torsdag 2. mars 2017

Forliset - ny lofotkrim fra Frode Granhus

Forliset er bok nummer 5 i serien om den stødige lensmannen Rino Carlsen. Jeg har lest alle bøkene og med tanke på at jeg besøkte Lofoten og Reine i sommer, var det ekstra gøy å lese årets utgivelse.

Fra bakpå boken:
De fleste holder seg innendørs i sprengkulda som har festet grepet om Lofoten, men det vakre lyset lokker en fotograf ut i isødet. På en av turene oppdager han en tønne som stikker opp av isen. En tønne med et makabert innhold.
Rino Carlsen får etter hvert mistanke om at tønnefunnet har sammenheng med et forlis som rystet det lille kystsamfunnet for flere år siden. Et forlis som krevde flere ofre.
På den isolerte institusjonen Tennholmen vokser spenningen for hver dag, og det kan virke som enkelte av beboerne vet mer om saken enn de vil innrømme.

Utgitt: 2017
Sider: 314
Kilde: Leseeksemplar

Frode Granhus sin krim er av det neddempede slaget, helt fritt for makabre beskrivelser og og uhyrlige hendelser. Her handler det om hevn og anger, om å komme til terms med fortiden sin, og om at foreldre må være der for barna sine.

Handlingen er kronologisk, med enkelte hopp noen få år tilbake i tid. Vi følger Rino i sin etterforskning av innholdet i tønnen som de fant fastfrosset i isen, og denne etterforskningen fører til at han også vil se på forliset som skjedde for en del år siden.

I den andre handlingstråden er vi med psykiateren Audun til Tennholmen hvor han følger opp Erika, og spesielt Lena som trenger behandling. Dette skal senere vise seg å ha sammenheng med det Rino pusler med.

Flere begivenheter utspiller seg, en forvirret oppvåkning fra koma, kommer vi tilbake til ved flere anledninger, før vi får vite hvordan dette har sammenheng med historien. Vi får høre et gammelt sagn som flere antar er en sann historie, og også en gammel boblejakke byr på hodebry for Rino Carlsen.

Det er artig å følge historien som utspiller seg i ramsalte Lofoten. Her er det mye saltvann, storm og bratte fjellvegger, og ikke minst ensomhet, for det bor fremdeles noen få mennesker i denne sivilisasjonens avkrok, som er avhengig av skyssbåten hvis de skal ha kontakt med folk.

Forliset er satt sammen av et knippe hendelser som til sist flettes sammen, hvor bakgrunn og årsakssammenheng forklares helt mot slutten. Jeg syntes det var litt vanskelig å holde styr på alle karakterene, og historiens første halvdel var litt uklar, litt mye forklaring og litt lite spenning. Navn har blitt endret på og familiære tilknytninger holdt skjult, for å ikke røpe plottet for tidlig, noe som gjorde at jeg følte meg litt snytt mot slutten når vi fikk vite hvem disse personene egentlig var.

Denne krimhistorien leser du i en fei. Kapitlene er korte og plottet så finurlig konstruert at du har mer enn nok med å pønske på hvordan det hele henger sammen. Mens du gjør det, kan du nyte de fine bildene fra Lofoten som popper opp i hodet ditt 😊

5 kommentarer:

  1. Denne må jeg skaffe meg! Jeg leser også bøkene hans med hodet fullt av Lofotenbilder, men får mer fysninger av bøkene enn av naturen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kan du glede deg til, ikke guffen nok til å få frysninger av :)

      Slett
  2. Jeg har lest et par bøker av Frode Granhus og likte dem kjempegodt. Men har aldeles ikke vært i krim-humør i det siste, så de aller siste bøkene hans har jeg tilgode. Med tanke på at jeg bare elsker Lofoten - har heldigvis masse familie der - så tror jeg jammen at han må opp på leselista igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Lofoten er et spesielt område for krim, og Granhus har mange flotte stemningsbilder :)

      Slett
  3. Holder på å lese den nå. Har lest og likt alle bøkene til Granhus. Artig med nord-norsk krim :)

    SvarSlett