tirsdag 19. april 2016

Adresse Alberta av Victoria Bø

Adresse Alberta er mitt første møte med forfatteren Victoria Bø, men det kommer ikke til å bli det siste, for etter denne romanen må jeg ta en titt på det andre hun har skrevet.

Forlaget om romanen:
Jenni bor på gården Land i Alberta. Hittil har tilværelsen hennes bestått mest av hverdager. Jenni liker livet sånn. Men en dag kjøper mannen hennes en enveisbillett til Arizona uten å invitere henne med.
Jenni har bare noen uker på å få ryddet ut av Land og å sikre en ny fremtid for seg og sønnen. Familien hjemme i Norge er ikke til hjelp, men tretti år i Canada har gjort Jenni modig. Hun skaffer seg en jobb som fører nye mennesker inn i livet hennes. Mennesker, en illsint bjørnebinne og en nevrotisk papegøye som plukker fjærene sine og imiterer lyder fra cocktailselskaper. I møtet med den eksentriske eldre kvinnen Summer fra England og Siren, en ung student fra Oslo som sjelden vet sitt eget beste, oppdager Jenni at det å hjelpe andre, kan være nettopp det hun trenger for å hjelpe seg selv. 

Hvis romaner kan sammenlignes med elver så er Adresse Alberta floden Amazonas. Den fremstår som sakteflytende og rolig, men med et indre landskap det gjør godt å vandre i.

Historien er kjempefin, jeg blir fort glad i stakkars Jenni som så brått og plutselig ble forlatt av sin mann. Hun er heldigvis ikke "stakkars" så lenge, for dette er en dame med bein i nesa, og skjebnen deler heldigvis ut noen gode kort etter hvert.

Romanen er medrivende på den måten at jeg hele tiden ville vite hva som kom til å skje videre. Handlingen er til tider spennende, langt fra forutsigbar, og bærer ikke preg av klisjèer som temaet "forlatt kvinne" gjerne kunne hatt. Språket Victoria Bø bruker er nydelig, og flere av bildene hun bruker fikk meg til å stoppe opp og tenke.

Romanen anbefales som du sikkert skjønner på det varmeste. Ta gjerne en titt på andre som har lest og skrevet mer utfyllende om boken:


Utgitt: 2016
Sider: 300
Kilde: Leseeksemplar

4 kommentarer:

  1. Ja, denne boken er god altså. Ikke sånn at den slo ut pusten av meg, men den var en bok som jeg koste meg med da jeg leste den på toget.

    Fin anmeldelse Tine, og takk for link :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, pusten forholdt seg rolig inni meg også, men noen ganger er det kjekt med romaner en bare mumler fornøyd til :)

      Slett
  2. Ja, denne var fin og jeg vil absolutt anbefale deg å lese "Teresa Birnas bortgang" som er hakket bedre enn denne. De andre bøkene hennes har jeg ikke lest ennå, men de står på tapetet. Takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fint tips Beathe, må se å få lånt den ved første anledning :)

      Slett