mandag 14. mai 2018

Levepistolen - dikt av Hege Susanne Bergan

Levepistolen er den tredje diktsamlingen til Hege Susanne Bergan. Jeg har ikke lest henne før, men ble fortryllet av årets utgivelse, så dette navnet har jeg bitt meg merke i.

Fra bakpå boken:
Det lekende barnet er allmektig. Verden bygges med legoklosser. Krigen utkjempes mellom playmofigurer. Døden oppheves med et skudd fra levepistolen. Barnet stiller tusenvis av spørsmål. Selv de enkleste kan være vanskelige å svare på. Og noen av svarene gjør vondt.

Kaos og kontroll. Frykt og fortryllelse. Kjeft og kjærlighet. Med lekenhet, varme og humor beskriver Levepistolen det eksistensielle alvoret i å ha barn.


Forlag: Tiden
Utgitt: 2018
Sider: 75
Kilde: Leseeks


I denne diktsamlingen er vi i den verden som har vært min i 30 år, en verden med barn. Gjennom korte og litt lengre dikt er vi en del av barnets verden, det som betyr noe, dets språk, uttrykk og følelsesliv.

I jobben min justerer vi oss ned til barnet, vi søker i barnets omgivelser for å finne ut hvorfor barnet viser den oppførselen som det gjør. I denne diktsamlingen gjør Bergan akkurat det samme, hun viser oss barnet som er allvitende, han som bader for badingens skyld, mens den voksne strever med å vaske hår og skrubbe negler.

Den litt underlige tittelen på diktsamlingen får raskt sin fulle mening når diktene leves. Alle barn har jo en levepistol! og dessverre legger vi den fra oss på vei til voksenlivet.

Her skildres barn med et avmektig raseri, men når vi lever oss inn i fantasien og leken, og plukker opp urettferdighetsfølelsen som ligger til grunn for dette raseriet, så ser vi at det er helt på sin plass.

Noen av diktene er veldig mørke, og jeg føler en form for befrielse når det går opp for meg at her finnes det ikke sukkersøte skildringer av barnslig lykke.


Maskerte menn stormer inn midt i frokosten
sprenger seg i en metrovogn
åpner ild i en handlegate
eller en far finner barnet sitt livløst i senga
to nesten like årstall
på en ekstra vakker stein 
det jeg frykter skjer
mens vi ligger her
et firehodet troll i krøllete sengetøy
hvert øyeblikk skal vi stå opp
bære hverandre til badet og skifte bleie
tisse utenfor og glemme å vaske hendene


Diktsamlingen er lettlest og lettforståelig, så er du ikke vant med å lese dikt, kan jeg trygt anbefale deg å lese Levepistolen. Med kun ett unntak, er setningsstrukturen som på diktet over her, språket er direkte og budskapet enkelt å få tak i. Les gjerne boken to ganger, selv økte jeg terningkastet en prikk etter andre gjennomlesning ☺

På bloggen Beathes bokhjerte kan du lese en flott omtale av boken. Av alle de flotte diktene, har vi helt tilfeldig valgt oss ut det samme diktet, så det ser ut som vi har noen av de samme preferansene når vi leser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar