mandag 15. juni 2015

Død manns hånd av Carin Gerhardsen - bok nummer 4

Død manns hånd er den fjerde boken i Hammarbyserien. Jeg kom tilfeldigvis over den første, og ble så begeistret at jeg nå har slukt de fire første bøkene i serien, de som er oversatt til norsk. Det er vel for mye å håpe på at forlaget skal ta for seg de fire neste bøkene, så til høsten får jeg vel prøve meg på å lese svensk.

Forlaget om handlingen:
«Gud er god. I natt vil Gud oss bare godt.» Det er alt den elskede og respekterte familiefaren Sven-Gunnar Erlandsson rekker å tenke før han segner sammen under den store augustmånen, skutt i nakken etter en hyggelig kveld ute med gode venner.
Politiets etterforskning står i stampe. Den varme og sjenerøse Erlandsson med stort engasjement for samfunnets utstøtte virker ikke å ha hatt noen fiender.
De eneste sporene politiet har, er en gjennomvåt papirlapp med en uleselig tekst samt noen spillkort som lå i lommen hans. Kan det kaldblodige mordet ha noe å gjøre med pokerlaget Erlandsson hadde vært i? Eller er det en forbindelse mellom drapet og hans omgang med uteliggerne som bor i en klynge husvogner i et skogholt?


Det er ikke ofte jeg leser mange bøker i en serie sånn på rappen, på den måten jeg har lest disse fire i Hammarbyserien. Bøkene er medrivende til tusen, og skrevet på så vidt forskjellige måter at det ikke føltes som repetisjon, å lese fire bøker i en serie, på under fjorten dager.

Død manns hånd brukte litt lenger tid på å "komme igang" enn de andre bøkene. Jeg er ikke glad i krim hvor etterforskningens repeterende samtaler gjør at spenningen synker. Boken er allikevel lettlest og "rasklest" og når vi har kommet litt ut i boken øker også action nivået betraktelig.

De fleste karakterene er de samme som i de forrige bøkene, men nå har de fått den eksentriske Gaddan på laget og også Loddan, en tidligere Idol-vinner med hestehale, ring i øret og tatoveringer. Carin Gerhardsen kan dette med å bygge karakterer, og jeg har blitt riktig glad i Conni, Petra og resten av gjengen.

Mørket gjorde henne svimmel. Hun løftet hendene opp foran seg i luften uten å berøre noe, satte den ene foten foran den andre og skulle akkurat til å ta enda et skritt da hun reagerte på en bevegelse rett ved seg. En hånd lukket seg om ankelen hennes.

Jeg likte veldig godt sekvensen på side 259-260 hvor Hamad tar ett oppgjør med sitt eget tungsinn. Han får satt fine og forståelige ord på følelsene, som jeg tar med meg i hverdagen. Siden det blir for mye å gjenta, kan jeg jo oppfordre deg til å bla opp på disse sidene neste gang du er på biblioteket :)

Hammarbyserien anbefales på det varmeste - Carin Gerhardsen skriver helt på høyde med de andre svenske krimserieforfatterne!

Her kan du lese om de andre bøkene: Pepperkakehuset - Tampen brenner - Byssan lull


Utgitt: 2011
Sider: 346
Kilde: Biblioteket

4 kommentarer:

  1. Har hørt en del om disse bøkene, men har bare lest Pepperkakehuset. Får vurdere om jeg skal lese flere. Har en hel haug bøker på vent for tida..... Snur på bunken hver gang jeg skal ta fatt på en ny bok, vanskelig å velge iblant.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har det samme luxusproblemet, mye bra i ventebunken nå. Ikke lett å lese i den rekkefølgen de kommer inn. Denne serien likte jeg veldig godt, så jeg håper på flere norske oversettelser :)

      Slett
  2. Her er også lesebunken høyere enn høyest, og snart blir det full opprenskning i rekkene. Mulig det dukker opp noen godbiter jeg har glemt ;) Pepperkakehuset er fortsatt ulest, men nå er jeg overbevist om at jeg må gi den en sjanse. Så leser jeg sikkert de andre etterhvert :)

    SvarSlett
  3. Har vært på biblioteket i dag og lånt alle fire - ferie i morgen - hurra :)

    SvarSlett