søndag 31. januar 2016

Da var endelig januar over - jeg oppsummerer lesemåneden

Ny gatekunst i en av Bergens vakreste gater Lille Øvregate
Det kom ut masse spennende bøker i januar, noe som medvirket til at mitt nyttårsforsett om å lese mindre røk ut i første sving. Ser at jeg har lest mye krim i januar, noe som er litt artig siden jeg leser mindre og mindre av denne sjangeren.
Mine to prosjekter om katarene og Shakespeare fikk en fin start, siden jeg fikk lest tre bøker fra middelalderen hvor jeg lærte masse om katarene, og også lest en flott sakprosa om Shakespeare.

Dette leste jeg i januar, med lenke til omtale og terningkast:
  1. Haruki Murakami - What I talk about when I talk about running - 5
  2. Sissel Lange-Nielsen - Korstog - 5
  3. Kristine S. Henningsen - Irma Dahl - 4
  4. Liv Marit Weberg - Det er heldigvis ingen som trenger meg - 4
  5. Gro Dahle - Amerika - 5
  6. Sissel Lange-Nielsen - Gralen - 4
  7. Sissel Lange-Nielsen - Bålet - 4
  8. Fioly Bocca - Piken fra Piemonte - 3
  9. Tor Even Svanes - Til Vestisen - 5
  10. Tove Alsterdal - Ingen vei tilbake - 5
  11. William Trevor - Å jukse i canasta - 4
  12. Lucinda Riley - Stormens søster - 5
  13. Yrsa Sigurdardottir - DNA - 6
  14. Eve Chase - Black Rabbit Hall - 4
  15. Vikram Kollmannskog - Den tomme stolen - 5
  16. Agnes-Margrete Bjorvand & Lisa Aisato - Astrid Lindgren - 5
  17. Karen B. Helle - En kvinneskjebne - 5
  18. Joakim Zander - Broren - 6
  19. Erik Bystad - Den erotiske Shakespeare - 5
  20. Jussi Adler-Olsen - Washingtondekretet - 3
Romaner: 8
Krim/thriller: 5
Novellesamling: 2
Sakprosa: 3
Barnebok: 1
Bokbloggprisen: 2

Mest lærerik: Den tomme stolen
Mest spennende: Broren (omtale kommer)
Største skuffelse: Jussi... (omtale kommer)

Selv om jeg leser litt etter innfallsmetoden så blir det ganske så variert allikevel. For februar skal jeg lage en leseplan, så kan jeg få meg en god latter når jeg oppsummerer måneden, for listene kommer sikkert til å være ganske forskjellig :)

Andre kulturelle ting i januar:
Et rapp på fingeren til meg for å ikke ta meg tid til å blogge om det kulturelle jeg gjør. Lover meg selv forbedring, om enn ikke annet enn et bilde og en kommentar.
Tvangslesing med Ann Helen og Silje
Lucinda Riley lansering i Grieghallen
Bjarte Hjelmeland show på Ole Bull
Bjørn Eidsvåg og BFO i Grieghallen
Lørdagscafè med konsert av Thomas Valeur


Det var min januar, lang og travel både når det gjelder lesing og andre kulturelle ting. Nå gleder jeg meg til å høre om jeg har lest noe av det samme som dere andre, så sleng gjerne på en kommentar. 

Bjørn Eidsvåg og Bergen Filharmoniske Orkester med gjester i Grieghallen

lørdag 30. januar 2016

En kvinneskjebne i Camilla Colletts tid av Karen B. Helle

Boken er skrevet av professor emeritus Karen B. Helle som i fjor ga ut en veldig interessant bok om D.C. Danielssen. Denne kjente overlegen, hjemmehørende i Bergen, var far til Fredrikke. Når hans skrivebord i 2011 ble gjenfunnet på Bergen Museum fant de dagboken, som Rikke skrev på sin dannelsesreise til Paris i 1867-1868, i en av skuffene.

Boken er delt i to. Den første drøye halvdelen er dagboken i forfatterens ord, som innledes med hennes skildringer av Rikkes oppvekst og ungdomsår, med datidens samfunn som bakteppe. Det males et fint bilde av hvordan livet til en pike i embetsstanden kan utarte seg.
Sofie Fredrikke Danielssen (1840-1869) var Daniel og Bertes første barn. Senere skulle de få tre barn til, men ingen av de fire barna skulle overleve den grufulle lungetuberkulosen. Når Rikke startet sin ferd mot Paris bar hun på et tungsinn og en sorg over sin forlovede som døde fire år tidligere. Til tross for farens ateistiske holdning har Rikke en sterk tro, som også preger hennes personlighet. Foreldrene prioriterer Rikkes dannelsesreise, og hun er heldig som får lov å finne sin egen hjertens kjære, uten press fra familien.

Rikke og Camilla Colletts liv har få berøringspunkter, men de bodde en måned på samme pensjonat i Paris, uten at de to kom særlig godt overens med hverandre. Collets skildringer av kvinneskjebner, som er så forskjellig fra hvordan Rikke levde, er det som dokumenteres her.

Det er Camilla Colletts tid dette her, som også var Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnsons tid. Nå er denne boken bygget på Rikkes dagbok fra Paris, og alle betraktninger gjort utover det som står i dagboken er dokumentert, som seg hør og bør sakprosa skrevet av en professor. Når det er sagt, Karen B. Helle har gjort en formidabel innsats i å gjøre denne historien tilgjengelig for oss "vanlige" lesere, og den blir aldri kjedelig.
Selv fyrte jeg i peisen og forflyttet meg tilbake til midten av 1800-tallet, mens jeg nøt denne fascinerende historien.

Lille Øvregate 9 hvor Fredrikke Danielssen vokste opp
Parisoppholdet:
Rikke reiste fra Bergen 31 juli 1867 sammen med professor Rasch. Turen gikk først med båt, siden med diligence til Hamburg og med tog fra Køln til Paris, hvor de ankom 7 august. Den første måneden bodde hun på fint hotell sammen med Rasch, men når han så reiste hjem flyttet hun til et billigere pensjonat.
De første tre månedene i Paris preges av hyppige besøk til Verdensutstillingen. Denne utstillingen som hadde 26000 utstillere og 9 millioner besøkende på de 7 månedene den var åpen. Rikke skaffet seg en "åpen billett" så hun kunne besøke utstillingen så mye hun ville.

I løpet av oppholdet sitt blir hun kjent med mange mennesker. Rikke nekter å la seg kneble av konvensjoner om anstand, og ergrer pensjonateieren Madame Bein ved å ikke melde fra hvor hun går og hvem hun er med. Det var som gjester hos i madame Beins pensjonat at Rikke møtte på Camilla Collett. Rikke som reiste til Frankrike for å øve på språket, nektet å snakke norsk med den berømte forfatteren, og fikk derfor henne som en uvenn for ettertiden.

Flere tilreisende nordmenn tar kontakt med henne, og inviterer henne med på teater, opera, konserter, utflukter og restaurantbesøk. Sammen med venninnen Marie besøkte hun museer og gallerier og fikk på den måten dyrket sin utstrakte interesse for det franske kulturlivet. Hun gikk også i kirken, og nysgjerrig som hun var besøkte hun både den protestantiske og den katolske kirken.

Rikke er ganske selektiv med hva hun skriver i dagboken. De daglige notatene er forholdsvis korte og inneholder ikke mye føleri, men rene fakta om hvordan dagen har forløpt. Det er først når meldinger om at broren Henrik er død at hun erkjenner at det er tid for å returnere til Bergen.
Dagboken til Rikke gir oss et sjeldent tidsbilde av en selvstendig, vakker og vitebegjærlig ung kvinne som ikke lot seg kue eller true. Foreldrene hennes ga henne tillit og frihet til å følge sine egne veier, noe som bidro til at hun kunne leve et helt annet liv enn det livet som anses som vanlig på denne tiden, og det som også skildres i Camilla Collets Amtmandens datter. 

Rikkes dagbok slutter 6 mai 1868, bare få dager før hun tok fatt på hjemreisen. Hjemme i Bergen ble hun dessverre innen et drøyt år innhentet av skjebnen, hvor hun som sin bror døde av tuberkulose.

Andre halvdel av boken er den uredigerte dagboken til Rikke. Den er gjengitt i sin opprinnelige dagboksform og på det språket som var vanlig på den tiden. Jeg må innrømme at jeg satt stor pris på forfatterens tolkning av det Rikke skriver om i dagboken, og hadde mest glede av første del av boken.

Fredrikke Danielssen er 6 år når Amalie Skram blir født, men det finnes ingen krysninger mellom disse to bergenskvinnene, som jo begge levde i Bergen, men i forskjellige samfunnsklasser. 
Kanskje kvinnestyrken til Sofie i Hellemyrsfolket også er et tegn på at ikke alle unge kvinner på denne tiden lot seg lede viljeløst omkring?

Min store leseglede preges nok av at Rikke er bergenser, og av at jeg kjente hennes far fra tidligere lesning. Er du glad i dokumentert historie, som handler om mennesker og menneskers skjebne anbefaler jeg deg denne boken på det varmeste. 

Karen B. Helles to verk om far og datter Danielssen
Min omtale av hennes bok om D.C. Danielssen

Forlag: Bodoni
Utgitt: 2015
Sider: 167
Kilde: Lånt av venninne

fredag 29. januar 2016

Den erotiske Shakespeare av Erik Bystad

I anledning 400 års markeringen av William Shakespeares død i år vil jeg prøve å få lest, hørt eller sett noen av stykkene til forfatteren. Erik Bystads bok om den erotiske Shakespeare var derfor et glimrende start på prosjektet mitt.

Denne boken handler om Shakespeare som menneske og som kunstner. Den tar for seg en god del av de 38 skuespillene hans, men ikke minst kaster han et lys over de 154 sonettene. I sin samtid var Shakespeare best kjent for disse sonettene, mens vi i dag tenker på skuespill i forbindelse med denne Stratford-skalden.

Forfatteren av  boken har lenge arbeidet med gjendiktning (oversetting) av sonetter og andre dokumenter tilknyttet Shakespeare. Sonettene kom ut i 1609 men det er mye vi ikke vet om skjebnen til denne diktsyklusen. I forbindelse med arbeidet med oversettelsen ville Bystad også ha svar på omstendigheter rundt utgivelsen, noe som har resultert i denne fengslende og absolutt underholdende boken om Shakespeares liv og levnet.


Er du på jakt etter skikkelig saftig erotikk, så blir du nok skuffet hvis du velger deg denne boken, men underholdende og lærerik er den. 

Boken er verken diktanalyse eller historien om William Shakespeare fra fødsel til død. Her får vi vite mye om England på slutten av 1500-tallet, hva som har påvirket diktningen hans, hvordan sonettene sier noe om kvinnesyn og den tids holdninger. Vi får også høre om dikterens identitet og personlighet og forholdet han hadde til mennesker, både familie og andre.

Det er ikke til å komme utenom at det er knyttet en mengde konspirasjonsteorier til William Shakespeare, og disse kommer Bystad også inn på i denne boken. Det artige er at det tok 160 år før noen satte frem tanker om at han ikke hadde skrevet stykkene sine selv.

Denne utgivelsen byr på en rekke tekstutdrag som gjør boken levende og lett å lese. Det erotiske er en gjennomgående rød tråd, men betyr bare at fokus er på kjærlighet, homofili, lovlige og ulovlige forhold etc.
Mens jeg leste ventet jeg spent på om det kom noe om Hamlet, et av de mest kjente stykkene til Shakespeare og det som jeg skal se om ikke lenge. Dessverre har ikke Erik Bystad jobbet med dette, men jeg håper å finne en forståelig gjendiktning før avreise.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg enormt!!
I boken kan jeg også lese at stykket Når enden er god finner sted i området hvor katarene hadde sin største utbredelse. Siden jeg nettopp har lest trilogien til Sissel Lange-Nielsen om katarene og lagt min elsk på dem, så var det artig å stifte bekjentskap med Shakespeare sin harselering over blant annet katarenes seksualmoral. Det er også dette stykket som blir dradd frem når det er snakk om å sammenligne sonettene.

Et annet stykke jeg lærte mer om er Stor ståhei for ingenting. Jeg har nettopp lest Beatrice og Bendikt, og ikke ante jeg at denne romanen var så influert av Shakespeares opprinnelige diktning. I stykket er det Hero og Claudio som er hovedpersonene, mens i Marina Fioratos roman er det to bi-karakterer dramatikken dreier seg om.

denne siden kan du lese Nils R. Ringdal sine oversettelser av de 154 sonettene.
Her kan du lese om hva en sonette er for noe, og hvordan rimmønsteret er for Shakespeare sine sonetter.

dette blogginnlegget vil jeg samle lenker til mine Shakespeariske utskeielser i år, følg gjerne med :)

Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2013
Sider: 384
Kilde: Biblioteket

torsdag 28. januar 2016

Astrid Lindgren av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato

Denne faktabaserte barneboken om den kjente forfatteren Astrid Lindgren, greide å snike seg inn på langlisten til Bokbloggerprisen, uten at jeg hadde lest den. Heldige meg fikk låne den av Silje, så nå har jeg hatt en vidunderlig formiddag fordypet i Lindgrens univers.

Boken er skrevet for barn og er tenkt å passe aldersgruppen 6-12 år. Selv hadde jeg stor glede av boken, og tenker at yngre barn som kjenner bøkene til Astrid og også eldre barn vil ha glede av denne.
Illustrasjonene er det Lisa Aisato som står for, og de er så vakre og til tider så sterke at de er verdt et studium i seg selv.

Jeg vil skrive for lesere som kan skape mirakler. Barn skaper mirakler når de leser. Derfor trenger barn bøker.


I denne boken går Agnes-Margrethe Bjorvand kronologisk til verks. Hun begynner med Astrids fødsel i 1907, og forteller om barndomen og oppveksten hennes sammen med de tre søsknene sine.

Teksten har et litt barnslig språk, men Astrid Lindgren sier selv at voksne må bruke ord som barn forstår, så hvorfor ikke. Hver dobbeltside har en overskrift og et tema, og avsluttes med et "Vet du hva?" som gir oss litt ekstra fakta om det akkurat denne siden handlet om.
Hver eneste side er nydelig illustrert av Lisa Aisato, med bilder som smyger seg under teksten og fyller hele arket.

Bilde fra boken som fikk meg til å miste pusten
I dag er det akkurat 14 år siden Astrid Lindgren døde

Det er noen ting man bare må gjøre, ellers er man ikke et menneske, men bare en liten lort!


Etterhvert begynner Astrid å skrive, noe hun er veldig glad i, selv om hun er fast bestemt på å ikke bli forfatter. Vi får vite masse om omstendighetene som danner grunnlag for mange av karakterene hennes, som for eksempel at Madicken egentlig var bestevenninnen hennes, at Rasmuss på loffen er inspirert av lofferne som stadig var innom nes, og at historiene om Pippi først var skrevet ned som bursdagsgave til lillesøsteren Karin på hennes 10 års dag.

Det kunstverket av en bok som Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato har skapt her er absolutt noe jeg vil anbefale deg å ta en titt på!

I tillegg til Silje, så har også Line, Elida og Berit skrevet om boken.


Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 107
Kilde: Lånt av Silje

onsdag 27. januar 2016

Den tomme stolen av Vikram Kolmannskog

Fortellinger fra gestaltterapi er undertittelen til denne boken. Dette er sakprosa, og fortellingene forfatteren formidler stammer fra hans kontakt med sine egne pasienter. Jeg er ingen fagperson, og har lest og uttaler meg om boken som en interessert menigmann, intet annet.

Forlaget om boken:
Gjennom disse terapifortellingene ser vi hvordan både lidelse og lindring er mulig. Med økt oppmerksomhet og gjennom dialog kan vi oppleve mer av oss selv, den andre og verden. Vi blir helere. Og nettopp det er en god definisjon på «helse», å bli helere.
Mange vil kunne ha en interesse av denne boken. Som fortellinger om fenomener i dagens norske sinn og samfunn retter den seg mot et allment publikum. I tillegg fungerer den som en introduksjon til gestaltterapi for alle nysgjerrige, så vel som en fagbok for terapistudenter og mer drevne terapeuter.

Forlag: Flux
Utgitt: 2015
Sider: 219
Kilde: Leseeks

Min motivasjon for å lese denne boken var at jeg ville lære mer om hva en gestaltterapeut gjør som er forskjellig fra andre yrkesgrupper som arbeider med mennesker.
Forfatteren Vikram Kolmannskog bruker seg selv og sine erfaringer som utøvende gestaltterapeug, når han skal formidle hvordan denne terapien fungerer. Han gir virkelig av seg selv her, på en måte bare virkelig modige mennesker gjør, og etter jeg har lest boken vil jeg nesten si "takk for turen", for jeg føler virkelig vi har vært ute på en reise.

Det å gi av seg selv og dele sine egne spontane følelser og tanker i relasjon med "pasienten" er vel essensen av hva gestaltterapi dreier seg om. "Gestalt" betyr meningsfull helhet, og det er den oppmerksomme, dialogiske tilnærmingen terapeuten bruker for å styrke klientens oppmerksomhet.

Gestaltterapeuter bruker sine egne metoder og teorier, og måten de bruker kropp og bevegelse helt bevisst for å få løst opp i traumer, appellerer til meg. En paradoksal endringsteori som den under, sier mye om hvordan denne tilnærmingen til menneskets psyke utmerker seg fra andre teorier.

Endring skjer når man blir hva man er, 
ikke når man prøver å bli noe man ikke er. 

Mange av oss stresser voldsomt, og er preget av flink-pike syndromet hvor ansvar, innbilt eller reelt er en del av stresset. Når vi deler det engelske ordet opp og leser "response - ability", altså muligheten eller evnen til å respondere, gir denne innsikten meg en enorm aha-opplevelse.

Jeg skal ikke prøve å forklare med få ord det Vikram Kolmannskog har brukt en hel bok på å formidle, men anbefaler gjerne denne boken videre både til vitebegjærlige lekmenn som meg selv, men også til de av dere som arbeider med mennesker på denne måten.

Boken er delt inn i forord, en forklarende innledning og deretter 8 klientsamtaler med påfølgende kommentarer. Det var i løpet av disse eksemplene jeg begynte å forstå hvordan en gestaltterapeut jobber og har fått stor respekt for måten de utfører arbeidet sitt.
Han kommer inn på tema som stress og utbrendthet, om overføring av mønstre og traumer i generasjoner, utroskap og overgrep. Vi er med innenfor murene i et fengsel og får også føle hva mobbing og homofobi kan gjøre med et ungt menneske.

I dag viser forskning fordelene av selvmedfølelse fremfor selvfølelse. Å styrke selvfølelsen kan føre til mer selvopptatthet i negativ forstand og er lite robust i motgang. Det ligner med andre ord narsissisme. Styrket selvmedfølelse derimot kan bidra til økt medfølelse, også med andre og er mer stabil i både oppturer og nedturer.

I boken til Vikram Kolannskog nevner han flere ganger zen-mesteren, forfatteren og fredsaktivisten Thick Nhat Hanh. Hans bok Hvert skritt er fred som kom på norsk i 1996 er en av mine hyppigst leste bøker, selv om den har stått i hyllen en stund nå. 

Jeg sender en takk til Vikram for at han  minnet meg på denne boken, som skal leses på nytt i uken som kommer. 



tirsdag 26. januar 2016

Black Rabbit Hall en roman av Eve Chase

Litt prøvende og forsiktig med nedskrudde forventninger, begynte jeg på denne romanen. Den virket i mine øyne litt for "damete", men gode karakterer og flotte stemninger gjorde at jeg fikk en fin leseopplevelse.

Forlaget om handlingen:
Feriene i Black Rabbit Hall er perfekte, syns Amber. Tidløse. Det er aldri stort som skjer. Helt til det er akkurat det det gjør. Vi følger den britiske overklassefamilien Altons liv i det gamle godset langs kysten av Cornwall i noen uker i 1960-årene. Et fritt og lykkelig liv, inntil katastrofen inntreffer og farens gamle venninne og hennes sønn, Lucien, dukker opp.

Da London-jenta Lorna tre tiår etter har snirklet seg langs mørke, våte veier og funnet det fordums storslagne godset, vet hun at det er der hun vil gifte seg samme høst. Stedet vekker noe dypt inni henne, og bringer tilbake minner om den døde moren. Ubønnhørlig og besnærende griper fortid og nåtid i hverandre.


Romanen er bygget opp på klassisk måte med to historier med tredve år i mellom. Den tidlige historien er også delt på et vis, for vi vet hele tiden at noe grusomt skal skje, som ødelegger familien.
At Lorna i nåtid har en tilknytning til den tidlige historien er jo ganske innlysende, så tilfeldigheten som fører henne til Black Rabbit Hall første gang, må bare aksepteres.

Romanen er preget av familiehemmeligheter og mennesker som alle har en utpreget personlighet. Karakteroppbyggingen er glimrende utført, og jeg fikk raskt sansen for familien Alton. Den amerikanske mammaen i historien er fargerik og fri for konvensjoner og gir barna en trygg og kjærlig oppvekst. Faren i familien er mer tilbaketrukket og den vi får vite minst om, men farsskikkelsen var jo gjerne mer anonym i forhold til barna, på 50- og 60-tallet.

De lykkelige feriene på godset Black Rabbit Hall blir skildret på en uimotståelig måte. Barna er mye overlatt til seg selv og sin fantasiverden, men godt forankret i husholdersker og mor som alltid er tilstede i bakgrunnen.
Litt dramatikk blir det etterhvert uten at jeg skal røpe hva denne katastrofen som endrer alt går i. Romanen tar en ny vending, og de nye begivenhetene gjør at det aldri blir kjedelig å lese

Det er ikke til å legge skjul på at det er handlingen på 60-tallet som engasjerer meg mest, mens Lornas søken etter et sted å feire bryllup blir som en kontrast å regne. Vi opplever noen forviklinger også i denne historien, når vi mot slutten blir presentert for løsningen på familiehemmelighetene.

Black Rabbit Hall er en skjønn roman, velskrevet og til tider spennende, men det er de flotte skildringene av mennesker og natur som gjør at jeg gjerne anbefaler den videre.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015/på norsk 2016
Sider: 389
Kilde: Leseeksemplar

mandag 25. januar 2016

DNA av Yrsa Sigurdardottir

DNA er den syvende av Yrsa Sigurdardottir sine utgivelser som har blitt oversatt til norsk. Jeg har lest Løgnen og De uønskede så jeg vet at denne damen ikke skriver for de lettskremte. Det kom derfor ikke uventet at jeg etter første leseøkt satt med vidåpne øyne og ikke forsto de enkleste ting som ble sagt til meg. DNA ble kåret til Islands beste krimroman da den kom ut i 2014.

Forlagets presentasjon:
En ung kvinne blir funnet brutalt myrdet i sitt eget hjem i Reykjavik. Det eneste vitnet er hennes sju år gamle datter. Når enda en kvinne blir drept på bestialsk vis kort tid etterpå, står politiet uten andre spor enn mistanken om at det er samme gjerningsmann.

En radioamatør fanger inn skremmende meldinger som knytter ham til begge de drepte kvinnene, selv om han ikke kjente noen av dem. Nysgjerrigheten får ham til å sette i gang farlige undersøkelser på egenhånd.
Huldar har ansvaret for etterforskningen av drapene. Han mangler konkrete spor og dette skaper frustrasjon og konflikter internt i politiet. Saken kompliseres ytterligere ved at han har løyet om seg selv for psykologen Frøya, som bistår jenta som var til stede da moren ble drept.

Dette er en sånn historie som ikke krever mange sider før leseren er fengslet. Spenningen begynner på topp og får raskt sin utløsning i en gyselig ekkel sekvens når den første damen blir drept. Nå er dere advart!

Hvis du ikke liker grove skildringer av vold men har lyst å få med deg glimrende krim fra Island, kan jeg trøste deg med at disse sekvensene er få og korte, og mesteparten av historien bare er veldig spennende.

Den korte innledningen er fra 1987 hvor tre barn blir tatt ut av sitt hjem og adoptert bort. Deretter befinner vi oss i nåtid og historien videre forløper kronologisk. For å bli kjent med karakterene blir en del handlingstråder startet, men de føyer seg raskt inn i den naturlige handlingen.

Huldar er politimannen som får ansvar for etterforskningen. Han er ung og urutinert og dette er hans første sak. Karieren hans står og faller med saken, og han undrer seg over hvorfor saken havnet hos ham. Når rettsmedisineren også advarer ham mot ugler i mosen, bekrefter dette hans litt uggne følelse rundt det som kan ses på som et raskt karierehopp. Referanser til et par av Huldars "one night stands" utgjør all romantikken i denne krimmen, og her er heller ikke mye å dra på smilebåndet av, så dette er det en kan kalle en hardbarka krim.

Dette er en krim som har sin handling på Island, men forfatteren har ikke støttet seg til de klassiske, maleriske skildringene av vær og ensomhet. Karakterene blir introdusert på en sånn måte at leseren kan prøve å plassere dem som morder eller mulig neste offer. Karl, den ensomme radioamatøren har noen familiehemmeligheter han prøver å finne ut av, samtidig som mystiske koder fra kortbølgeradioen kommer ham i hende.

Noen få ganger øynet jeg hva som måtte komme, men løsningen på hvem som var morderen greide forfatteren å holde skjult helt til sist. Begivenhetene som ledet opp til løsningen og pågripelsen var troverdig og det var også skildringen av møtet med barnevernet og arbeidet deres der.
Jeg ble oppriktig glad i Huldar, og kunne godt tenke meg en fortsettelse hvor jeg får vite hvordan det går med ham på jobben og i kjærlighetslivet.

Jeg er helt enig med dem på Island som har erklært DNA som årets beste krim, og anbefaler den gjerne videre!

Forlag: Kagge
Utgitt: 2016
Sider: 474
Kilde: Leseeks

lørdag 23. januar 2016

Ingen vei tilbake - en ny thriller av Tove Alsterdal

Årets første krim for min del, ble i 2014 kåret til årets kriminalroman i Sverige. Den ble i år sluppet på norsk, så nå er det vår tur til å dykke inn i Tove Alsterdals mørke univers. Hun leverer en til de grader velskrevet historie, som blant annet tar oss med til dystre Argentina på 70-tallet.

Forlagets presentasjon:
Helene Bergman har forlatt forstaden. Hun har slått en strek over sin bakgrunn og brutt med familien: en mor som forlot sine to barn, en far som drakk og søsteren som ikke kunne skille mellom fantasi og virkelighet.
En natt faller søsteren Charlie ned fra en balkong i ellevte etasje i den svenske forstaden Jakobsberg. Bak henne ligger et liv med narkotika, kaos og uoppfylte drømmer og lengsler. Politiet avskriver saken som selvmord.
Samme natt vandrer den slitne og herjede Ridderen gjennom Jakobsberg sentrum. Han ser Charlie komme ut fra en nattklubb sammen med en mann – men hvem skal bry seg om ham som vitne?
Hvem var egentlig Helenes søster? Tok hun virkelig livet av seg? Og hva gjorde hun i Buenos Aires fire uker før sin død?

I sin jakt på sannheten konfronteres Helene med en brutal del av historien som går dypere inn i hennes eget liv enn hun noensinne kunne ane.

Ingen vei tilbake er en krim hvor politiet bare er sporadisk tilstede. Her er ingen fokus på etterforskning, siden dødsfallet som er utgangspunktet for historien tidlig avskrives som selvmord.

Helene er lillesøsteren til Charlie og det er hennes søken etter sannheten om søsterens død som driver historien. Samtidig får vi i tilbakeblikk til Buenos Aires på 70-tallet vite bakgrunnen for at jentenes mor forsvant da de var små. Charlie var også i denne pulserende byen bare noen måneder før sin død, og dette er en annen av handlingstrådene vi følger.

Til tross for det som kan se ut som komplisert intrigebygging, så er dette en oversiktlig og ryddig thriller å lese. Kapitlene er tydelig merket med tid og sted, og en lurer aldri på hvor og hvem en har med å gjøre. Historien er handlingsmettet og vanskelig å legge fra seg. Vekslingen mellom skildringer av alt som foregikk i kulissene i Argentina i denne vanskelige tiden, og Helenes hverdag med mann, barn og en krevende jobb er genial. Spenningsnivået er stort, så en trenger de små dryppene med hverdagsskildringer, selv om de ikke nødvendigvis betyr at dramatikken uteblir.

Søsteren din trodde kanskje at jeg skulle gi henne et mirakel, men de som forsvant, de forsvant. Det var et ondskapens system. De ble tatt, ble sperret inne i hemmelige leirer og alle ble torturert. Det finnes ingen mirakler. De som forsvant, de er døde.

Bakteppet for thrilleren er hendelsene i Argentina i tiden 1976-1982. Militærjuntaen ledet av president Jorge Videla sørget for å få fjernet rundt 30 000 mennesker, og ingen av dem har blitt funnet i live. Forholdene i Argentina har bedret seg, men det pågår fremdeles fredsforhandlinger mellom regjeringen i Colombia og geriljaorganisasjonen Farc-EP.

Liker du å lese thrillere som er spennende uten å bli alt for grotesk, så kan jeg anbefale denne. Historien trollbandt og engasjerte meg, plottet var genialt og spenningen holdt til siste side.

Forlag: Kagge
Utgitt: 2016
Sider: 472
Kilde: Leseeks

torsdag 21. januar 2016

Irma Dahl - av Kristine S. Henningsen

Har du lyst å lese en morsom og frydefull roman, så er historien om Irma Dahl 
- den dedikerte begravelsesagenten, noe for deg. Selv er jeg i utgangspunktet "skeptisk" til humoristiske bøker, men denne her hadde jeg stor glede av.

Når vi blir kjent med Irma jobber hun som frivillig hos Kirkens SOS, selvmordstelefonen. Hun er ikke fornøyd med innsatsen til de andre, som i følge henne bare bedriver "kaffeslaberas". Hun venter på de alvorlige tilfellene, de som virkelig har tenkt å ta livet av seg, men dessverre er det ikke så mange av dem. To av innringerne, som hun antar kan være seriøse ang. selvmord, gir hun sitt private mobilnummer til, i håp om at de skal ringe henne når de setter sine hensikter ut i livet.

Etterhvert får hun seg jobb som ekstravakt hos begravelsesbyrået nedi veien. Morbid som hun er, blir hun er en dedikert ansatt, merk deg det DEDIKERT, og arbeidsgiveren gjør seg fort ganske så avhengig av henne.

Irma Dahl er fraskilt og mor til Julian på 12 år. Det er ett "spøkelse" i denne historien og det er Robert, broren hennes som døde da hun var liten. Det er tydelig at dette dødsfallet har preget hele familien hennes, men det kommer ikke frem før helt på slutten, hva som kanskje kan ha skjedd den gangen.

Det er ikke til å stikke under en stol at Irma er litt "rar". Hun har en forkjærlighet for døden, og alt som har med døde mennesker å gjøre, og dette åpner selvfølgelig opp for mange underlige situasjoner. Når jeg leser tenker jeg på henne som et menneske med et litt mer avslappet forhold til døden enn de fleste, og legger ikke mer i personligheten hennes enn det.

Kristine Henningsen skriver med et lett språk, og hennes ville fantasi kommer ettertrykkelig til syne i denne romanen. Det er en god del ting som ikke henger på greip, men når handlingen er så pass useriøs som denne er, så greier jeg å "la det gå".
Ved å gjøre enkelte ting litt klarere, som hva som hendte med sykehusjobben hun mistet, og det med broren i barndommen så kunne spenningskurven vært litt brattere. Jeg undret meg også over hvor lekende lett Håkon forsvant ut av historien, og hva det var med den babyen og han mannen på perrongen? Det er i det hele tatt ikke lett å se hva hun gjør og ikke gjør, når det kommer til det som har med døden å gjøre. Underholdende lesning var det i alle fall, det er det ikke tvil om, så hiv deg rundt og bli kjent med den godeste Irma Dahl!

Forlag: Juritzen
Utgis: 21 januar 2016
Sider: 332
Kilde: Leseeksemplar

tirsdag 19. januar 2016

Piken fra Piemonte av Fioly Bocca - en debutant fra Italia

Piken fra Piemonte er Fioly Bocca sin debutroman. Hun bor selv i Piemonte ved foten av Monferrato-fjellene, hvor de nydelige omgivelsene har inspirert henne til å skrive denne vakre kjærlighetshistorien.

Forlagets beskrivelse:
Anita har både drømmejobben og drømmemannen. Tilsynelatende. Da hun får beskjed om at moren er uhelbredelig syk, begynner hennes perfekte liv å slå sprekker. For å holde motet oppe skriver hun brev til moren om den spennende jobben, den fantastiske kjæresten og alle planene de har for bryllupet og de fremtidige barna. Men sannheten er en annen. En dag på toget til Torino møter hun en mann. På mystisk vis virker det som han kjenner den egentlige Anita. De møtes flere ganger, og han erklærer sin kjærlighet. Men tør hun å forlate den trygge og velkjente hverdagen? Og kan hun egentlig stole på ham? 
Forlag: Tiden
Utgis: januar 2016
Sider: 192
Kilde: Leseeks

Det begynner etterhvert å dukke opp mange romaner hvor coveret er preget av baksiden av en kvinne. De fleste av disse havner i kategorien "dameroman", en betegnelse jeg bruker uten forkleinelse verken for damer eller denne typen romaner. En bør by på noe nytt om en skal stjele lesere fra de store forfatterne som Webb, Riley, Morton, men jeg vil påstå at Bocca har funnet "noe".

Dette "noe" er litt udefinerbart når en snakker om å skille seg ut. Hun balanserer hårfint på Coelho sin stil, hvor handlingen har et snev av "selvutvikling" over seg. Anita og Arun, som denne mystiske mannen heter, utveksler historier, og i tillegg skriver hun brev til sin, først syke og så døde mor. I disse historiene og brevene får forfatteren sagt mye tankevekkende og vakkert, men det føles litt belærende, samtidig som det stoppet i handlingen som dette betyr, gjør at flyten forsvinner. Det at vi hele tiden får vite hva egennavnene som dukker opp betyr, var søtt de første gangene, men når det blir gjort med alle navnene føles det mer som et litt for tydelig virkemiddel. Jeg reagerte også på at Anita blir sendt vekk fra sykesengen til sin elskede mor, timene før hun dør. Det kan umulig være normalt i noen kulturer.

Historien i seg selv er underholdende lesning, og selv om dette er en klassisk kjærlighetshistorie, så føles det ikke overveldende forutsigbart eller klisjèfylt å lese. Ja, bortsett fra den meget "dumpbare" kjæresten da, han har vi møtt før.
Det føltes faktisk ganske godt å lese en roman av denne typen, uten at den var så veldig lang som disse romanene pleier å være.

Romanen lanseres 25 januar 2016!

mandag 18. januar 2016

Å jukse i canasta en novellesamling av William Trevor

William Trevor er irsk og regnet som en av novellekunstens store mestere. Han har gjennom et langt liv (f. 1928) skrevet romaner og noveller, men Å jukse i canasta er hans første oversettelse til norsk.

Forlaget om novellesamlingen:
De lot som om Julia fortsatt kunne spille kort, og på en måte kunne hun det. Når han besøkte henne, satt de ofte sammen i sofaen i stuen der hun var innlagt, og utfordret hverandre i enda en runde canasta, som de så ofte hadde spilt på reisene sine, eller i hagen til huset der de hadde bodd siden de giftet seg, der barna var blitt født. Uansett hva som skjer, hadde Julia, som da var klar over hva som kom til å hende, sagt, la oss alltid spille kort.

Samlingen består av 12 noveller som tar for seg relasjonene oss mennesker i mellom, når vi lever våre hverdagsliv. Følelsene som skildres har et vidt spenn, fra fornedrelse, anger, skam og sorg via tilgivelse til den store kjærligheten. Stemningen er stort sett dyster og litt urovekkende, noe som ga meg en forventningsfull kribling i magen.

I den første novellen Sydamens barn, tror den unge mekanikeren Cahal at han slipper unna med mord. Vi er i Spania, og følelsen er dampende het, om enn ikke på den sensuelle måten.
I Rommet er vi i London hvor den middelaldrende Katherine har tatt seg en elsker for å komme over mannens svik for 9 år siden. Denne andre novellen ga meg et skikkelig kick, for slutten kom som lyn fra klar himmel.

Ettermiddagselskeren kom til å reparere det havarerte ekteskapet, reparere skadene litt etter litt, for skade var ikke ødeleggelse og var ikke ment å vare.

Tittelnovellen som forlaget refererer til er nok den som gjør sterkest inntrykk på meg, selv om alle historiene er sterke og til tider urovekkende. Som for eksempel i En ettermiddag, hvor unge Jasmin møter en mann hun har møtt på nettet. Her bygges det opp en herlig stemning før alt rakner når det avsløres hvem og hva den fremmede mannen er.

En av ambisjonene mine for 2016 er å skrive kortere, så jeg skal ikke gå gjennom alle novellene, men lover deg at du vil ha en fin leseopplevelse med William Trevor sin nylig norsk-oversatte novellesamling.

Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2015
Sider: 220
Kilde: Leseeksemplar

søndag 17. januar 2016

Under fiskenes tegn - Bålet av Sissel Lange-Nielsen

Trilogien Under fiskenes tegn består av Korstog, Gralen og Bålet. I den tredje og siste boken har vi kommet litt ut på 1200-tallet og vi befinner oss fremdeles sør i Frankrike og Spania.

Vi er i Frans av Assisi sin tid, og noen av kapitlene er merket med hans sitater. Når denne delen av trilogien starter er det fremdeles fred, men det skal ikke vare lenge.
Pavetronen i Roma føler seg veldig truet av katarene. Disse gudfryktige menneskene som lever asketisk helt uten respekt for paver og biskoper.

Det er vicomten av Carcassonne, Raimond Trencavel som er vår helt. Kataren som fryktløs rir i møte med øvrigheten, og greier å ta vare på de rundt seg. I Roma får han den unge Patricia på slep, en jente han tar vare på etter beste evne, selv om han ikke skylder henne noen ting. På grunn av sin tittel og sin families ære høster han respekt hos grever og konger, men de går allikevel mot ham.

Denne romanen skildrer korsfarernes innbitte kamp mot katarene, og hvordan kongemakten og de geistlige gikk sammen for å bli kvitt dem.

Kongen av Aragonia har en rolle, som førte til utstrakt googling fra min side. I tillegg til kampen mot katarene omhandler også romanen katolikkenes undertrykkelse av jødene, og forvisningen av maurerne fra Spania. Greven av Toulouse blir tvunget i kne og må gjøre botsgang, mens lenene blir overlatt til hans sønn Raimond VII.
Romanen slutter i 1213 med slaget hvor Peter av Aragonia blir drept. Forvirringen er stor, de som dreper i Guds navn flykter, ingen vet hvem som leder hæren av korsfarere, og greven av Comminges befinner seg plutselig alene blant fiendene.

De historiske fakta som romanen er bygget rundt er interessante, men det er skildringen av katarene, deres levesett og måte å tenke på som fengsler meg mest. Forfatteren sier i sitt efterord at hun har levd blant dem i 6 år, og det merkes når en leser denne trilogien, for hun formidler en innsikt som er formidabel.

Sissel Lange-Nielsen skriver på en utrolig fargerik måte. Når vakre landskap og maleriske omgivelser beskrives, er det som en selv er til stede. Dessverre er det på samme måte når folk tortureres, sulter eller drives til vannvidd, det er nesten vont å lese. Ønsker du å få en smakebit av middelalderstemningen, så vil jeg på det varmeste anbefale denne lettleste og ikke minst lærerrike trilogien.

Da jeg leste denne romanen hadde jeg stor glede av minnene mine fra min egen tur til Assisi for noen år tilbake.

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste, 
Ikke så meget å bli forstått som å forstå, 
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom å gi man får, 
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv,
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse.
Det er ved å dø at man oppstår 
til evig liv.
                                                                              Frans av Assisi

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1982
Sider: 222
Kilde: Biblioteket

lørdag 16. januar 2016

Shakespeare feiring 2016 - det er 400 år siden han døde

I år markeres det at det er nøyaktig 400 år siden den berømte forfatteren William Shakespeare døde. Å lese Shakespeare sine opprinnelige stykker ser jeg på som en stor utfordring, men jeg har lest om ham, hørt og sett stykkene hans sunget, og ikke minst sett teateroppsetninger av flere av stykkene hans.

I dette innlegget vil jeg legge inn lenker til tidligere omtaler av romaner hvor Shakespeare dukker opp, lenker til teater og opera og ikke minst håper jeg på å se og høre masse Shakespeare i løpet av året.

Det nye jeg opplever i året vi er inne i kommer nok til å få sitt eget blogginnlegg, men lenken vil bli samlet her.

Nye planer og lenker fra 2016:

Her slenger jeg på det jeg har sett, gjort og hørt av Shakespeare-relaterte ting etter jubileumsåret 2016:



Min første feiring av 400-års markeringen ble en tur til Stratford upon Avon. Midt i mars fløy jeg til London og toget de to timene nordover til Shakespeares fødeby. I tillegg til å se hans mest berømte stykke Hamlet, fikk jeg med meg massevis av Shakespeare-relaterte turistattraksjoner. På stoppet mitt i London bodde jeg på Hotel Henry VIII, og beveget meg rundt med William i tankene. 


                                                      Bilde av Shakespeareteateret er lånt av RSC

Lenker til annet Shakespeare relatert jeg har vært med på før 2016:


Den romanen som fikk meg til å reise hals over hodet til London for å besøke Shakespeare teateret The Globe var Charlie Lovett sin Bokhandlerens beretning. Dette er en roman med mange handlingstråder, hvor av en av dem er i 1592 i London. Her får vi masse for pengene, en fengslende lesestund med historie, romantikk, mysterier og masse action.

Ta gjerne en titt på omtalen min her!

I år oversettes Emily St. John Mandel sin dystopiske roman Station Eleven til norsk. Den norske tittelen er nokså forskjellig fra originalen, men etter å ha lest boken ser jeg hvor de vil hen med den.
I denne historien møter vi Shakespeare-skuespilleren Arthur Leander. Handlingen finner sted i en verden ødelagt av et virus, og teatertruppen hans beveger seg fra sted til sted for å skaffe publikum og mat.

Ta gjerne en titt på min korte omtale her!

I romanen Beatrice og Benedikt dukker Shakespeare opp. Dette er en alternativ forhistorie til hans stykke Much ado about nothing, en av komediene hans som ble skrevet helt på tampen av 1500-tallet.
Romanen er delt inn som et teaterstykke, med navngitte scener og akter. Dette forsterker følelsen av å være med i et Shakespearestykke, noe som gjorde det ekstra kjekt å høre boken. Koblingen til Shakespeare blir forsterket mot slutten av historien, og jeg som kjenner forfatteren, stykkene og ikke minst konspiraskjonsteoriene rundt ham godt, frydet meg over denne forbindelsen.


Vil du lese hele omtalen min kan du ta en titt her!

Othello på DnS med selveste Bill Pullman i hovedrollen
En midtsommernattsdrøm i morsom forkledning på DnS
Shakespeares samlede verker på DnS
King Lear på DnS
The merchant of Venice med The American Drama Group
The taming of the shrew med The American Drama Group

Vil den virkelige William være så snill å reise seg er en barnebok ført i pennen av den norske forfatteren Jon Ewo. De flotte, men til tider makabre illustrasjonene er det Bjørn Ousland som står for. Denne boken er beregnet på ungdom, men for meg som ville lære masse fakta om Shakespeare på en lettes mulig måte, så var den midt i blinken. Anbefales på det varmeste! 
Vil du lese min omtale av boken, kan du klikke deg videre her!


Er det flere enn meg som er glad i den godeste William Shakespeare og har lyst å gjøre noe ekstra ut av at han feires i år? Jeg tar gjerne imot tips om både lesestoff og annet, som kan berike mitt lille prosjekt i løpet av året :)

torsdag 14. januar 2016

Paradisplaneten - ny Odd Singsakerkrim fra Jørgen Brekke

Lykken var stor da et par av neste års utgivelser havnet i postkassen min rett før jul. Paradisplaneten var en etterlengtet fortsettelse på serien om etterforsker Odd Singsaker i Trondheimspolitiet. Lanseres i dag 14 januar!!

Forlagets introduksjon:
Under russefeiringen i Trondheim blir en brannmann heist opp for å sette russelua på hodet til Olav Tryggvason-statuen. Ved Tryggvasons føtter, øverst på den 14 og en halv meter høye søylen, finner de et menneskehode. Hodet tilhører en mann fra Strindheim som er blitt halshugget. I London blir sekretæren i The Royal Society drept på samme måte. Ved liket ligger en beskjed: Du skal miste hjelmen. Hva er sammenhengen mellom disse hendelsene og et brorskap inspirert av den engelske filosofen, vitenskapsmannen og forfatteren Francis Bacon som døde i 1626? ODD SINGSAKER er sykemeldt og forberedt på rolige dager hjemme med sin unge, vakre kone Felicia Stone. Men en gave fra bibliotekaren Siri Holm har allerede viklet dem inn i saken. 

Singsaker har ikke noe valg, og vi blir med på en reise gjennom århundrer og mellom kontinenter, der en bok er avgjørende for historiske begivenheter og gang på gang utløser drap. 

Odd Singsaker var sykemeldt også i forrige bok, og da var hans kone forsvunnet. Nå er hun på plass igjen, mens Odd etterhvert karrer seg tilbake i jobb.

Handlingen er bygget opp av flere historier som presenteres i starten av boken. Prologen tar oss med til søsterskipet til Titanic som i 1911 kolliderte med et annet skip og måtte returnere til England.
I kapittel 1 sitter Odd Singsaker i et fly og leser om ulykken med RSM Olympic i 1911. Neste gang vi blar om er vi i Cambridge i 1980 og vi får høre om et mystisk og brutalt brorskap. Så begynner del 1, og trondheimpolitiet finner det avkappede hodet på Olav Trygvasonstatuen.

Det er best å holde tungen beint i munnen når en begynner på denne boken, for hendelsene blir ikke presentert kronologisk. Det er markert i kapittelets overskrift med dato og sted, så det er fullt mulig å holde kursen rett, hvis en som sagt er en våken leser.

Den engelske 1600-talls vitenskapsmannen Francis Bacon blir introdusert til historien av en som terroriserer en annen mann. Dette foregår i Trondheim dagen før likfunnet på statuen, og samtidig som Odd Singsaker sitter og leser en uerstattelig bok om en prest på 1600-tallet. Boken som Siri Holm gav dem, sendte dem ut på en ikke helt ufarlig reise, først som "turister" og senere, for Odd Singsakers del, i embets medfør.

Vi er i St. Albans i 1626 hvor Francis Bacon "faker" sin egen død. Det er mange teorier rundt denne mannen som påstås å være mannen bak William Shakespeare.

London 2011 Hanna House etterforsker, trygt liv med mann og barn men har suicidale tanker. Det er noen spennende karakterer forfatteren greier å få frem, og spesielt Hanna likte jeg veldig godt.

Koblingene mellom handlingstrådene blir etterhvert tydeligere, og forvirringen jeg følte i begynnelsen av boken avtar og erstattes av spenning. Mange tema belyses og spesielt innen vitenskap kan en plukke opp noen "funfacts". Mange tanker virker for oss "moderne mennesker" absurde, men det er spennende å lese om hvordan de tenkte for noen hundre år siden.
De fire kroppsvæskene førte oss til hva en sangviniker er, vi hører om kryonisering og evig liv, og Bacons tanker om at menneskenaturen skal utbyttes for fremskrittets skyld er en rød tråd gjennom boken.

  "Disse drapene. Tror du det er noe religiøst bak?
   Det kan hende. Religiøst eller bare fanatisk, det vi med et moteord vil kalle radikaliserte tanker. For øvrig et nesten hvilket som helst motiv inn i det og samtidig unngå å snakke om galskap."

Paradisplaneten er en krim med mer enn ett par lik i handlingen. Samtidig gjør konspirasjonene rundt Bacon og Shakespeare det til mer enn "bare" en krim. Vi opplever også et snev av romantikk, men dette er ikke påtrengende. Boken er handlingsmettet, og dveler lite ved etterforskingens viderverdigheter.
Er du på jakt etter blodfersk krim anno 2016, er Jørgen Brekkes nyeste absolutt å anbefale!

Rekkefølgen på serien:
Nådens omkrets
Drømmeløs
Menneskets natur
Paradisplaneten

Medbokogpallett og Artemisia har begge skrevet flotte omtaler av boken.


Forlag: Juritzen
Utgis: 2016
Sider: 496
Kilde: Leseeks

mandag 11. januar 2016

Stormens søster av Lucinda Riley bok II i serien

Stormens søster er den andre boken i serien De syv søstre. Ser du på min omtale av bok I vil du se at jeg ikke var overvettes begeistret for den, så det er med lettelse og glede jeg nå skal prøve å formidle hvorfor bok II falt mye mer i smak.

Forlagets presentasjon:
Ally er en dyktig seiler og skal konkurrere i en av verdens mest utfordrende regattaer når hun får beskjed om adoptivfarens brå og mystiske død. I hui og hast reiser hun tilbake til barndomshjemmet, det vakre slottet ved Genevesjøen, for å treffe sine søstre. Hun har også, uten at søstrene vet det, innledet et kjærlighetsforhold …

I etterkant av de opprørende hendelsene forlater Ally sjølivet for å følge sporene adoptivfaren har etterlatt henne slik at hun kan finne tilbake til sitt biologiske opphav. Sporene fører henne til Norge, og her oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde for over hundre år siden og var med i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, til Griegs berømte musikk. 

Grunnhistorien finner sted i 2007 hvor den samlende hendelsen er at Pa Salt som er adoptivfar til seks jenter går bort. Alle bøkene har denne hendelsen som utgangspunkt, og hver av bøkene har en av søstrene som hovedperson.

Serien og navnene til jentene har et snev av gresk mytologi over seg. Ally eller Alycone som stjernen hennes heter, er en sterk og modig kvinne som i likhet med sin ledestjerne elsker havet. Ally er en fascinerende karakter som jeg blir fort glad i. I det året vi følger henne her er livet hennes som en berg og dalbane, med begivenheter som nesten tok pusten fra meg.

Pa Salt døde i forrige bok, og den handlet mest om Maia. I denne boken er alle samlet på hjemstedet Atlantis, og de får opplest farens siste vilje. Alle jentene får et personlig brev hvor han har gitt dem ledespor til hvor de kan finne ut sitt opprinnelige opphav. Det er vel ingen hemmelighet at vi i Stormens søster følger Ally til Norge og Bergen, i hennes søken etter sin identitet.

Bihistorien har sin start i Telemark i 1875 hvor vi møter den gifteklare sølvstrupen Anna Landvik. Denne historien fenget meg veldig, og ga en fint avbrekk i de dramatiske hendelsene vi nettopp hadde vært gjennom med Ally.

Etterhvert begynner vi å nærme oss svaret på hvem Anna var i forhold til Ally, og hvem som var Ally sine opprinnelige foreldre. Dette er godt skjult i fortellingen til helt mot slutten, selv om en kløktig leser nok vil snappe det opp før det kommer frem. Liker du å lese om seiling eller musikk, så er dette en glimrende roman for deg, for disse temaene er viktige byggebrikker i historien. Karakteroppbyggingen er fenomenal, og måten hun greier å ha mange baller i luften på en gang imponerer meg. Måten romanen er bygget opp på, gjør den lite forutsigbar, og heldigvis er den ryddig, logisk og ganske så fri for klisjèer.

Vi får høre litt om de andre søstrene i denne boken, og noen spennende cliff-hangers legges ut som gjør leseren nysgjerrig på hva som har skjedd med Star, både da hun ble født og i nåtid.

Jeg gleder meg til å lese neste bok, det er helt sikkert :)

Jeg deltok på lanseringen av boken som fant sted i Grieghallen 14/1. Lucinda var i storform og fortalte fra boken og bokserien, med spesiell vekt på handlingen i Bergen og det som omhandler Grieg.

Vi var en god gjeng som ville få med oss dette, og jeg fikk selskap av to koselige damer ved bordet mitt. Forlaget spanderte leskende både før, under og etter og tapas for å korte ventetiden for å få signert bok av Lucinda Riley.

Med seg til Bergen og Grieghallen hadde hun sin mann og noen av de 7 barna deres, som tydeligvis må hive seg med hvis de skal få vært med denne travle damen.

For meg som har lest den siste boken og vet hva som skjer var det ikke så mye nytt. Hun kunne røpe at forleggeren har kommet med spørsmålet "Hva skjer hvis du dør?" mtp. serien som skal bli på 7 bøker. Dette var et spørsmål hun ikke hadde tenkt på selv, og ikke hadde noe svar på.

Hun kunne også røpe at den neste boken som skal handle om Star har sin handling i England. Grunnen til dette er at hun da kunne få sove i sin egen seng i noen måneder, til forskjell fra de andre bøkene hvor hun reiser rundt i verden og skriver fra der handlingen skal være. I denne boken skal det omhandle det mest erkeengelske av alt, de kongelige, hager og litteratur - nå gleder jeg meg enda mer!

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Sider: 608
Kilde: Leseeks

søndag 10. januar 2016

Gralen av Sissel Lange-Nielsen andre bok i trilogien

I julen leste jeg om prinsesse Kristina av Tunsberg som på 1200-tallet ble giftet bort til en konge i Spania. Dette inspirerte til å lese mer fra middelalderen og om katarene, som var en gruppe kristne som fascinerer meg. Første bok i trilogien heter Korstog.

I den første boken er vi på begynnelsen av 1100-tallet. Da var Cecilia og Hugo unge, og romanen sluttet med at de forsvant ut av livene til hverandre. I Gralen er Hugo blitt 35 år og driver et hesteoppdrett i Carcassonne sammen med Cecilias far Raimond Trencavel. Cecilia ble giftet bort til borggreven i Foix og har ikke vært sett siden.
Det har vært en tid med stridigheter men ikke krig. Munken Henri som lærte unge Hugo om katarene ligger for døden på morens gård. Hugo har selv blitt katarprest, en rolle som de fremdeles er tvunget til å holde hemmelig.

En dag blir Raimond Trencavel brutalt slaktet ned i en kirke på hjemstedet. Hugo rir til greven av Foix for å få støtte, og for å fortelle Cecilia hva som har skjedd med hennes far. De treffes for første gang på mange, mange år, og finner raskt tilbake til det de en gang hadde mellom seg som unge.

Drapet på grev Trencavel var bare starten på urolighetene som fulgte og Hugo og Cecilia blir delaktige i arbeidet som blir lagt ned i å forsøke å sikre fred i området.
Det er mye posisjonering og skaping av allianser på denne tiden, og de stakkars unge får gjennomgå ved at de tvangsgiftes.

Det som fengsler meg når jeg leser om Cecilia og Hugos skjebner er beskrivelsen av katar-troen. Smått om senn blir flere og flere overbevist om at denne måten å tjene og ære Gud på, er den eneste rette, og til og med Cecilia vakler mot slutten.

Denne romanen slutter på begynnelsen av 1200-tallet, etter at Cecilia og Hugo har kommet til sjels år og alder, og gått bort.

Også i denne romanen avslutter forfatteren med et etterord som er vel verdt å få med seg. Til sist kommer litteraturlisten som delvis dokumenterer at de store historiske trekkene i denne romanen er bygget på faktiske hendelser, steder og mennesker.

Nå gleder jeg meg til å lese Bålet, tredje og siste bok i trilogien, hvor vi starter i 1208. Vil jeg få treffe prinsesse Kristina av Tunsberg igjen?

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1980
Sider: 215
Kilde: Biblioteket

Katarene:
Tror ikke på treenigheten men kun den gode Gud
Tror også på den onde Satan og Lucifer som lokker menneskene
De fornekter paven, avviser sakramentet og går aldri i kirken
Tror på karma og gjenfødelse
Nekter å drepe og spiser ikke kjøtt

torsdag 7. januar 2016

Til Vestisen av Tor Even Svanes

En roman fra isende kalde omgivelser må no være midt i blinken nå. I dag gir han ut sin tredje roman, som jeg likte så godt at jeg sporenstreks søkte opp de to andre romanene hans. De ser ut til å være like besnærende mørke som Til Vestisen, så de må jeg få med meg.

Forlagets presentasjon:
Ved starten av fangstsesongen legger en selskute fra kai i Tromsø. Om bord er en ung, nyutdannet veterinær på sitt første inspektøroppdrag for Fiskeridirektoratet. Hun er alene sammen med en besetning bestående av selfangere og jegere. De skal være sammen i isødet utenfor Grønland i seks uker.

Du er ikke redd for å komme ut, sier stemmen. Etter all den dritten du har servert rett opp i trynet på oss, kan du ikke være redd for å komme ut.
Den er så rolig, røsten. Verken hever eller senker seg, sånn noe levende ville gjort. Gjør ingenting for å forvisse seg om at han ikke blir overhørt. (Hvem av? Hvem skulle det være?)
Det slår henne at dette er første gangen han har sagt noe mens han har stått utenfor lugardøren.

Utdraget forlaget gir oss her er fra langt uti boken, og det har etterhvert blitt skikkelig creepy. Selskapet Mari har består av en broket forsamling med tøffe selfangere, og de lar seg ikke veilede av den unge veterinæren som er satt til å se til at alt går for seg etter boken.

Når hun påpeker avvikene blir de forbanna og den ubehagelige stemningen som allerede hersket blir forsterket. Allerede på vei ut begynner hun å føle seg utrygg, og når telefonmasten brekker en vindstille natt øyner hun ugler i mosen. Klærne hennes forsvinner når hun dusjer og den stadige sigarettlukten utenfor lugaren hennes indikerer at noen står stille der ute og overvåker henne.

Det bygges opp en vanvittig nerve i første del av boken, så når vi endelig har kommet til kysten av Grønland og fangsten skal begynne, gjør skildringene av denne blodige aktiviteten sterkt inntrykk på meg.

Isen knaker og braker og liksom snakker til dem. Her er en kulde det ikke går an å overse, og lyset er magisk. Midt i disse idylliske omgivelsene starter de slaktingen av sel. Den første dagen med skyting blir nærmest sett på som øvelsesskyting hvor dyrene blir jaget og skutt etter. Ungene som forsøker å rømme innover isen blir stoppet med et skudd, og det må ofte mange skudd til før dyret er dødt. Selunger blir krøket levende, hakapik og gevær brukes for å få has på dyrene, mens de etterpå skal tappes for blod og flåes.

Det er ikke for sarte sjeler å være med på selfangst, men det er allikevel Mari og det hun opplevde på båten som gjør dette til en roman du sluker i en jafs. Hvordan dette ender skal jeg ikke røpe, men kan berolige deg med at slutten er troverdig.

Tor Even Svanes skriver med stor innsikt. Han har et behersket språk i en litt gåtefull stil. Romanen har to innfallsvinkler, den kronologiske med reisen, ispekket noen sprette betraktninger på hvordan strabasene ble rapportert. Boken er på under 200 sider og mange av dem er bare halvfulle, så greier du å sitte stille i 2 timer, lover jeg deg en formidabel leseopplevelse idet du sluker boken.

Leser du denne artikkelen rett etter du har lest boken vil du øyne en mulig inspirasjon.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Sider: 192
Kilde: Leseeks

onsdag 6. januar 2016

Amerika - novellesamling av Gro Dahle

Nå har jeg sendt inn mine nominasjoner til Bokbloggprisen 2015, så det var i siste liten jeg fikk med meg Gro Dahle sin flotte novellesamling Amerika. For de som ikke driver med blogging og nominering av ny norsk litteratur, er det aldri for sent, og jeg anbefaler deg på det varmeste å ta en titt på denne hjerteskjærende historien.

Forlagets beskrivelse:
Det er jenta. Det er moren. Og det er faren.
Og alle novellene handler om det lille livet i det store landet Amerika, hvor den lille familien reiser for å bo.
To voksne og ett barn i bilen.
En far som savner grantrær.
En mor som har oppdaget søtpotet.
Floker av misforståelser og dårlig samvittighet, knuter i magen og i tankene,
Det handler om å overleve. Å få puste.
Og i nabohuset skyter en dame mannen sin.



Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 207
Kilde: eBokBib

Novellesamlinger kan fremstå veldig forskjellig, så det er alltid med spent forventning jeg starter lesingen. Amerika kan nesten minne om en roman. Novellene handler om de samme personene, her er et handlingsforløp hvor novellene følger en kronologisk rekkefølge og teksten har en fin utvikling.
Måten novellene er presentert på gjør den medrivende og spennende å lese. Språket er formidabelt og gir meg følelsen av å stå å lese på kanten av et stup, hele tiden med forventning om å bli dyttet utfor.

Lille Åse har mistet storebroren sin. Mor og far er knust og Åse har blitt usynlig. Vi får ikke vite omstendighetene rundt dødsfallet hans, for boken starter når den lille familien 3 år etter, i ren desperasjon bestemmer seg for å flytte til Amerika. Åse er en redd liten jente som tenker mye og får få svar og bekreftelser fra foreldrene. Tenk om Golfstrømmen snur? Tenk om flyet faller ned? Far og mor kan ikke love at det ikke skjer, og Åse blir mer og mer redd.
Det er rått og hjerteskjærende å være Åse når foreldrene ikke vil/kan/makter å trøste henne. Novellene gir utallige eksempler på hvordan barn legger helt andre ting i hverdagens detaljer, enn det vi voksne gjør.

Tid og sted - det ene kan ikke finnes uten det andre....

Hva er det vi voksne gjør når vi fremstiller et dilemma for et barn som frivillig, men de blir tvunget til å ta en (den rette) avgjørelsen? Som når Åse må velge seg et amerikansk navn, det er helt frivillig, hun kan velge navn selv - men hun må gjøre det, og gjerne velge fra foreldrenes liste.
Tankene til Åse rundt dette er modne (voksne) tanker, men barns følelser er nok ofte mer modne enn vi voksne ønsker å innrømme.

Novellen, eller kapitlet om den store, godmodige, gule skolebussen hadde et gjenkjennende tema, men den sylskarpe observasjonen fra et barns ståsted rystet meg. For å trøste Åse som ikke ville gå inn på bussen, beskrev mor skolebussen som en godmodig flodhest. Ikke viste hun at Åse og far i hele oppveksten hadde lest i dyreboken at flodhesten er veldig, veldig farlig.

Åse er redd for alt, og ikke minst for at far og mor skal bli borte for henne. I et barns liv forsvinner gjerne foranledningene, årsakene og planleggingen, de bare dras med i siste liten uten å få en forklaring på hva som skal skje.
Den lille jenta må lære seg å smile, hun ber om unnskyldning på egne vegne når foreldrene er sur, og hun undrer seg over at hun ikke kjenner far og mor, hun aner ikke om de liker henne. Den døde storebroren er jo ikke der, men han er allikevel midt blant dem hele tiden. Hun tar på seg skylden for hans død, og føler seg skyldig bare ved å være det levende barnet.

Det er hjerteskjærende lesning dette her, men så godt skrevet at jeg sier "woao!!" inni meg ved flere anledninger. Vi har alle et lite barn inni oss, og jeg blir imponert når Gro Dahle, et menneske jeg ikke aner hvem er, klarer å skildre nøyaktig hvordan jeg følte det i gitte situasjoner i barndommen.

Etterhvert vokser Åse opp. På grunn av all flyttingen rundt i Amerika har hun blitt en rotløs tenåring. Hun blir heldigvis litt tryggere på seg selv, og blir ekspert på å tolke foreldrene. Hun leser dem og plukker opp signaler og greier på denne måten å puste ned i magen og skape seg en trygg sone.

Amerika er en novellesamling som du som ikke er vant med å lese noveller gjerne kan prøve deg på. Liker du å lese historier som trykker hardt på hjertemuskelen, så må du lese denne!

mandag 4. januar 2016

Det er heldigvis ingen som trenger meg av Liv Marit Weberg

Noe eller noen må ha pirret min nysgjerrighet nok til at jeg stilte meg i kø på eBokBib. Da jeg begynte å lese ante jeg derfor ikke hva jeg gikk til, og det var først da jeg hadde lest ferdig det gikk opp for meg at dette er en bok beregnet for barn/ungdom (12-15).

Forlagets presentasjon:
«Jeg lever i beste velgående. Dessverre. Jeg bare lever og lever og lever»

Det begynner bra, men snart innser jeg-personen i «Det er heldigvis ingen som trenger meg» at det skal mer til enn en kjæreste for å bli et vellykket menneske.
Nå skal hun prøve alt. Hun bestemmer seg for å knekke koden til det sosiale spillet alle snakker om. 
Fra nå av skal hun være akkurat som alle andre.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2015
Sider: 167
Kilde: eBokBib


Det er heldigvis ingen som trenger meg er en fri fortsettelse på forfatterens debutroman fra 2014 Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til, som hun fikk Kulturdepartementets litteraturpris for. Jeg har ikke lest den første boken, men vil påstå at det ikke forringet opplevelsen av denne siste.

Jeg-personen i boken forblir navnløs, så hun får hete Jeg her også. Hun bor i Tromsø med kjæresten, og de jobber begge i hans tantes dyrebutikk. Det tårner seg litt opp for henne og med ett flytter hun hjem til mor sør i landet. Mor har latt en ny kjæreste flytte inn på rommet hennes, så det går ikke lang tid før Jeg flytter på hybel i Oslo, og får seg jobb i dyrebutikk der.

I Oslo møter hun Yasmin som hun har gått på skole med, og speilet opp mot henne blir plutselig Jeg en raring av dimensjoner. Hun går fra å være sær og litt hjelpeløs til å bli følelsesløs og forvirret. Romanen får et snev av selvhjelpsmanual over seg, når Yasmin etterhvert kommer med mange gode tips for hva som er normalt og hva Jeg må si og gjøre. Vi får tips om BSU sparing og om hvordan unge kan komme seg inn på boligmarkedet, og her begynner jeg å ane at dette ikke er en roman for voksne.

Også viser det seg bare, på alle kanter, at jeg ikke kan snakke i det hele tatt.
   Det er bare så pinlig.
   Det er som om jeg skulle ha gått rundt hele livet med buksesmekken åpen, eller enda verre, gått rundt hele livet fullstendig naken.
   Det er faktisk det jeg har gjort.

Jeg har følelsen av å leve et unødvendig liv. Hun liker ikke noe, foretrekker ikke noe fremfor noe annet og har ingen mening om noe er pent eller stygt. Hun er ikke dum så hun legger bevisste strategier for å virke mer selvsikker og kunnskapsrik, enn det hun føler seg. Hun ser på de andre og tilegner seg fakter og væremåter som er helt unaturlig for henne, men hun ser at det er det som skal til for å virke normal.

Jeg er helt utslitt av pinlighet når Roy endelig betaler regninga. 
    Du vi`kke være med hjem da? sier han når vi har kommet oss ut av restauranten, han stiller seg altfor nærme og legger en slags arm over skulderen min. 
Jeg blir langt stivere enn en stokk. Jeg føler at jeg får tusenvis av åreforkalkninger i løpet av et sekund.

Her var et par morsomme frekvenser, faktisk mer enn et par, men stort sett så var det fascinerende å krype inn i hjernen og følelseslivet til en som er så forskjellig fra en selv. Forfatteren skriver godt, og jeg merker at jeg ikke greier å formidle sjargongen og eller belyse hvorfor jeg-personen er så spesiell.

Jeg fant ingen bloggomtaler av boken, bare noen ungdommer som har skrevet om den på Uprisen.no og de var ikke særlig fornøyd. Uansett er dette en bok jeg vil anbefale videre, kanskje ikke til 12-13 åringer men de som er litt eldre.

søndag 3. januar 2016

Under fiskenes tegn - en trilogi av Sissel Lange-Nielsen

Middelalderen var spennende tider og mange bøker som er skrevet fra denne tiden har et historisk sus over seg. I julen leste jeg Mia Sørensens roman om prinsesse Kristina av Tunsberg, datteren til Håkon Håkonsen du vet, og jeg ble inspirert til å lese mer fra denne tiden generelt og om katarene spesielt. Takk Artemisia for glimrende lesetips!

Første bok: Korstog
Vi befinner oss midt på 1100-tallet i Carcassonne og Bèziers sør i Frankrike. Cecilia er den beskyttede og elskede datter av vicomt Trencavel, en mann uten krigerske ambisjoner. Hugo av St. Giles er den uekte sønnen av Alfons Jordan, hertug av Provence og en fattig bondekone. Når historien starter aner Hugo bare hvem som er faren, men de har ikke møttes noen sinne.
De to unge er tynget av skikk og bruk, men når de får øye for hverandre greier de allikevel å få istand et møte som gjør at de forelsker seg.
Om ikke lenge blir Hugo slått til ridder og han må ta del i et korstog til Konstantinopel. Det er hans far Alfons Jordan som leder denne krigen og Raimond Trencavel har også, litt ufrivillig blitt med.


Alfons Jordans framsynte ord til Hugo: Vask alltid ansiktet før I går inn til kvinnene. Og vis alltid kvinnene åpenhet og mot. Ha respekt for dem, men vær ikke gevelsinnet, og prøv heller aldri på å narre dem, for kvinnene vil bare gjennomskue Eder. Husk at mann og kvinne er runnet av samme rot, og ett, og på samme måte som solen er ett med dagen.

Tempelriddere, stormester og korsfarere hadde forskjellige motivasjoner for å dra på tokt til Konstantinopel, og ut i fra tidligere erfaringer opplevde de også dette helt forskjellig. Menneskene ble styrt av religion, og lokale skikker, og Europa var inndelt i hertugdømmer, grevskap, fyrstedømmer og kongeriker. Jødene ble sett ned på, maurerne fryket og de kristne sloss om makten. Katarene er en gruppe kristne som fornekter paven og den makt han representerer. Katar betyr "de rene" noe som indikerer at de levde asketisk, ikke spiste kjøtt og tok avstand fra undertrykkelse av mennesker. Katarene forretter fra bibelen, men de har ikke prester blant seg og bygget heller ikke kirker. Som ventet følte den katolske kirke seg truet av katarene, og erklærte hellig krig mot disse menneskene.

Når Hugo blir med korstog til Konstantiopel, innebærer dette en lang sjøreise som tok dem på tvers av Middelhavet. De opplever krigerske barbarer og sjøoverfall. Når de går i land på Sicilia opplever Hugo at jødene går uhindret til synagogen, han hører bønnerop fra høye tårn og det finnes gudshus for de vantro. Han går med store øyne og hører normanniske drikkeviser samtidig som han kveles av varme, krydderlukt og mylderet av mennesker.

Som du skjønner, dette er en roman som drar med seg hele deg tilbake i tid. En føler de frodige omgivelsene på kroppen, og det er lett å leve seg inn i hvordan menneskene hadde det på den tiden. Romanen er absolutt velskrevet og vitner om at forfatteren har god innsikt i det hun vil formidle.

Karakteroppbyggingen er spennende, en fin blanding av historiske personer og unge elskende som gir begivenhetene en myk lød.
Språkføringen er lagt på et pent bokmål, sånn som det klang for hundre år siden.

Vel fremme i Konstantinopel møter de på tyske hærer som ikke gjør et godt inntrykk, og om ikke lenge kommer også franskekongens hær ridende. Rykter går om at den egentlige kampen står om Jerusalem, og mens de andre begersvingerne morer seg, blir kataren Trencavel, som har sine egne grunner for å være med på toktet, mer og mer dyster. Heldigvis mottar han gode råd fra Everard av Barre, enda en historisk person som det er interessant å vite mer om.

Det ble i det hele tatt mye googling da jeg leste denne boken. For få finne kart og se reiseruter og for utfyllende informasjon om adelsmenn og katarer. Det er en roman dette her, bygget på historiske hendelser, så ingenting er dokumentert, bortsett fra en liten litteraturliste bakerst, men den flotte innpakkingen romanen tilbyr gjør at jeg har lært mye mer enn jeg ville gjort om jeg hadde lest en historiebok. Trur eg....

Cecilia hører vi om underveis, men som tittelen på boken antyder så er det korstoget som får mest oppmerksomhet i denne omgang. Slutten antyder skjær i sjøen for Cecilia og Hugo, men når jeg forlater dem i denne omgang håper og antar jeg at de ser hverandre igjen.

Gleder meg til å lese bok nummer to og tre: Gralen og Bålet

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1978
Sider: 189
Kilde: Biblioteket