mandag 23. februar 2015

Løvetemmeren av Camilla Lackberg

Løvetemmeren er den niende boken i rekken om journalisten Erica Falck og Patrick Hedstrøm. Jeg har lest eller hørt alle sammen, og kan ikke si annet enn at jeg er svært begeistret for serien. Denne gangen har jeg både lyttet og lest, en fin kombinasjon siden handlingen innimellom er så frydefullt ekkel at det er godt å lese  bok på en armlengdes avstand.

Forlaget om handlingen:
Det er januar og veldig kaldt i Fjällbacka. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. 

Da Patrik Hedström og hans kollegaer blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. For fire måneder siden forsvant hun på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen.

Samtidig holder Erica Falck på å grave i en gammel sak. En familietragedie som førte til en manns død. Gang på gang besøker hun mannens kone, som ble dømt for drapet, men Erica får ingen svar. Hva er det kvinnen skjuler? Erica kjenner på seg at det er noe som ikke stemmer. Og det virker som om fortiden kaster sine mørke skygger over nåtiden.


Fjellbacka er travel om sommeren, men et idyllisk sted å besøke, så ikke kjør forbi neste gang!
Det er en fryd å endelig skulle besøke Fjellbacka igjen. Erica er en tøff og uredd superhelt som jeg digger. Skal en like denne serien må en slå seg til ro med at hun er mye smartere enn sin mann, og stadig vekk gir ham hjelp i etterforskningen. Jeg har fordøyd denne kamelen for lengst, så når Erica baller seg inn i etterforskningen og nesten blir drept (igjen), så bare himler jeg lattermildt med øynene.

Løvetemmeren er en av de beste bøkene i serien, så hvis du begynner å gå lei, anbefaler jeg deg allikevel til å lese denne. Boken er skrevet over samme lest som de andre, men historien Erica prøver å nøste opp i for å se om det er materiale for en bok, fenger meg. Jeg skjønner fort at historien til Laila, som hele sitt voksne liv har vært innesperret på en institusjon, ikke er det den først ser ut til å være.
Begivenhetene avsløres litt etter litt, samtidig som vi følger etterforskningen av drapet på Victoria.

Karikeringen av politisjef Mellberg har tatt helt av i denne boken, og jeg ler meg ihjel av den tufsen. Karikert er også Patriks mor Kristina, men en må bare gi seg over for humoren i dette. Vi møter selvfølgelig også Gøsta, Annika, Martin og de andre på politikammerset i Tanumshede, og flere av dem har sin egen lille personlige historie, som vi allerede kjenner starten på.

Historien er lett å høre på lydbok, siden den stort sett er kronologisk, bortsett fra de gangene vi befinner oss i bakgrunnshistorien som starter tilbake i 1967. Handlingen er til tider veldig makaber, så da var det godt å ty til boken for å lese videre.

Innleseren Birgitte Victoria Svendsen leser raskt, greit og tydelig, men med i overkant mange stemmeleier. Når hun skal være slappe ungdommer eller søvnløse Paula, høres hun ut som en garva narkis. Det motsatte skjer når hun skal ha en søt, snill stemme, da høres hun helt ut som Anne Cath.-Vestly sin  søte stemme fra tv-seriene som gikk for 40 år siden. (Da hun leste Kristinas stemme så jeg for meg Robert Stoltenberg i fri utfoldelse.)

Med Løvetemmeren får vi "mer av det samme", og er det ikke det vi vil ha da, når alt klaffer? Jeg var i alle fall veldig ivrig med både lesing og lytting, og tok meg et par ekstra lange turer, for å "få lov til" å høre mer. Det må sies at ledetrådene som ble lagt ut var i overkant tydelige, så for en gangs skyld kan jeg skryte av å ha skjønt slutten hele tiden. Meg gjorde dette ingenting, jeg nøt spenningen som holdt meg fanget.
Boken anbefales på det varmeste!

Utgitt: 2014/på norsk 2015
Lyttetid: 13 timer og 40 minutter
Kilde: Lyttefil og bok fra forlagene

Denne plassen i Fjellbacka nevnes i boken - kjekt for meg som har vært der

11 kommentarer:

  1. Jeg har lest de forrige åtte som ender vel opp med å lese denne også. Selv om jeg må innrømme at jeg er ambivalent. Det ble en stund for mye private konflikter og kjedeligheter med unger og ekser. Jeg vil ha spenningen! Det sier sikkert mye mer om meg enn bøkene :)
    Glad for at du koser deg. Og skal la meg inspirere av deg til å lytte mer - så jeg kan gå tur samtidig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Alt er rosenrødt mellom Patrik og Erica i denne boken, så det meste av fokus er på saken. Du kan trygt gå inn for bok nummer ni i serien!

      Slett
    2. Tøft! Da stoler jeg på deg! (gjett om du vil høre det om det blir for mange middager med småbarn og krangling... :)

      Slett
  2. Jeg skummet lett for å se om du hadde lest de andre og om du anbefalte denne, og du har lest alle og du likte denne, så jippi! Da skal jeg lese denne boken også, selv om jeg har begynt å gå litt lei innimellom :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne var fri for de familiære intrigene, og spennende til tusen, så jeg følte med bok nummer ni, at vi var tilbake til noen av de første som var veldig bra. Gled deg!

      Slett
  3. Herlig omtale. Jeg kommer helt sikkert til å lese denne også, en gang. Nå er jeg nemlig totalt mettet av, og helt allergisk mot krim av en eller annen grunn ;)

    SvarSlett
  4. Denne gleder jeg meg virkelig til. Jeg har lest alle bøkene og blir ekstra frydefull når du skriver dette er den beste :-) Jeg har også vært i Fjellbäcka. En nydelig plass.

    SvarSlett
  5. Ga meg etter hennes tre første, noe sånt mener jeg å huske, men hvem vet... Kanskje en dag, en gang på en flyplass, og boken lyser mot meg...
    - Men jeg skal definitivt holde meg unna lydboka. Jeg har ikke videre god tålmodighet overfor stemmeleier.

    SvarSlett
  6. Jeg falt av lasset med "Fyrvokteren", men før det var jeg veldig fan. Skal jeg gi Läckberg en ny sjanse, må jeg nok gå for papirversjonen, for sånn du beskriver opplesinga her, hadde det blitt overdose for meg! Jeg skjønner ikke hvorfor noen må "overlese" så vodtsomt? Det er kanskje greit hvis det er barnebøker, men voksenromaner bør denslags holdes på et rimelig lavt nivå, spør du meg! (Og nå følte jeg meg litt som Prussiluskan i Pippi-bøkene, men det får være greit ;o)

    SvarSlett
  7. Gleder meg! Jeg har ikke gått lei av denne damene skriblerier. Elsker at hovedpersonene er så vanlige og evnen Läckberg har til å flette inn alle historiene uten at du sitter igjen som et stort spørsmålstegn og lurer på hva det i all verden var som skjedde :-) Lydbok har jeg enda ikke falt for fristelsen til å prøve, men kanskje jeg skulle gitt det en sjanse?

    SvarSlett
  8. Eg har lest/høyrt og likt alle dei førre bøkene så Løvetemmeren hoppa raskt fram i køen. Nå mangler eg eit par timar som eg håper å gjennomføre i dag. Eg er enig med både deg og dei andre i kommentarfeltet at Løvetemmeren er fri for familieintriger og diverse som har irritert meg tidlegare. Nå er fokuset på saken, og det interesserer meg veldig kva som er bindeleddet mellom fortid og nåtid.

    Birgitte Victoria Svendsen prøver eg så godt det går å halde meg vekke frå, og eg er godt fornøgd med opplesaren på svensk :-)

    SvarSlett