fredag 10. juni 2016

Ikke bare oss to - debutromanen til irske Fionnuala Kearney

Ikke bare oss to er en av de bøkene jeg har blitt anbefalt og fått i hus uten at jeg visste så mye om, verken forfatteren eller boken. Noen ganger blir jeg positivt overrasket, og det ble jeg denne gangen, for denne romanen var utrolig fin.

Fra bakpå boken:
Det sies at alle familier har skjeletter i skapet …

Men hva skjer når man åpner døren og de begynner å ramle ut?

Adam og Beth har vært gift i tjue år da bomben smeller. Adam har hatt et forhold til en yngre kvinne, og det Beth trodde var et trygt ekteskap, faller i grus. Hun vil bryte for godt, mens Adam for alt i verden vil ha en ny sjanse. Så viser det seg at den første løgnen ikke var den siste i denne familien.

En skulle aldri trodd at dette er en debutroman. Den er velskrevet og innsiktsfull og tilførte den noe slitte tematikken et friskt pust. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til å ha så stor glede av å lese om en mann som bedrar sin kone, og deres påfølgende skilsmisse. Heldigvis har romanen mer ved seg, hemmeligheter blir avslørt litt underveis, og intrigene gjelder ikke bare Adam og Beth men hele deres utvidede familie.

Beth blir sviktet på det groveste, men til tross for det er det ikke noe stakkarslig over henne. Hun er låtskriver av yrke, og når hun i tillegg blir bedt om å skrive sanger til en film som handler om et par som går fra hverandre, og kommer sammen igjen, så får hun seg en utfordring.

Adam er den som lager vei i vellinga her, med alt som har skjedd med ham. Romanen er skrevet på en sånn måte at vi får vite at det har skjedd "noe", før vi får vite hva dette "noe" egentlig handlet om. Sånn er det med at han kjører rundt og "stalker" noen, og at han har et anstrengt forhold til sine avdøde foreldre.

Lunch på The Narrow 
Handlingen er lagt til London, og paret bor i et område hvor jeg har ferdes en del. Når Adam og broren Ben tar en prat på lokalpuben sin The Narrow, holder jeg på å miste boken i bare beflippelsen, for denne puben er mitt favorittsted i hele London. 

Skriveteknikken Kearney benytter seg av, med å la Beth og Adam fortelle i annet hvert kapittel, er velprøvd og ikke alltid noe jeg setter pris på. I denne romanen funket det, og førte faktisk til at jeg heiet litt på dem begge. Mot slutten av boken begynte jeg å bli skeptisk til hvordan dette kunne runnes av på en fornuftig måte, men dette greide hun fint.
Språket er flott, ikke poetisk med massevis av metaforer, men "muntlig" og brukt på en måte som sa mye om menneskene som pratet. Det er mye direkte tale her, og sammen med korte vekslende kapitler gjorde dette romanen lettlest og underholdende.

Den eneste grunnen til at romanen ikke scorer full pott er en "tilfeldighet" på side 158, som ble en stor kamel å svelge. Jeg skjønte etterhvert at det nesten måtte bli sånn, for at fortsettelsen skulle få mening, men dog.

Ønsker du deg en lettlest roman til å ta med på stranden i sommer, anbefaler jeg gjerne Ikke bare oss to videre!

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015/på norsk 2016
Sider: 410
Kilde: Leseeksemplar

3 kommentarer:

  1. Denne hørtes "småkoselig" ut - morsomt å lese bøker der man finner en slags "tilknytning".

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg lover deg, den er mer enn "småkoselig". Det skal innrømmes at lysten til å reise til London føk i taket. Nå sitter min mann og sønn og ser åpningskampen i fotball EM, og han har tippet at England vinner. Jeg var kjapt ute å si at om England vinner semifinalen så reiser vi til London og ser finalen. Av og til blir det veldig dyrt å lese bøker :)

      Slett
  2. Jeg er jo glad i familiehemmeligheter så kanskje denne er noe for meg

    SvarSlett