onsdag 19. april 2017

Den stille flokken av Lars Mæhle

Lars Mæhle er den forfatteren som best greier å få meg til å glemme at han skriver på nynorsk. Den stille flokken er den tredje kriminalromanen om psykologen og kickbokseren Ina Grieg, og jeg kjente kriblinger i magen, når jeg visste at boken var på vei hjem til meg. Forbered deg på en intens krim om et mørkt kapittel i norsk historie!

Forlaget om handlingen:
Ein valdsdømd psykiatrisk pasient rømmer frå lukka avdeling. Dagen etter blir to søstrer funne avretta, på ei avsidesliggjande glenne i marka. Saka viser seg å ha trådar tilbake til eit uløyst drap på ein rusmisbrukar på 1980-talet, men også til dunkle hendingar på Svanviken arbeidskoloni på 60-talet. Dit blei taterfamiliar tvangssende for å lære seg «den norske, bufaste kultur».

Nok ein gong blir psykolog og kampsportutøvar Ina Grieg motvillig trekt inn i ei drapssak. Ho slår seg saman med tidlegare etterforskar Hugo Fannrem i jakta på sanninga.

Den stille flokken tek opp ein av dei mørkaste plettane i norsk historie: behandlinga av romanifolket gjennom 1900-talet.

Flyturen fra Norge til New York gikk som en lek med denne boken i fanget. Mæhle skriver drivende godt, og klarte å fengsle meg helt med denne historien. Det var veldig interessant å lese om taterne og den forferdelige behandlingen de fikk her i Norge på 60-tallet.

I tillegg får vi noen flotte skildringer av Hugos sorg over sin døde kone, og hvordan han forholder seg til sorgen, andre mennesker og seg selv midt oppi det hele. Ina Grieg som er den karakteren som går igjen i Mæhle sine bøker, får nesten en mindre rolle enn Hugo, men hun er hele tiden til stede, og hennes personlige historie er også interessant å følge.

Den stille flokken har flere handlingsforløp i nåtid, men de flettes snart sammen. I tillegg følger vi taterfamilien, som på 60-tallet blir tvangsflyttet til Svanviken arbeidsleir, og som er de menneskene også nåtidshistorien handler om.

Mæhle bruker et flott språk som passer til de kjappe vendingene boken ofte tar. Han legger ut frampek som skal få leserens tanker til å vurdere mulige mordere, og gir oss mange anledninger til å finne løsningen. Jeg kan ikke skryte av at jeg greide det, for akkurat det kortet holdt han tett til brystet.

Boken er spennende og lærerik, hva mer kan en ønske seg, 
så denne anbefaler jeg gjerne videre!

Bøkene i serien i rekkefølge, det er bare til å glede seg!

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2017
Sider: 361
Kilde: Leseeks

3 kommentarer:

  1. Jeg har dessverre ikke lest noen av disse bøkene, men jeg skjønner jo at jeg bør prøve å få gjort noe med det... Synes du i tilfelle man skal begynne med begynnelsen, og lese dem i rekkefølge, eller er bøkene såpass frittstående at man ikke trenger å tenke på akkurat det? Hvilken av bøkene ville du anbefalt, hvis man ikke MÅ lese dem kronologisk?

    SvarSlett
    Svar
    1. Krimgåtene er ny i hver bok, men som i de fleste serier er den røde tråden som følger hovedpersonen alltid kjekk å få med seg. Ina Grieg er en interessant karakter, så begynn gjerne med første boken i tilfelle du liker henne, da har du jo to bøker til å kose deg med :)

      Slett
  2. Leste førseboka i mars, slik at jeg skulle rekke denne nye innen 2017, men strandet. Boka var grei nok, det er bare såå mye å lese. Leser jeg norsk 2017krim i år blir det nok likevel denne, hvis jeg bare blir ferdig med toern først. Kronologi. Kronologi. Kronologi -)

    (Fantastisk tur til Karibien btw)..

    SvarSlett