bildene som sier så mye: </p><p><span style="font-size: medium;"><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #38761d;">Inne sto Jeanette alene bak disken. En mann satt i rullestolen sin og drakk kaffe inne ved veggen, han nikket til Vigdis da hun kom inn. Hun så hvordan Jeanette grep fatt i disken, hvordan musklene i ansiktet hennes nærmest slapp taket, det søte ved henne falt av, orket ikke holde seg oppe lenger.</span><br /><br /></span></p><p>Hvem har ikke hatt den brutale følelsen av å slippe ansiktet sitt ned, når en endelig er alene. En smakebit til som viser håpløsheten Gry opplever i livet sitt: </p><p><span style="font-size: medium;"><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #666666;"> </span><span style="color: #38761d;">Jeg åpna ei dør som jeg trodde var ytterdøra, men det var feil, det var døra til badet, og jeg rakk å se et glimt av mitt eget blodige fjes i speilet før jeg kom meg ut gjennom riktig dør. Jeg løp alt jeg kunne og trodde jeg kom meg unna, men jeg gjorde ikke det, for jeg er fortsatt her, nesten tjue år etterpå, jeg står til knes i denne gjørma, den kommer til å drukne meg en dag.</span></span></p><p><br />Det er ikke bare Gry som lever med en kriminell far til barnet sitt, det gjør også hovedpersonen vår politietterforsker Vigdis Malmstrøm. Hun har en voksen sønn, som får besøk av sin far, noe Vigdis finner så foruroligende, at hun ber ham komme å bo hos henne, for å få ham vekk fra sønnen. </p><p>Dette er en artig speiling av Grys historie, og byr på fine skildringer av hvordan et par kan oppfatte små og store detaljer i samboerskapet forskjellig.</p><p>Fuglekongen er en velskrevet krim, hvor alt henger på greip. Jeg har en far som drev med duer i sin ungdom, så dette var det kjekt å lese om. Spenningskurven er ikke bratt, men til tross for noen litt langsomme passasjer, så var det nok nerve til at boken holdt på engasjementet mitt. Jeg leste boken ut i løpet av en helg, og satt like stor pris på de språklige finessene, som krimplottet.<br /><br /></p><p style="text-align: center;">Jeg gleder meg til neste bok i serien, og anbefaler gjerne Fuglekongen videre ⚃</p><p><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://tiden.no/">Tiden</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 355</div><div style="text-align: center;">Kilde: Leseeksemplar</div><p></p></div>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-56510895509459302972024-03-11T21:59:00.000+01:002024-03-11T21:59:04.417+01:00Maria, Maria av Nina Ring Aamundsen<p>Nina Ring Aamundsen er en ny forfatter for meg, men hun er absolutt ikke noen nybegynner innen litteraturen. Hun har vært forfatter, tv-tekster, forlagsredaktør og oversetter det meste av livet. Maria, Maria er hennes andre barnebok.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwlu2IzUEsdp8M7zKjAjoNeRW_6vy1nv1k5_UT6I_EvxXDwq6dm-SBWn22Oi4ed5Ono_NOSbqLiDZdIs2Uil7UhxwuWc4uzIc_Yh7-JPcUOp2ygGvJ-E8GBEbZhebx-JMcXXzh4OfYGyJIF13FMxSsQo4om2ZGU2obtpA_GeZ7ix5Qcyc61oxPnTZ7TTk/s1540/Maria-Maria_01.webp" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1540" data-original-width="990" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwlu2IzUEsdp8M7zKjAjoNeRW_6vy1nv1k5_UT6I_EvxXDwq6dm-SBWn22Oi4ed5Ono_NOSbqLiDZdIs2Uil7UhxwuWc4uzIc_Yh7-JPcUOp2ygGvJ-E8GBEbZhebx-JMcXXzh4OfYGyJIF13FMxSsQo4om2ZGU2obtpA_GeZ7ix5Qcyc61oxPnTZ7TTk/w258-h400/Maria-Maria_01.webp" width="258" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #38761d;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #38761d;"><br />Maria er en uvanlig jente som bor i et uvanlig hus på et uvanlig sted og da er det ikke så underlig at det hun opplever er noe helt uten- om det vanlige.</span><p></p><p><span style="color: #38761d;">Før ble barn som Maria gjemt bort på institusjoner ute av syne. Nå er disse barna midt iblant oss og de beriker oss for de er ikke så uvanlige likevel. </span></p><p><span style="color: #38761d;">Og hva med Maria? Vi følger henne ut i den store verden og er hun egentlig så annerledes?</span></p><div><br />Forlag: <a href="https://konturforlag.no/">Kontur</a><br />Utgitt: 2024<br />Sider: 110<br />Kilde: Leseeksemplar</div><div><br /></div><div><br />Maria er en liten, ensom jente på 6 år. Hjemmet hennes er en seng på en sovesal, sammen med mange andre barn, på Jonsokhjemmet. Hun vet ikke hvorfor hun er der, familien sin har hun aldri sett, så det er ideen om at det finnes en mamma som er glad i henne et sted, som holder henne oppe.</div><div><br /></div><div>Litt etter litt lærer vi Maria å kjenne, hun holder seg mye for seg selv, har temperamentsfulle utbrudd, og blir stemplet som stum. </div><div><br /></div><div>Det er uvisst hvilken tid vi befinner oss i, men flere detaljer vitner om at det må være for en god del tiår siden. Bortsett fra nattevakten Synne, har de andre voksne på institusjonen stemplet Maria som dum. De legger henne i reimer når hun viser sin frustrasjon over ting, og har som overordnet mål å holde ro i rekkene.</div><div><br /></div><div>Dette er ikke gode vilkår for barn å vokse opp i, og Maria har det heller ikke godt, men hun blir enda mer redd når hun overhører noen snakke om at Jonsokhjemmet skal legges ned. Hvordan skal da mamma finne henne?</div><div><br /></div><div>I del to er dagen der, myndighetene har funnet adoptivforeldre til Maria, og hun blir hentet. Hennes nye adoptivforeldre er snille, men guttene hun møter i skogen, kvepper når de ser utseendet hennes. Nå er det ikke de voksne som mobber og kniper, men barna som hun skal komme til å måtte gå på skole med, så tiden frem til første skoledag blir lei. Heldigvis har hun flyttet til et åpent samfunn, hvor alle kjenner alle. Hun får en venn med godt nettverk, og adoptivmoren hennes tar en prat med de slemme guttene. </div><div><br /></div><div>Romanen er beregnet for barn fra ca 9 år, gjerne som høytlesning, siden her er mye en bør og kan snakke om underveis. Voksne kan også ha stor glede av å lese den, det hadde jeg. Historien er lavmælt og fortalt med respekt for alle de involverte. Det er ikke alt vi får svar på i romanen, og enkelte detaljer forble et mysterium for meg. </div><div><br /></div><div>Det var greit å bli minnet på den tiden, hvor barnehjemsbarn virkelig var en utsatt gruppe, og å lese en skildring fra denne epoken, som avsluttes med masse håp.</div><div><br /></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><i>Jeg anbefaler gjerne Maria, Maria videre</i></span> ⚄</div>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-752120024325306262024-03-10T08:13:00.004+01:002024-03-10T08:15:38.319+01:001001-lesesirkel - Paul Austers roman Usynlig <p>I <a href="https://serieavhengig.blogspot.com/2023/12/lesesirkel-1001-bker-katgorier-2024.html">1001-lesesirkelen</a> i april skal vi lese en forfatter fra Amerika. Siden jeg aldri har lest Paul Auster før, falt valget mitt på hans roman Usynlig fra 2009. Dette var et valg jeg ikke angret på, her skal du få en smakebit fra den, samtidig som jeg med glede anbefaler boken videre ☺</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzOC2AvrBUOkaYWpLR0uEqXtvaqbCmrhs7VDIjmXLsxKQrpopPfI9l5f_n9v5BYRkgerJYGLtImGwPj6uWK4wKkOMMt-m12CkMm46Sw-OEo8UqhjgOSL_UG8ePNDTtEWRvbCvzzy6z-wuuEIFcz-KI9X-PnDcZrWn4EjyP9u9Vjd4_eljMfnAhGzgGKJs/s404/usynlig.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="404" data-original-width="256" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzOC2AvrBUOkaYWpLR0uEqXtvaqbCmrhs7VDIjmXLsxKQrpopPfI9l5f_n9v5BYRkgerJYGLtImGwPj6uWK4wKkOMMt-m12CkMm46Sw-OEo8UqhjgOSL_UG8ePNDTtEWRvbCvzzy6z-wuuEIFcz-KI9X-PnDcZrWn4EjyP9u9Vjd4_eljMfnAhGzgGKJs/w254-h400/usynlig.jpg" width="254" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #e06666;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #e06666;"><br />New York 1967. Den unge litteraturstudenten Adam Walker får oppfylt sin store drøm: En fransk gjesteprofessor, Rudolf Born, tilbyr ham en større sum penger så han kan starte et litterært tidsskrift. Men hvorfor vil han gi så mye penger til en ung mann han knapt kjenner? </span><p></p><p><span style="color: #e06666;">Hvem er Born egentlig, og hva slags forhold har han til vakre, mystiske Margot? Adam trekkes inn i et underlig trekantforhold som får store konsekvenser, både for ham selv og andre.</span></p><p><br />Forlag: <a href="https://aschehoug.no/">Aschehoug</a><br />Utgitt: 2009<br />Sider: 223<br />Kilde: Biblioteket</p><p><br />Det er et lite knippe karakterer vi møter i denne romanen, og selv om vi hører om resten av verden, er det ikke mange andre mennesker involvert. </p><p>En helt spesiell skrivemåte gjorde at denne historien stakk seg ut, blant alle bøkene jeg har lest, og det skulle ikke forundre meg om jeg husker den godt langt inn i fremtiden.</p><p>Adam Walkers er hovedpersonen, i begynnelsen en ung student, som har sine prinsipper i orden. Han har tidlig i livet bestemt seg for å være et snilt menneske, men sine egne foreldre har han ikke noe til overs for. </p><p>Søsteren Gwyn derimot elsker han, det er to år mellom dem, og i oppveksten blir de rett og slett litt hekta på hverandre. Noen heftige scener som utspiller seg innenfor denne tematikken, er noe av det mest erotiske jeg har kommet over, mellom to permer.</p><p>De to opplevde å miste en lillebror da de var liten, et traume som har fulgt dem inn i voksenlivet. Det påvirket også foreldrene, spesielt morens helsetilstand hører vi om.</p><p>Historien er skrevet i førsteperson og i tredjeperson, den er delt i fire deler, hvorav en del fortelles av Jim, en heller anonym fortellerstemme som har jobbet med et manuskript, som Adam har etterlatt seg. New York i 1967 er et interessant sted å være, både geografisk, men også politisk. Vi reiser i tillegg til Paris en tur, for etter at Adam ble først venner, siden uvenner med Rudolf Born, vil han oppsøke ham i Paris for et endelig oppgjør.<br /><br /></p><p><span style="color: #e06666;"><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: large;"> </span><span style="font-size: medium;">Berkeley, California. Tre år med jusstudier. Tanken var å gjøre en god gjerning, å jobbe for de fattige, de underkuede, å engasjere meg for de foraktede og de usynlige og se om jeg ikke kunne forsvare dem mot det amerikanske samfunnets grusomhet og likegyldighet. Mer høyttravende sludder? Noen vil kanskje synes det, men det føltes aldri sånn for meg. Fra poesi til rettferdighet, altså. Poetisk rettferdighet, om du vil. For det er stadig et trist faktum: Det er langt mer poesi enn rettferdighet i verden.</span></span></p><p><br />Usynlig er full av mellommenneskelig manipulasjon, refleksjoner rundt det å være menneske, og hvordan vi kan forstå hvorfor våre egne følelser kan være så annerledes en de hos mennesker vi omgås. Hevnen er søt heter det jo, og i denne romanen kan en ane opphavet, til akkurat det uttrykket.</p><p>Jeg likte Usynlig veldig god, handlingen er enkel å følge, en god spenningskurve og begivenheter som gjorde at tankene mine ble i boken, imellom leseøktene. Jeg hadde ikke lest Paul Auster før, men det skal jeg sannelig gjøre igjen, har du en favoritt å anbefale til meg??<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2023/12/1001-lesesirkel-2024.html">Dette leser jeg i 1001-lesesirkelen i 2024</a></span></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-62804609831150286922024-03-07T07:30:00.002+01:002024-03-07T07:30:57.056+01:00Stein i silke av Mikael Niemi<p>Nå i mars er det 5 år siden jeg leste <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2019/03/koke-bjrn-av-mikael-niemi.html">Koke bjørn</a>, en roman jeg trillet full pot på terningen til. Mikael Niemi greide å kapsle meg inn i sin verden atter en gang med Stein i silke, hans måte å skildre samfunnet de svenske finnene levde under, er helt formidabel. </p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHJ7W7avGNmY_9lME9K7u3jrvjAGyx08G9wl4WIe7w8P_ZcAjTdgeApaS4eH5aQSZgiezoK-eKTIQqHxdhHDbT1yAExu2-XvFk6aNO0taKcdeqlx5rib9X7JlT1qGeFV6af5_anp_Szw49ssRCDnUONNW2SY8FlWQMDyPpr6bfDReX1vFuO2Y1QTyWbCA/s2492/9788249527564_org_83f7c277b2109fa0493cb83b31dc195e.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1583" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHJ7W7avGNmY_9lME9K7u3jrvjAGyx08G9wl4WIe7w8P_ZcAjTdgeApaS4eH5aQSZgiezoK-eKTIQqHxdhHDbT1yAExu2-XvFk6aNO0taKcdeqlx5rib9X7JlT1qGeFV6af5_anp_Szw49ssRCDnUONNW2SY8FlWQMDyPpr6bfDReX1vFuO2Y1QTyWbCA/w254-h400/9788249527564_org_83f7c277b2109fa0493cb83b31dc195e.jpg" width="254" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #274e13;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #274e13;"><br />I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør.</span><p></p><p><span style="color: #274e13;"><br />Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper?</span></p><p>Liket som blir funnet i myra i 2017, gir politibetjent Leif Haraldsson i Luleå noe å gruble på, men det er forsvinnende lite vi hører fra nåtidshistorien, som sparker i gang romanen. </p><p>Den andre vi møter i nåtid er Siw, hun er synsk, det vil si hun føler på seg enkelte ting som skjer i samfunnet. Når vi først møter henne er hun godt voksen, men senere i boken får vi høre hvordan hun som seksåring taklet synene hun opplevde.</p><p>I første del av boken befinner vi oss i 1920, Eino Vanhakoski er jaget fra foreldregården av sin bror. Han gifter seg med Saara og får barn, og gjennom hele romanen følger vi det slitsomme livet som livegen. Tidlig pådrar han seg en gjeld, som han aldri greier å betale tilbake, og dette holder familien i dyp nød.</p><p>De unge mennene livnærer seg med tjærebrenning, tømmerfløting og ikke minst veibygging, som er en av industriene vi hører mye om her. Det vi også får innblikk i, er arbeidsmiljøet før det fantes lover og fagforeninger.</p><p>Det som var mest interessant å lese om var forvirringen rundt ordet "sosialist". Folk brukte det som et skjellsord, akkurat som amerikanerne gjør fremdeles. Rikfolk, jordeiere og embedsmenn var livredde for kommunismen, og følte seg truet når kroppsarbeidere som levde fra hånd til munn, plutselig krevde rettigheter og muligheten til å leve av lønnen sin.</p><p>Historien er delt i 7 deler, hvor det ved hver del, gjøres sprang fremover i tid til, vi ender i 1996. Det ble nye urettferdighet, sult og strev for en stakkars leser som lever i sus og dus, men skildringene var troverdige, og arbeiderkampen vekket absolutt mitt engasjement.</p><p>Mot slutten blir Siws historie mer fremtredende, og jeg skjønner at den henger tettere sammen med den andre handlingen, enn jeg først så. Jeg likte slutten kjempegodt, den er mer positiv og håpefull, og kvinnene våger å stå mer opp for seg selv. Det bygges litt intrige mot slutten, som på en besnærende måte avslutter denne flotte romanen.<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">Jeg anbefaler gjerne Stein i silke videre</span> ⚄</p><p style="text-align: center;"><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://oktober.no/">Oktober</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2023</div><div style="text-align: center;">Sider: 491</div><div style="text-align: center;">Kilde: PDF fra forlaget</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-481867656010000372024-03-05T19:27:00.003+01:002024-03-05T19:28:50.501+01:00Godset av Signe Holm<p>Signe Holm er dansk men bosatt i Oslo. Godset som er hennes flotte debutroman, som kom ut i april i fjor. Det var NRK sin anmeldelse på podcasten Åpen bok, som pekte meg i retning av boken, og jeg ble ikke skuffet, da jeg begynte å lese. Hun er nominert til Lytteres romanpris og Tarje Vesaas debutantpris 2023 for romanen - jeg heier på henne!</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRkSII672mibSxv1i_vRrrXON_QzPx_tm9YMO7ylTSZunpVALgVQmajzxFwbPkn7Zt4nnn9OB4rDrVLs8LhoWJYxMKckycBxtlJ3y853e0Ww40cfNgELEF_CtGMx_eogmyNlPBMBZ5b_i32H5cQZPU3u3FaaqbtFK08OqFMKblMMQWf1M0R35ViyQfAt8/s2539/9788249525621_org_00a78c1ce8e5854b14e03b1a066643e0.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2539" data-original-width="1594" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRkSII672mibSxv1i_vRrrXON_QzPx_tm9YMO7ylTSZunpVALgVQmajzxFwbPkn7Zt4nnn9OB4rDrVLs8LhoWJYxMKckycBxtlJ3y853e0Ww40cfNgELEF_CtGMx_eogmyNlPBMBZ5b_i32H5cQZPU3u3FaaqbtFK08OqFMKblMMQWf1M0R35ViyQfAt8/w251-h400/9788249525621_org_00a78c1ce8e5854b14e03b1a066643e0.jpg" width="251" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #073763;">Fra bakpå boken:</span></span><span style="color: #073763;"><br />En fremmed dukket opp på døren til godset med et barn i magen. Ta det, sa hun. Det er ikke mitt, sa jeg, jeg kan ikke ta vare på noe som helst, og dessuten kan man ikke bare legge fra seg tingene sine der det passer en. Ta det, ba hun, ta livet.</span><p></p><p><span style="color: #073763;">ER DET OVERHODET</span></p><p><span style="color: #073763;">NOENS</span></p><p><span style="color: #073763;">Å BEHOLDE</span></p><p><span style="color: #073763;">"Godset" er en roman om en ung kvinne og hennes relasjoner til en øgle, en krabbe og et barn. Etter brorens selvmordsforsøk drar hun hjem til provinsen i Danmark, og herfra prøver hun å finne ut hva som har skjedd, hvorfor det som skjer, skjer, og hva det i det hele tatt har med henne å gjøre.</span></p><p>Det tok noen sider før jeg fikk handlingen klart for meg, men etter det var gjort kunne jeg bare gi meg helt hen. </p><p>Hovedpersonen er anonym, og både kjæresten og lillebroren har kallenavn. NN kommer fra provinsen i Danmark, men bor nå i en storby, sammen med "Krabben", som er fotograf. Miljøet hun har vokst opp i er preget av moren, som ble matet med Guds ord gjennom hele livet, og far som er en temmelig introvert vitenskapsmann.</p><p>Skildringene av landsbygda i Danmark er heftig lesning, vi hører om baderom som er flekket av mugg, og vinduer i huset som består av plastposer. Hun beskriver menneskene på landet som besatt av eierskap til det rundt seg. Litt senere diskuterer hun den katolske kirkens stigma med skyll og skam, i forhold til protestantenes etikk og moral.</p><p>Fattigdom, tyveri, vold, mobbing, mangel på utdanning, religiøs avstengning og rasisme. Siden hun selv nå bor i en by, har hun blitt oppmerksom på forskjellene, og bruker ordet parallelsamfunn, om alle ulikhetene mellom by og land, i levestandard og levevis.</p><p>Dette er en roman det ikke er vanskelig å finne smakebiter i, for blikket til Signe Holm er skarpt og betraktningene hun gjør seg via hovedpersonens øyne er både kloke og rystende.</p><p><span style="color: #073763; font-size: medium;"><i>Jeg husker ikke hva hun het en gang. Den fremmede som fødte broren min og døde. Babs kalte vi henne. </i></span></p><p>En onkel blir kalt "Klisteret", så er det Svanen, Måka og Jukselappen også Øglen da, lillebroren som er syk, og som hun har sånn kjærlighet til, eller er det skyldfølelse for?<br /><br /></p><p><span style="color: #073763; font-size: medium;"><i><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span>Med broren min var det omvendt. Det var han som ble satt på pause, og pausen ble permanent. Han ble lagt som egg i en grotte, lagt fra seg. En gang, to ganger, tre ganger strakte moren min en hånd frem for å varme det med håndflaten, stryke broren min over kinnet, og hver gang trakk han seg avvisende vekk. Dette fremmede barnet som ingen kjærtegnet. Moren min ga tidlig opp den jobben det var å elske broren min. Øglen lå i dvale et sted mellom fødsel og død, begynnelse og slutt. Han lærte seg å ikke forvente, bare vente, men nå kunne han ikke vente lenger. Han har forlatt øgleredet, som jeg må forlate feberredet.</i></span></p><p><br />Romanen fortelles ut i fra et nåtidsperspektiv, og selve handlingen er temmelig enkel. NN har blitt gravid, hun reiser tilbake til hjemstedet sitt, blant annet for å besøke broren som nå er innlagt, etter et selvmordsforsøk. Kjæresten sitter igjen i København, han er snill og vil ikke presse seg på, men hun holder ham unna. </p><p>Jeg lot meg fengsle i begynnelsen, men så ble det stillstand i handlingsforløpet rundt midten av boken, og det måtte selvbeherskelse til for å fullføre. </p><p>Språket og skrivemåten er etter min smak, og at sannheten ligger og lurer i bakgrunnen, gjør at jeg vil lese ferdig, selv om det går litt på repeat mot slutten. Det er noe sentimentalt og en smule klaustrofobisk over karakterene i denne boken, så ved endt lesning kjente jeg på behovet for å lese noe litt mer oppløftende ☺</p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://oktober.no/">Oktober</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2023</div><div style="text-align: center;">Sider: 429</div><div style="text-align: center;">Kilde: Biblioteket</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-86278448849066144842024-03-03T00:08:00.000+01:002024-03-03T00:08:31.530+01:00Polakken - ny bok fra J.M. Coetzee<p>J.M. Coetzee er en av vår tids fremste forfattere, og en forfatter jeg har vært innom mange ganger. Til 1001-lesesirkelen har jeg valgt hans bøker tre ganger, blant annet <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2023/01/vanre-av-jm-coetzee-bidrag-til-1001.html">Vanære</a> som scoret full pott på terningen. Verkene til Coetzee er ofte korte, og tilsynelatende enkle, men har en kompleksitet som krever litt av leseren. Polakken er en grei oppvarming, hvis du ønsker å bli kjent med hans forfatterskap.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi26g8dYhbxazr7ImDyqQkUmnU9s7e9V2RHLqjbk-AnJ_DenmgnzdHoYadsTGjz7DkZ0QUSaAZydk4WR1dcz0ilYtmUj-S4Fnqaz3bep4JbWMf8PIoKGIIFsPJE79hoYRgYEMfLluusqEUImfIAhjwDy3UF0muL2ZjBM7ma_3fdJ66EwI15UBVmvvdWzi4/s2492/Polakken.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1571" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi26g8dYhbxazr7ImDyqQkUmnU9s7e9V2RHLqjbk-AnJ_DenmgnzdHoYadsTGjz7DkZ0QUSaAZydk4WR1dcz0ilYtmUj-S4Fnqaz3bep4JbWMf8PIoKGIIFsPJE79hoYRgYEMfLluusqEUImfIAhjwDy3UF0muL2ZjBM7ma_3fdJ66EwI15UBVmvvdWzi4/s320/Polakken.jpg" width="202" /></a></span></div><span style="color: #7f6000;"><span style="font-size: large;">Forlaget om handlingen: </span><br />Romanen stiller spørsmålet om vår forhåndsforståelse av hva kjærlighet er. Kan man drive frem kjærlighet? Er det i det hele tatt mulig å forstå hverandre?</span><p></p><p><span style="color: #7f6000;">Etter en konsert i Barcelona faller den polske pianisten Witold for arrangøren Beatriz. Hun gjengleder ikke følelsene, i alle fall ikke innledningsvis. Med slående utholdenhet sender han henne musikk, brev, poesi, invitasjoner til å reise. Etter hvert, nærmeste motvillig, men også på egne premisser, begynner hun å utforske hans verden.</span></p><p>Forlag: <a href="https://cappelendamm.no/">Cappelen Damm</a><br />Utgitt: 2022/på norsk 2024<br />Sider: 144<br />Kilde: Biblioteket</p><p>Beatriz og pianisten Witold kjenner hverandre ikke, men må tilbringe tid sammen i forkant og etterkant av konserten han holder i Barcelona. Han var født i de verste av tider, Polen 1943, mens hun ble født i 1967, og levde opp under helt andre forhold enn ham.</p><p>De konverserer, småpraten er ikke enkel, siden begges engelskkunnskaper kommer til kort, når de beveger seg inn på tematikk som virkelig opptar dem. I sin uvitenhet tolker hun ham, ilegger ham tanker og meninger han kanskje ikke har, mens hun også tilegner ham en bakgrunn, som hun bare antar han kommer fra.</p><p>I tillegg til å handle om språk og kulturforskjeller, har teksten en fin klang av Chopin over seg. Gjennom hele romanen hører vi om poeten Dante Alighieri og hans Beatrice, dette underbygger kjærlighetshistorien som Vitold opplever, på en glimrende måte.</p><p>Til tross for stor aldersforskjell og hennes uvilje mot å innlede et forhold til mannen, så finner de ut av det med hverandre. Etter han har reist videre møtes de, først i Girona, en kort kjøretur fra Barcelona, og siden på Mallorca, hvor han holdt konsert og hun inviterte ham til å bli noen dager i hennes fritidshus.<br /><br /></p><p><span style="color: #7f6000; font-size: medium;">13. På motorveien, ved avkjørselen til Malgrat, kjører hun forbi et ulykkessted: et virvar av metall, politibiler, en ambulanse. Hun grøsser. Hva om det hadde vært meg? Hva ville folk sagt? <i>Hva gjorde hun i Girona?</i></span></p><p><br />Han vil ha henne med til Brasil, men der setter hun foten ned. Det er aldri tvil, han elsker henne høyt, og hun gjengjelder ikke kjærligheten. Hun har medlidenhet med ham, og hans litt ubehjelpelige måte å formidle dette på. </p><p>Romanen er delt i seks deler, og hver del har avsnitt tydelig merket med nummer. Det er mye luft i romanen, til glede for den som leser sakte og lar betydning av ord og setninger synke inn. </p><p><span style="color: #7f6000; font-size: medium;"><br />28. Hun tenker på hvordan det ville være å dele seng med den store, knoklete kroppen, og gyser av motvilje. De kalde hendene på kroppen hennes.</span></p><p><br />Teksten har et lineært hendelsesforløp, men byr på noen overraskende vendinger med jevne mellomrom. Historien avsluttes også i motsatt ende av hvor den begynte, en slutt helt etter min smak, som var med på å gjøre dette til en roman jeg gjerne anbefaler videre ⚄<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://serieavhengig.blogspot.com/2024/03/polakken-av-jm-coetzee.html">Elida</a> og jeg leste boken samme dag, les gjerne hennes omtale!</span></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-10136489340236265782024-02-29T06:52:00.003+01:002024-02-29T07:00:26.380+01:00Oppsummering av lesemåneden februar<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoyeYr7j3UPLllAwdy_w3R8w85dXO-hKGp4dIi-fxEOQZenFYb6MahTz_nhuhdcP4FboqsJtTi8WLu8yICsJrpwyVTPkm1QH6mRHeNxJlpn2ro6yG7Kd_vAVWaDC-ag2ThPANg2Od0Ce7gUHvU_C7OapnIS2HUAczMMvB77OWO9jo0J4znoAWpl7BCrwc/s239/bokhaug.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="211" data-original-width="239" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoyeYr7j3UPLllAwdy_w3R8w85dXO-hKGp4dIi-fxEOQZenFYb6MahTz_nhuhdcP4FboqsJtTi8WLu8yICsJrpwyVTPkm1QH6mRHeNxJlpn2ro6yG7Kd_vAVWaDC-ag2ThPANg2Od0Ce7gUHvU_C7OapnIS2HUAczMMvB77OWO9jo0J4znoAWpl7BCrwc/s1600/bokhaug.jpg" width="239" /></a></div>Vips var februar over, jeg startet måneden med et smil om munnen, takket være Håkan Nesser, og hans brev fra München. Deretter ble det en håndfull norsk krim, mellom permer, på skjerm og på øret. Jeg som hadde fått litt nok av krim i januar, fortsatte i samme tralten denne måneden, det er nesten som om noen andre har overtatt styringen med hva jeg leser, for nå tok krimmen helt overhånd her.<p></p><p><span style="font-size: large;"><br /></span></p><p><span style="font-size: large;">Dette har jeg lest i februar:</span><br /></p><ol style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/det-kom-et-brev-fra-munchen-av-hakan.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Håkan Nesser - Det kom et brev fra München - <b><span style="color: #2b00fe;">6</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/skallebank-av-randi-fuglehaug.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Randi Fuglehaug - Fallesjuke - <b><span style="color: #2b00fe;">4</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/skyggeadvokaten-av-eva-j-stensrud-ute-i.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Eva J. Stensrud - Skyggeadvokaten - <b><span style="color: #2b00fe;">5</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/samiras-dd-av-myriam-h-bjerkli.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Myriam H. Bjerkli - Samiras død - <b><span style="color: #2b00fe;">5</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://henningbokhylle.blogg.no/fritt-vilt-av-agens-l-matre.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Agnes Lovise Matre - Fritt vilt - <b><span style="color: #2b00fe;">4</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/en-matte-nok-ha-vrt-der-av-thomas.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Thomas Korsgaard - En måtte nok ha vært der - <b><span style="color: #2b00fe;">3</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/ingenstedsya-ny-roman-av-therese-aasvik.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Therese Aasvik - Ingenstedsøya - <b><span style="color: #2b00fe;">5</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/skallebank-av-randi-fuglehaug.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Randi Fuglehaug - Tonedød - <b><span style="color: #2b00fe;">4</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/djevelpakten-av-max-seech.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Max Seeck - Djevelpakten - <b><span style="color: #2b00fe;">5</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/skallebank-av-randi-fuglehaug.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Randi Fuglehaug - Skallebank - <b><span style="color: #2b00fe;">5</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/ugress-tegnet-roman-av-keum-suk-kendry.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Keum Suk Kendry-Kims - Ugress - <span style="color: #2b00fe;"><b>6</b></span></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/lucia-av-bernard-minier-ny-serie.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Bernard Minier - Lucia - <b>4</b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/eden-ny-flott-roman-fra-islandske-audur.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Audur Ava Olafsdòttir - Eden - <b><span style="color: #2b00fe;">6</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;">Didrik Morits Hallstrøm - Kvinne savnet - <b><span style="color: #2b00fe;">3</span></b></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/jeg-kommer-til-finne-nkkelen-av-alex.html">Alex Ahndoril - Jeg kommer til å finne nøkkelen - <b><span style="color: #2b00fe;">4</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;">Gwendolyn Brooks - Maud Martha - <b><span style="color: #2b00fe;">3</span></b></li></ol><div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">Romaner: 4</span></div><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="font-size: medium;"><div style="text-align: center;">Krim: 11</div><div style="text-align: center;">Tegnet roman: 1</div></span></div><div><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif"><span style="font-size: 14.85px;"><br /></span></span></div><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKHiv37gTrEpDKXVO69D-K4tvC7ZZUnl0HW0asyOdCdu6qhScAFeB81B4Edu1WRg20NYBc3jk_wE3_cm8Julaigz-LE06pNKj7myLg_CrOcSFROHZgk3jwL2jBS75dntkbINLEGKOb2tODqgpZ3LNpS-lWqmHqA81g6z538aelz3rHkgy9htr1m_tMOgg/s700/Holdkjeftdeteribsen.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="700" data-original-width="550" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKHiv37gTrEpDKXVO69D-K4tvC7ZZUnl0HW0asyOdCdu6qhScAFeB81B4Edu1WRg20NYBc3jk_wE3_cm8Julaigz-LE06pNKj7myLg_CrOcSFROHZgk3jwL2jBS75dntkbINLEGKOb2tODqgpZ3LNpS-lWqmHqA81g6z538aelz3rHkgy9htr1m_tMOgg/s320/Holdkjeftdeteribsen.jpg" width="251" /></a></span></div><span style="font-size: large;">Kultur i februar: </span><br /><a href="https://www.riksteatret.no/repertoar/tollak-til-ingeborg/?gclid=Cj0KCQiAzoeuBhDqARIsAMdH14FO_dZO-5gsBtNvKJRTpnJAL51FZC_Xm3ZytYvRaYi8L-lGXvjRZywaAhNqEALw_wcB">Tollak til Ingeborg med Riksteateret på Oseana</a> en fantastisk tolkning av boken! <br />DnS: En gripende og original (delvis danse)- forestilling bygget på Edouard Louis bok <a href="https://dns.no/forestillinger/hvem-drepte-faren-min/">Hvem drepte faren min</a>. <p></p><p>Litteraturhuset: <a href="https://www.litfestbergen.no/litfestbergen-2024/program/overfoering-munch-kunsten-litteraturen-og-galskapen/">Munch og kunsten</a>, underholdende og lærerikt med Ivo de Figueiredo og Karl Ove Knausgård. </p><p>Forum Scene: <a href="https://www.forumscene.no/arrangementer/lars-berrum-megaloman">Lars Berrums show Megaloman</a>, å se dette gjorde det ekstra gøy å lytte til podcastene deres tirsdag og fredag. Trenger du et humørløft i hverdagen, kan jeg anbefale Berrum & Beyer ☺</p><p><br />DnS hadde besøk av Riksteateret med <a href="https://www.riksteatret.no/repertoar/hold-kjeft-det-er-ibsen/?OrgID=31803">Hold kjeft det er Ibsen</a> hvor Liv Gulbrandsen fortalte sin familiehistorie på en ettertenksom og morsom måte. Etterpå så jeg <a href="https://dns.no/forestillinger/billy-elliot/">Billy Elliot</a> på DnS, og før måneden var omme hadde jeg sett den oppsetningen en gang til. <a href="https://harmonien.no/program/2024/2/leif-ove-andsnes-spiller-beethoven/">Harmonien</a> hadde besøk av Leif Ove Andsnes som spilte Beethovens nydelige pianokonsert nr. 5. På biblioteket om mandagen snurrer de film, og kinofilmen Sult 2020 var virkelig noe å få med seg. Heldige oss som fikk være sammen med Jan Vardøen som har skrevet og regissert filmen! </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSYW7vQmQxcaoY_cE0b2Zwc9ERyeFNGfK6p-tV_vVfa_8Cu6T_GknHwFBdkltY-WlvZ6plhkUOQLKMKGx7Rs8xYhXauP2-6kfqxXts2hHjVqwV8nd-fBxnVEHB6fYk2ZycJaoc5m-JV9ThaC_s6A7P3pptRHxI1yNwKyNtAk_wc9eh2l8ue5o72RMIuOU/s550/Billyelliot.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="350" data-original-width="550" height="255" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSYW7vQmQxcaoY_cE0b2Zwc9ERyeFNGfK6p-tV_vVfa_8Cu6T_GknHwFBdkltY-WlvZ6plhkUOQLKMKGx7Rs8xYhXauP2-6kfqxXts2hHjVqwV8nd-fBxnVEHB6fYk2ZycJaoc5m-JV9ThaC_s6A7P3pptRHxI1yNwKyNtAk_wc9eh2l8ue5o72RMIuOU/w400-h255/Billyelliot.jpg" width="400" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhph2MDuBcaKAxjXB5ATzvp74ZjTqKuoiB-J2otp1cSRAfRpxJIdwd8ElPHbkOfocL1TBy7R_IkpjQAOOVjjeGfw3Pwffwc2hutyEzJbt_nQc76-sz49KTr4qGLxsYeb2J4okaWx8IrU86hnQ0YyeY2indeODP5k5xL-HbHp0dgTs9V4PcuqiQkCa9JBiE/s550/Megaloman.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="350" data-original-width="550" height="255" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhph2MDuBcaKAxjXB5ATzvp74ZjTqKuoiB-J2otp1cSRAfRpxJIdwd8ElPHbkOfocL1TBy7R_IkpjQAOOVjjeGfw3Pwffwc2hutyEzJbt_nQc76-sz49KTr4qGLxsYeb2J4okaWx8IrU86hnQ0YyeY2indeODP5k5xL-HbHp0dgTs9V4PcuqiQkCa9JBiE/w400-h255/Megaloman.jpg" width="400" /></a></div><p><br />Ellers har februar gått med til litt helsegreier, MR av kneet viste artrose, og besøket på Revmatologisk avdeling på Haukeland ga meg også litt å jobbe med. Jeg har også vært til fysioterapeut for første gang, så nå håper jeg å få førligheten tilbake før sommeren er over.</p><p>Jeg har ikke lest 1001-bok denne måneden, men etter å ha lest 20 sider av Flammekasterne, byttet jeg den ut med Usynlig av Paul Auster. Andre leseplaner har jeg ikke, har seks bøker lastet ned på Kindelen, de må jeg få lest, ellers har jeg glede av podcasten Åpen Bok, og leser litt av det de anbefaler.<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">God lesemåned til alle som er innom bloggen☺</span></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-4420858588476471392024-02-28T13:02:00.000+01:002024-02-28T13:02:21.817+01:00Jeg kommer til å finne nøkkelen av Alex Ahndoril<p>Du har kanskje lest Lars Kepler tidligere, pseudonymet som ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril har skrevet under? Jeg likte godt serien deres om Joona Linna og var spent på hvordan "Lars Kepler" skriver som Alex Ahndoril (de skriver fremdeles sammen). <i>Jeg kommer til å finne nøkkelen</i> er første del i en ny spenningsserie.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUXKbFxgz08UXkBAor9rDJpwbtWPjexv_n9YUFi0Q8r9p1YPcsMo6T2Y8C5q9DAApz-_9DaiK8448QhRB4u33MbdZfOjkyacWY9GjcWaOwv1qbA89NkDePnDKzkqAdQVsOxCkP35zHZp0pLDDWFWMBD5Se3tXLWnN1OrS4hYKaxUFznExkR-m84yxyIqA/s2493/original%20(13).jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2493" data-original-width="1594" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUXKbFxgz08UXkBAor9rDJpwbtWPjexv_n9YUFi0Q8r9p1YPcsMo6T2Y8C5q9DAApz-_9DaiK8448QhRB4u33MbdZfOjkyacWY9GjcWaOwv1qbA89NkDePnDKzkqAdQVsOxCkP35zHZp0pLDDWFWMBD5Se3tXLWnN1OrS4hYKaxUFznExkR-m84yxyIqA/w256-h400/original%20(13).jpg" width="256" /></a></span></div><span style="font-size: large;">Forlaget om handlingen: </span><br /><span style="color: #073763;">Godseier Per Günter Mott våkner morgenen etter familiens generalforsamling og middagsselskap og finner et uhyggelig bilde på telefonen sin. Det viser en blodig mann, bundet fast og med en sekk tredd over hodet. </span><p></p><p><span style="color: #073763;">Det ble inntatt store mengder alkohol kvelden før, og Mott har ikke noe minne verken om mannen eller bildet. Han må finne ut hva som har skjedd før politiet kobles på saken. Hva om det er han selv som er gjerningsmannen?</span></p><p><span style="color: #073763;">Privatdetektiv Julia Stark tar saken og ber eksmannen Sidney Mendelson om å ta permisjon fra politiet. Hun vet at hun kommer til å trenge hans hjelp, og drømmer samtidig om at de skal finne sammen igjen. De tas imot som gjester på det overdådige familiegodset og begynner å lete etter sannheten. </span></p><p><br />Det forfatterduoen byr på her, ligner ikke litt en gang på serien om Joona Linna. Her får vi en klassisk Agatha Christie-krim, type "lukket rom mysterie". </p><p>Julia Stark er et menneske med historie. Noe av den kan leses på hennes fremtoning, siden hun har et stort arr nedover ansiktet og er nødt til å gå med stokk. I tillegg har hun en PTSD diagnose, som vi får høre litt om grunnen til. </p><p>Hun har tidligere vært gift med Sidney Mendelson, og er fremdeles skrekkelig forelsket i ham, men etter at hun såret ham dypt og de skilte seg, vil han ikke være sammen med henne. Han er fremdeles glad i henne, så han takker ja til å følge med henne fra Stockholm til Sundsvall hvor det historiske godset Mannheim ligger.</p><p>Når de ankommer har de bare bildet på mobilen til PG å støtte seg til, men åstedet blir lokalisert, og etter ikke så lang tid finner de også det maskerte liket.</p><p>Det blir raskt konstatert at en av dem som var på godset, den fuktige kvelden bildet ble tatt, må ha stått for udåden, så Julia og Sid setter i gang å arbeide. </p><p>Språket i boken er preget av overklassemiljøet vi befinner oss i. Noen ord måtte jeg slå opp, vet du hva espagnolett, fidelkomiss eller sordin er? Julia og Sid fikk beskjed om å pakke coctailkjole og annet pent tøy, når de skulle tilbringe en ukes tid på godset, og sannelig fikk de bruk for dette når de skulle menge seg med fiffen.</p><p>Det er litt av en jobb Julia har tatt på seg, men etter utallige samtaler med familiemedlemmene, finner hun ut hvem som gjorde det. Karakterbyggingen foregikk på en naturlig måte når jobben hennes var å gå rundt å spørre spørsmål hele tiden. Spesielt hovedpersonen var det spennende å bli kjent med, gleder meg til å høre mer om henne i neste bok.</p><p>Handlingen skildrer grundig all den deilige maten de fortærer, de lekre omgivelsene og de historiske detaljene på godset. Men hvor det ble av politiet, etter de plukket med seg liket, fikk vi ikke høre noe om. </p><p>Denne typen krim er ikke helt "my cup of tea", jeg klarer ikke å riste av meg at dette er Agatha Christie eller Lahlum for den del. Her er ingen egentlig spenning, men det er interessant å følge Julia, og jeg var nysgjerrig på hvem som kunne være morderen.</p><p>Neste bok i serien kommer ut allerede 28 mai i år, og heter <i>Jeg lukker øynene og ber</i>, den gleder jeg meg til.<br /><br /></p><p style="text-align: center;">Andre bloggere om boken: <a href="https://serieavhengig.blogspot.com/2023/12/jeg-kommer-til-finne-nkkelen.html">Elida</a> og <a href="https://hildes-bokblogg.blogg.no/jeg-kommer-til-a-finne-nokkelen-av-alex-ahndoril-spenning-krim-del-1-i-serie-med-julia-stark.html">Hilde</a></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://www.gyldendal.no/">Gyldendal</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt:2023</div><div style="text-align: center;">Sider: 288</div><div style="text-align: center;">Kilde: Lånt på biblioteket</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-43386884272398319502024-02-26T16:40:00.001+01:002024-02-26T16:40:21.812+01:00Ingenstedsøya - ny roman av Therese Aasvik<p>Forventningen var stor da jeg endelig satt med en fersk roman av Therese Aasvik i fanget. Jeg har lest bøkene hennes siden debuten i 2016, da hun imponerte storveis med <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2016/05/fie-faller-en-knallsterk-debutroman-fra.html">Fie faller</a>. Året etter kom <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2017/01/noe-skal-skje-av-therese-aasvik-en.html">Noe skal skje</a>, og min begeistring for boken fikk meg til å nominere den til Bokbloggprisen. Hun fulgte opp med <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2018/10/byer-uten-deg-av-therese-aasvik.html">Byer uten deg</a> og <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2021/08/boksen-gar-av-therese-aasvik.html">Boksen går</a> før hun i år har imponert meg igjen med Ingenstedsøya.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6nICKXDiWhbpoGEspkn4xAGjUvKeDlRcho-wwSHnZUGFxMGAvlJC_3DW2rusGhV9KpeNzHylyOKZxzXS6steBnnRuVq3Mbl3XsGu7308_4JPiB1b22FQk9-pqXYsxtlymR9rh1etP6u9VkMP8FI-l86X6IlkzBgWUCnEZVIwjr75gOk5CaLDqzZ82BrM/s2361/9788241961113.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2361" data-original-width="1594" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6nICKXDiWhbpoGEspkn4xAGjUvKeDlRcho-wwSHnZUGFxMGAvlJC_3DW2rusGhV9KpeNzHylyOKZxzXS6steBnnRuVq3Mbl3XsGu7308_4JPiB1b22FQk9-pqXYsxtlymR9rh1etP6u9VkMP8FI-l86X6IlkzBgWUCnEZVIwjr75gOk5CaLDqzZ82BrM/w270-h400/9788241961113.jpg" width="270" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #b45f06;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #b45f06;"><br />Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til?</span><p></p><p><span style="color: #b45f06;">Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen.</span></p><p><span style="color: #b45f06;">Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. </span></p><p><span style="color: #b45f06;">Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer.</span></p><p><span style="color: #b45f06;"><br />Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.</span></p><p>For en utrolig fin roman! Tora har flyttet tilbake til øya hvor hun har vokst opp. Her bor hun med sin mor og med datteren Maja på femten. Far til Maja hører vi bare om, men han er tilstede gjennom brakkevognen han satt fra seg på tomten for mange år siden.</p><p>Romanen er full av natur, et variert og yrende fugleliv, rev og annet småvilt, som lusker rundt på den frodige øya. Ved å fortelle om Maja og Tora sine problemer, med dette grønne bakteppet, vekket Aasvik to følelser i meg. Kontrasten mellom det naturlige og det "unaturlige", i form av utfordringene de sliter med. </p><p>Den stille roen som naturen byr på leste jeg også som en flukt eller en redning i forhold til det utfordrende samværet som lå og lurte der Maja egentlig skulle vært, nemlig på skolen.</p><p><span style="color: #b45f06; font-size: medium;">Før hamret jeg på døra di år du ikke kom deg opp, hamret belønninger og ultimatumer om hverandre til de lå utenfor døra di som en eneste mos. Ingenting hjalp. Ingenting endrer noe når du har bestemt deg. Eller når du ikke klarer, da har du ikke noe valg. Det er det jeg må huske. Det er ikke et valg.</span></p><p>Mor og mormor har forskjellig innfallsvinkel til hvordan de mener Maja bør hjelpes. Mor vil så veldig gjerne få henne tilbake på skolen fortest mulig, mens mormoren mener Maja må få fred, og at "dette" til gå over av seg selv.</p><p>Som leser følte meg med dem begge, for en fortvilet situasjon de befinner seg i, de to menneskene som elsker Maja høyest i hele verden. Selv er jeg et "ta deg sammen-menneske", men har av annenhåndserfaring forståelse for hvor vanskelig Maja har det. </p><p>Det er alt for mange som lider av skolevegring, dette er en utfordring samfunnet må ta på alvor. Foreldre og lærere har ikke kunnskap til å vite hvilken metode som fungerer best, hvis vi med "best" mener hurtigst. </p><p>Det er ikke tvil om at romanen engasjerte meg. Situasjonen karakterene befinner seg i er håpløs, men Therese Aasvik skriver med en snert av humor, som gjør at historien ikke føles helt håpløs. <br /><br /></p><p style="text-align: center;">Jeg anbefaler gjerne Ingenstedsøya videre ⚄<br /><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://www.vigmostadbjorke.no/">Vigmostad Bjørke</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 211</div><div style="text-align: center;">Kilde: Leseeksemplar</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-320774534293185822024-02-25T08:10:00.000+01:002024-02-25T08:10:08.310+01:00Eden - ny flott roman fra islandske Audur Ava Òlafsdòttir<p>Eden er ikke mitt første møte med denne islandske forfatteren. Det er i år ti år siden jeg med begeistring leste <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2014/06/stiklingen-av-audur-ava-loafsdottir.html">Stiklingen</a>, og etter det har jeg kost meg med <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2018/03/arr-av-islandsle-audur-ava-olafsdottir.html">Arr</a> (som hun ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for i 2018) og <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2022/12/svaner-blir-ikke-skilt-av-audur-ava.html">Svaner blir ikke skilt</a>, så det er ikke rart at jeg jublet da jeg fikk øye på en ny tittel fra denne forfatteren.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuCgmiD77YkoYfQBODtBTRAP2cN5_rrjLeaFrLiDvmvZ84kjWOsy8BQ7O83qgUdDwNilonau1ttMqbTwC67A_eSvbBKrw1ksaG3R4nUvtY-KsfADBkZJF0CcDnlgcS6YKJUApM3aVmNqHLckV7U44w7yEuariZnnEW5QZtHIaejiZ8cT1Qi85PXJ8qCFI/s2492/EDEN_forside.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1571" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuCgmiD77YkoYfQBODtBTRAP2cN5_rrjLeaFrLiDvmvZ84kjWOsy8BQ7O83qgUdDwNilonau1ttMqbTwC67A_eSvbBKrw1ksaG3R4nUvtY-KsfADBkZJF0CcDnlgcS6YKJUApM3aVmNqHLckV7U44w7yEuariZnnEW5QZtHIaejiZ8cT1Qi85PXJ8qCFI/w253-h400/EDEN_forside.jpg" width="253" /></a></div><span style="color: #0c343d;"><span style="font-size: large;">Forlaget om handlingen: </span><br />Møt Alba. Singel språkviter med fast jobb på universitetet. Bereist og belest med livet på stell. <br /><br />Eller? <br /><br />Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. </span><p></p><p>Eden utmerker seg spesielt på flere måter, og siden mye av handlingen dreier seg om språk, er dette en liten perle for oss som synes språk er interessant.</p><p>I tillegg til å høre om språkforskning, fonologi, etymologi og setningslære, er hovedpersonen innom generasjonsskiftet i litteraturen i forelesningene sine. </p><p>Ja, for hun jobber på universitetet og foreleser i språkvitenskap, det vil si i begynnelsen av historien, gjør hun det. Her skjer det mye. Via 5-6 tema-tråder som utvikler seg gjennom hele romanen, </p><p>Alba har et nært forhold til sin far, som er støttende i alt hun gjør. De er oppriktig interessert i hverandres drømmer, noe jeg oppfattet som forfriskende nytt. Mor døde for seks år siden, det lille som ble sagt om dette, understreket heftigheten i Albas følelser rundt morens død. Hun har også en søster, som har det motsatte temperament av hovedpersonen, fordømmende og anklagende som hun hele tiden er.</p><p>Det er refleksjoner rundt flyskam som gjør at Alba kjøper den store landeiendommen med en forfallen hytte på. Hun skal plante 5600 bjerketrær for å kompensere for de fire flyturene hun har måttet ta, i forbindelse med jobben. Dialoger rundt plastforurensing og vannforbruk, er med på å gjøre dette til en, klimabok.</p><p>Romanen går fort frem, her er det lite grubling over skal/skal ikke og like lite detaljer rundt kjøp og salg. Alba bare gjør det hun har satt seg fore, og når hun bestemmer seg for ikke å rive, men å restaurere huset på tomten, blir hun kjent med den seksten år gamle Danyel som har innvandret fra et ukjent land, sammen med sin onkel.<br /><br /></p><p><span style="color: #0c343d; font-size: medium;"><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span>Jeg sto på gressflekken og holdt i halen til en mus som jeg hadde fantet inne i huset, og så meg rundt etter en bergsprekk jeg kunne slippe den nedi, da det dukket opp en setning fra en artikkel som jeg hadde lest forleden, og som lød slik: <i>Språket er det viktigste redskapet i menneskets jakt på makt.</i> Det fikk meg til å tenke på at selv om jeg jobbet med å passe inn ytringer og følelser i et grammatisk system, så var jeg ikke alltid like god på å få tanker og ord til å passe sammen. Det er både merkelig og ulogisk at en mus skulle vekke den slags tanker hos meg, og enda mer spesielt at jeg straks etterpå begynte å tenke på å bygge opp en steinmur.</span></p><p><br />I tillegg til undervisningsjobben på universitetet, leser Alba korrektur for to forlag. Gjennom hele romanen hører vi om en av bøkene hun jobber med, og den vinglete forfatteren som stadig endrer navn på boken sin. Jeg humret godt av refleksjonene rundt det å korrigere feil, uten å falle for fristelsen å rette på innholdet.</p><p>Det er mye humor i denne boken, som er skrevet på en lavmælt måte uten dramatikk av noe slag. Romanen er handlingsdrevet til tusen, tematikken som dreier seg om klimakrisen er nennsomt flettet inn, og taler sitt klare språk, uten å lage dramatikk ut av det. </p><p>Dette er historiefortelling på sitt aller beste, og med poetiske overskrifter og mye luft, flyter lesingen veldig lett. Audur Ava Òlavsdòttir fengslet meg aldeles med betraktningene sine, og ikke minst med måten romanen er skrevet på, så Eden blir nok en av bøkene jeg leser i 2024 som jeg ikke vil glemme så lett.<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">Eden anbefales på det varmeste</span> ⚅</p><p style="text-align: center;"><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://www.pax.no/">Pax</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2022/på norsk 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 208</div><div style="text-align: center;">Oversatt av: Tone Myklebost</div><div style="text-align: center;">Kilde: Leseeksemplar</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-28150563450957605312024-02-24T15:56:00.000+01:002024-02-24T15:56:17.411+01:00Lucia av Bernard Minier - ny serie!<p>Jeg har fulgt forfatterskapet til den tidligere tolleren Bernard Minier siden han debuterte med <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2017/05/hvis-helvete-var-av-is-av-bernard-minier.html">Hvis helvete var av is</a>. Denne gangen er det ikke Martin Servaz som er hovedpersonen men Lucia Guerrero. De syv bøkene i den forrige serien var skikkelig spennende og veldig bra skrevet, så jeg så frem til starten på en helt ny serie, med forventning. </p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjofIzLKXWH74uPyglPkPy5g3yH9M2oxmA5xQ06w97SudKU9W_AVHrWYy5-PVxfwKLl58sLnGJHEMITjY4_gkh1IviKpVcLkoWVRX2ZC47uA3ZXrsQMsrs9MXwOCwRlo3802Q_7CD0Nlny8od8sQTt-pdQsXRskXCc1rT5YYPm5yvuwSbaR0d3d2HO6C1s/s2492/Lucia.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1571" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjofIzLKXWH74uPyglPkPy5g3yH9M2oxmA5xQ06w97SudKU9W_AVHrWYy5-PVxfwKLl58sLnGJHEMITjY4_gkh1IviKpVcLkoWVRX2ZC47uA3ZXrsQMsrs9MXwOCwRlo3802Q_7CD0Nlny8od8sQTt-pdQsXRskXCc1rT5YYPm5yvuwSbaR0d3d2HO6C1s/w253-h400/Lucia.jpg" width="253" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #7f6000;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #7f6000;"><br />I en fjellside utenfor Madrid finner etterforsker Lucia Guerrero sin nærmeste kollega drept og korsfestet, i en scene som ligner et renessansemaleri fra Golgata.</span><p></p><p><span style="color: #7f6000;">Samtidig komme en gruppe kriminologistudenter ved universitetet i Salamanca, Spania, på sporet av en seriemorder som har operert i det skjulte i flere tiår, når de avslører et grusomt mønster på åstedene.<br /></span><span style="color: #7f6000;">Ondskap og terror kobles med kunst og mytologi, med det moderne Spania som bakteppe, i denne nye serien fra Frankrikes største krimforfatter.<br /></span><span style="color: #7f6000;">Konfrontert med sin egen fortid og sin egen største frykt, avdekker Miniers hovedperson Guerrero en sannhet mer skremmende og ufattelig enn både hun og noen andre kunne forestille seg.</span><br /><br />I åpningsscenene til denne krimmen bøtter regnet ned, det er mørkt så det er ikke enkelt for Lucia Guerrero og sjefen hennes Pena å se noe som helst, når de ankommer dette åstedet.</p><p>Raskt hanker de inn en person, som skal vise seg å bestå av flerfoldige personligheter. En av dem er skikkelig ekkel, og etterforskerne mistenker at det kan være ham som står for ugjerningen de etterforsker.</p><p>Samtidig blir vi kjent med en gruppe med kriminologistudenter, som sammen med professor Salomon Borges har utarbeidet et program ved hjelp av AI genering. Ungdommene jobber hardt og når detaljer fra dette nye mordet legges inn, står de foran et gjennombrudd i forskningen sin.</p><p>Etter disse to innledningene skrur Minier spenningsnivået opp to knepp, men det går samtidig litt på troverdigheten løs. Lyden av skritt i mørket, Lucia som lokkes (eller ble hun jaget..) ned i en trang sjakt, mørke ukjente omgivelser, i en jakt som kan ende fatalt. Uten våpen har hun på en innskytelse lagt i vei på egenhånd, noe hun i stor grad gjør i denne boken.</p><p>Ugjerningsmannen leker med politiet, hva etterforskningsgruppen gjør når Lucia og professor Borges driver og etterforsker på egenhånd vites ikke, men radarparet drives fra skanse til skanse, inspirert av ledetråder de blir lokket med.</p><p>Kunst-, litteratur- og bibelhistorie er bakteppet som handlingen spilles opp mot. Ovid og hans metamorfose spiller en viktig rolle, når drapsgåten skal løses. Blindspor i form av noen skikkelig ekle karakterer, forsøker jevnlig å lure leseren til at morderen er funnet, men nei ikke før på slutten avsløres det hvem det er.</p><p>Miljøet og stemningen Minier skriver frem er gjenkjennelig fra den forrige serien, også det at det er mye vold, og vi i perioder befinner oss på øde steder. Men, jeg stusser over skrivemåten (har han brukt en vikar?) </p><p>Litteratur, historie, teater og opera, det er det jeg fyller livet mitt med, også når jeg ikke leser bøker, men her ble overfloden av referanser som en klisjè å regne. I samme boks vil jeg legge forsøkene på å innføre mulige gjerningsmenn, og de tilgjorte skumle scenene. Dette ble for overtydelig for min smak.</p><p>Det var spennende å bli kjent med 1. betjent Lucia Guerrero. Persongalleriet i historien er også noe jeg satt pris på ved boken, men plottet var som "en god idè" som ble litt for raskt tastet ned. Minier greier å holde morderens identitet skjult til det siste, det skal han ha, men jeg håper å la meg synke dypere inn i handlingen, i neste bok i serien.<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><i><b><a href="https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/02/lucia-av-bernard-minier-heftig-start-pa.html">Artemisias Verden</a> har også blogget om boken, les gjerne omtalen hennes!<br /><br /></b></i></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://aschehoug.no/">Aschehoug</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt på norsk: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 404</div><div style="text-align: center;">Kilde: PDF fra forlaget</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-49039820661854332582024-02-23T12:54:00.000+01:002024-02-23T12:54:30.377+01:00Ugress - tegnet roman av Keum Suk Kendry-Kims<p>Jeg har ikke vært noen tegneserieleser siden barndommens Donald, men i de siste årene har jeg fått øynene opp for denne kunstformen. Ugress føyer seg inn i rekken av noen virkelig godt tegnede romaner, som jeg har lest de siste årene. <br />Keum Suk Gendry-Kims har gitt ut åtte tegneseriebøker, og er oversatt til 15 over språk. Ugress er hennes andre utgivelse på norsk, den første Ventetiden, kom i 2023.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrFWRUT78ZrjMzykm3kXYa17o5azeBlJYgB9nUME8XKoZKcsxiXHt4c0ntZRcOOOHw_i2EURY03BK3kg6c1zrTztpe1-5STQ7Qhpv3D1lT3GoqhakGDzOwHUZYbhfXY7U-BD6jJX4niWRIz_mKLlKRJQ1FWTmRxd90Q9WRnh11WSM8SrFn9JQK6qlYpws/s2652/Ugress.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2652" data-original-width="1920" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrFWRUT78ZrjMzykm3kXYa17o5azeBlJYgB9nUME8XKoZKcsxiXHt4c0ntZRcOOOHw_i2EURY03BK3kg6c1zrTztpe1-5STQ7Qhpv3D1lT3GoqhakGDzOwHUZYbhfXY7U-BD6jJX4niWRIz_mKLlKRJQ1FWTmRxd90Q9WRnh11WSM8SrFn9JQK6qlYpws/s320/Ugress.jpg" width="232" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #38761d;">Forlaget om boka: </span></span><span style="color: #38761d;"><br />Ugress forteller historien om koreanske Okseon Yi, som blir bortført og tvunget inn i prostitusjon av det japanske militæret under andre verdenskrig. </span><p></p><p><span style="color: #38761d;">Vi følger Okseon fra hun er et barn i Korea på 1930-tallet, og gjennom de fryktelige opplevelsene hennes som ung jente under den japanske okkupasjonen. </span></p><p><span style="color: #38761d;">Tegneserien er basert på Keum Suk Gendry-Kims intervjuer med den virkelige Okseon Yi og gir et uhyre sterkt innblikk i de personlige omkostningene av krig og konflikter.</span></p><p><br /></p><p>Woao, dette var heftige greier! 55 år etter hun ble tvunget til å forlate hjemlandet, tok Okseon Yi endelig den to timers flyturen tilbake til Korea. Det var et TV-program i god "Tore på sporet" stil, som fokuserte på trøstekvinner som ble etterlatt i Kina, som fikk i stand denne reisen.</p><p>Historien starter i Busan i 1934, Okseon Yi er en liten jente som jobber og sliter, passer småsøsken og lager mat, mens hun drømmer om å få gå på skolen. Det er den umulige storebroren hennes som er den privilegerte. Mye sult og elendighet fikk noen år senere, moren hennes til å selge henne. De sendte henne vekk under dekke av at hun skulle få gå på skole.<br /><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0QalLP_ELx-A6zMxz2iqF6gyuxv7Wh6uuLEFnShtfX9RfHJXVje80sYgNOUcLkHi4tAfFhmIOTbXY6V3560Qg6X75pKsAyXG0HkyLgP2KWrAp_CPqzj7q-2Qtbthwr8-brKblpSBARWVpdHj4HJr4QmLDTTlVnL55SLzmB6DIqL9m0NBG939lwmh4LZE/s550/Ugresstynn.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="280" data-original-width="550" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0QalLP_ELx-A6zMxz2iqF6gyuxv7Wh6uuLEFnShtfX9RfHJXVje80sYgNOUcLkHi4tAfFhmIOTbXY6V3560Qg6X75pKsAyXG0HkyLgP2KWrAp_CPqzj7q-2Qtbthwr8-brKblpSBARWVpdHj4HJr4QmLDTTlVnL55SLzmB6DIqL9m0NBG939lwmh4LZE/s16000/Ugresstynn.jpg" /></a></div><br /><p>Hun kom til et sted hvor ti jenter ble holdt fanget, de fikk alle japanske navn, og ble forbudt å snakke koreansk sammen. Historien som fortelles er av det hjerteskjærende slaget, hvor barn blir voldtatt som dyr av soldater, foran øynene på vennene sine.<br /><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_xhaxk519bTf5_tJRFUStukuya7kA4H6yxVce-OIBKFKeFG5yw-OcATcYPsqUooPBprc5cwiaF0SOShUfi_mW8-3mEoXT0Vk1qZz1slP1XGfZIq6EQcpjX1zDaVIduNNh_N0hWXmtOkENvQsrs71-lypm2jsSuIM1Q7x2N3xOEeGSsl-JcCQvimOEbSw/s550/Ugressbred.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="350" data-original-width="550" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_xhaxk519bTf5_tJRFUStukuya7kA4H6yxVce-OIBKFKeFG5yw-OcATcYPsqUooPBprc5cwiaF0SOShUfi_mW8-3mEoXT0Vk1qZz1slP1XGfZIq6EQcpjX1zDaVIduNNh_N0hWXmtOkENvQsrs71-lypm2jsSuIM1Q7x2N3xOEeGSsl-JcCQvimOEbSw/s16000/Ugressbred.jpg" /></a></div><p><br />Samtidig som vi lærer Okseon Yi, og de andre jentenes historie å kjenne, kan en også plukke opp litt krigshistorie, detaljer som jeg aldri har hørt om fra de mange bøkene jeg har lest fra krigssoner. Andre verdenskrig begynner og slutter, og en del av handlingen er viet atombombene som ble sluppet 6 august over Hiroshima og 9 august 1945, over Nagasaki.<br /><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfoqYUPxLHlfS5Dc3EWNapGb0cjGLSj6pq4nhXHJxCtWVfqmoF7etF-09zWSTJBR5FJOjRQQRVfVz9BSppX3SLKh-Cj0iS2jt575lztRcnzBz00_G_YpSte_Vpyj5T2uWnOSehGjp6IbFg88y_skwzLiJXNfSB6e6xzouOWlwPo5NPELSPBt9JMdKDOIs/s550/hodeskaller.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="300" data-original-width="550" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfoqYUPxLHlfS5Dc3EWNapGb0cjGLSj6pq4nhXHJxCtWVfqmoF7etF-09zWSTJBR5FJOjRQQRVfVz9BSppX3SLKh-Cj0iS2jt575lztRcnzBz00_G_YpSte_Vpyj5T2uWnOSehGjp6IbFg88y_skwzLiJXNfSB6e6xzouOWlwPo5NPELSPBt9JMdKDOIs/s16000/hodeskaller.jpg" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcr3rhKFqd3YS17tE1TLniIm5amxJaNBizBUAsp0XJRZUwcr90OHgm5FSc5A61nYC9MP-Dr8ODuCR9AbwTRhctTf_nsv7cSXMULxMKFwgVe9L3GkI5eIez3lrW0PiPg3x0jpSlyJz_1v_WefruPQwF2CEgr1BXC6A2FotNg5FIyq-nDEhOFam_RCK1ZTw/s550/hypi.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="350" data-original-width="550" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcr3rhKFqd3YS17tE1TLniIm5amxJaNBizBUAsp0XJRZUwcr90OHgm5FSc5A61nYC9MP-Dr8ODuCR9AbwTRhctTf_nsv7cSXMULxMKFwgVe9L3GkI5eIez3lrW0PiPg3x0jpSlyJz_1v_WefruPQwF2CEgr1BXC6A2FotNg5FIyq-nDEhOFam_RCK1ZTw/s16000/hypi.jpg" /></a></div><p><br /></p><p>Historien er veldig vond å lese, men lærerik og en fin kunstopplevelse. Keum Suk Kendry-Kims` illustrasjoner fortjener at leseren tar seg tid til å studere dem, for detaljene er mange og byr på sterke følelser. Mye overlates til leserens tolkninger, her er det ingen overdrivelser som skal fange inn den som leser, det greier de få ordene, fakta som deles og ikke minst tegningene, helt uten hjelp.</p><p style="text-align: center;"><b>Ikke lest en tegnet roman enda? da vil jeg absolutt anbefale deg Ugress</b> ⚅</p><p><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://www.pax.no/">Pax</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt på norsk: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 480</div><div style="text-align: center;">Oversatt av: Jarne Byhre</div><div style="text-align: center;">Kilde: Leseeksemplar </div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-14748849275448665212024-02-22T00:17:00.000+01:002024-02-22T00:17:35.586+01:00Skallebank av Randi Fuglehaug<p>Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittstående krimroman i serien hvor journalisten Agnes Tveit er hovedpersonen. Etter å ha besøkt Ekstremsportveko i Fallesjuke og Vossajazz i Tonedød, er vi i Skallebank tilbake på Voss, denne gang en annen årlig begivenhet i bygda, nemlig Smalahovesleppet.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf4dssrTeSRXSdBEseHY8mQTlVBjrIjZRRyYmk_5PVA9NN03Li4GV6SK8vce8bk8yNDRbreXDxQZRCMhn0hqqyPpSVUWFMgHPLnyZkfWylodV8ETSg7KOY4aTNhL92skGZ3fzcVxaNVBojelUpMrCzZ2coMCDVzK610puhjdz-KUs8PLEYjmNpN2Kk1GA/s2551/skallebank-coverimage-9788248933151-org.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2551" data-original-width="1630" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf4dssrTeSRXSdBEseHY8mQTlVBjrIjZRRyYmk_5PVA9NN03Li4GV6SK8vce8bk8yNDRbreXDxQZRCMhn0hqqyPpSVUWFMgHPLnyZkfWylodV8ETSg7KOY4aTNhL92skGZ3fzcVxaNVBojelUpMrCzZ2coMCDVzK610puhjdz-KUs8PLEYjmNpN2Kk1GA/w255-h400/skallebank-coverimage-9788248933151-org.jpg" width="255" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #990000;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #990000;"><br />Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.</span><p></p><p><span style="color: #990000;">Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. </span></p><p><span style="color: #990000;">Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?</span></p><p>Forlag: <a href="https://kagge.no/">Kagge</a><br />Utgitt: 2024<br />Sider: 315<br />Kilde: PDF fra forlaget</p><p><br />Som så ofte før hadde jeg ikke sjekket handlingen før jeg startet å lese, så jeg fikk meg et herlig sjokk da jeg kom til haugen av smalahover som skulle svies av.</p><p>Agnes sin kjæreste gjennom mange år har pakket legekofferten og tutlet seg tilbake til Oslo. Grunnen var Agnes sin utroskap med VG journalisten Jan Erik Åkervold, som nå stikker av med Ingeborg, Agnes sin eneste venninne på Voss. </p><p>Agnes Tveit er et oppkomme av gode idèer når det gjelder å komme først på åstedet til en mulig nyhetssak for avisa Hordaland. Denne gangen er det bare henne og et par tagale bønder som får øye på menneskehodet blant alle sauehodene som skal forberedes, før den store Smalahovefestivalen.</p><p>Etter å ha fått et skikkelig scoop på trykk, blir hun så full av seg selv, at hun ser for seg en glitrende fremtid som nyhetsanker på TV Hun drømmer om store mediehus som kniver om henne, på grunn av alle krigstypene hun tryller frem, både lokalt og internasjonalt. </p><p>Hun har en god venn i det lokale politiet, Viktor "silen" Vormedal. Som kallenavnet tilsier, han lærer aldri å holde kjeft, og igjen forteller han Agnes detaljer fra etterforskingen som hun lover å holde tett om. He, he... som om hun greier det. Hun er løssluppen med det hun vet, noe som i denne historien gjør at hun føler seg truet, av noen som lusker i skyggene.</p><p>Bakgrunnen for ugjerningen avdekkes etter hvert. Her lærer vi den avtroppende ordføreren å kjenne, vi hører om kolleger som er mannssjåvenister og om mobbing i heradsstyresalen. Igjen byr Fuglehaug på artige scener fra det rurale miljøet på Voss, med mye sladder og hvisking i krokene.</p><p>Skallebank utpreger seg i forhold til de to andre bøkene, med mer humor, både i scenene og i språket. Jeg småhumret meg gjennom boken og ristet oppgitt på hodet av Agnes flere ganger, som også i denne boken drikker for mye (derav tittelen), men har det nå for travelt til å tenke på mat hele tiden (som i de to andre bøkene). Plottet henger godt sammen og er troverdig, det er Kripos som etterforsker drapet, så det hører vi ikke mye om, men Agnes finner ut litt av hvert hun også. </p><p>Når det kommer til spenning så er vel de tiltenkte spenningstoppene litt for åpenbare til at det blir nervepirrende. Som da Agnes tar taxi hjem fra Viktor, og de plukker opp en mann på veien som de kjører hjem først. Da er skrekken min mer knyttet til en taxiregning på 2300 kroner, enn den mystiske bilen som står parkert utenfor huset hennes, når hun kommer hjem.</p><p>I likhet med de to andre bøkene i denne serien, så er det ikke over "before the fat lady sings". Ny tematikk som presenteres sent, gir historien en uventet utgang, men det var forfriskende å komme vekk fra sladder og odelsproblematikk. </p><p><span style="font-size: medium;">Jeg ser med stor forventning frem til neste bok, for denne serien, blir bare bedre og bedre ⚄</span></p><p style="text-align: center;"><a href="https://henningbokhylle.blogg.no/skallebank-av-randi-fuglehaug.html">Henningbokhylle</a> har også blogget om boken ☺</p><p style="text-align: center;"><br /></p><p style="text-align: center;">*********<br /><br /></p><p>Siden jeg fant de to første bøkene i serien på Storytel, lyttet jeg meg gjennom dem i forkant av at jeg leste Skallebank. </p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieiib2ofvTiY6TjeFP9ZBOjahX9TradT8xmt5QKgmiM7SGrY-tU7ayT_4ZxUg9lZb_rE-gW4KfZYn6Y4CQDT8230d4-UMfu6u3kd4SganQD6PWrYadY2pMB-vzlnUa_XH_A_xaUVnLilrMl6WmB1AVYb8bvDsFvaiqZHsN3OCbbck8XYukES9Xw_-EslM/s640/fallesjuke.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieiib2ofvTiY6TjeFP9ZBOjahX9TradT8xmt5QKgmiM7SGrY-tU7ayT_4ZxUg9lZb_rE-gW4KfZYn6Y4CQDT8230d4-UMfu6u3kd4SganQD6PWrYadY2pMB-vzlnUa_XH_A_xaUVnLilrMl6WmB1AVYb8bvDsFvaiqZHsN3OCbbck8XYukES9Xw_-EslM/w200-h200/fallesjuke.jpg" width="200" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #990000;">Forlaget om boken: </span></span><span style="color: #990000;"><br />Ein fallskjermhoppar dundrar i bakken framfor hundrevis av sjokkerte tilskodarar under Ekstremsportveko på Voss. Undersøkingar viser at fallskjermen til den omkomne småbarnsmora Veslemøy Liland er tukla med, og drapsalarmen går.</span><p></p><p><span style="color: #990000;">Tidlegare VG-reporter, no heimflytta lokalavisjournalist Agnes Tveit vaknar opp frå ein yrkesmessig dvale då ho begynner å leite i si eiga ungdomstid etter svar. </span></p><p><span style="color: #990000;"><br />Snart oppdagar ho at den vakre vestlandsbygda skjuler mange mørke hemmelegheiter.</span></p><p>I denne første boken om Agnes Tveit er der Ekstremsportveko på Voss som får oppmerksomhet. Jeg likte godt måten boken er skrevet på, jeg følte litt moderlig omsorg for hovedpersonen, og frydet meg over den behagelige stemmen til Siren Jørgensen som leser. Jeg gikk rett over til neste bok i serien da jeg var ferdig.</p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://kagge.no/">Kagge</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2020</div><div style="text-align: center;">Sider: 397</div><div style="text-align: center;">Kilde: Storytel</div><p></p><p><br /></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicf4og9pfFbRbHJbrsfPqH_dtGi1DhXLuOA-_NJLfxnqKtqX-TZjUEpoSKpy54KRLm9vyt_67yrZbr48VU3QXTx-HwBkWqZQMw72LnrfmX057RRtmxfBpxoHobclCPVgOlMYAOXV1vM69aVBDneA3hnfYUtdTYOrQ5-8xxaFsNs0mMpWXmIrqzHTaRfpI/s640/toned%C3%B8d.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-size: x-small;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicf4og9pfFbRbHJbrsfPqH_dtGi1DhXLuOA-_NJLfxnqKtqX-TZjUEpoSKpy54KRLm9vyt_67yrZbr48VU3QXTx-HwBkWqZQMw72LnrfmX057RRtmxfBpxoHobclCPVgOlMYAOXV1vM69aVBDneA3hnfYUtdTYOrQ5-8xxaFsNs0mMpWXmIrqzHTaRfpI/w200-h200/toned%C3%B8d.jpg" width="200" /></span></a></div><span style="color: #134f5c;"><span style="font-size: large;">Forlaget om handlingen: </span><br />Etterforskinga rykker idylliske Voss ut av påskefreden, og den eigenrådige journalisten Agnes Tveit hamnar midt oppi eit livsfarleg drapsmysterium.</span><p></p><p><span style="color: #134f5c;">Saksofonisten Marta Tverberg fell død om berre minuttar etter at ho har halde ei flammande tale med kritikk av både jazzmiljø og festival. Seks hundre tilskodarar i salen er vitne til dramaet – blant dei mange som har hemmelegheiter den omdiskuterte divaen ikkje lenger kan røpe.</span></p><p>I denne boken driver ikke Agnes Tveit oppsøkende virksomhet som journalist. Hun skriver bok, og som i den forrige boken hvor Ekstremsportveko vil ha seg frabedt kritikk, så er det nå Vossajazz som har den samme holdningen. Heldigvis har historien mange innfallsvinkler, og hvem som står bak hvilke hendelser, holders skjult helt til det siste. </p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://kagge.no/">Kagge</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2022</div><div style="text-align: center;">Sider: 354</div><div style="text-align: center;">Kilde: Storytel</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-26633966983330604012024-02-19T19:26:00.001+01:002024-02-19T19:37:23.123+01:00En måtte nok ha vært der av Thomas Korsgaard<p>Dette er den tredje og avsluttende boken i trilogien om Tue. Jeg har lest <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2023/04/hvis-det-skulle-komme-et-menneske-av.html">Hvis det skulle komme et menneske</a> og <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2023/09/en-dag-vil-vi-le-av-det-bok-2-om-tue-av.html">En dag vil vi le av det</a> etter hvert som de har kommet ut, og likte dem godt. Klassereise har vært det overordnede temaet i disse bøkene, men det er mer utpreget i de to første, enn i denne siste.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmP7q7Pmje2gzIz7o6flNpoJh79x9_s1UZQyD4L47CUM6hH_J9MHB6FWMrLKUSUzWWDnkEIFnfBu-RuCz7_dgviReve8N9If-Ce-wSAu7igIaRzwDpy40oA2RAQC1rpWlq42FM5zd7Hi86FRdOrK99Lcqap3xJ2140CnIAtP7E3fbAawLcbS22BsqsY1E/s2492/9788234710964_org%20(1).jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1594" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmP7q7Pmje2gzIz7o6flNpoJh79x9_s1UZQyD4L47CUM6hH_J9MHB6FWMrLKUSUzWWDnkEIFnfBu-RuCz7_dgviReve8N9If-Ce-wSAu7igIaRzwDpy40oA2RAQC1rpWlq42FM5zd7Hi86FRdOrK99Lcqap3xJ2140CnIAtP7E3fbAawLcbS22BsqsY1E/w256-h400/9788234710964_org%20(1).jpg" width="256" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #4c1130;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #4c1130;"><br />Romanen starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» </span><p></p><p><span style="color: #4c1130;">Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. </span></p><p><span style="color: #4c1130;">Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til. </span></p><p>I løpet av de fem månedene som har gått, siden han rømte fra foreldregården på Jylland og endte opp i København, har Tue bodd på tre forskjellige hybler. Når en betrakter Tues oppførsel, så kan en nesten forstå hvorfor han til stadighet blir kastet ut.</p><p>Men, er det Tues feil at han ikke har den sosiale kodeksen inne? Han er det vi kan kalle "white trash", oppvokst i fattigdom på landsbygda i Danmark, fullt opptatt med å dukke unna farens slag. Tatt oppvekstmiljøet i betraktning, er det nesten litt underlig at han er så pass "streetsmart", som han er.</p><p>Kreative innspill gjør at han skaffer seg tak over hodet og mat i magen, de første døgnene etter han blir kastet ut. Så overtaler han kollegaen Victoria, til å la ham få sove på sofaen hos henne og moren. Moren liker Tue godt, og han får ganske så frie tøyler i den flotte toppleiligheten deres, midt i sentrum. </p><p>Så langt koste jeg meg med boken, men jeg satt og kjente på at den var litt "tannløs" i forhold til de to forrige bøkene. Handlingene hans kommer som på rams, men til tross for situasjonen han befinner seg i, og de ubehandlede traumene han bærer på, så er det forsvinnende lite følelser her.</p><p>Så møter han Lauritz og i et forsøk på å innynde seg hos ham, inviterer han ham opp til seg, uten å si at leiligheten ikke er hans. På forhånd har han flyttet vekk møbler, tatt ned bilder og fjernet alle de feminine sporene etter damene som bor her. Det første besøket går greit, og hans overmot innhenter ham. Det er også nå jeg synes historien begynner å bli ulidelig, for det ligger i luften at han skal bli tatt skikkelig på fersken av eieren.</p><p>Jeg vil at denne avsluttende boken også skal handle om klasse, men jeg føler ikke at den gjør det. Tue er nå bare en sleiping som uten tanke for de som faktisk hjelper ham, tar seg fryktelig til rette. Klasse handler jo om å utvikle seg, komme lengre enn foreldrene, få til noe, men her greier ikke Korsgaard å fange meg inn i det universet.</p><p>Thomas Korsgaard skriver ut i fra egen oppvekst, det har han aldri lagt skjul på. Derfor er det vanskelig å si at dette ikke er troverdig. Boken er lettlest, og har du lest de første to bøkene i trilogien, bør du få med deg denne også, til tross for mitt elendige terningkast ⚂<br /><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://bonnierforlag.no/">Bonnier</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 237</div><div style="text-align: center;">Kilde: PDF fra forlaget</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-80763241523636656222024-02-15T18:08:00.001+01:002024-02-19T12:36:33.534+01:00Skyggeadvokaten av Eva J. Stensrud<p>Dette er Eva J. Stensrud sin debut som kriminalforfatter. Noen kjenner henne kanskje fra romanserien Storgårdsfolk, som har vært veldig populær. Nå prøver hun seg på krim, og i mine øyne er dette mer enn et forsøk, for dette er en superspennende og uforglemmelig historie.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfUkv00VyaYmBcWJWmfrDXM-vYbNDrhj-1l7COwen8bz_xSkVI4Z4FVewnmOL5Q5C0QDm7wHcwEmAB2EUdqOv9Flv4qElDbqCeOKP-ZH6Npkbwnvsh-WaUKw_I5qTgi23jn-uzRpuYYcR9uZ4A_MQsb6ClwHF7rIMWEpNfYSyCPi38qABdTyBjEVayq2I/s2492/Skyggeadvokaten.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1583" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfUkv00VyaYmBcWJWmfrDXM-vYbNDrhj-1l7COwen8bz_xSkVI4Z4FVewnmOL5Q5C0QDm7wHcwEmAB2EUdqOv9Flv4qElDbqCeOKP-ZH6Npkbwnvsh-WaUKw_I5qTgi23jn-uzRpuYYcR9uZ4A_MQsb6ClwHF7rIMWEpNfYSyCPi38qABdTyBjEVayq2I/w254-h400/Skyggeadvokaten.jpg" width="254" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #073763;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #073763;"><br />Skyggeadvokaten er en dagsaktuell og altoppslukende kriminalroman. Bakteppet er Khomeinis maktovertakelse i Iran i 1979, som tvinger en norsk ambassaderåd i Teheran og hans iranske kone på flukt, sammen med medlemmer av hennes familie.</span><p></p><p><span style="color: #073763;">Mange år senere treffer vi flyktningene igjen i Norge i 2017, i og utenfor et iransk eksilmiljø. De har utdannet seg til leger og advokater, lever sammen med nordmenn, eller uten. En dag blir en iransk kvinne fra dette miljøet, Anna, funnet død i sitt hjem på Nesodden, og mistanken rettes mot mannen hun en gang forrådte. På grunn av koblingen til Iran blir etterforskningen et samarbeid mellom overbetjenten i Kripos, Asbjørn Skar, og PST-etterforskeren Liv Lindemann. Men er det egentlig i fortiden svaret på drapsgåten ligger?</span></p><p>Da jeg satt meg ned med denne romanen for første gang, skulle jeg bare lese litt før frokost. Handlingen fengslet meg til de grader at dagens første måltid kom på et uvanlig sent tidspunkt. </p><p>I prologen er vi i den unge republikken Teheran i 1979, hvor Ayatolla Khomeini tar strupetak på det iranske folket. Major Omar Rashid i IRGC er broren til Anna, og nå vil han gifte henne bort til en gammel inkontinent mann, noe hun setter seg sterkt imot. </p><p>Diplomaten Hans Os jobber på den norske ambassaden, og i åpningsscenen er han og kona Gulbahar stresset, fordi de ikke får tak i familien til kona. Det som ikke skulle skje, skjer. De er for sent ute og finner familien massakrert i sitt hjem. Bare ti år gamle Elias blir reddet, og han tar de med seg til Norge. </p><p>Uten bruk av adjektiv og superlativer greier Stensrud å skrive frem et fargerikt bilde av landet og situasjonen karakterene befinner seg i. Det føltes som om miljøet omsluttet meg der jeg satt trygt i sofaen og leste, og det er godt gjort, sånn før frokost.</p><p>Så tar historien oss med frem til nåtiden, som utspiller seg i 2017. Gulbahar er 60 år og ektemannen Hans Os ti år eldre. Elias er ikke hjemme men den alkoholiserte kona hans Susanne er i huset på Svartskog, sammen med Gulbahar og Anna, en venn fra som flyktet sammen med dem i sin tid.</p><p>Anna forlater dem og går hjem til seg selv, og det er når hun er alene hjemme om natten, at noen bryter seg inn og tar livet av henne.</p><p>Det går fem dager før de finner liket av Anna, da er kriposetterforsker Asbjørn Skar på plass, sammen med et kobbel av teknikere og etterforskere. PST kobles fort inn, og nå blir vi kjent med Liv Lindemann, en medarbeider med en historie som i begynnelsen bare ligger og ulmer under overflaten.</p><p>Kollegaen Per Fjetre kommer med en ufin tilnærming ved kaffemaskinen, og leseren kan ane hva traumet til Liv kan bestå av. Men, det skal komme mer, for Liv bearbeider fremdeles traumet etter en hjerteskjærende opplevelse. </p><p>Hun har avslått forskeren Shaadi Amadi sin søknad om oppholdstillatelse, og nå blir det tatt ut sivilt søksmål i denne saken. Maria Ekeberg er advokat og jobber med menneskerettigheter, Elias Farnoush er også advokat, og disse to kommer til å jobbe med ankesaken til Amadi. (Litt kryptisk, men jeg vil ikke røpe for mye)</p><p>Herfra og ut er dette en thriller av dimensjoner, som tar oss med til Iran og de lite humane forholdene i et fengsel i Teheran. Scenene som gjenspeiler leveforholdene i fengselet, som ingen slipper ut av, er veldig levende skildret, det er bare til å klamre seg til boken. </p><p>Handlingen tar oss med tilbake til Norge, og nå er det ikke bare Annas drap Kripos og PST skal finne ut av. De jobber dag og natt for å nøste opp i floken av informasjon, og finne ut av motiv og gjerningsperson. </p><p>I tillegg til et høyt spill med internasjonal kobling, er relasjonene mellom karakterene godt bygget ut, med følelser og relasjoner på tvers. Skyggeadvokaten er et hurtigtog av en thriller, med interessante miljøer, og et plott som vekket nysgjerrigheten min fra første side. Her er mye dramatikk, men handlingen har også tematikk som ga hodet litt å jobbe med underveis.</p><p><br /></p><p></p><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">Jeg håper Eva J. Stensrud holder seg til krim heretter,</span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">for dette er krim jeg gjerne leser mer av</span> ⚄<br /><br /></div><div style="text-align: center;">Sjekk gjerne <a href="https://henningbokhylle.blogg.no/skyggeadvokaten-av-eva-j-stensrud.html">Henningbokhylle</a> sin flotte omtale!</div><div style="text-align: center;"><br /></div><p></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://cappelendamm.no/">Cappelen Damm</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 496</div><div style="text-align: center;">Kilde: PDF fra forlaget</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-10638816777501012082024-02-13T06:49:00.000+01:002024-02-13T06:49:53.678+01:00Djevelpakten av Max Seech<p>Djevelpakten er den tredje boken i denne serien, som utspiller seg i Helsinki. Jeg har latt meg fengsle av de to andre, så selv om jeg hadde fått litt nok av krim i det siste, kunne jeg ikke motstå å ta den med meg hjem, da jeg spottet den i bibliotekets hylle med bøker på 10 dagers lån. Ikke angret jeg heller, dette er virkelig en spennende serie!</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiilHrKepxuAVa6emMMr5Dg_oAnvjqQfc55492Wpux1qEo_gycsdoN0RNwhur_nj0NOi6unIqALKVMHMYGedq0fBIP1dkqWoHUY0F4D3SUlZi16MyRJtP9ZApas_Mb4gNJ_QYP_m2bYuYnZfTFbU9DGjecZf2FwJ2yEaGCAvkydDKKfkRwuLUzCvDQgYEY/s394/Djevelpakten.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="394" data-original-width="256" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiilHrKepxuAVa6emMMr5Dg_oAnvjqQfc55492Wpux1qEo_gycsdoN0RNwhur_nj0NOi6unIqALKVMHMYGedq0fBIP1dkqWoHUY0F4D3SUlZi16MyRJtP9ZApas_Mb4gNJ_QYP_m2bYuYnZfTFbU9DGjecZf2FwJ2yEaGCAvkydDKKfkRwuLUzCvDQgYEY/w260-h400/Djevelpakten.jpg" width="260" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #20124d;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #20124d;"><br />Den kjente finansmannen og industrimagnaten Eliel Zetterborg blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i Helsingfors. Det finnes ingen tegn til innbrudd og det eneste mulige sporet politiet finner i den usedvanlig strøkne boligen, er flere tusen bittesmå puslespillbrikker.<br /></span><span style="color: #20124d;">Få dager tidligere, har det veldige Zetterborg-konsernet meldt om store nedbemanninger, så politiet retter først søkelyset mot noen av de mange, illsinte ansatte. Men snart viser det seg at flere mennesker er i stor fare - hvordan henger dette sammen med Zetterbergs død?</span><p></p><p><span style="color: #20124d;">Jessica Niemi overlater etterforskningen til sine kollegaer, i alle fall offisielt. Men da det skjer flere drap, trekkes også hun inn en sak som tvinger fram en konfrontasjon med hennes egne minner og demoner. </span></p><p>Leser du først <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2021/04/heksejakt-av-max-seeck.html">Heksejakt</a> og deretter <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2022/03/jenta-under-isen-av-max-seeck.html">Jenta under isen</a> vil du ha en ganske god forståelse for hva det er Jessica Niemi er så redd for i denne boken. Men, det handler ikke bare om henne, så langt derifra. </p><p>Persongalleriet i denne serien er formidabelt, her er det ingen fargeløse pappfigurer, men mennesker med personligheter, tanker og følelser. Forfatteren bruker ikke mange ordene på å få frem dette livlige bildet av karakterene sine heller.</p><p>Niemi er permittert i historiens begynnelse, med et ødelagt håndledd (ref. forrige bok) så sjefen Helena Lappi gir Jusuf Pebble, som også er Niemis gode venn, anledningen til å være etterforskningsleder for første gang. Han er ikke den eneste som får muligheten til å blomstre i denne historien, en vennligsinnet krimvri jeg sjelden møter på.</p><p>Det er et lite mysterium etterforskerne i Helsinki blir presentert for, en død mann på sitt eget stuegulv, med en kniv i brystet, men det var ikke knivhugget han døde av. Sønnen sitter utenfor og venter på sin far, og livvakten/sjåføren gjør det samme, så hva som har skjedd her er ikke godt å si. </p><p>I tillegg finner politiet et 2000-biters puslespill, som de snart ser har noe med saken å gjøre. Piler med usynlig blekk fører dem også til et gammelt fotografi av tre venner.</p><p>Handlingen er lineær, etterforskingen pågår faktisk bare i overkant av ett døgn, men i en spennende bihistorie får vi høre om en utløsende hendelse, som skjedde 30 år tidligere. </p><p>Jessica Niemi kjenner etter hvert noen puste henne i nakken, så hennes personlige mareritt med ritualmordene for et år siden, får hun heller ikke fred for i denne boken. (kanskje i neste?)</p><p>Djevelpakten er en handlingsmettet krim helt uten dødpunkter. Her er ingen ekle scener, men noe creepy smyger seg rundt de mange hendelsene gjennom hele historien. Seech bruker ikke mye plass på å skildre landskap og miljøer, så han avslører ikke mye om Helsingfors. </p><p>Språket er korthugd, helt uten metaforer og annet som kan ta fokus vekk fra det som faktisk hender. Det er helt tydelig at forfatteren er veldig glad i karakterene sine og viser med sine skildringer av krimavdelingen, at det er mulig å ha et godt arbeidsmiljø i en etterforskning.</p><p>Handlingen går opp, mysteriet får sin løsning, ikke noen av dem jeg hadde sett for meg underveis, men det kom ikke helt ut av det blå heller. </p><p>I oktober i fjor ble Djevelpakten vinneren av Glassnøkkelen, for beste nordiske krim i 2022. Jeg skjønner godt hvorfor, og anbefaler gjerne Djevelpakten videre ⚄<br /><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://aschehoug.no/">Aschehoug</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2021/på norsk 2023</div><div style="text-align: center;">Sider: 445</div><div style="text-align: center;">Kilde: Biblioteket</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-70390168333884903392024-02-11T11:25:00.002+01:002024-02-11T11:25:37.852+01:00Fritt vilt - ny Alsakerkrim fra Agnes Lovise Matre<p>Fritt vilt er bok nummer 4 i serien om politistasjonssjef Bengt Alvsaker og de andre etterforskerne i Hardanger. Jeg har fulgt Agnes Lovise Matres forfatterskap siden debuten i 2012 med <i>Stryk meg over håret</i>. Den og thrilleren <i>Kledd naken</i> er sterke historier, mens de fire siste er mer tradisjonell krim.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivP6vbtzRGEhjBEDgbGED3Ln3hbZISup7xt1RYZtFJkxYXSZaue98BHw-qGCAyvSeYNbh5tnuBF-tm52RX3Jm8TixEa978pFBeZy2w3b5FNPcd3T2l4aTkl4RlFC8ci2IJPmvCfnlripfHNWlYiHvSh0ZFMiUF_3JMexx_EtPaI65Rc2E6WWMT6xy7K3U/s630/fritt%20vilt.webp" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="630" data-original-width="400" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivP6vbtzRGEhjBEDgbGED3Ln3hbZISup7xt1RYZtFJkxYXSZaue98BHw-qGCAyvSeYNbh5tnuBF-tm52RX3Jm8TixEa978pFBeZy2w3b5FNPcd3T2l4aTkl4RlFC8ci2IJPmvCfnlripfHNWlYiHvSh0ZFMiUF_3JMexx_EtPaI65Rc2E6WWMT6xy7K3U/w254-h400/fritt%20vilt.webp" width="254" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #0b5394;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #0b5394;"><br />En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.</span><p></p><p><span style="color: #0b5394;">Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.</span></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://www.gyldendal.no/">Gyldendal</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 286</div><div style="text-align: center;">Kilde: Leseeksemplar</div><p>Gjensynet med alltid hardtarbeidende Bengt Alsaker føltes godt. Vi blir tidlig minnet på hans fortid som morløs og barnløs, og hvordan at dette har endret seg for ham, etter at moren og Thomas sent kom inn i livet hans. Nå har han også en samboer & kollega, som ser ut til å holde den lille familien sammen. </p><p>Alsakers litt spesielle familiekonstellasjon ser ut til å speile samfunnet i Øystese, hvor vi befinner oss, for her er det ganske mange dysfunksjonelle familier, som skulle fått seg litt hjelp. Menneskene snakker ikke sammen, gamle griser menger seg med alt for unge jenter, og ingen av ungdommene ser ut til å være ærlige med sine egne foreldre, eller hverandre for den saks skyld.</p><p>Den kalde årstiden preger historien, med mye snø, sprengkulde og lammet infrastruktur. Selv om historien er av det mørke slaget, så får vi heldigvis noen glimt av idyllen, som de landlige områdene i Hardanger tross alt, også rommer.</p><p>En prolog som får hjertet til å banke litt fortere, og et skummelt første kapittel, gir boken en pangstart. Han kan ikke ha vært særlig mørkredd, unggutten Oliver Grønnåsen som har påtatt seg jobben med å vaske svømmehallen alene klokken seks hver morgen. Han blir funnet drept, samtidig som savnetmeldingen på Angelica sendes ut. Det settes i gang en fullskala leteaksjon etter henne og mannskap blir hentet inn fra Bergen og Stavanger.</p><p>Nok om handlingen, her skjer det mye, og det er ikke slutt med dette. Dette er en klassisk politikrim, og det skjer mye på lensmannskontoret. Etterforskingen er tidkrevende og det er mange involverte, så dette opptar de fleste sidene. </p><p>Samtidig lærer vi bygda å kjenne, de lever litt mer synlig, disse menneskene som alle kjenner til hverandre, i motsetning til oss som bor i by, og knapt har hilst på naboen vegg i vegg. Læreren, presten, fastlegen og politiet, alle har relasjoner på tvers, noe som danner grunnlag for besnærende intriger. Mange av avhørene utføres hjemme i folks stuer, noe som bidrar til bygdefølelsen, og flere ganger lar politiet menneskene gå, hvis de selv sier at de ikke vil snakke. Får ikke håpe vi har så slappe politifolk i Bergen.</p><p>Fritt vilt er godt skrevet, men mye snikk snakk på politikammeret fikk meg til å falle litt av lasset av og til. For en utålmodig leser som meg, som ikke trenger å få det inn med teskje, er ikke repetisjoner noe å trakte etter. Det er det litt av her, men det må vel bli sånn når de planlegger avhør, gjennomfører og oppsummerer de samme detaljene.</p><p>Matre bruker et godt språk, med korte setninger og like korte kapitler. Noen fiffige vrier løfter kvaliteten på leseopplevelsen, som her hvor stemningen i rommet med få ord blir veldig tydelig:</p><p><span style="color: #0b5394; font-size: medium;">- Du var på festen hos Småbrekke, du også, sa Bengt til Alex. - Noen spesiell grunn til at du ikke har fortalt oss det?<br />- Dere spurte ikke, sa han og fortsatte å glo ned i mobilen sin. Linnea rykket til og krøp lenger opp i sofaen. Det lå en uferdig krangel i rommet, et oppgjør som hadde funnet sted før de kom. </span></p><p>Handlingen byr på lite fra etterforskernes privatliv, og det setter jeg pris på. Her er spenningstopper med jevne mellomrom, men ikke noen bestialske scener, så er du på jakt etter krim som ikke tar nattesøvnen fra deg, så er denne midt i blinken ⚃<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><a href="https://henningbokhylle.blogg.no/fritt-vilt-av-agens-l-matre.html">Les gjerne Henningbokhylle sin fine omtale!</a></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><br />Utgivelsene til Matre i rekkefølge, den første er en roman, så en thriller og de tre siste er krimserien hvor Bengt Alsaker er hovedperson. Til døden er Matres bidrag til serien som har handling fra hvert av de ti budene, en veldig bra serie det også.<br /><br /></p><p style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"></p><div style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px; text-align: center;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2013/02/jeg-har-lest-agnes-l-matre-sin-nydelige.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Stryk meg over håret</a></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px; text-align: center;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2015/09/kledd-naken-av-agnes-lovise-matre-en.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Kledd naken</a></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px; text-align: center;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2017/06/skinnet-bedrar-av-agnes-lovise-matre.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Skinnet bedrar</a></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px; text-align: center;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2019/05/iskald-en-ny-krim-fra-agnes-matre.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Iskald</a></div><div style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px; text-align: center;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2021/04/uvigslet-jord-av-agnes-lovise-matre.html">Uvigslet jord</a><br /><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2021/08/til-dden-av-agnes-lovise-matre.html">Til døden</a><br />Fritt vilt<br /><br /></div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-15233283112600923952024-02-08T18:46:00.001+01:002024-02-08T18:46:10.789+01:00Samiras død av Myriam H. Bjerkli<p>Jeg har fortsatt å lese Myriam H. Bjerklis bøker, etter jeg leste <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2017/07/lille-linerle-av-myriam-h-bjerkli.html">Lille linerle</a>, som var forfatterens krimdebut. Samiras død er den syvende boken i serien hvor Håkon Haakonsen har hovedrollen, og etter en leseopplevelse som bekrefter min begeistring, ser med glede og forventning frem til neste bok.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilgrLvpt1vOXeE0loFvjwViVYHKkYK-Q6A6k2b5szb_LQApOg5nVg8N2G4Ea0SW18ismA9vUN8ICxmuodJvB0K_dPv7o6x2uEAkXpR68mN6mEHR_WHm25WQP_v_ekK5Ra6MCBWSxgp1EYBl4s1j3da7QGuYww5Lp44KAv266L8Rdi7cM0U83_aAJ-XuYA/s2835/9788234718991_org.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2835" data-original-width="1949" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilgrLvpt1vOXeE0loFvjwViVYHKkYK-Q6A6k2b5szb_LQApOg5nVg8N2G4Ea0SW18ismA9vUN8ICxmuodJvB0K_dPv7o6x2uEAkXpR68mN6mEHR_WHm25WQP_v_ekK5Ra6MCBWSxgp1EYBl4s1j3da7QGuYww5Lp44KAv266L8Rdi7cM0U83_aAJ-XuYA/w275-h400/9788234718991_org.jpg" width="275" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #660000;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #660000;"><br />Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge. Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng? Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.</span><p></p><p>Forlag: <a href="https://bonnierforlag.no/">Bonnier</a><br />Utgitt: 2024<br />Sider: 269<br />Kilde: PDF fra forlaget</p><p>Samiras død har noe av det befriende usannsynlige over seg, som krim gjerne har, men det betyr ikke at historien bare er ren underholdning. </p><p>Gjennom heftige scener som skildrer desperate menneskers flukt fra krigsherjede land i Afrika, belyses forholdene som mange av flyktningene som bor i Norge, har levd under. </p><p>I tillegg dreier tematikken seg om den litt vanskelige hverdagsrasismen. Jeg sier vanskelige, for jeg er sikkert ikke alene om å tenke at den type tankegods eller holdninger som kommer frem her, ikke kan være særlig vanlig. Samtidig vet jeg etter å ha lest blant andre <span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 14.85px;">Sumaya Jirde Ali sine bøker, at hverdagsrasisme finnes og må tas på alvor!</span></p><p><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 14.85px;">Historien begynner med mobbing, en 8 år gammel gutt, blir mobbet på det groveste av to eldre gutter. Selv om dette er grusomt, så er det som kommer frem når vi lærer Sigrids bakgrunn å kjenne, mye vondere lesning. </span></p><p><span style="color: #660000; font-size: medium;">- Hold kjeft, ellers dreper jeg deg med en gang!<br />Hun tidde, holdt skrikene inne.<br />- Det er det du burde, sa Ibraham bak dem idet han puttet fyrstikkesken tilbake i jakkelommen. <br />- Jeg fatter ikke hvorfor vi skal drasse på henne.<br />Mohammad stirret ned på henne. I lyset fra den brennende varebilen bak ham så hun at han smilte.<br />Vi skal ikke det. Ikke mye lenger.</span></p><p><br />Historien har høy grad av dramatikk. En livsfarlig forbryter greier å rømme fra fengsel, tussekjøring som fører til en dødsulykke, kidnappinger og jeg vet ikke hvor mange drepte til slutt. </p><p>Samtidig som alt dette pågår, leser Håkon gjennom Mohammad og Sigrids vitneforklaringer fra rettsaken som fikk ham i fengsel for 8 år siden, og i en sekvens følger vi familien til Samiras flukt fra hjemlandet, via Kenya, Sør-Sudan og Libya før de endelig ankommer Italia og det etterlengtede Europa.</p><p>Som du sikkert skjønner dette er en krim helt uten dødpunkter, puste rolig får du gjøre en annen dag. Myriam H. Bjerkli greier på en besnærende måte å bygge plott av litt halvsannsynlig action, og dønn seriøs problematikk. Selv om jeg har lest flere av bøkene i serien, så har Håkon Haakonsen forblitt litt anonym. Frem til nå, for nå kommer jeg ikke til å glemme ham til neste bok.</p><p></p><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">Liker du lettlest krim som byr på samfunnsengasjement,</span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">så er dette boken for deg</span> ⚄</div><p></p><p style="text-align: center;"><br /></p><p></p><div style="text-align: center;">Klikk på <a href="https://www.norskeserier.no/serie/H%C3%A5kon%20Haakonsen">denne lenken</a> om du vil se alle bøkene i serien!</div><div style="text-align: center;"><a href="https://henningbokhylle.blogg.no/samiras-dod-av-myriam-h-bjerkli.html"></a><a href="https://henningbokhylle.blogg.no/samiras-dod-av-myriam-h-bjerkli.html">Henningbokhylle</a> har også blogget om boken ☺</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-19474498336511860442024-02-06T07:07:00.001+01:002024-02-06T07:07:19.516+01:00Skred av Sara Strömberg - bok 2 i serien om Vera Bergström<p>Da jeg leste <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/skygger-av-sara-stromberg-del-1-av.html">Skygger</a>, den første boken i denne serien, skjønte jeg ikke helt hvordan den boken vant pris for Årets beste krimdebut i 2021. Ryktene fortalte at bok nummer to er mindre langsom, og sannelig vant ikke Skred prisen for Årets beste svenske krimroman i 2022, så jeg kjørte på igjen med krim fra ødelandet i midt-sverige.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvO5G2-Xdgoh78U2TxdhUmWai5IJ21OF5G2t2w4hFWYdHUOuN1TcgSva03XM0C9TOoLeyXyM3_yfJUskpB-3gAxRwL4ybQSACt7yG24EA3XpvuGquGniRSLtz9UU09C5q5SPfi36Xy_V7HPVF7qL9-sTXjB3vL906Kj9CYWHle94WesaIaPMoXATlHZ98/s2551/skred-coverimage-9788248934851-org.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2551" data-original-width="1653" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvO5G2-Xdgoh78U2TxdhUmWai5IJ21OF5G2t2w4hFWYdHUOuN1TcgSva03XM0C9TOoLeyXyM3_yfJUskpB-3gAxRwL4ybQSACt7yG24EA3XpvuGquGniRSLtz9UU09C5q5SPfi36Xy_V7HPVF7qL9-sTXjB3vL906Kj9CYWHle94WesaIaPMoXATlHZ98/w259-h400/skred-coverimage-9788248934851-org.jpg" width="259" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #274e13;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #274e13;"><br />Sommeren regner bort i Åre, men gravemaskinene fortsetter å grave i fjellet for å bygge nye eksklusive feriehus. Når det går et alvorlig jordskred rives nye sår opp i det lille samfunnet, og mørke hemmeligheter kommer for dagen.</span><p></p><p><span style="color: #274e13;">Vera Bergström har fått tilbake jobben som lokalreporter i Jämtlandsposten og forsøker å stille politikerne til ansvar for jordskredet. Samtidig, på en gate i Stockholm, blir et armbånd funnet, som tilhører den savnede sauebonden Jonte Andersson. Hvorfor dukker armbåndet opp i byen nå, når han forsvant på fjellet for nesten to år siden? Vera begynner å grave i saken, og etter hvert som brikkene faller på plass, skrider en skremmende sannhet fra fortiden fram, som snart vil innhente alle involverte.</span></p><p>Historien åpner med jordskredet som har gitt navn til denne kriminalromanen. Vera bivåner det hele, og som journalist i Jämtlandsposten, får hun førstehåndskjennskap til en artikkel med fet overskrift.</p><p>Etter hvert befolkes historien av noen usympatiske karakterer. Den sleske tv-verten Claes of Sandberg har tatt turen med familien til Åre, og vi møter skiesset Leif Tronde som er en av dem som profiterer på utbyggingen av skiområdet. At flere veier, butikker, hoteller og skiressorter går hardt ut over naturen, det er selvsagt, og i denne serien greier Strömberg å veie opp de økonomiske vinningene mot ødeleggelsene, på en troverdig måte.</p><p>Vera bor i en liten leilighet på toppen av den nedlagte stasjonsbygningen på Ånn, 537 meter over havet, mens barndomshjemmet hennes har blitt hytta til en nordmann, som sjelden er der. Ungdomsvennen Thomas har dradd til Argentina for å danse, og hun innrømmer for seg selv at hun savner ham, på mer enn en måte. </p><p>Vi får høre om venninner som har forlatt hjembygda og samtidig som fraflyttingen har vært merkbar, øker turismen i området. Eksemplene på hva det gjør med lokalsamfunnet er mange, og i tillegg hører vi om samer som sloss for å beholde beitemarkene sine, og hvordan dyrkbar jord forsvinner inn i utbyggingen av skiresorten som Årebygda har blitt.</p><p>Det er ikke tvil om at forfatteren er glad i miljøet hun skriver om, for skildringene av foreninger, dugnader og tilstelninger er gjort med kjærlighet. Romanen er full av levende karakterer, med personlighet som speiler hvilket samfunnslag de kommer fra. Her er hunder som knurrer og sauer som breker hysterisk, med dette lydsporet er det ikke vanskelig å se for seg det som skjer.</p><p>Forsvinningen til Jonte Andersson tar ikke så mye plass i historien, kanskje det er fordi dette ikke er en politikrim? Jeg har lovet meg selv å slutte å skrive at krim må være spennende, dette blir siste gangen. Neste gang jeg uten å ville det, leser en "slowcrime" skal jeg la være å blogge om den. Nå står det jo "kriminal<u>roman</u>" på boken, så jeg kan ikke klage, og som roman er boken veldig god, derav de fire prikkene på terningen ⚃</p><p><br /></p><p style="text-align: center;"><a href="https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/01/skred-av-sara-strmberg-nydelig.html">Les gjerne den fine omtalen til Artemisias Verden☺</a></p><p></p><div style="text-align: center;">Forlag: <a href="https://kagge.no/">Kagge</a></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2024</div><div style="text-align: center;">Sider: 425</div><div style="text-align: center;">Kilde: Lånt på Bookbites</div><p></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-68981708804859503322024-02-04T00:19:00.002+01:002024-02-04T00:19:57.199+01:00Det kom et brev fra München av Håkan Nesser<p>Dette er den åttende boken i serien om politietterforsker Gunnar Barbarotti og hans kollega og samboer Eva Backman. Jeg har fulgt serien, og likt alle bøkene hittil. Når det gjelder jul og corona er jeg fint ferdig med begge deler akkurat nå, men denne gangen ble jeg advart, og noen prinsipper må en ofre for å få lese den nyeste historien om Gunnar Barbarotti.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKecBj1dvyqM5yDj8t7IzA7A5FhMi7bPQnArx35yCUGkcZLWPbJWlJkqgu4diXzjlq3PL3Wev64oDWj-T7RXIDGxM7YU4i2sLbytBc03xfDCE90e2uyJuOwlypP8JVUX3cSeIbp-Qyn4bQ_ri2FTVp7ocRvObhLyghfqCcAM8kOvADcXZ-ncsTqaB1a_8/s400/21923840.bilde.1705355439.n.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="256" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKecBj1dvyqM5yDj8t7IzA7A5FhMi7bPQnArx35yCUGkcZLWPbJWlJkqgu4diXzjlq3PL3Wev64oDWj-T7RXIDGxM7YU4i2sLbytBc03xfDCE90e2uyJuOwlypP8JVUX3cSeIbp-Qyn4bQ_ri2FTVp7ocRvObhLyghfqCcAM8kOvADcXZ-ncsTqaB1a_8/w256-h400/21923840.bilde.1705355439.n.jpg" width="256" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #0c343d;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #0c343d;"><br />Det er jul, pandemiåret 2020, og den kjente kunstneren Ludvig Rute inviterer alle søsknene sine til julefeiring i det avsidesliggende Sillingbo, til tross for alle restriksjoner. </span><div><span style="color: #0c343d;"><br /></span></div><div><span style="color: #0c343d;">Det er noe han vil fortelle dem. De har ikke sett hverandre på mange år, og stemningen er spent. Det blir ikke bedre av at det skjer et mord på julaften.</span><p></p><p><span style="color: #0c343d;">Paret Barbarotti-Backman får saken og begynner etterforskningen som i snøvær og pandemiens skyggeside nesten minner om en gammel britisk krimfortelling. I alle fall innledningsvis. Finnes det en ekstern gjerningsmann, eller kan det være en i familien? </span></p><p></p><p></p><p><br />Det var ikke noe problem å la prinsippene fare, når det gjelder denne historien. Jeg digget hvordan Nesser har bygget ut et godt utprøvd Agatha Christie konsept, nemlig det lukkede roms mysterium, og hvordan han smurte godt på med klisjèer.</p><p>Innledningsvis presenteres vi for de fire søsknene Rute. Ludvig, den verdensberømte og styrtrike billedkunstneren som bor på Rivieraen, inviterer de tre andre til å tilbringe noen juledager i huset han har lånt på det avsidesliggende stedet Sillingbo i nærheten av grensen til Norge. </p><p>Filosofidosenten Leif lever alene i Sundsvall, Lars tar med seg sin kone Ellen fra Oscarshamn og Louise har sin datter Linn på 25 år, med seg fra Stockholm. Legger vi til Ludvigs livsledsager, så er de syv stykker i det nedlagte og oppussede skolehuset, fra forrige århundre. </p><p>Etter introduksjonen av karakterene forteller Ludvig legenden om lærerinnen som jobbet på skolen i mange år, og datteren hennes. Dette utvikler seg til en skikkelig spøkelseshistorie.</p><p>Ludvig kaller søsknene sine til et møte, ingen røper overfor de tre andre, hvilken overenskomst de har fattet, derfor blir stemningen blant de syv drastisk endret. Jeg røper vel ikke mye når jeg sier at det skjer et mord den påfølgende natten. Etterforskerne som er nærmest til å rykke ut, befinner seg 6 mil fra Sillingbo, nemlig Gunnar Barbarotti og Eva Backman. </p><p>Før vi har kommet så langt er mange frø sådd. Leseren får virkelig være med å løse gåten, for underveis får vi vite mye om karakterene som kan utløse motiv for ugjerningen som blir begått.</p><p>Etter å ha skvist meg gjennom en håndfull ulidelig kjedelig svensk krim, fikk jeg tilbake troen med denne boken. Ja, plottet er langsomt og nei, boken er ikke full av action og grufulle scener, men allikevel holdt handlingen meg på pinebenken. Interessen min ble vekket fra første side og nysgjerrigheten på hvordan alt henger sammen, slapp aldri taket. Det som gjorde at smilet mitt strakte seg fra øre til øre da jeg leste, var begeistringen jeg følte, over oppbyggingen, språket og humoren. </p><p>Hvordan Nesser greier å få et tragisk familiedrama eller etterforskning som står i stampe, til å bli så underholdende, det er meg en gåte. Halvveis i boken samles endelig hele etterforskningsgruppen for første gang, inklusiv monsieur sjefen Stig Stigman, som har dummet seg ut og tatt en tur til Gran Canaria og fått en golfball i hodet. Gunnar Barbarotti vet ikke hvor han skal gjøre av latteren sin:</p><p><span style="color: #0c343d; font-size: medium;">Ti dager av det nye året var gått, til og med helligtrekongersaften var overstått, og det fanes intet lys i den lange tunnelen som het januar måned. I hvert fall kunne ikke Gunnar Barbarotti oppdage noe. <br /> Det måtte i så fall være kulen.<br /> <i>Drapet på Ludvig Rute</i>, innledet Stigman, og reddet med disse ordene Barbarotti fra den farlige skoggerlatteren. <i>Det har gått mer enn to uker, og etterforskningen står like stille som en pyramide. En pyramide, si fra hvis jeg tar feil.</i> <br /> <i>Korrekt,</i> sa Barbarotti etter noen sekunders taushet. <i>Eller tankevirksomheten hos en full nynazist. Det finnes ikke et fnugg av tekniske bevis, og ingen har stått frem og påtatt seg skylden.</i></span><br /></p><p><span><br />München blir nevnt for første gang når kapitlet handler om Linn, den 25 år gamle datteren til Louise. Hennes kjæreste Dieter vil ha henne hos seg i München og han frir til henne. Linn vil dette, men moren oppfører seg så rart, så hun tviler. Hva var det egentlig de snakket om den juleformiddagen?</span></p><p><span>Etterforskningen virker låst, men saken og boken får en logisk og ryddig avslutning. Dette er ingen hardkokt krim, men et briljant fortalt mysterium som engasjerte. Nesser holder kortene tett til brystet, men jeg kan røpe at jeg var inne på noe, ganske tidlig i historien.</span></p><p><span><br /></span></p><p></p><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">Det kom et brev fra München er velskrevet til tusen</span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;">- jeg anbefaler den gjerne videre ⚅</span></div><br /><p></p><div style="text-align: center;"><span style="color: #0c343d;">Forlag: <a href="https://www.gyldendal.no/">Gyldendal</a></span></div><div style="text-align: center;">Utgitt: 2023</div><div style="text-align: center;">Sider: 368</div><div style="text-align: center;">Kilde: Lånt på biblioteket</div></div>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-10977300241962015932024-02-03T15:37:00.000+01:002024-02-03T15:37:55.844+01:00Stormberget av Liza Marklund<p>Stormberget er siste del i Liza Marklunds kritikerroste og bestselgende «Polarsirkelen»-trilogi, med handling fra Stenträsk i Norrbotten, like ved polarsirkelen. Marklund vokste selv opp i dette området, og bruker historiene hun hørte på den tiden i handlingen. Jeg har lest <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2021/12/polarsirkelen-av-liza-marklund.html">Polarsirkelen</a> og <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2023/03/kallmyren-av-liza-marklund.html">Kallmyren</a> og lot meg fascinere over det originale plottet rundt hovedpersonens kone. </p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1o0dAQAsDoGp3BYCJ8A1662tw1dtrzDsRX6G3A1G3CJ_fBo_Vj-tkqYMuypjCNX2NDR7fuT8_cz0jVzjKmfepVbp2rf0r3AtJdGzNp9pSQjZmkgYNPNK0JwH5mCC4QYBF97r4hJBK22NU7SW86P0SLnijRf49DoEEBq39mOlXuM63vtQncs9mrjxuEE0/s630/Stormberget.webp" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="630" data-original-width="400" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1o0dAQAsDoGp3BYCJ8A1662tw1dtrzDsRX6G3A1G3CJ_fBo_Vj-tkqYMuypjCNX2NDR7fuT8_cz0jVzjKmfepVbp2rf0r3AtJdGzNp9pSQjZmkgYNPNK0JwH5mCC4QYBF97r4hJBK22NU7SW86P0SLnijRf49DoEEBq39mOlXuM63vtQncs9mrjxuEE0/w254-h400/Stormberget.webp" width="254" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #b45f06;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #b45f06;"><br />Under midtsommerfeiringen i Stenträsk flyter en kropp opp i Kallmyren. Det antas at det er Wiking Stormbergs druknede kone som endelig er funnet. Men mennesket i myra viser seg å være en mann, og han har ikke druknet. Kroppen hans har blitt festet til bunnen av myra med en stake gjennom hjertet, som en vampyr.</span><p></p><p><span style="color: #b45f06;">For Wiking betyr funnet en svimlende reise tilbake til hans egen familiehistorie. Til slutt vet han ikke hva som er sannhet og hva som er løgn, hvem som egentlig er hva – eller hvem han selv er.</span></p><p>Forlag: <a href="https://cappelendamm.no/">Cappelen Damm</a><br />Utgitt på norsk: 2024<br />Sider: 272<br />Kilde: Lånt på Bookbites</p><p><br />Nerven som denne siste og avsluttende boken i trilogien startet med, ansporet meg til iherdig lesning, men dessverre dabbet det av. Det mest dramatiske som skjer i denne <strike>kriminal</strike>romanen er at Wiking Stormberg har vært kreftsyk, og at hans kjæreste er i ferd med å avrunde forholdet deres.</p><p>I retrospektiv, i en av de mange hoppene tilbake i tid, får vi høre om sjelsettende opplevelser i Stormbergslekten, både personlige og ting som har med utbygging av natur å gjøre. Vi er ofte tilbake i tid, helt til 1948, da Karin, Wikings mor var bare 2 år. Vi hører om hvordan arbeidet med å lage en stor demning som skal sikre strømforsyning i området, gjør at mennesker og natur blir tvunget bort med vold.</p><p>Den økende spenningen i verden i, tiden rundt Cuba-krisen skildres godt. De mange hemmelighetene rundt den lokale robotbasen, som også sønnen til Wiking, Markus jobber på, og prøvesprengninger av atomvåpen, gir anslaget til litt nerve i historien.</p><p>Det er ikke tvil om at dette er den avsluttende boken i trilogien, for her nøstes alle tråder sammen. Marklund gir oss i tillegg en innføring i hva som skjer med karakterene etter at serien er ferdig, mer endelig enn det blir det vel ikke.</p><p>Siden jeg ga de to første bøkene i trilogien fire på terningen er det ingen vei utenom treeren denne gangen. Den innviklede slektshistorien til hovedpersonen var interessant, men hører bedre hjemme i en historisk roman. Jeg skal ikke være den som klager over at boken jeg har lest ikke er den jeg ønsket å lese, men merkelappen krim må da bety noe? Jeg forslår en merkelapp på coveret, som advarer mot "slow-crime", men det selger vel ikke bøker, og så er jo smaken som kjent, som baken ☺<br /><br /></p><p style="text-align: center;"><a href="https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/01/stormberget-av-liza-marklund-punktum.html">Artemisias Verden har en fin omtale av boken!</a></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-89177454422614556362024-02-01T07:48:00.000+01:002024-02-01T07:48:13.751+01:00Februar av Johan Lindvall<p>Februar er romanen som gjorde Johan Lindvall til forfatter. Som klangen av navnet røper, er Lindvall svensk, men han bor i Oslo og skriver på norsk. Av yrke er han komponist og musiker og har i tillegg utdannelse fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.</p><p><span style="font-size: large;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZTidbzCl027E3RGM_Zw2aYR64gu-gVJyhu-l66WY7PEnFXRZsvy_6vPbQy_D8ZbkXjLNcaivyuhKBaXCfqd07u4fSIYVUKRnwI-bdh1Q8VpAapbcixVHhnhRi1zdiA_sNKhj-M9p23RdmGeMgRTq_o4BGZry73dVzJY7i3r_cI06ifMbrsdC4MmvzfEI/s2551/JL__Februar__forside.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2551" data-original-width="1642" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZTidbzCl027E3RGM_Zw2aYR64gu-gVJyhu-l66WY7PEnFXRZsvy_6vPbQy_D8ZbkXjLNcaivyuhKBaXCfqd07u4fSIYVUKRnwI-bdh1Q8VpAapbcixVHhnhRi1zdiA_sNKhj-M9p23RdmGeMgRTq_o4BGZry73dVzJY7i3r_cI06ifMbrsdC4MmvzfEI/w258-h400/JL__Februar__forside.jpg" width="258" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><span style="color: #4c1130;">Forlaget om handlingen: </span></span><span style="color: #4c1130;"><br />Forholdet med Malin tar slutt, og bruddet setter i gang en kaskade av minner hos Johan. Han minnes barndommen på gården utenfor Göteborg, den døde moren, familien, forelskelser, og tiden som student i Oslo. </span><p></p><p><span style="color: #4c1130;">Hvem er han, og hvem kunne han ha blitt? Går det an å opprettholde relasjoner til andre når man ikke klarer å holde orden på sitt eget liv? </span></p><p><span style="color: #4c1130;">Februar er en fri, assosiativ fortelling om savn, sorg og kjærlighet.</span></p><p><span>Forlag: <a href="https://www.kolonforlag.no/">Kolon</a><br />Utgitt: 2023<br />Sider: 164<br />Kilde: Leseeksemplar</span></p><p><br /></p><p>Da jeg leste åpningsscenene i denne romanen tittet både Jon Fosse og Virginia Woolf frem, og sa takk for sist til meg. Bevisstheten til hovedpersonen strømmer ut, og mangelen på punktum gjorde at det var bare til å klamre seg fast. </p><p>Februar røsker litt i følelsene mine, da jeg leste "jeg feiret jul i Berlin en gang" tenkte jeg først, å så gøy. Men så forsto jeg hvorfor, og det var ikke like kjekt lengre. Sånn holder historien leseren i ørene, en har ikke før sluppet ut pusten, og tenkt, nå er det trygt, også smeller han til med en bit av historien, som får meg opp på tå igjen.</p><p>Når han ganske tidlig i historien forteller om moren sin, reflekterer han rundt ensomhet: </p><p><span style="color: #4c1130; font-size: medium;">Hun snakket om å flytte til Middelhavet, bo i et hus ved en strand og sitte på en balkong og se på havet, og det medførte vel en annen type ensomhet, en ensomhet som ikke var et resultat av et nederlag, men konsekvensen av et valg, og det skjedde ingenting, hun lærte seg ikke fransk... </span></p><p>Det handler om å vokse opp i en turbulent familierelasjon, om ensomhet og utenforskap, og ikke minst om skammen over å ikke ringe en gammel mormor.</p><p>Romanen er skrevet i et mollstemt språk, ordvalg og måten setningene flyter sammen på, er absolutt blant det beste jeg har lest. Det samme vil jeg si om oppbyggingen av historien, hvordan hele bildet ikke viser seg, før alle bitene i puslespillet er på plass. </p><p>Det er en nydelig liten perle av en roman Johan Lindvall debuterer med, og jeg håper inderlig at han er i gang med en ny bok ⚄</p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7723087704644571894.post-28078915380590155062024-01-31T19:35:00.004+01:002024-02-01T07:49:24.433+01:00Oppsummering av lesemåneden januar<p>Da var første lesemåned i 2024 over, og jeg oppsummerer som vanlig hva jeg har lest og hvilke kulturelle sprell jeg har gjort i inneværende måned. Snøen har lavet ned i Bergen, som i de fleste steder i landet vårt i januar, det har vært artig men slitsomt, og jeg var glad da alt sammen regnet vekk. </p><p><span style="font-size: large;">Dette leste jeg i januar:</span><br /></p><ol style="background-color: white; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.85px;"><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/august-blue-av-deborah-levy.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Debora Levy - August Blue - <b><span style="color: red;">4</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/1001-lesesirkel-ben-lerners-roman-1004.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Ben Lerner - 10:04 - 1001 bok - <b><span style="color: red;">5</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/skrapanatta-av-lars-mytting.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Lars Mytting - Skråpånatta - <b><span style="color: red;">5</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;">Jon Fosse - Melancholia I - <b><span style="color: red;">4</span></b></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/dag-fra-natt-av-vidar-sundstl.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Vidar Sundstøl - Dag fra natt - <b><span style="color: red;">6</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/1001-lesesirkel-jm-coetzee-sin-roman.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">J.M. Coetzee - Langsom mann - 1001 bok - <b><span style="color: red;">4</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/skygger-av-sara-stromberg-del-1-av.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Sara Strømberg - Skygger - <b><span style="color: red;">4</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/blind-hevn-av-bjrn-bakken.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Bjørn Bakken - Blind hevn - <span style="color: red;"><b>5</b></span></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/1001-lesesirkel-henry-james-roman.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Henry James - Tommeskruen - 1001 - <b><span style="color: red;">4</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;">Mohlin og Nystrøm - Det siste livet - <b><span style="color: red;">5</span></b></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/1001-lesesirkel-jennifer-egans-roman.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Jennifer Egan - Bølle på døra - 1001 - <b><span style="color: red;">4</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/stamina-bok-3-i-thomas-baggers.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Thomas Bagger - Stamina - <b><span style="color: red;">5</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/den-andre-moren-av-tina-amodt.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Tina Åmodt - Den andre moren - <b><span style="color: red;">5</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/a-isbade-blant-fjellene-av-karin.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Karin Härjegård - Å isbade blant fjellene - <b><span style="color: red;">4</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/ddelig-makt-av-kjell-ep-hurum.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Kjell E.P. Hurum - Dødelig makt - <b><span style="color: red;">5</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;">Bjarte Breiteig - Mine fem år som far - <b><span style="color: red;">4</span></b></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/vennligheten-av-john-ajvide-lindqvist.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">John Ajvide Lindqvist - Vennligheten - <b><span style="color: red;">5</span></b></a></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;">Sara Strömberg - Skred - <b><span style="color: red;">4</span></b></li><li style="color: #333333; margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/01/hjertegress-av-johanna-mo.html" style="color: #336699; text-decoration-line: none;">Johanna Mo - Hjertegress - <b><span style="color: red;">3</span></b></a></li><li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2024/02/februar-av-johan-lindvall.html"><span style="color: #333333;">Johan Lindvall - Februar - </span><b><span style="color: red;">5</span></b></a></li></ol><div><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="color: #333333;"><span style="font-size: 14.85px;"><br /></span></span></div><p><span style="font-size: large;">Romaner: 13<br />Krim: 7</span></p><p>Oy, det var ensformig lesing det! Som oftest har jeg minst 4-5 kategorier på en måned. Jeg har lest fire av de tolv 1001-bøkene, starter sterkt som jeg pleier. Nå er det om å gjøre å holde koken til jeg er i mål. Jeg låner mye bøker på biblioteket, og i januar har det kommet flere bøker samtidig, så det hopet seg uvanlig mye opp med krim på månedens leseliste. Jeg lager ikke, men boken jeg vil trekke frem er Vennligheten, en murstein av en bok, men språklig helt genial, les den!<br /><br /></p><p style="text-align: center;">************</p><p><span style="font-size: large;">Kultur i januar:</span></p><p>Nyttårskonsert med Harmonien, Harmonien reiste plutselig utenlands, så Beethoven ble byttet ut med trompetisten Tine Thing og Det norske kammerorkester. Slam-poesi delfinale Vestland, Marlene Rysstad gikk fortjent videre til NM som er i februar. <br />Lørdagskafè med Billy Elliot, teater: Shockhead Peter for andre gang, denne gangen med regissør Vidar Magnussen i en av de to hovedrollene. Stykket spilles ikke lengre, og det ble markert med en konsert av de eminente musikerne som også var skuespillere i Shockhead Peter. I går var vi på kino og så førpremieren på filmen Dream Scenario, en litt rar, spennende, litt ekkel og ganske tankevekkende film.</p><p>Så traileren på filmen Håndtering av udøde som er basert på en roman av Johan Ajvide Lindqvist. Siden jeg likte Vennligheten så godt, tenkte jeg at jeg vil se denne filmen, men det var før jeg så traileren...</p><p><span style="font-size: medium;">Dette ble en oppsummering i full fart, uten pynt og fjas. Har vi lest noen av de samme bøkene denne måneden? Nå gleder jeg meg til å ta en runde å se hva andre har bedrevet januar med ☺ </span></p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/02506215396328092173noreply@blogger.com9