fredag 28. oktober 2016

Hålke av Helene Uri

Helene Uri er med Hålke nominert til Bokhandlerprisen 2016. Jeg har lest 8 av de 10 andre bøkene som er nominert, og vet at konkurransen om denne hedersprisen kommer til å bli stor.

Forlagets presentasjon:
Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne.

Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk … i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål:
Hva er kjærlighet verdt?
Hvem eier sannheten om et ekteskap?

Settingen i denne romanen er skremmende klaustrofobisk siden disse to gamle føler seg tvunget til å bli i leiligheten sin over mange dager. Ebba kjenner mest ubehag ved å være innestengt, kanskje fordi hun er den mest rastløse av de to, og det er Karl som bestemmer at de stadig må vente en dag til med å gå ut.

De tøfler rundt i leiligheten og får dagene til å gå med å holde seg til sine innarbeidede rutiner. De lager mat, småpludrer med hverandre og titter ut gjennom vinduet. Dette høres idyllisk ut, men under fasaden skimtes det et annet bilde av dette ekteparet.

Det kommer tidlig frem at Karl er bråsint og kaller henne for sjuske og det som verre er. Blåmerker på retur vitner om at han fremdeles er brutal, noe han også var tidligere i livet deres. Vi får høre om en utroskapsaffære Ebba hadde med en kollega i unge år, og hvordan Karl har brukt dette som våpen for å holde henne i sjakk resten av livet deres.

Til tross for denne uhyggen som omgir dem, så flørter de ganske kraftig med hverandre fremdeles. Selv måtte jeg jobbe med å få denne voldsomt intime oppførselen og Ebbas enorme beundring for mannen, til å harmonere med redselen hun føler for ham. De er begge akademikere, tidligere lærere, men det er Ebba som har hatt ambisjoner og gått videre med utdannelsen sin. Dette forteller oss jo ganske tydelig at hun er en oppegående dame, ikke en sånn som lar seg kue til skremsel av sin mann, men det er akkurat det hun gjør. Eller ikke? Hun oppfører seg jo fremdeles som en nyforelsket tenåring, som til de grader forguder mannen sin.

Litt langdrygt ble det å oppholde seg en uke inne i leiligheten, (også for leseren), men handlingen bød på tilbakeblikk i livene deres og også litt spenning i nåtid. Den litt dramatiske og overraskende slutten sa litt om Ebbas følelser for Karl, men den forklarte ikke hvorfor hun har blitt i ekteskapet gjennom et langt liv.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 234
Kilde: Leseeksemplar



Nominerte til Bokhandlerprisen 2016
(Har du funnet din favoritt?)


8 kommentarer:

  1. Fra forlagets presentasjon virker det som en bra historie, men slik du fremstiller det aner jeg noe av det samme inntrykket jeg fikk da jeg leste "Kjerringer". Grei underholdning, men mye ble skummet. Blir spennende å se hvordan boken gjør det i konkurransen om Bokhandlerprisen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. En helt grei historie, men ikke en som stilte de store spørsmålene. I mitt hode florerte det av "små spørsmål" som, hvorfor gikk hun ikke fra ham, og hvorfor gikk hun ikke bare ut? med drosje? eller brodder, eller....

      Slett
    2. Det kan virke som at jeg kanskje likte denne litt bedre enn deg? Man må nok bare "svelge unna" disse hvis-ene for at historien skal bli VIRKELIG besnærende. De sitter nå engang der i leiligheta, og sånn er det bare med den saken ;o)
      Hvis man godtar forutsetningene for solasjonen, syns jeg boka er veldig bra (flere hakk mer fornøyelig enn "Kjerringer") - ikke minst er jeg begeistra for språk og fortellerstemme.
      Når det kommer til priser, er jeg derimot hverken begeistra eller entusiastisk. Smaken er som baken: delt!

      Slett
    3. Språket og nerven i boken er veldig bra, men hvis romanen skulle fått full score måtte jeg som leser ha sluppet å jobbe med å godta den ytre rammen. Grunnen til isolasjonen og grunnen til at hun ikke har gått fra ham, overbeviste ikke, men jeg greide å godta disse forutsetningene og likte boken godt.

      Slett
  2. Denne er jeg spent på. Fikk den i går. Har likt mye av det jeg har lest av henne før..

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg til å se hva du synes. Jeg skal begynne på Gaven i kveld, så da mangler jeg bare Frode Grytten sin før jeg har lest alle 10 Bokhandlerprisnominerte :)

      Slett
    2. Ferdig. Selv om jeg synes Uri skriver bedre enn noen gang i denne boka, ble det for meg litt for stillestående. Settingen er interessant, men, men.. Får prøve å skrive litt mer i morra.

      Slett
  3. Denne synes jeg er Helene Uri sen beste roman

    SvarSlett