torsdag 22. oktober 2015

Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt

Etter å ha lest Janne Drangsholt sin nye roman er jeg skrekkelig takknemlig for at jeg har så pass orden på livet mitt som jeg faktisk har. For en selverklært humor-løs person, fant jeg denne snodige lille saken ytterst underholdende.

Fra bakpå boken:
Ingrid Winter sitter fast. I huset hun ikke får solgt, i FAU-møter, i jobbkonflikter, i frykten for dørselgere, i et ekteskap som har mistet gnisten, i sin egen hverdagsangst. Bedre blir det ikke når hun ufrivillig blir plukket ut som representant i en jobbdelegasjon til St. Petersburg. Det skal være starten på forskningssamarbeid over landegrensene, men med Ingrid Winters deltagelse utarter det raskt til kaos, trusler om å bli sendt til Sibir og hostesaft som ikke er hva den utgir seg for å være. Men kanskje er en dose kaos akkurat det som trengs når alt har stivnet i et liv?

Forlag: Tiden
Utgitt: 2015
Sider: 252
Kilde: Leseeks

Denne romanen handler ene og alene om Ingrid Winter. Hun er litteraturforsker (eller noe sånt) i fast stilling på universitetet. Hun er lykkelig gift med en sindig, rolig lege og de har tre små barn sammen. Livet til Ingrid er kaotisk, og krevende overordnede og ryggdolkende kolleger gjør det ikke enklere.

Ingrid er oppe i en rekke situasjoner i løpet av ganske kort tid. Sånne situasjoner som vi alle kan kjenne oss igjen i, og som vi har opplevd, men sjelden så mange tilfeller på så kort tid. Det er ikke rart at det nesten tørner rundt i Ingrids hode.

Etterhvert blir Ingrid nødt til å være med på en jobbreise til Russland. De skal forsøke å hale i land en samarbeidsavtale med et universitet i St. Petersburg, og dette blir det selvfølgelig mye komikk med. Handlingen er ikke preget av dunkle hemmeligheter eller dype refleksjoner, men Pene-Putin sa noe som festet seg i meg:

Jeg gråt. Slik jeg hadde grått i mange måneder. Slik jeg hadde grått siden jeg var tolv og grudde meg til å gå hjem fra skolen, fordi jeg fryktet hva som ventet. I det huset hvor jeg bodde.
  Og Pene-Putin la armene sine rundt meg.
  - Du er en spurv, sa han,  - du bruker opp energien din fra øyeblikk til øyeblikk. På å være redd. På dårskap. På mennesker som ikke betyr noe. Hva er det du søker etter?

Janne Drangsholt skriver lekende lett og morsomt om hverdagslig motbør vi alle kan kjenne oss igjen i. Historien hadde en sånn effekt på meg, at jeg ikke greide å legge fra meg boken, så jeg leste den på en dag. Historien er kronologisk og enkel på en sånn måte at leseren ikke trenger å tolke og finne ut av ting mens hun leser.
Anbefales gjerne videre!

Andre bloggere om boken:
Beathes bokhjerte
Ellikken
Ebokhylla mi
Solgunn sitt
Bøker & bokhyller
Les mye
Tones bokmerke

4 kommentarer:

  1. Det er mange som har lest og blogget om denne ser jeg. Har ikke fått den med på mine lister for høsten, så jeg får se om jeg får tid til å ta den med. Det er så mye som skal lese - og jeg har så mye annet å holde på med også! Akkurat nå kopierer jeg opp gamle bilder, da jeg planlegger å lage et stort album med familiehistorie og bilder til mine tre barn til jul.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er forholdsvis fort-lest så har du den, er det bare å smette den inn i køen. Høres ut som du holder på med en fantastisk julegave til dine kjære, jeg også ønsker meg et sånt album :)

      Slett
  2. Hm, alle liker visst denne boka, nå også du.. Spørs om jeg må plukke den opp en dag.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. He, he.. den ble liggende litt hos meg også, men da jeg plukket den opp kunne jeg ikke skjønne hvorfor den hadde blitt dyttet nedover på leselisten. Gled deg Anita :)

      Slett