onsdag 17. juni 2015

Tangodanseren av Arturo Perez-Reverte

Smakebit på søndag, og jeg deltar med en omtale jeg hadde i uken, så noen har muligens sett det før. Mari hang seg opp i dårlig ordbruk i dag, og i Tangodanseren hang også jeg meg opp i et uttrykk som ble brukt 44 ganger. Ja, jeg talte :)
Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.



Tangodanseren er en poetisk roman preget av tangoens temperament, et eventyr av en kjærlighetsroman som tar oss med inn i de mørke sfærer i fremmede land.

Fra bakpå boken:
1928: De møtes første gang på en atlanterhavskrysser. Den sjarmerende Max Costa er profesjonell danser på første klasse. Overklassejenta Mecha fortryller ham med sin gåtefulle skjønnhet og det funklende perlekjedet hun har rundt halsen.
Så følger en tango, small talk med Mechas verdensberømte ektemann, en ny og mer intens tango. I Buenos Aires fører Max paret til tvilsomme kafeer på jakt etter sterke opplevelser og dans. Men denne natten, da ting kommer ut av kontroll, begynner også det største eventyret i Max' og Mechas liv: Den store kjærligheten. En kjærlighet som får en ny sjanse først da Den spanske borgerkrigen truer med å kaste Europa ut i kaos …


Dette er en mangefaset roman, en historie fortalt av storsvindleren og sjarmøren Max Costa, fra tre forskjellige perioder i livet hans.

Max og Mechas første møte på atlanterhavskrysseren i 1928 blir forlenget av at de tilbringer noen dager sammen i Buenas Aires. Her lar Mecha og hennes mann Armando de Troeye seg lede til noen lugubre strøk hvor den opprinnelige og "sanneste" tango danses.

Ni år senere treffes de igjen i Nice, Mechas mann sitter fengslet mens Max livnærer seg av diverse lyssky affærer. Dette møtet i Nice, og det som skjedde der blir det henvist til gjennom alle sekvensene som er fra deres seneste møte. Det er først langt uti boken vi blir tatt med og får oppleve det de opplevde den gangen.

Deres siste møte finner sted i sør-Italia i Sorrento. Mecha er her med sinn sønn som er en sjakkspiller av verdensklasse. Han skal møte sjakkmesteren Mikhail Sokolow, og moren er en del av støtteapparatet rundt sønnen. Max er nå 65 år gammel, og livnærer seg som sjåfør for en rik forretningsmann. Max har fått øye på Mecha og tror ikke sine egne øyne, så siden arbeidsgiveren har reist vekk for tre uker, pakker han koffertene med hans elegante klær og flytter inn på Hotell Vittoria hvor Mecha bor.

Romanen er skrevet på en bemerkelsesverdig måte. De tre historiene går igjen gjennom hele boken, og vi tas med fra sekvens til sekvens uten noen form for overgang. Det er forsåvidt ikke vanskelig å følge med, men følge med det må man.

På overfarten til Argentina tegnes et fargerikt bilde av tidsånden, med overklasse som velter seg i luxus. Her er ikke mye fokus på den andre siden av medaljen, bare Max som livnærer seg av å by de fine fruene opp til dans, men ikke har lov til å gå i baren på første klasse.
Vel fremme i Buenos Aires tas vi med til en bar, i et lagerrom som stinker av røyk, svette og pomade, hvor de fleste er bevæpnet og er ute etter å lure dumme turister. Her er vi for tangoens skyld, og den glødende kjærligheten forfatteren har til denne dansen formidler han med overbevisning.

I øyekroken la den mondene danseren merke til at Mecha Inzunza utfordrende var med på leken og holdt blikket hans, og det gamle fattigkvartersinstinktet ante at det var fare på ferde. Kanskje det ikke var lurt å bli der så lenge, tenkte han urolig. 

Frasen "den mondene danseren" dukket opp 3-4 ganger på de første 10 sidene, og denne anemiske måten å beskrive Max på irriterte meg så pass at jeg begynte å telle. På side 200 hadde han brukt frasen 44 ganger, uten en eneste gang å gjøre seg nytte av et synonym. I romanen forklarer de monden med profesjonell, men da jeg slo opp ordet var det vanskelig å finne noe annet ord enn elegant og fashionabel.

Bortsett fra dette lille irritasjonsmomentet, som snart ble gjort om til en besettelse (i positiv forstand), likte jeg boken godt. Den kunne gjerne vært strammet inn 100 sider i midtpartiet, men romanen bød på mange skildringer av både sjakk, tango, mørke Buenos Aires og nydelige Sorrento at denne leseren er godt fornøyd.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012/på norsk 2015
Sider: 503
Kilde: Leseeksemplar

16 kommentarer:

  1. Låter spännande. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Den boken hade jag inte hört talas om tidigare. Den verkar spännande. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  3. Den verkar bra.
    Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Tack för smakbiten och ha en fortsatt trevlig söndag!

    SvarSlett
  5. Dette høres ut som en bok for meg. Italia - Sorrento, Nice og Argentina! Eventyrlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror du vil like den. Boken ser "sanselig" på en intens måte, anbefaler deg å ta en titt :)

      Slett
  6. verkar intressant! snyggt omslag! tack för smakebiten!

    SvarSlett
  7. Låter som en intressant roman, läckert omslag. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  8. Låter som något för mig. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  9. Tack för spännande smakebit! Önskar dig en fortsatt fin söndag :)

    SvarSlett
  10. Den hørtes fin ut. Selv om den brukte samme uttrykk hele tiden :-) Jeg må skrive den opp! Ønsker deg en fin søndagskveld, Tine!

    SvarSlett
  11. Tack för beskrivningen, det låter som en annorlunda bok.

    SvarSlett
  12. Haha, ja dette kunne jeg virkelig kjenne meg igjen i, Tine. Faktisk så er jeg usikker på om jeg hadde klart å komme meg over det. Jeg lurer forresten på om det var slik i originalen også, eller om det er noe oversetteren har gjort på egenhånd. Tenkte umiddelbart på min egen irritasjon ved en annen bok hvor dette var problemet, jeg nevnte det i mitt innlegg om Bergtatt.

    Boken ellers høres faktisk forlokkende ut, aner jeg noe romantikk i luften i tillegg til beskrivelsene av en historiske epoke i landet og kjærligheten til dansen?

    Håper du har hatt en fin, fin søndag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her er definitivt romantikk i luften, mer av typen forbudt, ufullendt kjærlighet, men dog. Hadde vært interessant å hørt fra noen som har lest boken på originalspråket, og sett om denne mondene danseren gikk igjen så mange ganger og uten variasjon. Søndagen var fin Mari, sommeren er endelig kommet, så hvem kan klage :)

      Slett
    2. Åh, snufs! Du leser ikke spansk da, Tine?

      Så herlig at sommeren har kommet. I dag har det faktisk føltes slik her også, litt torden og regn men stort sett litt skyet og sol her i dag. Ganske fint :) Passet perfekt å ha fri i dag.

      Slett
  13. Omslaget var väldigt vackert! Boken låter också väldigt intressant. Tack för smakebiten!

    SvarSlett