onsdag 18. mai 2016

Gutt - fortellinger fra barndommen av Roald Dahl

Forfatteren poengterer selv, aller først i boken at dette IKKE er en selvbiografi, for selvbiografier er jo full av kjedelige detaljer. Vel, denne boken er langt fra kjedelig, så han har muligens helt rett.

I historien om seg selv forteller Roald Dahl om sin oppvekst frem til han var ferdig med all skolegang. Noe av det han forteller om er hendelser som har gjort inntrykk på ham, og som har formet ham som menneske. 

I boken snakker forfatteren direkte til leseren, og det er viktig å ikke glemme at boken er beregnet på barn. Språket er deretter, men Roald Dahl har alltid hatt en oppmerksom og respektfull måte å snakke, både om og til barn på, så det er fint også for oss voksne.

Han begynner med å fortelle om sin far og mor, om hvordan de havnet i Cardiff og om hva faren gjorde gode penger på. 


Deretter får vi høre lystige og ikke fullt så lystige historier fra da han gikk i barnehagen og på skolen. Det var gøy å høre om det store musekomplottet mot den sure Mrs. Pratchett i godtebutikken. Rektoren Mr. Coombes var også en skrekkinngydende person i Roald Dahls liv, som med stokken sin, slo seg inn i hukommelsen til den lille gutten.

Denne skoleerfaringen skal følge ham gjennom hele livet også i kostskolen han gikk på de siste årene. Når han var klar for universitetet og fikk valget mellom Oxford og Cambridge valgte han ingen av dem, men forlot skolesystemet til fordel for en spennende jobb.
Målet var å finne et firma og et yrke hvor han helt sikkert ble sendt utenlands. Utforskertrangen var stor, han ville gjerne lære og fly og han ville gjerne til Afrika, men den første turen hans ble til Newfoundland.

Hver sommer fra han var fire til han ble sytten reiste hele familien på sommerferie til Norge. Alle barna snakket norsk, og turene til Tjøme hver sommer, står i hans minne som den reneste idyll. Slutten på denne beretningen er ikke akkurat idyllisk, for da har han som ung mann blitt RAF flyger, krigen er brutt ut og han flyr bombefly.

Har du lyst å bli kjent med Roald Dahl er dette et fint sted å begynne. Boken er beregnet på barn, men for å danne seg et bilde av forfatterens oppvekst er dette en fin bok å lese. Han skriver på en måte som drar leseren inn i handlingen, og det er ikke vanskelig å se for seg det han forteller om. Siden jeg har lest noen av de fantastiske historiene hans i det siste, var det lett for meg å kjenne igjen enkelte av menneskene fra hans fortid, med karakterer i bøkene hans.

Foto: Gyldendal sin side


6 kommentarer:

  1. Leste den på videregående da vi hadde den som pensum i engelsk. En fin bok:) Venter på at du skal lese Heksene:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kunne ønske at jeg hadde sånne bøker som pensum på skolen :) Skal plukke Heksene frem fra bokhyllen til ungene :)

      Slett
    2. Vi hadde ikke så mange bøker på pensumlistene, hverken norsk eller engelsk, det var mest teatertekster/dramatekster og noveller. Bøkene jeg husker å ha lest som videregående pensum var denne, Markens grøde, og Huset med den blinde glassveranda. Ellers var det kjedelige noveller vi måtte gjennom. Jeg liker noveller av og til, men det spørs hvem som har skrevet dem. Jeg foretreller hele bøker:)

      Slett
    3. Det er først i senere tid jeg har "lært meg" å lese noveller, og nå setter jeg pris på dem som et eget uttrykk. Er enig med deg at en lengre oppbygging er å foretrekke, men jeg har hatt mange flotte leseopplevelser med noveller også. Selv var jeg nok ikke så opptatt av litteratur da jeg gikk på skolen, for jeg husker ingenting av det vi gikk gjennom (eller så er det så alt for lenge siden...)

      Slett
  2. *foretrekker skulle det stå;)

    SvarSlett
  3. Jeg leste nylig litt om Roald Dahl, da junior hadde en tekst av ham på pensum i 5.klasse. Det var imponerende hvor mye han jobbet med ved siden av skrivingen sin. Dette er så absolutt en bok jeg kan tenke meg å få lest, kanskje også sammen med poden. Hipp hurra for Roald Dahls om skulle fylt 100 år i september!

    SvarSlett