mandag 12. februar 2018

Himmelfall av Kari F. Brænne

Himmelfall er historien om den russiske tsarfamiliens fall og endelikt, fortalt av en av tsarens døtre. Jeg var så heldig å ha både lyd og papirversjonen av denne boken, så jeg har vekslet litt. Nina Woxholt leser på en nydelig måte, men det sier seg selv at jeg leser mange hakk fortere enn henne, så det var godt å gi litt gass når jeg satt hjemme i sofaen.

Forlaget om boken:
Drapet på tsarfamilien står som et sentralt punkt i verdenshistorien, det var starten på en ny tid i Russland. Familien måtte ofres for kravet om brød og makt til folket. Likene av Romanov-familien ble lempet opp på et lasteplan og kjørt vekk for å bli dumpet i ly av nattens mørke. Men døde virkelig alle familiemedlemmene?
I vår tid, i en leilighet i Barcelona lever Maria, 112 år gammel. Men ennå har hun ikke funnet den riktige anledningen til å fortelle sin historie. Og nå begynner det virkelig å haste.

Forlag: Lydbokforlaget/Aschehoug
Utgitt: 2015, lydboken 2017
Spilletid: 24:19
Sider: 719
Kilder: Lese/lytteeksemplar

Det er en lang og innholdsrik historie som fortelles i romanen Himmelfall. Kari F. Brænne har satt seg godt inn i hendelsene som skildres, og hun overbeviser med sin historiske innsikt. Det er over hundre år med historie vi får servert her, med den mest dramatiske begivenheten i Russland som omdreiningspunkt.

I nåtid møter vi Maria Nikolajevna Romanova, fortelleren av historiene som er romanens rammefortelling. Hun skildrer Russlands historie, keiserveldet og sin slekts historie, og begynner med hendelsene da den siste russiske tsaren Nikolai II og hans familie ble skutt og drept, om hvordan hun selv greide å unnslippe og hva hun gjorde etterpå. Det som tråkler det hele sammen er små glimt av møtet mellom den norske forfatteren i Barcelona, og hvordan deres arbeid med boken foregår.

Dette er altså tre handlingstråder som nennsomt blir flettet sammen. I overgangene får vi noen frampek til hva hun skal snakke om, og siden hun er gammel og litt senil, får vi også enkelte ting repetert. Måten historien blir tydeliggjort for leseren, minner litt om den måten mange amerikanere skriver på, spesielt sakprosa, og akkurat denne "overtydeligheten" greide å tirre meg litt i begynnelsen.

Historien er mangfoldig og absolutt godt fortalt, og det er ikke tvil om at mange huller i min kunnskap om Russland og keiserfamilien blir tettet. Romanen er underholdende til tusen, det var spennende å høre om hvordan tsar Nikolaj 2. slet med å skaffe seg en tronarving, og sorgene som hele livet preget tsarinaen så hun så sur og arrogant ut på alle bilder.


Keiserinne Aleksandra av Russland var veldig spesiell. Hun lot seg styre av overtro og mystikk, og når det viser seg at hennes eneste sønn har arvet familiens blødersykdom, går hun helt av skaftet. Det var spennende å høre om hennes forhold til Grigorij Rasputin, en mann jeg bare vagt viste noe om.

Nikolaj 2. er en svak mann, og den han er mest svak for er sin kone. Keiserinnen har sterke meninger om hva som bør gjøres i Russland, og han lar henne bestemme mye. Hun på den annen side er kun ute etter å heve sin egen makt og velstand, og styrer i realiteten Russland rett i fordervelsen.

Romanen avsluttes når Maria greier å rømme unna Russland. Hun har sluppet unna hvitegardister som, til tross for at de skulle være på hennes side, ikke ville henne vel. Hun ble reddet av kvinner og menn som kjempet partisanenes sak, og kom seg i sikkerhet i stjålne kosakkuniformer.

Etter hvert gikk det opp for henne hva hennes gamle verden egentlig betydde for omverdenen og for den russiske befolkningen, og hun utviklet en samvittighet som gjorde at hun følte skam for den hun har vært.

Romanen avsluttes på en litt åpen måte, men hva som skjedde med Maria fra hun kom seg ut av landet og frem til i dag, er vel egentlig en helt annen historie.

Nina Woxholt som har lest inn lydboken, har gjort dette på en glimrende måte, så det kan absolutt anbefales om du liker å "lese" og vaske huset samtidig ☺


Bloggomtaler jeg fant: Tones bokmerke, Ibokhylla og Bokstaver, bøker & bokhyller

12 kommentarer:

  1. Denne har jeg også stående i bokhylle, jeg har begynt på den en gang og likte den, men så tykk. Ja, jeg får få tak i lydbokutgaven for det er en så spennende historie.
    Så du leste LEMPI, den finske. Jeg har akkurat tusen andre ting å gjøre ferdig, men den liker jeg kjempegodt så langt jeg har kommet. Gleder meg til å se hvordan du likte den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også hatt boken stående en god stund, men med lydbok gikk det smertefritt. Jeg kan røpe at jeg likte Lempi veldig godt :)

      Slett
  2. Hørte Aschehoug på et høstmøte prate om denne. Utrolig spennende. Som Ingun over her, jeg har den i hylla, men den er så duelig tjukk og jeg har så mye annet jeg ville lest. Lydbokutgaven kan nok være noe for meg. Blir likevel som deg utålmodig når innleserne leser for seint for øret mitt. Nærum er fin der. Han leser kjapt, som han snakker. Jeg er litt sær på innlesere, men når jeg finner en favoritt kan jeg høre vedkommende lese hva det måtte være :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg, gode innlesere er gull verdt, men det er veldig få som leser like fort som meg. Nina Woxholt har en behagelig stemme som passet godt, men selv om boken var interessant, var det godt å komme i mål :)

      Slett
    2. Nei det er vel ingen innlesere som leser så effektivt som man gjør selv. Dessverre, får jeg vel si. Men det er veldig tidsbesparende å lytte til bøker gitt innleseren er god. Jeg ser jeg får lest så utrolig mye mer nå enn jeg gjorde for noen år siden før jeg klarte å venne meg til lydboka. Nå gjorde du meg nysgjerrig på Himmelfall i lydform. Når jeg kommer hjem fra tur så skal den tas fram, tenker jeg. Da blir det mye ut og gå igjen.

      Slett
  3. Jeg også har denne i hylla, men som sagt her, den er så tykk.. men nå fristet den til å tas frem igjen. Russland og Barcelona står på leselista mi i år.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Betyr det at du skal reise til Russland også, Anita? Leser Grensen nå, den er bare så vannvittig bra!!

      Slett
    2. Ser ikke bort fra det Marianne , men d blir ikke i år 😉

      Slett
    3. Den er tykk, men jeg tenker det er en sånn bok som en kan fosse frem i. Handlingen er "slow" og forutsigbar, så det er bare til å gi gass :) Gleder meg til Grensen, men i dag kom det to bøker inn dørene, som bare må leses først :)

      Slett
  4. Har også denne boken i hyllen og etter omtalen din så fikk jeg lyst til å plukke den frem selv om den er for en murstein å regne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gjør det, du kommer til å like den!

      Slett