søndag 8. mai 2016

Eplehagen - en historisk dannelsesroman av Marianne Storberg

Historiker Marianne Storberg har lagt denne romanen til sine egne hjemtrakter Asker. Eplehagen er hennes andre roman, etter debuten Brevet fra Betsy fra 2011. Coveret kan se sart og feminint ut, men ikke la deg lure, her er det mørke krefter i sving, som gir romanen en spennende utvikling.

Forlaget om boken:
«Eplehagen»  er en dannelsesroman lagt til et skjebneår i norsk historie med en sterk, ung kvinne i sentrum.

Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

Første del av romanen tar for seg hendelser som ligger forut for det som står i introduksjonen til forlaget. Dette gjør at når Maren kommer seg avgårde til Asker, kjenner vi henne godt. All honør til forlaget som har greid å presentere romanen, uten å røpe viktige vendinger den tar underveis!

Det litt forfinede språket romanen er skrevet i, og ikke minst stemmen til innleseren, passer godt til tiden romanen er lagt. Tidsriktig er også flere av detaljene underveis, som poteten for eksempel, som forsøkes innføres i bøndenes sortement. Måten menneskene forholder seg til hverandre er stemmer også med sånn det var i 1814, med underdanige kvinner som kun er opptatt av håndarbeide og etikette, og menn som er strenge overhoder for familiene. Nær sagt "selvfølgelig" finner vi i dette bildet en pike som ikke vil eller kan innordne seg denne kutymen. Det føles litt forutsigbart, men det var jo sånn det var så troverdig er vel det riktige ordet.

Det er tydelig at forfatteren Marianne Storberg er historiker, og jeg lyttet interessert til de historiske fakta så vel som den spennende historien disse faktaene var pakket inn i.

Etterhvert blir det ganske så spennende. Jeg tok meg i å ergre meg over Marens naivitet til tider, men så ergret hun seg også over seg selv, noe som genererte en fin dialog om hvordan kvinner lar seg forføre av menn med makt og status.

Eplehagen er en sterk roman, uten en eneste ting å sette fingeren på. Den vekket følelser i meg, og jeg vet jeg ikke kommer til å glemme lille Jonas på en stund. Jeg anbefaler gjerne videre!

Groskro har også skrevet om boken!

Utgitt: 2016
Lyttetid: 11 timer og 22 minutter
Kilde: Lytteeksemplar

5 kommentarer:

  1. Enig med deg Tine, dette var en flott roman litt i Sigrid Undset sin stil ang betraktnineg av natur, syns jeg. Enig med deg at coveret viser egentlig til at det er en søtladen bok, derfor har den også blitt liggende inntil jeg fikk lydboka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har dessverre lest alt for lite Undset til å kunne sammenligne med henne, men hvis hun har denne store dosen natur i sine bøker (i tillegg til kvinnesak...) så skal jeg sannelig sette henne på planen. Håper mange får øynene opp for Eplehagen, det er virkelig en fin roman!

      Slett
  2. ååååhhh- som jeg gleder meg! Den ligger klar på mobilen ;o)
    Takk for en fristende omtale!

    SvarSlett
  3. Jeg har også lest denne, og er enig med deg i at den var en bra bok fra en historisk spennende periode. Jeg likte coveret, litt utenom det vanlige.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette hørtes ut som en bok for meg, så den er notert. Har dessverre hatt mye data trøbbel og mye å gjøre, så det har blitt lite bloggtid. Koselig å titte innom bloggen din igjen, og takk for boktipset

      Slett