fredag 12. oktober 2018

Jakob og Neikob og Alle Andre av Kari Stai

Kari Stais bøker om de ultraskjønne Jakob og Neikob er noe av det kjekkeste jeg leser for barna i barnehagen, og bøker de ofte etterspør. Etter de fikk høre om Masekob første gang, tok det helt av. For en herlig fornying av serien, dette er virkelig genial litteratur, som lirker moralen inn i barna uten å være påtrengende!

Forlaget om boken:
- Neikob, er du lei deg?
- NEI, eg er lei MEG, svarer Neikob. - Eg vil bli som Alle Andre.
- Veit du kven Alle Andre er, da? spør Jakob.
- NEI. Blir du med og finn han?
- JA, svarer Jakob.

Jakob og Neikob leitar etter Alle Andre på bussen, i havet og i verdsrommet. Til slutt finn dei han på planeten Uno. Der er det også ei klonemaskin. Kanskje Neikob faktisk kan bli heilt lik Alle Andre?

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2018
Sider: 
Kilde: Leseeks

Neikob har en mildt sagt forjævlig morgen, etter å ha sølet til sin kjære hatt med deig, og attpåtil brent bollene han bakte. Da kommer Masekob dundrende inn døren, han maser og gnåler og er skikkelig uspiselig. Når han bedyrer høylytt og og temmelig tydelig at Neikob ikke er som alle andre, men temmelig annerledes, går Neikob skikkelig i kjelleren.


Jakob er, som alltid velvilligheten selv, og vil hjelpe Neikob ut av tungsinnet. De reiser rundt for å leite etter Alle Andre, for bare ved å finne ham, vil Neikob bli lykkelig igjen (tror han).

Barna hyler av skrekkblandet fryd når de ser at Tyven kjører bussen, mens ansiktene deres drypper av sorg når de på neste side ser den istykkerknuste Neikob som gir opp sin jakt etter Alle Andre

På vei hjem krasjer de i planeten Uno, og sannelig blir de møtt av et romvesen som presenterer seg som Alle Andre. Neikob blir lovet hjelp og skikkelig kjepphøy, sender han Jacob hjem. Alle Andre sender ham gjennom en klonemaskin, og ut på andre siden kommer Neikob, som ser ut som alle de andre romvesenene på Uno, bortsett fra hatten (som han ikke ser). Så går han der da, savner Jakob og leiter etter seg selv, for alle er jo kliss lik, ingen er annerledes, og Neikob kjenner at det ikke var så gøy å ligne på alle andre.

Heldigvis har Neikob en god venn, og Jakob kommer for å redde ham. Det byr på utfordringer å få gjort Neikob til seg selv igjen, men til alt hell hadde han tatt Masekob med seg, og han mener at:

- INGENTING er umogleg om ein masar LENGE NOK.

De første gangene jeg leste boken var det bare jeg som så humoren i denne setningen, men nå smiler vi konspiratorisk til hverandre når vi kommer hit, så dette er noe barna kan relatere til.

Historien er dramatisk, spennende og underfundig, med en god dose moral. Barna beundrer Masekobs medalje, og når Neikob til slutt får denne forært, sukker de henført.

Selv har jeg lyst å gi en gullmedalje til Kari Stai som skriver så hun treffer barna akkurat der de er i livene sine, og gjør det lett for meg å engasjere barna i samlingsstundene ☺


6 kommentarer:

  1. Jeg likte bildene veldig godt. Flotte figurer, med talende kroppsspråk selv hvor enkle de er. Spennende og talende farger er det også brukt!

    SvarSlett
    Svar
    1. At en så enkel strek kan være fylt med så mye følelser er fantastisk :)

      Slett
  2. Jeg fikk denne boka på høstmøte og den tenker jeg at Jakob- barnebarnet mitt, skal få, Han er nok for liten enda, men snart vil han nok glede seg over denne. Hvor gamle er barna i barnehagen som du leser den for?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leser for fireåringer for tiden, men begynn gjerne når han er tre. Oda skal få seg en lesestund i morgen tidlig, så da skal jeg "teste" den på henne (som fylte 3 denne måneden)

      Slett
    2. Jakob er bare ett år.Så han må vente en stund til. Han greier seg nok med Lille Ugle og Larven Aldrimett så lenge.;)

      Slett
    3. Ja, men Lille Ugle er da glimrende litteratur til han er klar :)

      Slett