tirsdag 9. august 2016

Kan jeg bli med deg hjem - en novellesamling av Marie Aubert

Kan jeg bli med deg hjem er norske Marie Aubert sin første utgivelse. Etter å ha lest de ni novellene, håper og tror jeg at det vil komme mer fra Aubert etterhvert.

Fra bakpå boken:
I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp. En sliten pappa slår datteren sin og må hindre henne i å sladre. En seksten år gammel jente lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente. Det handler om mennesker i oppbrudd – fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, men klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater.


Forlag: Oktober
Utgitt: 2016
Sider: 117
Kilde: Leseeks


Alle novellene er sterke på den måten at de utfordrer og krever engasjement av leseren. Historiene er korte, men har skikkelig innledning og avslutning, noe som gjør at en slipper å bruke energi på å skjønne hva forfatteren vil. Språket er naturlig vakkert og ikke oppkonstruert på noen måte. Forfatteren treffer noe i meg med sine skildringer av følelsene karakteren har, og jeg ganske beveget når jeg er ferdig å lese.

I den siste novellen Hvis det skulle skje noe møter vi Lars som prøver å bli kjent med kjæresten sin og hennes lille datter. Ovenfor Johanne dummer han seg ut, og jeg ser at han gjør noe han ikke burde gjort, men det er ikke lett å være han heller, i Johannes selskap.

I Bare gjør det kan nok alle småbarnsforeldre kjenne seg igjen, og også i Unnskyld, unnskyld, unnskyld vil jeg påstå at de fleste kan sette seg selv i den stressede situasjonen til pappaen i historien. Både Gammelt ektepar og Utrolig kul dame var urovekkende, her viste damene i historiene utrolig dårlig dømmekraft.

I flere av novellene sier det seg selv hvem som gjør galt og hva som er det rette å gjøre, men jeg sitter ofte igjen med følelsen av å forstå den som oppfører seg dårlig.

Beathe har et kort referat fra hver novelle i sin flotte omtale av boken, og også Artemisia har delt sine tanker om boken med oss.

4 kommentarer:

  1. Artig at du også likte denne Tine.:) Jeg synes det var en lovende debut. Takk for link.:.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tine:Ps.. hvordan liker du John Hats siste? Ser du leser den nå. Vurderer å pakke den i feriekofferten til Kreta..

      Slett
  2. Ja,det er en novellesamling å bli berørt av. Blir spennende å se hva hun kan få til i fremtiden. Tusen takk for link:-)

    SvarSlett
  3. Denne fikk jeg lyst til å ta en titt på, takk for tips.

    SvarSlett