torsdag 11. august 2016

Sigd et dikt i fortellerform av Ruth Lillegraven

Ruth Lillegraven sine dikt er mer som en fortelling å regne, så da blir det litt lettere for oss som er uvant med diktlesning, å få noe ut av det. Inspirasjon til diktet fikk hun fra noen dagbøker fra 1800-tallet, sakprosa om norsk folketro og en familiehistorie fra 1700-tallet.

Forlagets presentasjon:
Endre veks opp som odelsgut i ei vestlandsbygd på 1800-talet. Han skal vere som faren og fedrane før han. Som ung mann treffer han Abelone, giftar seg med henne og tek over garden. Framtida ser ljos ut – til Endre
blir sjuk og sengeliggjande, og garden lyt seljast. Kven er han utan retten og plikta han er fødd til? Kva skal han no leve for? Det er då bøkene kjem, frå andre sida av havet, og tek Endre med ut i verda.
Sigd er ei forteljing i dikts form om eit enkelt – men samstundes storslått – liv, om dei universa bøkene kan opne, og korleis ein mann som er bunden til senga, kan ta del i oppdagingar i land langt borte. Det er ei forteljing om ei tid som ikkje finst meir, men som likevel er til å kjenne att. Og det er kjærleikshistoria om Endre og Abelone – som til slutt må lage seg sitt heilt eige språk for igjen å kunne snakke saman.

Diktene er på 1,2 eller 3 sider. De går ikke på rim, men forteller en historie som går gjennom hele boken. Selve presentasjonen er ganske fantasifull, med linjer av ulik lengde og en skrikende mangel på punktum og store bokstaver.

Som du sikkert skjønner brukte jeg mye energi på det tekniske, og det er bare roen, tiden og viljen min som gjorde at jeg greide å presse oppmerksomheten over på handlingen i teksten. Det er vakkert og det klinger fint, og lesingen får meg til å puste dypt ned i magen.

Historien skildrer Endre sitt liv på en odelsgård, som eldste barn i en stor søskenflokk, hvor det kun var Endre som ble igjen i bygda. Det skjer mer i Endres liv enn kun det som har med gårdsdrift å gjøre, og historien er til tider både spennende og  litt trist.

Jeg har tidligere lest både URD og Manilahallen, to bøker av samme format som jeg likte godt. Debutromanen hennes Mellom oss var også veldig bra, og jeg kan ikke få gitt nok ros til barnebokserien om Mari og Magnus, den er utrolig fin.

Andre bloggere om boken: Beathes bokhjerte

Forlag: Tiden
Utgitt: 2016
Sider: 144
Kilde: Leseeks

6 kommentarer:

  1. Jeg likte veldig godt Urd, og kan tenke meg å lese mer av Lillegraven - takk for fin omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun har en helt spesiell stemme og en av dem som har bidratt til at jeg ikke lenger er "redd" nynorsk :)

      Slett
  2. Takk! Denne skal jeg definitivt både kjøpe og lese. Urd var en av storfavorittene mine. Rett og slett nydelig!

    SvarSlett
  3. Følte jeg ble sugd inn i historien hans og det nydelige språket at jeg lot meg ikke affisere av de ulike oppsettene diktene hadde. Jeg måtte bestille meg romanen "Mellom oss" etter å ha lest denne og den kom inn dørene nå.

    Tusen takk for link og ha en fin helg, Tine :-)

    SvarSlett
  4. Denne står på leseplanen. Likte god de to forrige ; Urd og Manilahallen. Ha en god helg Tine.:)

    SvarSlett
  5. Den er også på min leseplan, men har ikke klart å få tak i boka enda.

    SvarSlett