lørdag 8. oktober 2016

Du er så lys - en ny frittstående roman av Tore Renberg

Kompani Orheim tok meg med storm for mange år siden, og etter det har jeg lest mye av det Tore Renberg har skrevet, bortsett fra den til nå siste Angrep fra alle kanter. Jeg ble grundig irritert på Hillevågsgjengen og lovet meg selv å ikke lese mer av Renberg. Grunnen til at jeg brøt mitt løfte til meg selv, er at Du er så lys ikke handler om disse menneskene, men er en frittstående roman med helt nye karakterer. Jeg har blogget om
Vi ses i morgen og Dette er mine gamle dager.

Forlaget presenterer:
Kva kan vi eigentleg vite om livet til 
dei andre?
Det er eit nytt år i den lille bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Faren Steinar er noko for seg sjølv, det står liksom ein eigen vind om han. Dei to familiane blir gode vener, men når fedrane reiser på fotballtur til London saman, får Jørgen sjå noko som gjer han uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar? Kva held han på med? Kva er det som gøymer seg i krafta hans?

Denne historien er fortalt i etterpåklokskapens lys. I første del vet vi ikke hva som har skjedd, men det tomme nabohuset som vitner om at de nye naboene har flyttet igjen, sier oss noe om utfallet av historien.

Det er noe veldig sjarmerende å lese om en middelaldrende mann som elsker "kåno si" og vet å sette pris på det livet de har. Hovedpersonen Jørgen er en stødig familiefar som jobber som miljøterapeut på et hjem for mennesker med vanskeligheter. Her har han møtt Finn, og de få dryppene vi får om ham, er hjerteskjærende.

Så flytter Steinar og familien inn i huset på den andre siden av hekken. De har et hull i hekken, og i starten av romanen bidrar dette hullet i hekken til en creepy stemning. Jeg føler på en uro overfor nabofamilien, og hodet mitt begynner å jobbe med hva det er som har skjedd, hva er tema for denne romanen?

Handlingen tar oss med til London, hvor Jørgen og Steinar skal å se West Ham spille kamp mot Tottenham, denne turen og den store hagefesten som Steinar krasjer er to høydepunkt i boken, som definitivt holder på spenningen.
Hva var det egentlig Steinar gjorde i London da han skulle vært på fotballkamp? Hvorfor oppfører konen til Steinar seg så rart...

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen eller tematikken, for det at du ikke vet, er med på å tilføre nerve i romanen. Dette er Tore Renberg på sitt beste, han skriver godt og han leser godt. Det flater litt ut mot slutten, og delen med Steinars dagbok ble oppstykket og kjedelig. Jeg kunne godt ha tenkt meg å få denne avklaringen på en annen måte. Slutten var også litt i overkant flytende, og det var flere løse tråder som ikke ble nøstet sammen,
men til tross for dette er det ikke tvil om at Tore Renberg er tilbake i varmen hos meg med denne romanen.

Utgitt: 2016
Lyttetid: 6,5 time
Kilde: Lytteeksemplar

20 kommentarer:

  1. Har lest flere anmeldelser av denne boka om svak slutt, men kritikkene er jo ellers varierende, mange ganske positive, så jeg tenker at jeg må nok lese denne. Den virker da ganske interessant! Har reservert den på bib, men det er ganske lang venteliste, så spørs om jeg må skaffe meg boka på annet vis.. Har enda ikke fullført en hel Renberg-roman. (men sett noen filmer, da)

    SvarSlett
    Svar
    1. Med yrket ditt tenker jeg at boken er midt i blinken for deg, du har kanskje noe å tilføye i en omtale også? Tror du kommer til å fullføre denne, om ikke annet så for å se om du er enig ang. slutten :)

      Slett
    2. Ja, da må jeg jo lese den vettu;)

      Slett
    3. Denne boka må du lese, Anita! Jeg tror du kommer til å like den godt!

      Tine: Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at det er så mange løse tråder på slutten i denne boka. Forfatteren kvitterer jo ut alt på slutten - i den delen som er Steinars dagbok. I alle fall opplevde jeg det slik. Kan du forklare dette nærmere? Hva var det vi ikke fikk svar på, tenker du?

      Slett
    4. Ja, det skal jeg Rose-Marie. Jeg har fått boka så den står på vent..:)

      Slett
    5. Har tenkt litt på kommentaren din, og kan faktisk ikke utdype min påstand på slutten mer, sånn på stående fot. Ulempen med å høre lydbok mens en er ute og går tur, er at en ikke får notert noe særlig, men jeg husker godt følelsen av "okei??" når boken var slutt. Jeg er ikke glad i dagbøker, brev og annet i romaner, så det er mulig at hodet mitt jobbet mer med det tekniske når den delen med Steinars dagbok begynte, enn å utelukkende høre etter hva som ble sagt.

      Slett
    6. Takk for tilbakemeldingen! Jeg tror vel også at du må ha gått glipp av noe, for vi fikk jo egentlig alt servert på slutten. Akkurat dette at vi fikk alt servert, er det noen som har vært negative til. Men jeg har ikke sett at noen har ment at det var mye som ikke ble avklart på slutten. Derfor har jeg vært veldig nysgjerrig på hva dette var ... :-) (Da blir det vel litt urettferdig å henge dette på forfatteren, gjør det ikke?)

      Slett
  2. Har lastet den inn i iPhone nå - skal lese omtalen din grundigere når jeg har lyttet den. Trodde den hang sammen med "Vi ses" og "Angrep" jeg - har lest begge de, og burde vel legge ut omtalene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har en fin lytteopplevelse foran deg, uten fare for å måtte vaske ørene etterpå :)

      Slett
  3. Har lest bare en bok av ham tidligere og det er Mannen som elsket Yngve. Den likte jeg godt:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er sikker på at du vil like Kompani Orheim!

      Slett
    2. Jeg skal få med meg den:) Takk for at du minnet meg på det. Den skal skaffes:)

      Slett
  4. Jeg har også lest alle de første bøkene av Renberg, men ikke de to siste før denne. Så nå er det på tide å lese han igjen. For jeg har så absolutt likt det han skriver. Må sjekke om biblioteket har den. Holder på å legge inn noen bøker på eBokBib, da jeg skal ut å reise i slutten av uka. God søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte som sagt ikke de siste, jeg liker ikke forherligelse av folk som bare driver dank, snylter, ruser seg og er stygg med hverandre. Du er så lys derimot er mer i min stil

      Slett
  5. Jeg har lest alt Renberg har gitt ut - også bøkene om Hillesvåg-gjengen som jeg elsket! - og jeg skal også lese denne siste boka.

    Jeg er helt uenig med deg i at Tore Renberg forherliger kriminalitet i de to foregående bøkene. Derimot opplevde jeg at han på en fantastisk måte får oss til å kjenne sympati for en meget dysfunksjonell gjeng mennesker, som lever helt på kanten av tilværelsen. De er så sårbare, disse menneskene. Ved å dra oss inn i deres univers får vi anledning til å kjenne på deres perspektiv i livet. Og dermed får vi et innblikk i hvordan deres liv "går i hop", hva som får dem til å makte å se seg selv i speilet, selv om de lever noen liv som de fleste av oss vil bedømme som ynkverdige. Akkurat dette fikk Renberg nydelig frem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det forresten viktig å like livet til dem vi leser om for at litteraturen som sådan skal kunne bedømmes som god eller dårlig?

      Slett
    2. Det er tre år siden jeg leste Vi ses i morgen, og mange bøker har durt gjennom hodet mitt siden da, men jeg husker fremdeles frustrasjonen min da jeg lyttet til denne boken. Jeg likte ikke det grisete språket, og jeg følte absolutt ikke noe sympati for disse menneskene.
      Om boken er god eller dårlig avhenger ikke av om jeg liker karakterene eller ikke, men min bedømmelse går mer på hvilken leseglede jeg hadde underveis. I Du er så lys kjenner jeg igjen forfatterens flotte språk som er filosofisk og rett på sak på samme tid, akkurat som flere av bøkene om Jarle Klepp.

      Slett
    3. Da har vi nok svært ulik motivasjon når vi leser, tenker jeg. Jeg leser ikke primært for å oppnå "leseglede", men for å forstå det jeg fra før av ikke forstår. Når en forfatter skriver om et spesielt miljø, tar jeg sjargongen i det miljøet med på kjøpet. Om det autentiske i det miljøet er banning og grisete språk - ja, så hører det faktisk med, tenker jeg. Da blir det i mitt hode feil å ta avstand fra det.

      Vi lesere er ulike og liker forskjellige ting - og heldigvis for det! Men jeg er generelt varsom med å ha for sterke meninger om sjangere som ikke appellerer til meg. De lar jeg fare, siden jeg ikke ønsker å lukke porter for andre på områder jeg ikke har så god greie på.

      For øvrig elsker jeg å lese om vanskeligstilte mennesker. Jeg ønsker genuint å forstå andre mennesker, hvis liv er så totalt annerledes fra meg selv. Men det har sikkert en del med jobben min å gjøre. Uten den interessen for mennesker ville nok jobben ikke ha gitt meg så mye.

      Slett
    4. Du har helt rett i at det kan være et handikap å være så følelsestyrt som jeg er i lesingen min, jeg går sikkert glipp av noe. Heldigvis har jeg et åpent sinn, så med gode innspill som ditt her, får jeg mulighet til å se på opplevelsen med andre øyne :)

      Slett
    5. Jeg for min del prøver å ikke skrive altfor mye om egne følelser når jeg anmelder bøker. For mye fokus på dette tenker jeg kan komme litt i veien for eget ønske om å bli oppfattet seriøst. Dersom følelsene blir for sterke, venter jeg i noen dager før jeg skriver.

      Å ha et åpent sinn i lesningen av bøker - også i forhold til dem som kanskje ikke umiddelbart appellerer - er i mitt hode nettopp å legge følelsene til side, se forbi dem, ikke la dem virke begrensende. 😀

      Slett