tirsdag 13. oktober 2015

Hvordan elske en far - og overleve av Vetle Lid Larssen

Som tittelen på boken indikerer er dette et portrett av en far gjort av hans sønn. Selv om tittelen har en negativ betoning leser jeg boken som en sønns hyllest til sin kjære far.

Fra bakpå boken:
Vetle Lid Larssen elsket sin far, Lars Andreas Larssen. Men for å overleve måtte han bekjempe ham.
Det ble en kamp som skulle bringe far og sønn milevis fra hverandre, men også faretruende nær.
Det var den evige kampen mellom far og sønn; om dominans, selvhevdelse – og kjærlighet. Inntil døden. Og enda lenger.

Hvordan elske en far – og overleve er en tragisk og humoristisk fortelling om den klassiske konflikten mellom fedre og sønner. Om hva som skjer når faren din rammes av alzheimer og sakte viskes ut. Om to menn som aldri greier å snakke sammen før det er for sent. Nesten...



Vetle Lid Larssen har i denne biografien skildret forholdet sitt til sin far, samtidig som vi i små drypp får vite litt om hvordan Lars Andreas Larssen hadde det i årene før han ble innlagt. 77 år gammel ble han satt under vergemål, han hadde da ikke språk, ikke vilje og tilbrakte deretter de siste 9 årene av sitt liv på hjem. Han døde 29 januar 2014.

Boken handler ikke om skuespilleren Lars Andreas Larssen, så de som er født i dette årtusenet og ikke har sett ham i aksjon, kan jo klikke på navnet hans og lese litt om hans meritter.

Det er i dag 40.000 mennesker med diagnosen altzheimer i Norge. Legger du til antall familiemedlemmer som er berørt viser tallene at denne sykdommen kan komme til å berøre mange av oss. Tema er viktig og interessant, men selv om det er en del av handlingen i denne boken, så er det skildringen av far/sønn forholdet dette dreier seg mest om.

Jeg er så gammel at jeg husker Lars Andreas Larssen i hans storhetstid, og dette preget nok leseopplevelsen min. Det var akkurat som hodet ventet på, og forventet sladder og kjendisseri, som ikke kom. Dette ser jeg på som en av styrkene til denne historien, at Vetle Lid Larssen aldri lar seg friste til å brette ut sin fars liv på en usmakelig og glorete måte.

Han skildrer sine egne følelser for faren i alle aldre på en sånn måte, at en kan kjenne seg igjen. Han er ikke redd for å gjøre seg selv liten og usikker, og greier ved flere anledninger å både forbanne og elske sin far i samme åndedrag.
Far og sønn var veldig forskjellig, og de hadde absolutt sine stunder, både positive og negative, med feider som føltes nedbrytende og frustrerende for yngstemann. De tilhørte på en måte ikke samme samfunnslag og hadde ikke de samme ideologi og overbevisninger om noe som helst. Far var nordlending på sin hals, og selv etter mange år i Oslo forble han nordlendingenes store talsmann.

Det Vetle Lid Larssen velger å dele med oss er hans personlige tanker og følelser, men det føles aldri for privat og påtrengende, når jeg leser. Det er en tekst med fremdrift, og hoppingen litt frem og tilbake i tid, gjør at lesingen aldri blir kjedelig. Han har et lett språk med mye temperament, hvor han helt tydelig får vist sin gode innsikt i menneskesinnet. Biografien er absolutt til ettertanke på mange aspekter i livet, og på en snodig måte sitter jeg igjen med følelsen av å ha lest èn bok om altzheimer og èn bok om en sønns løsriving fra sin far. Det føltes ikke forvirrende å lese om, men kanskje en smule forvirrende å skrive om.

Men hvordan dreper man en far uten å ta livet av ham? Fantes det en rituell løsning? En planlagt handling som kunne detronisere ham, passivisere ham, roe ham ned? Fantes det ikke noe i hele verden som omsider kunne gjøre plass for meg?

Denne symbolske idèen om farsdrapet skal komme tilbake og plage ham senere, når faren faktisk ligger for døden, og barna får et umulig valg. En verdig og fin avslutning på en kjempefin skildring av et turbulent men kjærlig far-sønn forhold.

Forlag: Kagge
Utgitt: 2015
Sider: 197
Kilde: Leseeks

10 kommentarer:

  1. Takk for et fantastisk innlegg. Den boka må jeg få tak i, er min første tanke.
    Jeg opplevde også en far som forsvant og ble vanskelig, det var så trist å se og oppleve. Min elskede pappa som alltid hadde vært det floteste menneske på jord for meg bare gikk bort å ble en annen.
    Takk, denne skal jeg lese.
    Lars Andreas Larsen har jeg også sett mange ganger på scenen, han var så dyktig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Han var en veldig spesiell skuespiller og et artig menneske. Følte jeg lærte ham godt å kjenne etter å ha lest denne boken. Altzheimer er en ekkel sykdom, og det er flott at noen deler tankene og opplevelsene sine rundt denne sykdommen. Som du og Berit sier, det er mange som har erfaringer rundt det at eldre forandrer seg mot slutten av livet.

      Slett
  2. Enig med Ingun over her, veldig fin omtale. Eg les også denne no, dvs. eg lyttar til forfattaren si opplesing på lydbok. Han les overraskande godt (overraskande fordi eg har ymse erfaringar med forfattarar som les eigne bøker).
    Eg er enig i at boka er fin - og verdig. Sidan eg også hadde ein far som endra personlegheit mot slutten av livet, kjenner eg att mange av kjenslene som Lid Larssen fortel om.

    SvarSlett
    Svar
    1. Verdig er det rette ordet. Er så glad han holdt seg langt vekke fra å gnåle om farens kjendisstatus. Jeg har aldri gjort meg opp en mening for/imot om det er en god ting at forfattere leser sin egen bok. Hørte Tore Renberg lese en gang, men der var det dialekten som vippet meg av pinnen, ikke det faktum at det var sin egen bok han leste :)

      Slett
  3. Denne må jeg prøve å få med meg. Fin omtale og takk for tips:)

    SvarSlett
  4. Denne har jeg planlagt å lese.. Godt at den står til forventingene.:) En BBP-kandidat åpen klasse?

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt en god kandidat. Liker bøker som overrasker enten med innhold eller måten den er skrevet på :)

      Slett
  5. Jeg kommer (nær sagt selvfølgelig!) til å følge Berits gode eksempel, nemlig å gå for lydboka! I motsetning til henne har jeg stort sett veldig gode erfaringer med at forfattere leser sine egne bøker, så jeg gleder meg! Takk for nok en finfin og inspirerende omtale, Tine! You rock :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror lydbok blir vellykket i dette tilfellet. Frasen "far min" ble gjentatt en million ganger (naturlig nok) men på bergensk (når jeg leser selv...) høres det snålt ut.Tenker det blir mer naturlig når Vetle Lid Larssen selv leser. Gled deg!

      Slett
  6. Denne boken har jeg veldig lyst til å lese! Jeg husker også Lars Andreas Larssen og hans herlige karisma og energi. På onsdag kommer Vetle Lid Larssen til Brønnøysund, og jeg håper virkelig jeg får anledning til å dra på Bokbad :)

    SvarSlett