søndag 13. august 2017

Størst av alt av Malin Persson Giolito

Størst av alt ble kåret til årets beste svenske kriminalroman da den kom ut i Sverige i fjor. I år fikk forfatteren tildelt Glassnøkkelen for boken, et hedersbevis som gjør boken til Nordens beste kriminalroman i 2016.

Forlagets presentasjon av boken:
De rikeste rike og de aller nederst på rangstigen trenger sjelden å møtes. Bare på Djursholms almenne gymnas. Fem tenåringer og en lærer som vil det beste. Det ender med en katastrofe. Ni månder senere stilles atten år gamle Maja for retten. Det er hevet over enhver tvil at Maja skjøt og drepte kjæresten sin Sebastian og bestevenninnen Amanda. Og han som ble hardt skadd, men overlevde, Samir, hva har han å si om Majas rolle? Størst av alt er på mange måter et portrett av Sverige i dag, samtidig som det er en hjerteskjærende skildring av forholdet mellom foreldre og barn, og det å være ung.


Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016/på norsk 2017
Sider: 443
Kilde: Leseeksemplar

Mine tanker om denne boken følger to forskjellige veier, den ene sier "dette er ikke en kriminalroman" og den andre sier "boken er utrolig godt skrevet".

Det evigvarende regnet i Bergen ga meg denne dagen all verdens tid til å lese. Jeg satt klistret til permene fra jeg tok boken opp, til jeg var ferdig, så det er ikke tvil om at jeg lot meg rive med. Jeg var forberedt på at dette er et rettssalsdrama, noe jeg ofte finner langdrygt, så jeg stålsatte meg. Det jeg ikke var forberedt på, var at boken hovedsaklig bærer preg av oppvekstroman, og dette medførte litt rusk i maskineriet for min lesning.

Historien starter ni måneder etter drapene i klasserommet, vi får raskt på det rene hvem som ble drept og hvem som sto med våpen i hånd når politiet ankom. Herfra følger vi 18 år gamle Maja som er den aktoratet vil ha fengslet for ugjerningen, og det er hennes versjon som blir fortalt, derfor ser vi alt gjennom en tenårings øyne.

Før vi kommer så langt som til Majas versjon av selve hendelsen, skal vi gjennom 400 sider med skildringer av ungdommenes hverdag, som er preget av den øvre overklassen familiene deres befinner seg i.

For å binde historien sammen, følger vi, i korte glimt, rettssaken uke for uke, dag for dag. Dette gir en ryddighet jeg setter pris på. Vi møter også Maja i kvinnearresten, men stort sett er det lange skildringer av hennes og ikke minst Sebastians gjøren og laden.

Frem til kapitlet "Sebastian og jeg" lengter jeg etter krim-feelingen, men etter 80 sider som kun handler om deres forhold, klarer jeg å glemme det med krim. Oppmerksomheten blir fokusert på Sebastian Fagerman, klassekamerat og kjæreste som lever et liv i randsonen av sin fars tvilsomme innfall. Den materielt bortskjemte og følelsesmessige skakkjørte gutten overtar nesten som hovedperson i romanen, siden vi etterhvert vet mye mer om ham, enn om Maja.

Størst av alt er godt skrevet, karakterene fester seg og språket er godt, ser en bort fra litt "pirk": Et utstrakt bruk av ordet "i førsten" ( istedet for i begynnelsen) irriterte meg litt, også "atal", som jeg ikke forsto ut i fra konteksten og måtte slå opp. I begynnelsen var det utstrakt bruk av tilføyelser i parentes, og oppstykkede setninger, som sikkert skulle gjøre det litt morsomt, men etterhvert ble slitsomt å lese.

Christer Svensson. Engasjert på la-oss-samles-på-torget-og-vise-hva-vi-står-for-måten; alminnelig på svinekoteletter-mose-potetene-i-fløtesaus-måten. 

Handlingen ble aldri spennende sånn som krim skal være, og det var heller ikke lagt ut frampek og cliffhangere som gjorde at jeg ventet på svar. Det eneste svaret jeg håpet på var, hvor Sebastians mor har blitt av.... reiste hun fra dem, eller ble hun truet vekk av sin mann?

Utfallet av rettssaken betydde egentlig lite for meg, og det at jeg ikke brydde meg mer om Maja blir dømt eller ikke, sier litt om hvordan jeg har blitt kjent med henne underveis. Hun er distansert og temmelig kynisk, og holder beveggrunnene sine så tett til brystet, at vi knapt skjønner hvorfor hun gjorde det hun gjorde.

Stempelet "Nordens beste krim 2016" vil nok få mange til å ville lese boken, og du som liker krim uten blod og gørr (og spenning) må gjerne velge deg denne romanen.


Bjørnebok og Medbokogpalett har også blogget om boken!


11 kommentarer:

  1. For meg som liker krimbøker som kanskje ikke er en typisk krimbok så vil jeg si at dette muligens er boken for meg. Ble i hvert fall nysgjerrig og siden du satt pal omtrent så har den fenget på et eller annet vis.Fin omtale,Tine:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenker du vil digge denne. Jeg likte den godt når jeg slo fra meg krim-aspektet og heiv meg inn i skildringene av ungdommenes liv :)

      Slett
    2. En "typisk krimbok" finnes ikke, så hva som menes med "krim-feelingen" forstår jeg ikke. Krimsjangeren har et vell av undersjangere som hver har sine ulike kriterier når det kommer til driv og spenningsnivå. "Størst av alt" er en psykologisk thriller med en dæsj rettssalsthriller, og en såkalt grip lit. Den kan ikke sammenliknes med feks bøkene til Jørn Lier Horst som hører til i en annen sjanger. Det er forskjell på krim og thrillere.

      Slett
    3. Jeg må nok unnskylde meg med at jeg er en "vanlig" leser som ikke har helt dreis på terminologien. Krim-feelingen er nok en henvisning til min følelse og ønske om hva en krim skal gi akkurat meg. Jeg aner ikke hva en grip lit er for noe, men psykologisk thriller ville jeg ikke kalt den

      Slett
    4. Det jeg reagerte på var et bastant utrykk om hva krim skal være, for hvis man sitter med den holdningen vil man kunne vurdere bøkene galt fordi man leser dem på feil premisser. Jeg vet ikke hva du legger i en psykologisk thriller, men det er den kategorien boken faller i. En psykologisk thriller har fokus på hovedpersonens/personenes tanker og (ofte ustabile) indre liv. Leseren vet ikke om person(e) i boken kan stoles på, de har ofte en upålitelig forteller. Bare for å beskrive veldig kort 😊

      Slett
    5. Jeg leser krim stort sett for å underholdes, og selvfølgelig har jeg noen preferanser for hva min favorittkrim skal inneholde. Takk for fin definisjon av psykologisk thriller, skal tenke på dette neste gang jeg klassifiserer en krim :)

      Slett
  2. Fin omtale, som vanlig. Jeg likte denne boka godt, som det kommer fram av blogginnlegget mitt om den. Forventet meg ikke en krim, men anså den likevel som en slag thriller. Ser at vi tenker ulikt om Maja og hennes skjebne. Hun er jo ingen enkel sjel å forholde seg til. (Minuset med boka var at den ble litt for lang.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Se der ja, du blogget om den da jeg var på sommerferie; https://medbokogpalett.blogspot.no/2017/07/malin-persson-giolito.html

      Ser at du likte den godt, så bra. Veldig artig at vi tenkte forskjellig ang. Maja :)

      Slett
  3. Hva mener du med "Handlingen ble aldri spennende sånn som krim skal være"?

    Boken er forøvrig ikke kåret til Nordens beste krim i 2017, men i 2016. De nominerte til Glassnøkkelen er bøkene som har blitt kåret til årets krim i sitt hjemland året før. På samme måte som Riverton deles prisen for 2016 ut i 2017. Størst av Alt er Nordens beste krim i 2016.

    SvarSlett
    Svar
    1. Aha... takk skal du ha, jeg skal rette :)
      Når det gjelder spenning og krim, så synes jeg halve vitsen med å lese krim er at jeg vil lese noe spennende som river meg med. Jeg syntes ikke Størst av alt var spesielt spennende. Det er en god bok, for all del, men utpreget spennende synes ikke jeg den er.

      Slett
    2. Den ser jeg. Spenningsnivået i en krim avhenger av sjanger. I actionthrilleren er det mer ytre spenning, mens i den psykologiske thrilleren er det mer fokus på den indre spenningen. Jeg har lest boken og synes den er god for sin sjanger, og med driv og spenning 😊

      Slett