søndag 1. mai 2016

Høyt og Lavt Klatrepark avd. Bergen - dette var gøy!!!!

Tre generasjoner ser frem til noen timer oppi trærne
Dette hadde jeg gledet meg til lenge, endelig er klatreparken i Osveien åpen for sesongen og det var vår tur å prøve oss for første gang. Pappa som fylte 70 i mars fikk dagen i bursdagsgave, og den utfordringen tok han på strak arm.

Selv om vi nå er i mai måned var den første dagen i denne måneden en riktig kald en. En holder varmen når en klatrer men kroker og vaiere er kalde å ta i, så greier du å bruke hansker er det å anbefale. Sikkerheten er på topp i denne parken, vi fikk solid utstyr, et raskt sikkerhetskurs og noen formaninger med på veien. Etter det var det bare smil og glede, og det føltes trygt at vi hele tiden traff på godt utstyrt personale langs rutene.
Det var flere ruter og vanskelighetsgrader å velge i. Vi varmet opp i en lett rute, som til tross for at den var den enkleste, fikk pulsen opp å kjøre. Etterpå valgte vi en vanskeligere rute, som bød på noen utfordringer. Pulsen økte og musklene i overarmen begynte etterhvert å dirre. De to yngste greide seg veldig fint, de var ikke plaget av verken høydeskrekk eller stive fingre, men ved noen hindre skulle de hatt litt lengre armer og bein.

70 åringen vår greide seg særdeles bra, det var smil og latter hele veien, og til tross for fingre som til vanlig er både kald og stiv, gikk dette strålende.

Etter en pause i den flotte kafèen i parken, hvor vi ble påspandert deilig lunch av mamma, var de fleste av oss ivrige på å komme i gang igjen. Mine armer skalv fremdeles og fingrene var stive, så jeg ble sittende sammen med de tre som var med, men ikke klatret. Pappa og Frode forsvant for å prøve den vanskeligste ruten, mens de to ungdommene forsøkte en tredje rute som så riktig så gøy ut. Den skal jeg ta neste gang, men den heftige ruten skal jeg holde meg langt unna, for den hadde virkelig vært heftig. Langt om lenge kom de ned tydelig lettet, men med store smil om munnen.

Det må konsentrasjon til for å komme over her
Vi lurte litt på den knekte planken, men det skal være sånn 
Den røde prikken er altså meg  - dette var noe av det gøyeste
Høyt og Lavt Klatrepark har tilbud for store og små, og selv om en trenger litt muskler for den heftige ruten, så greier en seg fint med sånne hverdagsfiskeboller som jeg har. Barn over 140 cm. får gå i alle rutene, men sammen med voksne. Det anbefales å ha gode hansker som tåler å holde i en wire, og treningstøy som tåler at en strekker seg maksimalt. Vi hadde en fotograf på bakken og det var glimrende, for når adrenalinet først begynner å rase, så har en nok med å tenke på seg selv, der oppe i trærne.

2 kommentarer:

  1. Kjenner jeg både for hjerteklapp og svimmelhetsanfall.
    At du tør!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har alltid innbilt meg at jeg ikke eier et snev av, det folk kaller høydeskrekk, så det var kjekt å få testet ut det. Det var musklene i overarmene som sviktet, etter to løyper dirret de sånn at jeg ikke turde å klatre videre. Skal opp der igjen ved første anledning, for det var kjempegøy, og ikke ekkelt i forhold til høyde i det hele tatt.
      Du er jo en tøffing som melder deg på løp, det er mye mer nervepirrende synes jeg :) Du må være med på Bergen City neste år, det er en folkefest uten like!

      Slett