torsdag 6. desember 2018

Som hennes dager var av Hilde Hagerup

Anne Karin Elstad er et kjent navn for de fleste. Hun har gitt ut en rekke romaner etter hun brakdebuterte med Folket på Innhaug i 1976. De fire bøkene i Innhaug-serien leste jeg for lenge siden, og helt nylig lyttet jeg meg gjennom romanen For dagene er onde, en bok som gjorde sterkt inntrykk på meg.

Forlaget om boken:
I 1976 debuterte en 38 år gammel dame fra Nordmøre med en historisk roman, Folket på Innhaug. Forfatteren var Anne Karin Elstad, trebarnsmor, lærer og husmor. Hun som skulle komme til å bli Norges mest folkekjære forfatter.
Anne Karin Elstad skrev historier om hverdagslivene til vanlige folk. Og det traff lesere over hele landet. Av det litterære Norge, derimot, fikk Elstads romaner mer lunken applaus. Selv om hun flere ganger mottok publikumspriser, uteble de seriøse litterære prisene. Hvorfor kom Anne Karin Elstad aldri riktig inn i den litterære varmen?
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Sider: 296
Kilde: Leseeksemplar

I denne biografien skriver Hilde Hagerup frem et portrett av Anne Karin Elstad, som skildrer livet hennes, forfatterskapet og tiden hun levde i. Denne folkekjære forfatteren hadde sterk tilknytning til røttene sine på Nordmøre, og det er med denne bakgrunnen hun har skrevet de mange romanene som har gjort henne så populær.

Som hennes dager var begynner i 1838 når hennes tippoldeforeldre slo seg ned på Hestnes i Valsøyfjord. Vi hører om foreldrene til Anne Karin, og så kommer hun til verden, og vi får flotte skildringer av livet hennes, som liten og som ungdom. Oldemor, bestemor og mor var modige sterke kvinner, noe også Anne Karin utviklet seg til å bli.

Hagerup skildrer levende konflikten mellom generasjonene, vi får høre om slitet men også om hvor viktig litteratur, kunst og samtaler var for alle menneskene, så også for Anne Karin.

Anne Karin gikk med en verk etter å skrive, så når broren hennes Nils ga henne noen papirer hvor deler av slektshistorien var nedtegnet, satte hun i gang. Dette skulle bli til historien om Innhaugfolket, en slektskrønike basert på hennes egen familie, som ble gitt ut da hun var 38 år gammel. Senere fiksjonaliserte Elstad mange episoder fra barndommen, blant annet mor Jennys død, og hennes egen skam over som 12 åring å ikke strekke til.

1970-tallet var en spennende tid. Da ble Nyfeministene startet, og to år senere Kvinnefronten, kvinnene ble mer radikal og våget å stå opp for seg selv og sin selvstendighet. Mot slutten av dette tiåret reiser Anne Karin rundt på forlagsmøter, hun er opprømt og glad og kanskje litt høy på seg selv, for bøkene hennes selger godt og hun er en ønsket foredragsholder. Ektemannen tålte ikke forandringene med kona, og sjalusien satte en stopper for ekteskapet.

Nå fant hun tilbake til gamlekjæresten og sammen med ham og de to eldste barna startet hun på nytt. Hun sa opp jobben på Nesheim barneskole, og flyttet til Eidsvoll, hvor hun ville forsøke seg som forfatter på heltid. Hun skilte seg også fra ham, og enda en mann, og fikk ikke flere, enn de tre barna hun fikk i sitt første ekteskap.

Gjennom siste halvdel av boken følger vi Anne Karins liv som forfatter, mor og ektefelle. Hagerup forteller levende om hennes helseproblemer, slag og kreft, om hvordan bøkene hennes ble mottatt, og om samarbeid med andre forfattere som ble hennes venner.

Hilde Hagerups velskrevne forfatterportrett gir oss et bilde på en sterk kvinne hvis liv og forfatterskap hang tett sammen, i siste halvdel av livet. Språket i denne boken er nedtonet og fritt for melodramatikk.



Jeg anbefaler gjerne Som hennes dager var som romjulslesning 🎄🎅

Ellikken har skrevet en kjempefin omtale av boken!

2 kommentarer:

  1. Anne Karin Elstad har skrevet mange fine bøker. Det er gøy å lese biografier. Tak for tips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har hun, tror jeg må ta meg tid til å lese Folket på Innhaug en gang til :)

      Slett