søndag 11. oktober 2015

Personar du kanskje kjenner av Synnøve Macody Lund

Personar du kanskje kjenner er Synnøve Macody Lund sin debutroman. Hun arbeider som skuespiller, filmkritiker og dokumentarregissør, og har nå valgt å skrive en roman om hvordan vi speiler og skaper oss selv i møte med andre. Da jeg fikk boken i hende hadde jeg ikke hørt om henne, men hun har vært mye i media i det siste. Stordabuen er med i filmen Hodejegerne og i tv-serien Frikjent, som går på TV2 for tiden. Mitt første møte med henne ble altså debutromanen hennes.

Fra bakpå boken:
Synnøve skriv på ein roman om faren, men klarer ikkje å halde fram når ho må reise heim for å halde han med selskap i jula. Ho saknar den han var før han blei ramma av hjernebløding; den suverene faren, levemannen, kompisen, han ho kunne snakke med om alt. I staden byrjar ho på historia om tre ulike kvinner, tre liv som etter kvart flettar seg saman.
Studina Mari forelskar seg i rettleiaren sin, men mister seg sjølv på vegen, skodespelerinna Live vil gå frå kjærasten sin, men følgjer i staden etter henne, åleinemora Anna prøver å finne fotfeste etter eit samlivsbrot.

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2015
Sider: 207
Kilde: Leseeks

Denne romanen er den siste av mange bøker jeg har hatt i hendene i det siste, hvor forfatteren skriver seg selv inn i handlingen. Jeg liker det ikke, men skjønner at dette er en trend, som jeg må venne meg til.
Når jeg leser Personar du kanskje kjenner må jeg i betydelig grad støtte meg til penn og papir. Her må det strekes opp slektsforhold og hendelsesforløp må skilles fra hverandre, så arket mitt er fylt med streker og piler og en mengde spørsmålstegn.

Ja, for jeg var forvirret da jeg leste. Hvert nye kapittel er tydelig merket, og når kapittelet starter er vi alltid tilbake til Stord hvor Synnøve (altså forfatteren) er hjemme i julen og besøker sin syke far. Denne historien er ryddig og fin og lese, men det varer ikke lenge før hun skriver seg utpå dypt vann igjen, hvor de andre hendelsesforløpene lager uro og usikkerhet.

Jeg forsto fort at Synnøve har flere navn, og gjennom hele romanen slet jeg med om det var Anna eller Live som er Synnøve. Skuespillerinnen Live er sammen med Eva som er tvillingsøsteren til Eskild. Han har et forhold til Mari (som jeg lenge trodde var datteren til Synnøve...) og mot slutten sjekker Eskild opp Anna.

I begynnelsen hopper handlingen i tid fra 2002 når faren til Synnøve blir syk, tilbake til 2012 hvor hun besøker ham. I 1995 blir Mari født, og samtidig møter vi Eskild som da er 19 år. Så begynner det, 5 år senere, 15 år etter... Forvirringen er komplett en god stund, før denne hoppingen i tid gir seg, og handlingsforløpene begynner å sammenfalle.

Den som treng andre mest, har dessverre meir enn nok med seg sjølv.

Når en setter alt dette "rotet" til side, står det igjen en tekst med mye styrke. Her var mange ting som traff meg hardt og brutalt, og hadde jeg gitt utvalgte deler av romanen terningkast ville det vakre språket fått en sekser.

 - Folk søker ikkje saman på grunn av kjærleik eller lidenskap, seier Karl.  - Folk finn kvarandre og held saman fordi dei treng eit livsvitne, i ei verd av milliardar av menneske treng vi rett og slett berre nokon der som seier at livet ditt betyr noko. Det ein lover kvarandre i eit ekteskap, er ikkje evig truskap, ein lover kvarandre å bry seg om alt som skjer, stort og smått, godt og vont. 

Virginia Woolf og hennes Orlando har også en rolle i denne romanen. Sammen med Kafkas Gregor Samsa er Orlando med på å belyse metamorfosen som en kraftig psykologisk metafor. Dette skal gjerne binde handlingen sammen, belyse hendelser og bety noe for helheten, men selv om de delene er interessant nok , går meningen med det, meg hus forbi.

Synnøve Macody Lund sin debutroman er fin, men "jobbig" å lese. Språket er nydelig men den litt nedtonede hovedhistorien drukner når de andre hovedpersonene melder seg på i kampen om plass.

*****

Jeg fant ingen andre bloggomtaler av boken, så nå håper jeg noen har fått pirret sin nysgjerrighet og vil lese den, jeg er spent på hva dere synes :)
Lagt inn i ettertid: Les mye

13 kommentarer:

  1. Denne boka var jeg litt spent på, tror den fikk en ganske god anmeldelse i en av de store avisene for kort tid siden. Du har i alle fall gjort meg enda mer nysgjerrig på den, så da må jeg nok til pers!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så at VG ga den en 4`er de også. Jeg ville gitt den en 6`er for språket og en 2`er for alt rotet. Liker bøker som utfordrer leseren litt, men her klødde jeg meg i hodet gjennom mesteparten av boken.

      Slett
  2. Denne har jeg bestillt, men ikke fått enda, så jeg lser omtalen din når jeg har lest den.. Har fått ganske gode kritikker her og der, ser jeg..

    SvarSlett
    Svar
    1. Lurer på om folk leser bøker skrevet av kjendisser, med litt andre øyne, enn en bok skrevet av et helt ukjent navn. De store avisene slipper dem i alle fall lettere til. Gled deg til boken, jeg gleder meg til å lese hva du synes :)

      Slett
    2. de har nok en fordel npr de allerede er kjent,, fordi de får markedsføring. Selv er jeg mer skeptisk i utgangspunktet til kjendiser som skriver bøker, men etter å ah hørt henne snakke om boka på Tv, lest flere intervjuer og anmeldelser har jeg blitt fascinert og lyst til å lese boka likevel.. (men jeg vil alltid se henne for meg sammen med Aksel Henie eller Nicolay Cleve Broch , slike bilder er vanskelig å slette, håper boka kan gjøre noe med det )

      Slett
    3. Jeg har nå lest boka, og likte den. Er enig med deg i at den er nydelig skrevet, men ikke at den er rotete. Jeg synes virkemidlene hun brukte fungerte utmerket, og at forbindelsene ble genialt skrudd sammen.. Minnet meg litt om The Hours. (muligens pga Virgina Woolf), ellers gjør Heidi Linde noe av det samme i Norsk Sokkel, skjønt jeg synes Macody Lund kommer heldigere ut av det. Dyktig gjort. Skal skrive innlegg når det har sunket litt..

      Slett
  3. Jeg ble ikke fristet til å lese denne selv om du skriver godt om den. Har i grunnen lyst til å lese alt annet en norsk 2015 fremover med unntak av noen få. Blir litt til at "alle" skal lese det samme og det vil jeg litt vekk i fra kjenner jeg. Begynte på en bok i går som er veldig rotete fortalt og jeg har mest lyst til å ikke plukke den opp igjen, men jeg nekter å gi meg helt ennå,men i dag blir det å lese ferdig "Vingebelastning" for den liker jeg så langt. Jeg lar meg stadig imponere av tempoet ditt, leser og skriver omtaler på løpende bånd! Ha en fin søndag i lag med Lundekvam og vaflene :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg nyter fremdeles å lese norsk, så jeg gir meg ikke ennå. Har Odd Karsten Tveit sin nye bok liggende, så hele november kommer nok til å gå med til den ene boken. Foreløpig koser jeg meg med Lundekvam, selv om det var kjipt å lese på Nettavisen at han ble arrestert på fredag.

      Slett
  4. Ja, jeg leste det jeg også, og siden jeg ikke fikk skrevet så mye som jeg egentlig ville i omtalen min av boken så var det litt kjipt at det jeg ikke skrev faktisk stod i en annen artikkel, men sånn er det. Når det gjelder denne boken så har jeg sett Hodejegerne hvor hun spilte som du skrev i omtalen :-) Har bestilt meg to engelske bøker som jeg skal kose meg med fremover, men noe norsk blir det, men litt kjedelig at alle leser de samme bøkene.

    SvarSlett
  5. Jeg log meg friste nå! Har faktisk ikke hørt pm boka før. Det er mange norske bøker jeg skulle lest, ser jeg, men rekker ikke over alt, dessverre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at jeg greide å pirre nysgjerrigheten din :) Håper du får tid å lese den, skulle gjerne hørt hva du synes :)

      Slett
  6. Jeg skal lese ut biografien til biorunden og så skal jeg lese denne, det gleder jeg meg til :)

    Ser at du synes den var litt "jobbigt" å lese, men jeg håper at jeg synes den er lett å lese. Har lest flere trege og tunge bøker i år, selv om de ikke er så lange, og det tar litt motet fra en :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte jobbe litt med denne her, mest fordi jeg elsket språket men ikke ble klok på karakterene og hvem/hva de var i forhold til hverandre. Gleder meg til å høre hva du synes :)

      Slett